Jeg har vært utro

[Sør]

Da har jeg tatt praten med min mann. Jeg sa ikke at jeg har vært utro men jeg sa at jeg i det siste har sett helt ukjente sider av meg selv som har sjokkert meg og at det bør fortelle meg at noe må gjøres.

Pga all tiden som har gått så er jeg så nedkjørt, som noen nevnet her, at jeg egentlig ikke vet helt sikkert hva jeg føler, hva jeg mener, hvem som har gjort feil og hva jeg egentlig driver med. Jeg har blitt litt surrete psykisk føler jeg, og det er vel egentlig også et tegn på at jeg trenger tid alene og for meg selv for å finne ut hva som egentlig skjer.

Han gråt masse og sa han var sjokkert over alt det fæle han hadde gjort meg. Jeg sa at vi ikke trengte å tenke på det, for gjort var gjort og det fikk vi ikke gjort om. Men at jeg ikke hadde noe valg, jeg må nå fremover ha tid for for å finne meg selv igjen. Hvis vi etter det finner tilbake til hverandre igjen så var det fint, hvis ikke så måtte bare livet gå sin gang. Jeg ba ham være med på litt diverse som ungene driver med slik at vi kunne omgås en gang i blant og le og ha det koselig sammen.

Det gikk egentlig veldig bra. For første gang så har vi pratet ganske rolig gjennom hele greiene. Han må innrømme at han skjønner og er enig i min avgjørelse, at han har noen rare sider som egentlig ikke er normale men som han ikke kan forklare.

Så nå flytter vi fra hverandre. Og så ser vi hva som skjer.

Vedr. min unge elsker så meldet vi litt i sta og han kan fortelle at det nok ikke drøyer lenge før brudd hos han heller.

Greit nok som han sier at det er småbarn i bildet og hadde det bare vært det så hadde han hatt tålmodighet han. Men det var ikke særlig mye bedre før barna kom heller og han ser ikke at det skal forandre seg veldig fremover. Dessuten er de veldig uenige på noen punkter de trenger å enes om for å fortsette.

Så jeg ser for meg at jeg kan ha en fin ting gående med denne unge elskeren fremover. Som mrxx sa, han er for ung for et langt og seriøst forhold, men han virker som en topp elsker. Hvis han bryter med sin da. Jeg går ikke noe særlig videre hvis han ønsker å fortsette med henne. Min avgjørelse på å dra fra min mann skal jo heller ikke bunne i denne romansen, den skal bare være en hjelp til å skjønne meg selv.

Hvis min unge elsker blir fri fra sitt så skal vi prøve å få til en helg sammen. Han elsker å lage mat, samt at han er et dyr i senga. DA skal jeg endelig, endelig, endelig, få lov å være en vilter og ungdommelig kvinne igjen. Som min elsker sa "helg med deg, det er spise, elske og do det. Vi får ikke tid til mer enn det"

Tusen takk til dere alle for forståelse og sympati. Det var godt å få delt dette med noen og få høre andre syn på det.

Takk.

Hei,

Det gikk jo relativt smertefritt.

Og at dere ikke har holdt på til "the bitter end" betyr jo at det er større sjanse for at dere skal kunne opprettholde et vennskapelig forhold i fremtiden.

Ønsker deg lykke til. Kanskje du ikke er sammen med 27-åringen om et år, men kanskje dere er det. Merkeligere ting har skjedd! .-)

Med vennlig hilsen

[Gjest Ingen synpati fra meg]

Hei,

Men det som gjelder for deg er da ikke allmengyldig (for alle andre)?

Og om du bare blir forelsket i én, så betyr vel ikke det at andre ikke kan forelske seg intenst i to stykker? Jeg vet om mennesker som gjør det, og de elsker ikke "mindre" enn folk som bare er forelsket i en. Og de kan selvsagt gjøre det gjennom "gode og vonde dager".

Med vennlig hilsen

Forelsket i er ikke det samme som å elske noen.

Lurer på om de som mener at de elsker flere er åpne og ærlige om det til de damene/mennene det gjelder?

[Sør]

Forelsket i er ikke det samme som å elske noen.

Lurer på om de som mener at de elsker flere er åpne og ærlige om det til de damene/mennene det gjelder?

''Forelsket i er ikke det samme som å elske noen.''

