Kan man finne tilbake til følelser

[Gjest problemer i ekteskapet]

Vi har slitt i forholdet i nesten 10 år. Vi hadde en del hendelser e en vanskelig tid som gjorde at jeg fikk veldig negative følelser for han. Når han har nærmet seg, og det har vært snakk om nærhet og intimitet har jeg "låst" meg totalt. Vi gjorde forsøk på sex den første tiden, der jeg tvang meg gjennom det uten å føle annet enn forakt.

Dette har i ettertid gitt meg avsmak på mannen. Jeg har fortsatt og være i forholdet grunnet barna, og etterhvert gikk sårhet og ekle følelser over i likegyldighet og kulde fra min side.

Nå har vi gått på en stjernesmell der jeg har fortalt hvilken hendelse som har gitt meg avsmak. Fortalt at jeg ikke har noen følelser lengre osv...

Han har lagt seg langflat for alle sine "feil". Jeg har og feil, og skal "prøve å bli bedre".

Problemet er at jeg nyter ingen glede av nærheten, og klarer ikke å være intim. Kyss og kos gir meg ikke annet enn likegyldighet og vemmelse.

Samtidig ser jeg jo at han prøver og at han vil gi alt for å få det til.

Spørsmålet blir da om det går an å få følelser tilbake, er det mulig å gå fra vemmelse og forakt/likegyldighet til kjærlighet.

Akkurat nå føler jeg meg helt tom, sliten av et enormt press og uttafor meg selv. Vet liksom ikke helt mitt eget beste lengre...

[EnolaGay]

Du er slem som sitter i ti år og behandler mannen som dritt "for barnas" skyld. Hvis det han gjorde var så ille så burde du hutet og snasket deg til å ta ut skillsmisse den gangen. Ikke sitte som en martyr i ti år og kaste bort tida hans!

Snakk om å ta hevn for et feilsteg gitt.

[Gjest problemer i ekteskapet]

Du er slem som sitter i ti år og behandler mannen som dritt "for barnas" skyld. Hvis det han gjorde var så ille så burde du hutet og snasket deg til å ta ut skillsmisse den gangen. Ikke sitte som en martyr i ti år og kaste bort tida hans!

Snakk om å ta hevn for et feilsteg gitt.

Mulig du har helt rett EnolaGay. Det er fortsatt han som vil prøve,mens jeg var klar til å flytte ut..

Må jo legge til at "alt annet" rundt samarbeid og familieliv har fungert da..

[Gjest luftslott]

Er virkelig det han har gjort så ille at det rettferdiggjør 10 år med bedrag fra din side? Prøv å forestille deg hvordan det føles for han å få den i trynet nå, at du ikke har hatt følelser for han på ti år og at det er hans feil. Det kan nok være at det beste for dere begge ville vært å ta en pause fra hverandre, men vær i det minste ærlig nok til å se at du har oppført deg dårlig mot ham.

[jubalong70]

Dette tror jeg ikke dere klarer uten hjelp. Kanskje familievernkontoret, en seksolog el. lignende?

[Gjest går an hvis man vil]

Husk at alle følelser du nevner her, vemmelse, forakt, avsmak og så videre - det er veldig sterke uttrykk. Er det ikke?

De ordene er det du som bruker, utvikler, dyrker til det perfekte i ditt eget hode. Vil du virkelig vite hvordan du kan dyrke fram gode følelser igjen?

For det er fullt mulig, selv i alvorlige saker, utroskap og andre hendelser er det mulig, så hvorfor ikke hos dere? Men hva kan være så nedrig hendelse at du dømmer han på denne måten?

[Lillemus]

Mulig du har helt rett EnolaGay. Det er fortsatt han som vil prøve,mens jeg var klar til å flytte ut..

Må jo legge til at "alt annet" rundt samarbeid og familieliv har fungert da..

Jeg er i grunnen enig med EnolaGray og hadde jeg fått noe sånt slengt i trynet etter 10 ÅR (!) så hadde jeg med stor sannsynlighet pakket snippeska og gått på dagen.

Men om du virkeligl vil (noe jeg ikke er aldeles sikker på) prøve igjen så må dere søke hjelp for dette er så inngrodd hos deg at du ikke klarer å snu uten videre, tror jeg.

[Gjest Merlen]

Du er slem som sitter i ti år og behandler mannen som dritt "for barnas" skyld. Hvis det han gjorde var så ille så burde du hutet og snasket deg til å ta ut skillsmisse den gangen. Ikke sitte som en martyr i ti år og kaste bort tida hans!

Snakk om å ta hevn for et feilsteg gitt.

Been there. 12 år med bedrag rett i trynet en dag.

Fortjener han slik tortur? Eller fortjener familien å gi det et forsøk, MED hjelp?

Jeg synes du må velge å gå eller å prøve skikkelig.

[PieLill]

Det er mulig, men det vil kreve mye, særlig fra deg.

Sikkert lurt å få proffesjonell hjelp. Personlig har jeg langt mer tro på en dyktig psykolog enn familevernkontor.

De negative følelsene du har for ham har sannsynligvis 5-10% rot i ham. Det resterende er hva du har dyrket fram i ditt hodet. Skal det være noen vits i å forsøke må du bestemme deg for å velge og tenke annerledes. Få et ennet fokus. Fokusere på hans flotte sider.

Et sted å begynne kan være å 'meditere' over hvor flott han bidrar i hverdagen.

Jeg er ikke enig med de som hevder at du har bedratt ham i 10 år. Det handler vel også om at du har forsøkt å få det til uten å fortelle ham hva du egentlig føler? At du ikke har visst hvordan du skulle ta det opp? At du har håpet at det skulle gå seg til? At det ikke er bare, bare å bryte opp når man har barn.

mvh