Jeg har vært utro

[Gjest En tanke i natten.]

"Takk for din historie. Ja, dette er ikke lett. Han kommer liksom med undskyldninger for alt. Kan ikke ha sex hvis vi har kranglet, han straffer meg hver gang jeg er sint med å ikke gjøre ting jeg ønsker f.eks. Jeg kan være stellet og nydusjet på kvelden, men han bare sitter der. Jeg kan jo si "gjør slik, gjør sånn" men jeg er faktisk lei av å føle at jeg må putte penger på en maskin om morgenen for å få den til å gjøre akkurat som jeg peker på gjennom hele dagen."

Dette var så beskrivende og godt formulert at jeg klipper det ut og beholder det! GUD som jeg kjente meg igjen!

Jeg synes du skal gå nå. Han er ikke ditt ansvar, skaff deg den hjelp du trenger fra andre og gå fra.

Så fryktelig trist at mange har det slik. Dette blir ikke lett. Har tatt opp temaet nå og han sitter og gråter og gråter.

Dette er ikke lett, uff.

[Gjest togli]

Så fryktelig trist at mange har det slik. Dette blir ikke lett. Har tatt opp temaet nå og han sitter og gråter og gråter.

Dette er ikke lett, uff.

Klart han blir lei seg..... men han må stå i det selv.. med din støtte. Denne tilstanden varer ikke for evig.... det er skrekkelig vondt nå, men det vonde vil gradvis forsvinne.. Tro meg! Vær sterk og vis at du er der for ham på vennskapelig vis - men vær klar omkring hva du mener (om du har tatt en endelig avgjørelse på hva du vil). Vingling skaper bare mer usikkerhet og man drar det vonde ut i tid...

Lykke til!

[Gjest trist40]

Så fryktelig trist at mange har det slik. Dette blir ikke lett. Har tatt opp temaet nå og han sitter og gråter og gråter.

Dette er ikke lett, uff.

De såre følelsers tyrrani. Han gråter for å få deg til å ta ansvar slik at han kan fortsette å ha det slik HAN vil.

Tenk at han heller vil leve med en som ikke er glad i ham på den rette måten, fremfor å ta ansvar for seg selv?

Ta deg en tur ut i frisk luft. La ham sitte der og synes synd i seg selv.

[Gjest sjøstjerna]

Hva vil du selv?

Kjenn etter og håndter sitasjonen deretter. Betyr det brudd på samliv, så vær ærlig nok til å gjennomfør dette. Betyr det fortsatt samliv, så vet du hva det innebærer iforhold til elsker.

[Gjest Elsker ingen]

Tusen takk togli Det er ikke så lett. Han gråter og sier han ikke vil klare å være alene. Jeg ser og har sett i mange år at vi ville fungere veldig mye bedre som venner, for vi er så forskjellige. Men han takler ikke tanken på en verden uten meg og barna. Jeg skjønner jo det. Jeg og blir alene, men jeg er tøff, en helt annen person enn han.

Elskeren min er ung, men vi er jo begge voksne, så ren gjensidig gleder er ikke ulovlig sånn sett. Jeg er 42 og han er 27.

Jeg elsker min mann, men han gir meg ikke en brøkdel av hva jeg trenger som kone, kvinner og mor. Og jeg må kjempe altfor hardt for hvert steg som skal tas her i familien. Det er for tungt, etter syv år så gir jeg tapt.

Men jeg klarer ikke la ham være alene. Han kommer aldri til å takle det. Jeg er det beste som har skjedd ham. Jeg har til og med sakt til ham at hele forholdet vårt skremmer meg, siden jeg har begynt å se utdad og flørte og sånn. Alikavel lever vi på hvert vårt sovrom og er som gode venner.

Kjære vene, jeg er 42, jeg må leve litt. Men jeg kan ikke smi min egen lykke på bekostning av et annet mennesker? Kan jeg?

Er du sikker på at du elsker mannen din? Du er nok glad i han, men elsker....Jeg tror at om man elsker noen, så går man ikke til andre.

[Gjest mmmmmmmmmss]

Det er visst noe som heter syvårskrisa... spørs om det er den du er borti da.

Av og til gjør man dumme ting som bryter med prinsippene, men ofte er det en grunn til at man gjør det. Jeg mener at folk som er utro gjør det av en eller annen grunn... kanskje har de det ikke så bra i ekteskapet sitt? Noe mangler??

Det beste er jo å bryte ut før man begynner med andre, men mange tør ikke det pga de er redd for å miste det trygge. Da er det tryggere å få i pose og sekk.