Det er så, men det endrer sånn sett ikke på det jeg skrev.

'' Lurer på om de som mener at de elsker flere er åpne og ærlige om det til de damene/mennene det gjelder?''

En del av dem er selvsagt det. Andre er det ikke. :-)

Jeg synes det er mye her i verden som er veldig mye merkeligere enn at folk elsker mer enn én person.

Med vennlig hilsen

[Gjest Ingen sympati fra meg]

''Forelsket i er ikke det samme som å elske noen.''

Det er så, men det endrer sånn sett ikke på det jeg skrev.

'' Lurer på om de som mener at de elsker flere er åpne og ærlige om det til de damene/mennene det gjelder?''

En del av dem er selvsagt det. Andre er det ikke. :-)

Jeg synes det er mye her i verden som er veldig mye merkeligere enn at folk elsker mer enn én person.

Med vennlig hilsen

Joda, det finnes nok merkeligere ting:-)

Men at trådstarter elsker mannen sin, det betviler jeg. Da går du ikke til elsker som attpå til er gift.

[Sør]

Joda, det finnes nok merkeligere ting:-)

Men at trådstarter elsker mannen sin, det betviler jeg. Da går du ikke til elsker som attpå til er gift.

''Men at trådstarter elsker mannen sin, det betviler jeg. Da går du ikke til elsker som attpå til er gift.''

Det som tyder på at hun ikke elsker ham er jo nettopp at hun vil forlate ham, så jeg er enig at hun nok ikke er det.

Hvem man forelsker seg er jo rimelig "variabelt".

Med vennlig hilsen

[Gjest hva er respekt?]

Da har jeg tatt praten med min mann. Jeg sa ikke at jeg har vært utro men jeg sa at jeg i det siste har sett helt ukjente sider av meg selv som har sjokkert meg og at det bør fortelle meg at noe må gjøres.

Pga all tiden som har gått så er jeg så nedkjørt, som noen nevnet her, at jeg egentlig ikke vet helt sikkert hva jeg føler, hva jeg mener, hvem som har gjort feil og hva jeg egentlig driver med. Jeg har blitt litt surrete psykisk føler jeg, og det er vel egentlig også et tegn på at jeg trenger tid alene og for meg selv for å finne ut hva som egentlig skjer.

Han gråt masse og sa han var sjokkert over alt det fæle han hadde gjort meg. Jeg sa at vi ikke trengte å tenke på det, for gjort var gjort og det fikk vi ikke gjort om. Men at jeg ikke hadde noe valg, jeg må nå fremover ha tid for for å finne meg selv igjen. Hvis vi etter det finner tilbake til hverandre igjen så var det fint, hvis ikke så måtte bare livet gå sin gang. Jeg ba ham være med på litt diverse som ungene driver med slik at vi kunne omgås en gang i blant og le og ha det koselig sammen.

Det gikk egentlig veldig bra. For første gang så har vi pratet ganske rolig gjennom hele greiene. Han må innrømme at han skjønner og er enig i min avgjørelse, at han har noen rare sider som egentlig ikke er normale men som han ikke kan forklare.

Så nå flytter vi fra hverandre. Og så ser vi hva som skjer.

Vedr. min unge elsker så meldet vi litt i sta og han kan fortelle at det nok ikke drøyer lenge før brudd hos han heller.

Greit nok som han sier at det er småbarn i bildet og hadde det bare vært det så hadde han hatt tålmodighet han. Men det var ikke særlig mye bedre før barna kom heller og han ser ikke at det skal forandre seg veldig fremover. Dessuten er de veldig uenige på noen punkter de trenger å enes om for å fortsette.

Så jeg ser for meg at jeg kan ha en fin ting gående med denne unge elskeren fremover. Som mrxx sa, han er for ung for et langt og seriøst forhold, men han virker som en topp elsker. Hvis han bryter med sin da. Jeg går ikke noe særlig videre hvis han ønsker å fortsette med henne. Min avgjørelse på å dra fra min mann skal jo heller ikke bunne i denne romansen, den skal bare være en hjelp til å skjønne meg selv.

