I hver vår verden

[Gjest trist40]

Par på 40, sammen 11 år, barn, hus, lån, standard liv.

Har problemer med sexlivet, antakelig standardproblemer der og..han har lite fantasi, kommuniserer aldri, rutina er det som gjelder og han "kommer aldri ut av det" selv om han prøver å tenke på det. Flørter aldri, kan aldri bygge opp stemninga i løpet av dagen, tenner ikke "ved synet" når hun går naken forbi etc. Er ikke interessert i porno, undertøy, leketøy, noe som helst.

Gir aldri komplimenter, kommenterer aldri noe, stiller ingen krav, sier aldri NOE. Ikke et brev ikke sms ikke noe.

Hun er veldig fantasifull, vil gjerne utforske, har snakket og snakket i mange år uten noe respons annet enn "jeg vet ikke.." Har alltid hatt stor lyst. Har forsøkt alt, brev, sms, foreslått tusen ting. Aldri fått respons. Han blir enda stummere, enda mer tafatt. Enda mer avvisende (oppleves slik)

Nå er lysten hennes borte. Orken til å prøve er død. Tenningen finnes ikke mer. Hun har gitt opp. Begge er frustrerte, han ser problemet men er hjelpeløs. Hun orker ikke "dra" forholdet for begge to mer. Lite poeng i samtaleterapi etc da han rett og slett ikke har noe å bidra med i alle fall. Hun føler seg aseksuell, og usynlig som følge av dette. Sliter med kroppsbildet, føler seg ubrukelig og avvist.

Er det håp for dette forholdet? Eller er det første skritt på veien mot hvert sitt soverom og ferdig med "den delen av livet"?

[Gjest kvinne over 40]

Jeg ønsker ikke å kritisere, men fortelle om egen erfaring.

I den alderen ble min mann mye mer sensitiv, og mitt "mas" om sex på sms og ellers ble ikke tatt imot så bra. For han var det viktig at jeg uttrykte lyst på han. Han var mer på jakt etter bekreftelse enn sex, og det tok det tid å forstå.

Min endring fra mindre lyst til mye lyst ble til trussel, ettersom han opplevde mangel på flørt og komplimenter som negativt for lysten. Faktisk litt mistanke også.

Hva sier du i sms-ene f.eks.?

[Gjest trist40]

Jeg ønsker ikke å kritisere, men fortelle om egen erfaring.

I den alderen ble min mann mye mer sensitiv, og mitt "mas" om sex på sms og ellers ble ikke tatt imot så bra. For han var det viktig at jeg uttrykte lyst på han. Han var mer på jakt etter bekreftelse enn sex, og det tok det tid å forstå.

Min endring fra mindre lyst til mye lyst ble til trussel, ettersom han opplevde mangel på flørt og komplimenter som negativt for lysten. Faktisk litt mistanke også.

Hva sier du i sms-ene f.eks.?

Ikke noe. Jeg har ikke sendt sms, ikke han heller. Han tar ikke kontakt med meg på "den måten". Han har aldri gjort det.

[Gjest kvinne over 40]

Ikke noe. Jeg har ikke sendt sms, ikke han heller. Han tar ikke kontakt med meg på "den måten". Han har aldri gjort det.

Du skrev da faktisk - prøvd alt, sms osv..?

Det jeg mener å si, er at det handler om hva slags budskap vi sender. Du har sikkert gjort det du kan, men dette var gode tips for meg :-)

[løvinne71]

Deres tilfelle høres kanskje litt ekstremt ut siden han "alltid" har vært sånn og "aldri" har vært særlig pågående på den seksuelle området.

Men ellers tror jeg det er svært mange forhold som opplever en endring i sexlivet når man nærmer seg / runder de 40...

Og da ofte i form av at mannen "dabber" betraktelig av, mens kvinnen derimot, kanskje føler seg mere klar enn noengang.