[nitty-gritty]

Jeg har vært i et lignende forhold, men det gikk aldri så langt som du beskriver. Jeg hadde aldri blitt ene og alene for en annens psykiske helse, jeg har ingen rett til å gjøre noen den bjørnetjenesten, men min tidligere samboers frykt for å være alene var høyst reell.

Jeg gikk og han gikk nesten til grunne. Jeg måtte stoppe samvær med barn i en periode, da han gjorde om leiligheten sin til en søppelhaug og var full på morgenen når jeg skulle levere. Men så, etter en stund, skjedde det forandringer. Han fikk seg kjæreste. Han flyttet. Han byttet jobb.

I dag står han på egne bein. Han er sammen med noen han elsker som elsker han tilbake, i stedet for hva jeg følte for han. Han har fått ut fingeren og lever et langt mer aktivt liv. Han tar vare på barna sine.

Og om det ikke hadde gått slik? Om han hadde gått til grunne? Så hadde det vært trist. Men det hadde ikke vært min feil eller mitt ansvar. Om jeg ble og var utro, og han fant det ut, så hadde han gått til grunne da også. Da hadde i tillegg min innflytelse mest sannsynlig forgiftet hans neste forhold også. Det hadde tatt han desto mer tid å komme videre.

Ikke vær et menneske du ikke ønsker å være for å bli i et usunt forhold. Jeg gikk først og fremst fordi jeg ikke likte den jeg var sammen med eksen min.

[Gjest mmmmmmmmmss]

Tenk på kona til han du driver med. Hun er bare opptatt av ungene og bare vil ligge på rygg, det er slett ingen unnskyldning til at det er ok å drive på!

Han føler seg nok forbisett og bla bla, men er han småbarnsfar så er denne perioden forbigående, hvis han elsker kona si bør han bare holde ut, ikke drive på med deg!

Mange unge menn tenner på eldre damer, det har jeg hørt.... men hvorvidt det er noen framtid er jo en annen sak. Du er kanskje hot nå, men så begynner alderdommen å synes på deg og du er glemt...

Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, man må vanne der man er.

Trives du ikke i ekteskapet ditt, fortell det til mannen din og prøv å jobbe med å gjøre ting bedre. Hvis ikke er det bedre at du bryter ut enn at du driver og bedrar han...

og ikke minst at du driver med en som bedrar sin kone.

Ikke noe kjekt for kona som gjør alt for sine små barn og er sliten....

jeg har det selv sånn og er livredd for at mannen min skal finne seg en elskerinne.

Jeg har fortalt han at det er bare midlertidig, at det blir bedre tider. Jeg har bare null energi nå og kjempedårlig samvittighet. Jeg vil så gjerne... Veldig dumt om han blir fristet til sidesprang - og at det blir oppdaget, da blir forholdet vårt aldri det samme, skilsmisse og greier... og han blir weekendpappa, ikke noe gøyt for ungene.

Så tenk på konsekvensene!!!!!!!!

[Gjest same procedure]

Takk for din historie. Ja, dette er ikke lett. Han kommer liksom med undskyldninger for alt. Kan ikke ha sex hvis vi har kranglet, han straffer meg hver gang jeg er sint med å ikke gjøre ting jeg ønsker f.eks. Jeg kan være stellet og nydusjet på kvelden, men han bare sitter der. Jeg kan jo si "gjør slik, gjør sånn" men jeg er faktisk lei av å føle at jeg må putte penger på en maskin om morgenen for å få den til å gjøre akkurat som jeg peker på gjennom hele dagen.

Vi har heller ikke sex. Vi har delt sovrom. Og han er blid og sier natta hver kveld. Jeg kan ikke skjønne at det går ann å gjøre sånn hvis han åtrår meg og synes jeg er så vakker og deilig som han sier.

Han er veldig renslig og kler seg pent. Men han tar ikke vare på helsa si, sier at det er bedre å dø lykkelig om ti år enn å spare inn på godsakene nå og dø om tyve. Jeg føler da ikke at han setter pris på oss når han sier sånn.

Og sexen er den samme, når vi hadde det. Akkurat på samme måte, akkurat de samme stillingene, akkurat det samme tonefallet. Jeg har mistet lyst på sex med ham. Jeg føler meg bare som en husmor og selskapsdame.

Og sånn som jeg har prøvd å få slått sprekk i dette kalde skallet vårt. Jeg tenker tilbake på alle årene og får helt hjertebank. Så mange år i "dvale". Så mange år som så lite har skjedd her hos oss. Og nå er jeg veldig voksen blitt. Jeg fikk helt enkelt panikk, og når det "klikket" med den unge beileren så gikk jeg altså på limpinnen for å teste meg selv, hvor stygg jeg var, hvor desperat og ulykkelig jeg var. Og jeg fant det ut.