Hvis min unge elsker blir fri fra sitt så skal vi prøve å få til en helg sammen. Han elsker å lage mat, samt at han er et dyr i senga. DA skal jeg endelig, endelig, endelig, få lov å være en vilter og ungdommelig kvinne igjen. Som min elsker sa "helg med deg, det er spise, elske og do det. Vi får ikke tid til mer enn det"

Tusen takk til dere alle for forståelse og sympati. Det var godt å få delt dette med noen og få høre andre syn på det.

Takk.

Jeg har lest gjennom dette mange ganger, og har problemer med å ta tråden seriøst.

Siden jeg har vært utro selv og slett ikke er stolt av det, er det undertoner her som er vanskelig å tolke som annet enn fantasier.

Men du snakker om respekt og det å bli sett.

Det tror jeg er reellt nok.

For å bli sett av mannen, vet jeg av smertelig erfaring at jeg også bår vise han respekt og se han også. Fantasier er jeg altfor godt kjent med, og de fantasiene jeg hadde fikk nok mer næring enn respekt og oppmerksomhet mot mannen min.

Så jeg har absolutt gått i fellen selv en gang.

Utviklingen i historien din sier i alle fall meg mer om hva som legges i ordet respekt enn innledningen.

Så hvorfor bruker jeg ordet fantasi?

Hvis jeg til hverdags stadig ønsker meg noe annet, vil ha noe som er bedre, i stedet for å pleie det man har, oppstår fantasiene. De fantasiene dreper alt av sunn respekt og oppmerksomhet, og det er lett å projisere de holdningene over på partneren. Det er partnerens mangler.

Derfor tror jeg ikke på historien dessverre.

Dessuten er fantasien tragisk nok blottet for skam. Det finnes flere parter, og de hadde vært tatt hensyn til i langt større grad hvis historien var reell. Det holder ikke å nevne i en bisetning at han (den unge hunken) hadde det på samme vis hjemme.

Ikke imponert men skamfull.

[morsan]

Da har jeg tatt praten med min mann. Jeg sa ikke at jeg har vært utro men jeg sa at jeg i det siste har sett helt ukjente sider av meg selv som har sjokkert meg og at det bør fortelle meg at noe må gjøres.

Pga all tiden som har gått så er jeg så nedkjørt, som noen nevnet her, at jeg egentlig ikke vet helt sikkert hva jeg føler, hva jeg mener, hvem som har gjort feil og hva jeg egentlig driver med. Jeg har blitt litt surrete psykisk føler jeg, og det er vel egentlig også et tegn på at jeg trenger tid alene og for meg selv for å finne ut hva som egentlig skjer.

Han gråt masse og sa han var sjokkert over alt det fæle han hadde gjort meg. Jeg sa at vi ikke trengte å tenke på det, for gjort var gjort og det fikk vi ikke gjort om. Men at jeg ikke hadde noe valg, jeg må nå fremover ha tid for for å finne meg selv igjen. Hvis vi etter det finner tilbake til hverandre igjen så var det fint, hvis ikke så måtte bare livet gå sin gang. Jeg ba ham være med på litt diverse som ungene driver med slik at vi kunne omgås en gang i blant og le og ha det koselig sammen.

Det gikk egentlig veldig bra. For første gang så har vi pratet ganske rolig gjennom hele greiene. Han må innrømme at han skjønner og er enig i min avgjørelse, at han har noen rare sider som egentlig ikke er normale men som han ikke kan forklare.

Så nå flytter vi fra hverandre. Og så ser vi hva som skjer.

Vedr. min unge elsker så meldet vi litt i sta og han kan fortelle at det nok ikke drøyer lenge før brudd hos han heller.

Greit nok som han sier at det er småbarn i bildet og hadde det bare vært det så hadde han hatt tålmodighet han. Men det var ikke særlig mye bedre før barna kom heller og han ser ikke at det skal forandre seg veldig fremover. Dessuten er de veldig uenige på noen punkter de trenger å enes om for å fortsette.

Så jeg ser for meg at jeg kan ha en fin ting gående med denne unge elskeren fremover. Som mrxx sa, han er for ung for et langt og seriøst forhold, men han virker som en topp elsker. Hvis han bryter med sin da. Jeg går ikke noe særlig videre hvis han ønsker å fortsette med henne. Min avgjørelse på å dra fra min mann skal jo heller ikke bunne i denne romansen, den skal bare være en hjelp til å skjønne meg selv.