Hun er fortsatt attraktiv. Og hun er mere selvsikker i forhold til jobb / karriere. Samtidig har hun blitt tryggere på sin egen kropp og seksualitet. Dessuten er hun gjerne ferdig med graviditeter amming og småbarn, noe som gir mere overskudd og mulighet til å tenke på egne behov.

Mannen derimot, har passert sin "glanstid" når det gjelder sex. Og han blir ofte mere voksen og "satt"

Kombinasjonen av dette, fører naturlig nok til at det plutselig er hun som blir den mest aktive intiativtageren for å holde sexlivet igang.

Mange menn kan nok reagere litt negativt på dette.

De har jo i flere år foret egoet sitt med bildet av seg selv som den "virile og presterende sex-guden." som har hatt full kontroll på sexlivet. Men plutselig befinner han seg i en posisjon hvor han merker at viriliteten er på vikende front, samtidig som partnerens ønsker og forventninger øker.

Dermed får han rett og slett prestasjonsangst. Og et naturlig forsvar mot dette, blir å avvise tilnærmelser, eller unngå situasjoner eller handlinger som kan føre til sex, - eller forventninger om sex.

Herunder, koplimenter, flørt, og annen type oppmerksomhet som kvinner ønsker og trenger i sitt forhold.

Snart føler kvinnen at hun er den eneste som jobber for å holde sexlivet/ forholdet igang. Og dette er selvsagt frustrerende og slitsomt når det pågår over lengre tid.

Mannen på sin side blir låst i sin passive rolle, fordi han ikke har noe å tilby utover det kvinnen allerede "krever" av ham.

Og den dagen kvinnen "gir opp" og ikke gidder mere, så kan det allerede være for sent.

Da har han forlengst glemt hvordan han skal gjøre en innsats for forholdet, og hun føler at han har fått nok sjanser til å gjøre det.

Ikke så mye trøst eller hjelp i dette, kanskje.

Men dette er bare noen betraktninger om hvorfor du sikkert ikke er alene om å ha det sånn.

Jeg tror mange kvinner kan kjenne seg igjen i dette i større eller mindre grad.

[Frøkenbekymra]

Du skrev da faktisk - prøvd alt, sms osv..?

Det jeg mener å si, er at det handler om hva slags budskap vi sender. Du har sikkert gjort det du kan, men dette var gode tips for meg :-)

Jeg vet ikke om jeg gir opp for fort, men jeg hadde pakket og reist. Du har mange, mange deilige år foran deg, men tydeligvis ikke med denne mannen.

[Gjest trist40]

Jeg vet ikke om jeg gir opp for fort, men jeg hadde pakket og reist. Du har mange, mange deilige år foran deg, men tydeligvis ikke med denne mannen.

Men vi har barn. Og de vet ikke om våre private problemer.

[Gjest trist40]

Deres tilfelle høres kanskje litt ekstremt ut siden han "alltid" har vært sånn og "aldri" har vært særlig pågående på den seksuelle området.

Men ellers tror jeg det er svært mange forhold som opplever en endring i sexlivet når man nærmer seg / runder de 40...

Og da ofte i form av at mannen "dabber" betraktelig av, mens kvinnen derimot, kanskje føler seg mere klar enn noengang.

Hun er fortsatt attraktiv. Og hun er mere selvsikker i forhold til jobb / karriere. Samtidig har hun blitt tryggere på sin egen kropp og seksualitet. Dessuten er hun gjerne ferdig med graviditeter amming og småbarn, noe som gir mere overskudd og mulighet til å tenke på egne behov.

Mannen derimot, har passert sin "glanstid" når det gjelder sex. Og han blir ofte mere voksen og "satt"

Kombinasjonen av dette, fører naturlig nok til at det plutselig er hun som blir den mest aktive intiativtageren for å holde sexlivet igang.

Mange menn kan nok reagere litt negativt på dette.