Forkastelig og kvalmt, men samtidig så sitrer det i kroppen ennå. Jeg knuger om meldingene på telefonen som sier at jeg er det fantastiske som har hendt ham, at jeg er så deilig og har vist ham hva livet egentlig kan by på, at han ikke visste at sex kunne være så godt. Så hadde vi ikke full sex en gang.

Jeg ER altså kvinne ennå, jeg har en kropp som kan reagere spontant, jeg var helt trygg og hadde det helt bra.

Jeg er egentlig i sjokk av det hele. Sjokk over hva jeg har gjort, sjokk over hva jeg følte, sjokk over hva som kan skje.

Jeg tør faktisk ikke si det til min mann. Jeg er ærlig, og jeg som person vil gjerne fortelle, for det er meg. Jeg ønsker ikke å fremstå med løgn og fanteri. Men jeg tør ikke. Min mann er det roligste og snilleste du kan tenke deg, men en gang har jeg sett ham sint og det var en gang jeg drev med en hobby i nærheten / sammen med en X. Jeg var helt åpen om hva vi drev med og sa at det ikke var noe tull, at det også var mange andre i nærheten. Og jeg var ikke i nærheten av å hverken tenke eller gjør noe galt da.

Men en gang fulgte han etter oss og da var han helt i tårer og da kunne det gått veldig galt. Jeg fikk stoppet det og fikk ham på tomannshånd, men etter dette så har jeg vært redd for hva han kan finne på når han blir veldig sint. Jeg tør ikke tenke på hva som kan skje om jeg forteller hva jeg gjorde nå.

Vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Han er ustabil psykisk også og jeg og barna er liksom alt han har. Har jo prøvd å si til ham at vi har hverandre vel så mye som venner, men han klarer altså ikke tanken på at andre menn skal få ha meg.

Akkurat nå så sitter jeg her helt rådvill og aner ikke hva jeg skal gjøre. Takk for sympatien same procedure.

Typen din minner meg og min og jeg gikk til slutt langt ned i kjelleren fordi han påførte meg så dårlig samvittighet at jeg slet med å komme meg unne.

Endte hos psykolog som sa at jeg burde flytte fordi x-en min var en manipulator.

Han var feks sykelig sjalu. Beskyldte meg for å ha et forhold til sjefen fordi jeg fikk blomster for god innsats. Til slutt begynte jeg å kaste blomstene før jeg kom hjem. han ble også mistenksom hvis jeg var for lenge borte hvis jeg feks var på kjøpesenter.

Han kunne stå opp om morgenen og si: foreslår at vi deler dagen slik at jeg finner på noe for meg selv om formiddagen og du finner på noe på ettermiddagen så slipper vi å se trynet på hverandre.

Han sa at jeg ville ødelegge livet til både meg og ungene hvis jeg flyttet og han skulle stille meg ansvarlig hvis det skulle vise seg å bli vanskelig for ungene hvis vi gikk fra hverandre.

Han sa at han ikke kom til å greie seg uten meg.

I beg. av forholdet kunne han si at hvis jeg ikke var fornøyd, kunne han bare flytte. Vi har en funksjonshemmet datter som trenger mye hjelp og den jobben måtte jeg for det meste ta alene fordi han jobbet en del kvelder. Da gjorde han så og si ingen ting hjemme selv om jeg var i full jobb. På denne måten ødela han forholde tidlig, men jeg holdt likevel ut i 15 år.

Til slutt gikk jeg langt ned i kjelleren, ende hos psykolog som sa at jeg burde komme meg unna fordi han var en manipulator.

Vet ikke hvordan din type er, men det er tydelig at han gjør alt han kan for å påføre deg dårlig samvittighet.

[Gjest Ingen sympati fra meg]

Tenk på kona til han du driver med. Hun er bare opptatt av ungene og bare vil ligge på rygg, det er slett ingen unnskyldning til at det er ok å drive på!

Han føler seg nok forbisett og bla bla, men er han småbarnsfar så er denne perioden forbigående, hvis han elsker kona si bør han bare holde ut, ikke drive på med deg!

Mange unge menn tenner på eldre damer, det har jeg hørt.... men hvorvidt det er noen framtid er jo en annen sak. Du er kanskje hot nå, men så begynner alderdommen å synes på deg og du er glemt...

Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, man må vanne der man er.

Trives du ikke i ekteskapet ditt, fortell det til mannen din og prøv å jobbe med å gjøre ting bedre. Hvis ikke er det bedre at du bryter ut enn at du driver og bedrar han...

og ikke minst at du driver med en som bedrar sin kone.