Hvis min unge elsker blir fri fra sitt så skal vi prøve å få til en helg sammen. Han elsker å lage mat, samt at han er et dyr i senga. DA skal jeg endelig, endelig, endelig, få lov å være en vilter og ungdommelig kvinne igjen. Som min elsker sa "helg med deg, det er spise, elske og do det. Vi får ikke tid til mer enn det"

Tusen takk til dere alle for forståelse og sympati. Det var godt å få delt dette med noen og få høre andre syn på det.

Takk.

''Jeg sa ikke at jeg har vært utro''

''Han gråt masse og sa han var sjokkert over alt det fæle han hadde gjort meg. ''

Jeg synes faktisk litt synd i han som sitter der og tenker at han har absolutt all skyld alene for samlivsbruddet.

[nitty-gritty]

''Jeg sa ikke at jeg har vært utro''

''Han gråt masse og sa han var sjokkert over alt det fæle han hadde gjort meg. ''

Jeg synes faktisk litt synd i han som sitter der og tenker at han har absolutt all skyld alene for samlivsbruddet.

''Jeg synes faktisk litt synd i han som sitter der og tenker at han har absolutt all skyld alene for samlivsbruddet.''

Jeg er enig. Og han oppfatter det som om han har vært en forferdelig partner, men han har i alle tilfeller ikke gått til andre; utilstrekkelig som han er ville det vel neppe falle han inn.

[Gjest hva er respekt?]

''Jeg synes faktisk litt synd i han som sitter der og tenker at han har absolutt all skyld alene for samlivsbruddet.''

Jeg er enig. Og han oppfatter det som om han har vært en forferdelig partner, men han har i alle tilfeller ikke gått til andre; utilstrekkelig som han er ville det vel neppe falle han inn.

Er så enig.

Jeg ser på hele innlegget som en barnslig og umoden måte å overbevise seg selv om at det er greitt å være utro. Få litt support.

Det er jo bare å forklare alt rundt seg som "skyld" i at jeg prøver å overtale meg selv til å gå i utroskapsfella.

Det er mange av oss som har gjort det, skylder på andre og vikle seg inn i martyrrollen og offerrollen helt til vi tror det selv.

Den statusen er viktig for å unngå dårlig samvittighet.

Det er ikke noe annet enn forsvar.

Hvis man har lyst på andre menn er det så lett å fantasere seg inn i problemer i stedet for løsninger. Og valgene vi gjør er helt uten tanke for partner, og hvordan vi skal kunne stå overfor barn og andre omgivelser siden.

Men det kommer, tro meg!

[Gjest precis]

Da har jeg tatt praten med min mann. Jeg sa ikke at jeg har vært utro men jeg sa at jeg i det siste har sett helt ukjente sider av meg selv som har sjokkert meg og at det bør fortelle meg at noe må gjøres.

Pga all tiden som har gått så er jeg så nedkjørt, som noen nevnet her, at jeg egentlig ikke vet helt sikkert hva jeg føler, hva jeg mener, hvem som har gjort feil og hva jeg egentlig driver med. Jeg har blitt litt surrete psykisk føler jeg, og det er vel egentlig også et tegn på at jeg trenger tid alene og for meg selv for å finne ut hva som egentlig skjer.

Han gråt masse og sa han var sjokkert over alt det fæle han hadde gjort meg. Jeg sa at vi ikke trengte å tenke på det, for gjort var gjort og det fikk vi ikke gjort om. Men at jeg ikke hadde noe valg, jeg må nå fremover ha tid for for å finne meg selv igjen. Hvis vi etter det finner tilbake til hverandre igjen så var det fint, hvis ikke så måtte bare livet gå sin gang. Jeg ba ham være med på litt diverse som ungene driver med slik at vi kunne omgås en gang i blant og le og ha det koselig sammen.

Det gikk egentlig veldig bra. For første gang så har vi pratet ganske rolig gjennom hele greiene. Han må innrømme at han skjønner og er enig i min avgjørelse, at han har noen rare sider som egentlig ikke er normale men som han ikke kan forklare.

Så nå flytter vi fra hverandre. Og så ser vi hva som skjer.

Vedr. min unge elsker så meldet vi litt i sta og han kan fortelle at det nok ikke drøyer lenge før brudd hos han heller.