De har jo i flere år foret egoet sitt med bildet av seg selv som den "virile og presterende sex-guden." som har hatt full kontroll på sexlivet. Men plutselig befinner han seg i en posisjon hvor han merker at viriliteten er på vikende front, samtidig som partnerens ønsker og forventninger øker.

Dermed får han rett og slett prestasjonsangst. Og et naturlig forsvar mot dette, blir å avvise tilnærmelser, eller unngå situasjoner eller handlinger som kan føre til sex, - eller forventninger om sex.

Herunder, koplimenter, flørt, og annen type oppmerksomhet som kvinner ønsker og trenger i sitt forhold.

Snart føler kvinnen at hun er den eneste som jobber for å holde sexlivet/ forholdet igang. Og dette er selvsagt frustrerende og slitsomt når det pågår over lengre tid.

Mannen på sin side blir låst i sin passive rolle, fordi han ikke har noe å tilby utover det kvinnen allerede "krever" av ham.

Og den dagen kvinnen "gir opp" og ikke gidder mere, så kan det allerede være for sent.

Da har han forlengst glemt hvordan han skal gjøre en innsats for forholdet, og hun føler at han har fått nok sjanser til å gjøre det.

Ikke så mye trøst eller hjelp i dette, kanskje.

Men dette er bare noen betraktninger om hvorfor du sikkert ikke er alene om å ha det sånn.

Jeg tror mange kvinner kan kjenne seg igjen i dette i større eller mindre grad.

Takk for langt og godt svar. Selv om det ikke er svaret man trenger, så er det godt at noen tar seg tid.

[Gjest Kayia]

Men vi har barn. Og de vet ikke om våre private problemer.

''Men vi har barn. Og de vet ikke om våre private problemer'' De vil nok fort fortstå at dere ikke funker sammen som dere pleier om dere plutselig flytter på hvert deres soverom vil jeg tro.

[Gjest Fortvilt72]

Jeg ville bare si at jeg vet hvordan du har det.

Min samboer er også uinteressert. Når jeg leser svaret av løvinne71 føler jeg at mye stemmer.

Jeg har mye lyst å han har dabbet av. Jeg er 38 og han 42. Jeg vet at han får reklame om potensmiddel (viagra) på mailen sin, det har han selvfølgelig ikke sagt til meg. Han har feilsendt noen til min mail. Jeg vet at han ser porno, det har han innrømmet og jeg har tatt han på fersken.

Jeg tror min samboer føler seg utilstrekkelig og han får prestasjonsangst av min pågåenhet. Jeg har roet meg en del når jeg vet at det stresser han men hvor lenge orker jeg å ha d sånn? Jeg er jo så ung ennå å er jo gla i sex.

Vi har ennå sex men laaangt ifra så mye jeg ønsker å det er som regel jeg som tar initiativ. Sexen er innimellom veeeldig god men ofte får han d ikke til å gå. Han orker ikke jobbe for å få d til. Det er sårende innimellom for da tenker jeg at jeg ikke tenner han like mye. Samtidig har han lagt på seg og han røyker så jeg vet at kondisen ikke er bra så jeg trøster meg m at det sikkert er d som gjør det.

Han er også redd for at den skal "dette" ned. Ofte gjør den det halvveis i samleiet fordi han tenker for mye på dette. Det er kjedelig men jeg sier d ikke gjør noe. Hvis jeg tilbyr meg å suge den så vi kan fortsette kan han avogtil si ja men som oftest orker han ikke mer da.

Jeg har lært meg til at jo lenger tid jeg lar d gå før jeg maser om sex jo større er sjansen for at den skal stå akten ut.

Dette forholdet har bare vart i seks år så jeg er fortvilet over at sex lysten hannes er dabbet så av. Jeg føler at jeg har lært meg å leve m det siden vi innomellom har bra sex men blir sexlivet dårligere nå vet jeg ikke om jeg klarer mer.

Jeg ønsker deg lykke til.