Ikke noe kjekt for kona som gjør alt for sine små barn og er sliten....

jeg har det selv sånn og er livredd for at mannen min skal finne seg en elskerinne.

Jeg har fortalt han at det er bare midlertidig, at det blir bedre tider. Jeg har bare null energi nå og kjempedårlig samvittighet. Jeg vil så gjerne... Veldig dumt om han blir fristet til sidesprang - og at det blir oppdaget, da blir forholdet vårt aldri det samme, skilsmisse og greier... og han blir weekendpappa, ikke noe gøyt for ungene.

Så tenk på konsekvensene!!!!!!!!

Bra at du skrev dette. Jeg satt akkurat og tenkte på det samme...kona til elskeren. Stakkars, sikkert sliten med små unger, mens mannen har seg med en annen.Drittsekk i mine øyne.

[mrxx]

Standardsvaret her inne har uteblitt, du må vaske mer gulv skal det bli mer sex på deg:-)

For å si det først som sist, du vil aldri oppleve å få mannen din til å endre adferd, hadde han klart eller ville gjøre det, så hadde han gjort det for lenge siden.

Han kan kanskje gjøre noe krampaktige forsøk, men det vil ganske raskt falle tilbake til det gamle mønsteret.

Så du må ta stilling til hva du ønsker med livet ditt fremover.

Jeg synes ikke det er noe rart at du finner deg en elsker i en slik situasjon, det får være måte på hvor lite partneren skal gjør for deg. Når han ikke gidder å gjøre noe som helst, men mener han skal leve akkurat slik han vil, så kan han ikke forvente at du ikke søker deg ut. Han kan takke seg selv.

Alle som lever i et forhold har også ett ansvar i å ta vare på seg selv og sin partner, gjør de ikke det så kan de heller ikke forvente at alt skal gå på skinner og fungere optimalt.

I et forhold må begge gi og ta og stille opp selv om det ikke er det man har mest lyst til. Vi må stille opp for hverandre, alle forhold må "vannes"

Du høres både lekker og fristende ut, så jeg tror ikke du har noe som helst problem med å finne deg en mann som virkelig vil nyte deg.

"Elskeren" din er nok for ung i det lange løp og som et fast forhold, men det finnes mange der ute som mer enn gjerne vil gi deg det du mangler.

Men elskeren din kan gi deg det du trenger akkurat nå, vill og het sex så du blir satt pris på som den flotte kvinnen du er.

Lykke til.

[Sør]

Takk for sympatien Sør. Jeg er i sjokk over hva jeg har gjort men jeg har jo ikke gjort noe av dette for å såre ham. Jeg har jo også hele vegen fortalt ham hvilken vei ting går, og for ikke så lenge siden sa jeg at jeg var skremt av meg selv nå for at nå var jeg begynt å titte meg rundt og flørte litt.

Men alikavel. Det er forskjell på å flørte og å gjøre hva jeg har gjort. Og for å være ærlig, jeg tror jammen jeg kan være gal nok til å gå videre med beileren min. Det er helt sykt. Akkurat som om hele kroppen er i opprør og at den tar over alle fornuftige tanker jeg har. Det er sjokkerende å oppleve en slik side av seg selv.

Vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette, for jeg er fryktelig redd for hva som kan skje. Tør ikke tenke på å si dette til min mann, selv om min person er ærlig og at det føles mest riktig for meg. Jeg har sett ham sinna en gang før han trodde jeg gjorde noe (hvilket jeg helt klart ikke var i nærheten av å gjøre en gang) og det var ikke bra. Dessuten så har han svak psyke og jeg vet han ikke klarer tanken på et liv uten oss.

Jeg sitter litt fast her nå, det er helt klart. Og jeg aner ikke hvordan angripe dette an. Må nok få summet meg litt først. Greit å få satt litt ord på dette i allefall, så går realiteten litt bedre inn.

Hei,

Det er selvsagt ikke noen lette svar her - alle muligheter har fordeler og ulemper, Samtidig, du må tenke på deg selv, uten å "være slem" med andre.

Jeg tror ikke det har noe for seg å fortelle mannen din om 27-åringen som person. Heller fokusere på at du ikke er fornøyd med tilværelsen. Men som andre har påpekt, det er sjeldent at folk virkelig endrer seg - det skjer, men man skal ikke forvente eller tro at det vil skje.