Greit nok som han sier at det er småbarn i bildet og hadde det bare vært det så hadde han hatt tålmodighet han. Men det var ikke særlig mye bedre før barna kom heller og han ser ikke at det skal forandre seg veldig fremover. Dessuten er de veldig uenige på noen punkter de trenger å enes om for å fortsette.

Så jeg ser for meg at jeg kan ha en fin ting gående med denne unge elskeren fremover. Som mrxx sa, han er for ung for et langt og seriøst forhold, men han virker som en topp elsker. Hvis han bryter med sin da. Jeg går ikke noe særlig videre hvis han ønsker å fortsette med henne. Min avgjørelse på å dra fra min mann skal jo heller ikke bunne i denne romansen, den skal bare være en hjelp til å skjønne meg selv.

Hvis min unge elsker blir fri fra sitt så skal vi prøve å få til en helg sammen. Han elsker å lage mat, samt at han er et dyr i senga. DA skal jeg endelig, endelig, endelig, få lov å være en vilter og ungdommelig kvinne igjen. Som min elsker sa "helg med deg, det er spise, elske og do det. Vi får ikke tid til mer enn det"

Tusen takk til dere alle for forståelse og sympati. Det var godt å få delt dette med noen og få høre andre syn på det.

Takk.

Jøss her gikk det fra at vi klinte voldsomt, til at han blir benevnt som elsker (sjeldent man kaller noen man kliner med for det) og nå er han jaggu et dyr i senga. Ærlighet er neppe din sterkeste side.

[Gjest prust]

Jøss her gikk det fra at vi klinte voldsomt, til at han blir benevnt som elsker (sjeldent man kaller noen man kliner med for det) og nå er han jaggu et dyr i senga. Ærlighet er neppe din sterkeste side.

Tenkte det samme. Her var det ikke samsvar med beskrivelsen i første innlegg og det hun skrev etter at hun har fått støtte til å forlate mannen...

[Katt-ja]

Jøss her gikk det fra at vi klinte voldsomt, til at han blir benevnt som elsker (sjeldent man kaller noen man kliner med for det) og nå er han jaggu et dyr i senga. Ærlighet er neppe din sterkeste side.

Det la jeg også merke til ;-)

[Gjest precis]

Tenkte det samme. Her var det ikke samsvar med beskrivelsen i første innlegg og det hun skrev etter at hun har fått støtte til å forlate mannen...

Nei hun pynta nok litt på sannheten

[Gjest prust]

Da har jeg tatt praten med min mann. Jeg sa ikke at jeg har vært utro men jeg sa at jeg i det siste har sett helt ukjente sider av meg selv som har sjokkert meg og at det bør fortelle meg at noe må gjøres.

Pga all tiden som har gått så er jeg så nedkjørt, som noen nevnet her, at jeg egentlig ikke vet helt sikkert hva jeg føler, hva jeg mener, hvem som har gjort feil og hva jeg egentlig driver med. Jeg har blitt litt surrete psykisk føler jeg, og det er vel egentlig også et tegn på at jeg trenger tid alene og for meg selv for å finne ut hva som egentlig skjer.

Han gråt masse og sa han var sjokkert over alt det fæle han hadde gjort meg. Jeg sa at vi ikke trengte å tenke på det, for gjort var gjort og det fikk vi ikke gjort om. Men at jeg ikke hadde noe valg, jeg må nå fremover ha tid for for å finne meg selv igjen. Hvis vi etter det finner tilbake til hverandre igjen så var det fint, hvis ikke så måtte bare livet gå sin gang. Jeg ba ham være med på litt diverse som ungene driver med slik at vi kunne omgås en gang i blant og le og ha det koselig sammen.

Det gikk egentlig veldig bra. For første gang så har vi pratet ganske rolig gjennom hele greiene. Han må innrømme at han skjønner og er enig i min avgjørelse, at han har noen rare sider som egentlig ikke er normale men som han ikke kan forklare.

Så nå flytter vi fra hverandre. Og så ser vi hva som skjer.

Vedr. min unge elsker så meldet vi litt i sta og han kan fortelle at det nok ikke drøyer lenge før brudd hos han heller.