Jeg vet om par hvor det er akseptert (i større eller mindre grad) at den ene eller andre (eller begge) har en elsker. Det er komplisert, og det krever mye for å virke. Slik du beskriver mannen din er det trolig ikke noe han kan håndtere, men slikt er vanskelig å si (enda vanskeligere for folk som skriver her).

Med vennlig hilsen

[Sør]

Er du sikker på at du elsker mannen din? Du er nok glad i han, men elsker....Jeg tror at om man elsker noen, så går man ikke til andre.

''.Jeg tror at om man elsker noen, så går man ikke til andre.''

Det er da ingen "lov" som sier at noen ikke kan elske mer enn en person samtidig?

Med vennlig hilsen

[Gjest En tanke i natten.]

Standardsvaret her inne har uteblitt, du må vaske mer gulv skal det bli mer sex på deg:-)

For å si det først som sist, du vil aldri oppleve å få mannen din til å endre adferd, hadde han klart eller ville gjøre det, så hadde han gjort det for lenge siden.

Han kan kanskje gjøre noe krampaktige forsøk, men det vil ganske raskt falle tilbake til det gamle mønsteret.

Så du må ta stilling til hva du ønsker med livet ditt fremover.

Jeg synes ikke det er noe rart at du finner deg en elsker i en slik situasjon, det får være måte på hvor lite partneren skal gjør for deg. Når han ikke gidder å gjøre noe som helst, men mener han skal leve akkurat slik han vil, så kan han ikke forvente at du ikke søker deg ut. Han kan takke seg selv.

Alle som lever i et forhold har også ett ansvar i å ta vare på seg selv og sin partner, gjør de ikke det så kan de heller ikke forvente at alt skal gå på skinner og fungere optimalt.

I et forhold må begge gi og ta og stille opp selv om det ikke er det man har mest lyst til. Vi må stille opp for hverandre, alle forhold må "vannes"

Du høres både lekker og fristende ut, så jeg tror ikke du har noe som helst problem med å finne deg en mann som virkelig vil nyte deg.

"Elskeren" din er nok for ung i det lange løp og som et fast forhold, men det finnes mange der ute som mer enn gjerne vil gi deg det du mangler.

Men elskeren din kan gi deg det du trenger akkurat nå, vill og het sex så du blir satt pris på som den flotte kvinnen du er.

Lykke til.

Tusen takk for et flott svar mrxx. Det varmet veldig. Du treffer spikeren veldig på hodet her. Mange ganger.

"For å si det først som sist, du vil aldri oppleve å få mannen din til å endre adferd, hadde han klart eller ville gjøre det, så hadde han gjort det for lenge siden. Han kan kanskje gjøre noe krampaktige forsøk, men det vil ganske raskt falle tilbake til det gamle mønsteret"

Dette her er ordrett hva vi har snakket om på gode dager. Han klarer lite å forandre seg og han har gjort noen krampaktige forsøk. Og har fort dettet tilbake igjen.

"Jeg synes ikke det er noe rart at du finner deg en elsker i en slik situasjon, det får være måte på hvor lite partneren skal gjør for deg. Når han ikke gidder å gjøre noe som helst, men mener han skal leve akkurat slik han vil, så kan han ikke forvente at du ikke søker deg ut"

Det er også sant. Og det er også veldig merkelig. I sta sier han til meg " det er jo vanskelig da å se deg springe slik med stringtrusa over kanten på olabuksa og springende rundt i bh mens du synger og steller deg." "Men kjære deg" sa jeg da, "hvor mange ganger har ikke jeg sittet nybarbert og nydusja tidlig helgekvelder og det ikke har skjedd noe. Hvorfor tenker du ikke sånn da?"

Det er liksom som at han først reagerer når han ikke har tilgangen. Rart. Og skuffende.

"Alle som lever i et forhold har også ett ansvar i å ta vare på seg selv og sin partner, gjør de ikke det så kan de heller ikke forvente at alt skal gå på skinner og fungere optimalt. I et forhold må begge gi og ta og stille opp selv om det ikke er det man har mest lyst til. Vi må stille opp for hverandre, alle forhold må "vannes"

Jeg er veldig enig med deg, og mener også at vi ikke har lov å ikke ta vare på oss selv når vi er i forhold. Derfor så slanker jeg meg hvis jeg begynner å legge litt på meg og jeg trener fast og jevnlig for å ha en pen kropp. Det er skuffende at han ikke bryr seg mer om å ha på ting jeg nevner jeg synes er fint eller tar litt mer vare på seg selv. Det er uhorvelig trist med en mann som alltid valser rundt i det samme, og når han har dusjet på kvelden så er det den store vassne morgenkåpen som blir tatt på. Men aller verst er jo helsa, han skranter nå, mest pga røykinga.

"Du høres både lekker og fristende ut, så jeg tror ikke du har noe som helst problem med å finne deg en mann som virkelig vil nyte deg. "Elskeren" din er nok for ung i det lange løp og som et fast forhold, men det finnes mange der ute som mer enn gjerne vil gi deg det du mangler. Men elskeren din kan gi deg det du trenger akkurat nå, vill og het sex så du blir satt pris på som den flotte kvinnen du er"

Tusen takk, det var veldig pent sagt. Jeg må innrømme at jeg har fått mang et blikk gjennom årene som har gått. Også nå. Jeg vet å kle meg og spille på min kvinnelighet. Men det har vært kjedelig med menn som titter litt ekstra, jeg har blitt så skuffet av den her jeg har valgt å gi så mange år til. Synes at det er så lett å ville ha, men kanskje ikke gidde å jobbe for å beholde. Så inntil denne unge karen her så har jeg ikke tittet meg rundt en gang.

Men noe har åpnet seg opp for meg nå og jeg har veldig lyst til å nyte det som du sier. For en 27 åring som ser på deg med glitring i øynene og som er så kåt på deg at det nesten ikke er kontrollerbart og bare smiler og sier "å herregud så fantastisk" *ler* det må jeg innrømme er meget sjarmerende. Jeg føler meg så god inni meg når de fine smsene tikker inn på telefonen og forteller meg at han går rundt på skyer og at jeg har imponert ham stort.

Og han elsker å lage mat og han elsker å ha sex, uff, han skulle vært litt eldre du

[Gjest En tanke i natten.]

Da har jeg tatt praten med min mann. Jeg sa ikke at jeg har vært utro men jeg sa at jeg i det siste har sett helt ukjente sider av meg selv som har sjokkert meg og at det bør fortelle meg at noe må gjøres.

Pga all tiden som har gått så er jeg så nedkjørt, som noen nevnet her, at jeg egentlig ikke vet helt sikkert hva jeg føler, hva jeg mener, hvem som har gjort feil og hva jeg egentlig driver med. Jeg har blitt litt surrete psykisk føler jeg, og det er vel egentlig også et tegn på at jeg trenger tid alene og for meg selv for å finne ut hva som egentlig skjer.

Han gråt masse og sa han var sjokkert over alt det fæle han hadde gjort meg. Jeg sa at vi ikke trengte å tenke på det, for gjort var gjort og det fikk vi ikke gjort om. Men at jeg ikke hadde noe valg, jeg må nå fremover ha tid for for å finne meg selv igjen. Hvis vi etter det finner tilbake til hverandre igjen så var det fint, hvis ikke så måtte bare livet gå sin gang. Jeg ba ham være med på litt diverse som ungene driver med slik at vi kunne omgås en gang i blant og le og ha det koselig sammen.

Det gikk egentlig veldig bra. For første gang så har vi pratet ganske rolig gjennom hele greiene. Han må innrømme at han skjønner og er enig i min avgjørelse, at han har noen rare sider som egentlig ikke er normale men som han ikke kan forklare.

Så nå flytter vi fra hverandre. Og så ser vi hva som skjer.

Vedr. min unge elsker så meldet vi litt i sta og han kan fortelle at det nok ikke drøyer lenge før brudd hos han heller.

Greit nok som han sier at det er småbarn i bildet og hadde det bare vært det så hadde han hatt tålmodighet han. Men det var ikke særlig mye bedre før barna kom heller og han ser ikke at det skal forandre seg veldig fremover. Dessuten er de veldig uenige på noen punkter de trenger å enes om for å fortsette.

Så jeg ser for meg at jeg kan ha en fin ting gående med denne unge elskeren fremover. Som mrxx sa, han er for ung for et langt og seriøst forhold, men han virker som en topp elsker. Hvis han bryter med sin da. Jeg går ikke noe særlig videre hvis han ønsker å fortsette med henne. Min avgjørelse på å dra fra min mann skal jo heller ikke bunne i denne romansen, den skal bare være en hjelp til å skjønne meg selv.

Hvis min unge elsker blir fri fra sitt så skal vi prøve å få til en helg sammen. Han elsker å lage mat, samt at han er et dyr i senga. DA skal jeg endelig, endelig, endelig, få lov å være en vilter og ungdommelig kvinne igjen. Som min elsker sa "helg med deg, det er spise, elske og do det. Vi får ikke tid til mer enn det"

Tusen takk til dere alle for forståelse og sympati. Det var godt å få delt dette med noen og få høre andre syn på det.

Takk.