Greit nok som han sier at det er småbarn i bildet og hadde det bare vært det så hadde han hatt tålmodighet han. Men det var ikke særlig mye bedre før barna kom heller og han ser ikke at det skal forandre seg veldig fremover. Dessuten er de veldig uenige på noen punkter de trenger å enes om for å fortsette.

Så jeg ser for meg at jeg kan ha en fin ting gående med denne unge elskeren fremover. Som mrxx sa, han er for ung for et langt og seriøst forhold, men han virker som en topp elsker. Hvis han bryter med sin da. Jeg går ikke noe særlig videre hvis han ønsker å fortsette med henne. Min avgjørelse på å dra fra min mann skal jo heller ikke bunne i denne romansen, den skal bare være en hjelp til å skjønne meg selv.

Hvis min unge elsker blir fri fra sitt så skal vi prøve å få til en helg sammen. Han elsker å lage mat, samt at han er et dyr i senga. DA skal jeg endelig, endelig, endelig, få lov å være en vilter og ungdommelig kvinne igjen. Som min elsker sa "helg med deg, det er spise, elske og do det. Vi får ikke tid til mer enn det"

Tusen takk til dere alle for forståelse og sympati. Det var godt å få delt dette med noen og få høre andre syn på det.

Takk.

Min sympati ligger hos mannen din. Det høres ut på deg som om all skyld ligger hos ham.

Det er du som har vært utro.

Du burde helt klart ha avsluttet ekteskapet først, Og så funnet en elsker som ikke var gift.

Da hadde dere hatt frihet begge to. Og mannen din hadde kanskje kunnet starte på nytt på en bedre måte enn nå.

[mariaflyfly]

Jøss her gikk det fra at vi klinte voldsomt, til at han blir benevnt som elsker (sjeldent man kaller noen man kliner med for det) og nå er han jaggu et dyr i senga. Ærlighet er neppe din sterkeste side.

Endelig noen som sa det.

[Gjest dovregubben]

Da har jeg tatt praten med min mann. Jeg sa ikke at jeg har vært utro men jeg sa at jeg i det siste har sett helt ukjente sider av meg selv som har sjokkert meg og at det bør fortelle meg at noe må gjøres.

Pga all tiden som har gått så er jeg så nedkjørt, som noen nevnet her, at jeg egentlig ikke vet helt sikkert hva jeg føler, hva jeg mener, hvem som har gjort feil og hva jeg egentlig driver med. Jeg har blitt litt surrete psykisk føler jeg, og det er vel egentlig også et tegn på at jeg trenger tid alene og for meg selv for å finne ut hva som egentlig skjer.

Han gråt masse og sa han var sjokkert over alt det fæle han hadde gjort meg. Jeg sa at vi ikke trengte å tenke på det, for gjort var gjort og det fikk vi ikke gjort om. Men at jeg ikke hadde noe valg, jeg må nå fremover ha tid for for å finne meg selv igjen. Hvis vi etter det finner tilbake til hverandre igjen så var det fint, hvis ikke så måtte bare livet gå sin gang. Jeg ba ham være med på litt diverse som ungene driver med slik at vi kunne omgås en gang i blant og le og ha det koselig sammen.

Det gikk egentlig veldig bra. For første gang så har vi pratet ganske rolig gjennom hele greiene. Han må innrømme at han skjønner og er enig i min avgjørelse, at han har noen rare sider som egentlig ikke er normale men som han ikke kan forklare.

Så nå flytter vi fra hverandre. Og så ser vi hva som skjer.

Vedr. min unge elsker så meldet vi litt i sta og han kan fortelle at det nok ikke drøyer lenge før brudd hos han heller.

Greit nok som han sier at det er småbarn i bildet og hadde det bare vært det så hadde han hatt tålmodighet han. Men det var ikke særlig mye bedre før barna kom heller og han ser ikke at det skal forandre seg veldig fremover. Dessuten er de veldig uenige på noen punkter de trenger å enes om for å fortsette.

Så jeg ser for meg at jeg kan ha en fin ting gående med denne unge elskeren fremover. Som mrxx sa, han er for ung for et langt og seriøst forhold, men han virker som en topp elsker. Hvis han bryter med sin da. Jeg går ikke noe særlig videre hvis han ønsker å fortsette med henne. Min avgjørelse på å dra fra min mann skal jo heller ikke bunne i denne romansen, den skal bare være en hjelp til å skjønne meg selv.