[Sara Bernard]

Da har jeg tatt praten med min mann. Jeg sa ikke at jeg har vært utro men jeg sa at jeg i det siste har sett helt ukjente sider av meg selv som har sjokkert meg og at det bør fortelle meg at noe må gjøres.

Pga all tiden som har gått så er jeg så nedkjørt, som noen nevnet her, at jeg egentlig ikke vet helt sikkert hva jeg føler, hva jeg mener, hvem som har gjort feil og hva jeg egentlig driver med. Jeg har blitt litt surrete psykisk føler jeg, og det er vel egentlig også et tegn på at jeg trenger tid alene og for meg selv for å finne ut hva som egentlig skjer.

Han gråt masse og sa han var sjokkert over alt det fæle han hadde gjort meg. Jeg sa at vi ikke trengte å tenke på det, for gjort var gjort og det fikk vi ikke gjort om. Men at jeg ikke hadde noe valg, jeg må nå fremover ha tid for for å finne meg selv igjen. Hvis vi etter det finner tilbake til hverandre igjen så var det fint, hvis ikke så måtte bare livet gå sin gang. Jeg ba ham være med på litt diverse som ungene driver med slik at vi kunne omgås en gang i blant og le og ha det koselig sammen.

Det gikk egentlig veldig bra. For første gang så har vi pratet ganske rolig gjennom hele greiene. Han må innrømme at han skjønner og er enig i min avgjørelse, at han har noen rare sider som egentlig ikke er normale men som han ikke kan forklare.

Så nå flytter vi fra hverandre. Og så ser vi hva som skjer.

Vedr. min unge elsker så meldet vi litt i sta og han kan fortelle at det nok ikke drøyer lenge før brudd hos han heller.

Greit nok som han sier at det er småbarn i bildet og hadde det bare vært det så hadde han hatt tålmodighet han. Men det var ikke særlig mye bedre før barna kom heller og han ser ikke at det skal forandre seg veldig fremover. Dessuten er de veldig uenige på noen punkter de trenger å enes om for å fortsette.

Så jeg ser for meg at jeg kan ha en fin ting gående med denne unge elskeren fremover. Som mrxx sa, han er for ung for et langt og seriøst forhold, men han virker som en topp elsker. Hvis han bryter med sin da. Jeg går ikke noe særlig videre hvis han ønsker å fortsette med henne. Min avgjørelse på å dra fra min mann skal jo heller ikke bunne i denne romansen, den skal bare være en hjelp til å skjønne meg selv.

Hvis min unge elsker blir fri fra sitt så skal vi prøve å få til en helg sammen. Han elsker å lage mat, samt at han er et dyr i senga. DA skal jeg endelig, endelig, endelig, få lov å være en vilter og ungdommelig kvinne igjen. Som min elsker sa "helg med deg, det er spise, elske og do det. Vi får ikke tid til mer enn det"

Tusen takk til dere alle for forståelse og sympati. Det var godt å få delt dette med noen og få høre andre syn på det.

Takk.

Har lest innleggene dine, og det virker gjennomtenkt og reflektert det du foretar deg nå. Ønsker deg lykke til :-)

[Gjest Ingen sympati fra meg]

''.Jeg tror at om man elsker noen, så går man ikke til andre.''

Det er da ingen "lov" som sier at noen ikke kan elske mer enn en person samtidig?

Med vennlig hilsen

Ingen lov, nei:-)

Tror det går an å bli glad i flere. Men om man virkelig elsker en person, så tror jeg ikke at men plutselig elsker en til...eller finner seg en elsker.Elsker man virkelig en person så elsker man i gode og onde dager,også dager uten sex. Har vært gjennom det, null problem.

[Sør]

Ingen lov, nei:-)

Tror det går an å bli glad i flere. Men om man virkelig elsker en person, så tror jeg ikke at men plutselig elsker en til...eller finner seg en elsker.Elsker man virkelig en person så elsker man i gode og onde dager,også dager uten sex. Har vært gjennom det, null problem.

Hei,

Men det som gjelder for deg er da ikke allmengyldig (for alle andre)?

Og om du bare blir forelsket i én, så betyr vel ikke det at andre ikke kan forelske seg intenst i to stykker? Jeg vet om mennesker som gjør det, og de elsker ikke "mindre" enn folk som bare er forelsket i en. Og de kan selvsagt gjøre det gjennom "gode og vonde dager".

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Da har jeg tatt praten med min mann. Jeg sa ikke at jeg har vært utro men jeg sa at jeg i det siste har sett helt ukjente sider av meg selv som har sjokkert meg og at det bør fortelle meg at noe må gjøres.

Pga all tiden som har gått så er jeg så nedkjørt, som noen nevnet her, at jeg egentlig ikke vet helt sikkert hva jeg føler, hva jeg mener, hvem som har gjort feil og hva jeg egentlig driver med. Jeg har blitt litt surrete psykisk føler jeg, og det er vel egentlig også et tegn på at jeg trenger tid alene og for meg selv for å finne ut hva som egentlig skjer.

Han gråt masse og sa han var sjokkert over alt det fæle han hadde gjort meg. Jeg sa at vi ikke trengte å tenke på det, for gjort var gjort og det fikk vi ikke gjort om. Men at jeg ikke hadde noe valg, jeg må nå fremover ha tid for for å finne meg selv igjen. Hvis vi etter det finner tilbake til hverandre igjen så var det fint, hvis ikke så måtte bare livet gå sin gang. Jeg ba ham være med på litt diverse som ungene driver med slik at vi kunne omgås en gang i blant og le og ha det koselig sammen.

Det gikk egentlig veldig bra. For første gang så har vi pratet ganske rolig gjennom hele greiene. Han må innrømme at han skjønner og er enig i min avgjørelse, at han har noen rare sider som egentlig ikke er normale men som han ikke kan forklare.

Så nå flytter vi fra hverandre. Og så ser vi hva som skjer.

Vedr. min unge elsker så meldet vi litt i sta og han kan fortelle at det nok ikke drøyer lenge før brudd hos han heller.

Greit nok som han sier at det er småbarn i bildet og hadde det bare vært det så hadde han hatt tålmodighet han. Men det var ikke særlig mye bedre før barna kom heller og han ser ikke at det skal forandre seg veldig fremover. Dessuten er de veldig uenige på noen punkter de trenger å enes om for å fortsette.

Så jeg ser for meg at jeg kan ha en fin ting gående med denne unge elskeren fremover. Som mrxx sa, han er for ung for et langt og seriøst forhold, men han virker som en topp elsker. Hvis han bryter med sin da. Jeg går ikke noe særlig videre hvis han ønsker å fortsette med henne. Min avgjørelse på å dra fra min mann skal jo heller ikke bunne i denne romansen, den skal bare være en hjelp til å skjønne meg selv.

Hvis min unge elsker blir fri fra sitt så skal vi prøve å få til en helg sammen. Han elsker å lage mat, samt at han er et dyr i senga. DA skal jeg endelig, endelig, endelig, få lov å være en vilter og ungdommelig kvinne igjen. Som min elsker sa "helg med deg, det er spise, elske og do det. Vi får ikke tid til mer enn det"

Tusen takk til dere alle for forståelse og sympati. Det var godt å få delt dette med noen og få høre andre syn på det.

Takk.

Ser du... Det gikk bedre enn forventa

Det som er klokt er å se for deg at elskeren din ikke vil ha deg allikevel - vil du da uansett ut av forholdet til mannen din? Hvis du kan si ja på det, så har du valgt riktig ...

Lykke til!!

[Gjest togli]

Standardsvaret her inne har uteblitt, du må vaske mer gulv skal det bli mer sex på deg:-)

For å si det først som sist, du vil aldri oppleve å få mannen din til å endre adferd, hadde han klart eller ville gjøre det, så hadde han gjort det for lenge siden.

Han kan kanskje gjøre noe krampaktige forsøk, men det vil ganske raskt falle tilbake til det gamle mønsteret.

Så du må ta stilling til hva du ønsker med livet ditt fremover.

Jeg synes ikke det er noe rart at du finner deg en elsker i en slik situasjon, det får være måte på hvor lite partneren skal gjør for deg. Når han ikke gidder å gjøre noe som helst, men mener han skal leve akkurat slik han vil, så kan han ikke forvente at du ikke søker deg ut. Han kan takke seg selv.

Alle som lever i et forhold har også ett ansvar i å ta vare på seg selv og sin partner, gjør de ikke det så kan de heller ikke forvente at alt skal gå på skinner og fungere optimalt.

I et forhold må begge gi og ta og stille opp selv om det ikke er det man har mest lyst til. Vi må stille opp for hverandre, alle forhold må "vannes"

Du høres både lekker og fristende ut, så jeg tror ikke du har noe som helst problem med å finne deg en mann som virkelig vil nyte deg.

"Elskeren" din er nok for ung i det lange løp og som et fast forhold, men det finnes mange der ute som mer enn gjerne vil gi deg det du mangler.

Men elskeren din kan gi deg det du trenger akkurat nå, vill og het sex så du blir satt pris på som den flotte kvinnen du er.

Lykke til.

Veldig godt svart mrxx