Hvis min unge elsker blir fri fra sitt så skal vi prøve å få til en helg sammen. Han elsker å lage mat, samt at han er et dyr i senga. DA skal jeg endelig, endelig, endelig, få lov å være en vilter og ungdommelig kvinne igjen. Som min elsker sa "helg med deg, det er spise, elske og do det. Vi får ikke tid til mer enn det"

Tusen takk til dere alle for forståelse og sympati. Det var godt å få delt dette med noen og få høre andre syn på det.

Takk.

fra ende til annen, æsj.

[Gjest Elextra]

Da har jeg tatt praten med min mann. Jeg sa ikke at jeg har vært utro men jeg sa at jeg i det siste har sett helt ukjente sider av meg selv som har sjokkert meg og at det bør fortelle meg at noe må gjøres.

Pga all tiden som har gått så er jeg så nedkjørt, som noen nevnet her, at jeg egentlig ikke vet helt sikkert hva jeg føler, hva jeg mener, hvem som har gjort feil og hva jeg egentlig driver med. Jeg har blitt litt surrete psykisk føler jeg, og det er vel egentlig også et tegn på at jeg trenger tid alene og for meg selv for å finne ut hva som egentlig skjer.

Han gråt masse og sa han var sjokkert over alt det fæle han hadde gjort meg. Jeg sa at vi ikke trengte å tenke på det, for gjort var gjort og det fikk vi ikke gjort om. Men at jeg ikke hadde noe valg, jeg må nå fremover ha tid for for å finne meg selv igjen. Hvis vi etter det finner tilbake til hverandre igjen så var det fint, hvis ikke så måtte bare livet gå sin gang. Jeg ba ham være med på litt diverse som ungene driver med slik at vi kunne omgås en gang i blant og le og ha det koselig sammen.

Det gikk egentlig veldig bra. For første gang så har vi pratet ganske rolig gjennom hele greiene. Han må innrømme at han skjønner og er enig i min avgjørelse, at han har noen rare sider som egentlig ikke er normale men som han ikke kan forklare.

Så nå flytter vi fra hverandre. Og så ser vi hva som skjer.

Vedr. min unge elsker så meldet vi litt i sta og han kan fortelle at det nok ikke drøyer lenge før brudd hos han heller.

Greit nok som han sier at det er småbarn i bildet og hadde det bare vært det så hadde han hatt tålmodighet han. Men det var ikke særlig mye bedre før barna kom heller og han ser ikke at det skal forandre seg veldig fremover. Dessuten er de veldig uenige på noen punkter de trenger å enes om for å fortsette.

Så jeg ser for meg at jeg kan ha en fin ting gående med denne unge elskeren fremover. Som mrxx sa, han er for ung for et langt og seriøst forhold, men han virker som en topp elsker. Hvis han bryter med sin da. Jeg går ikke noe særlig videre hvis han ønsker å fortsette med henne. Min avgjørelse på å dra fra min mann skal jo heller ikke bunne i denne romansen, den skal bare være en hjelp til å skjønne meg selv.

Hvis min unge elsker blir fri fra sitt så skal vi prøve å få til en helg sammen. Han elsker å lage mat, samt at han er et dyr i senga. DA skal jeg endelig, endelig, endelig, få lov å være en vilter og ungdommelig kvinne igjen. Som min elsker sa "helg med deg, det er spise, elske og do det. Vi får ikke tid til mer enn det"

Tusen takk til dere alle for forståelse og sympati. Det var godt å få delt dette med noen og få høre andre syn på det.

Takk.

Pyntet du bare på sannheten vedr. din unge elsker eller er det hele oppspinn fra ende til annen? En kan begynne å lure.

[morsan]

Jøss her gikk det fra at vi klinte voldsomt, til at han blir benevnt som elsker (sjeldent man kaller noen man kliner med for det) og nå er han jaggu et dyr i senga. Ærlighet er neppe din sterkeste side.

*knegg* Tenkte det samme.

[Gjest For et rot]

Du er veldig naiv viss du tror at den 14 år yngre mannen har andre tanker en sex en liten stund. Skikkelig dårlig gjort å forlate en sliten kone....men det tror jeg egentlig ikke at han kommer til å gjøre.