er jeg egoistisk?

[Gjest Egoistisk, eller?]

Jeg har mottatt en arv etter foreldre. to tredjedeler av arven er brukt på nedbetaling av felles gjeld, bl. kredittkort o.l. En tredjedel av arven er satt på konto, tilhørende meg. Jeg har mottatt en liten sluttoppgjørssum nylig som gikk til å betale hovedsakelig regninger, noe felles, noe hans. Jeg har sagt til mannen at jeg kunne ønske å sette av en liten sum hver mnd, å bygge opp summen så den er like mye som sluttoppgjøret og få det inn på min konto. Men mannen syns det er egoistisk av meg, og at den summen i så fall skal inn på felles konto. Jeg syns egentlig ikke at det er så egoistisk, siden jeg tross alt også har betalt "hans" regninger for "mine" penger. Det er egentlig ikke noen sånn big deal, men det stakk litt å bli kalt for egoistisk.

[fyrlykt]

Synes du har vært raus.

[nitty-gritty]

Det hele avhenger jo av hvor felles økonomien deres er til vanlig.

[tzatziki1365380058]

Finnes "dine og mine" regninger når man lever i et stabilt parforhold over tid, altså?

Jeg mottok en del penger for en stund siden, i arv, og rubbel og bit har gått inn i fellesen, dvs nedbetaling av huslån. Unntaket er ca 50000 kroner, som jeg har brukt på noe som var viktig for meg. Mann har også fått noen penger i arv, som ble disponert på samme måte, sånn ca, dvs mest på felles, litt til ham.

Men det kommer jo an på, som nitty - gritty sier, hvor felles økonomi dere har til daglig. Og deretter synes jeg det kommer litt an på hva slags regninger disse sluttoppgjørspengene ble brukt på. Kjøpte dere slalomski til mannen er det noe annet enn om dere kjøpte ny vaskemaskin.

Synes uansett ikke det er riktig å kalle deg gjerrig, du har jo spyttet inn masse i fellesen uansett.

[løvinne71]

Nei, jeg synes ikke du er egiostisk!

Personlig arv er jo i bunn og grunn særeie - selvom du er gift, og dere har felles økonomi til vanlig.

Derfor er det opp til deg hvordan du ønsker å forvalte pengene, og i hvilken grad du ønsker å dele dem med mannen din eller bruke dem på "fellesskapet".

Hvis du betaler ned felles gjeld, noe som kan være en fornuftig løsning for å bedre økonomien for dere begge, så kan det allikevel være lurt å sikre seg særeie på dette så du får pengene "tilbake" ved et evt. brudd og oppgjør.

Jeg synes du har vært raus!

Men hva som blir mest riktig og rettferdig for akkurat dere, avhenger jo både av deres totale økonomiske situasjon, hvem som evt har bidratt mest tidligere, og hvor stabilt man føler at forholdet er.

[laban]

Hvis man har felles gjeld og felles regninger, virker det logisk at oppsparte midler også er felles.

Har man en blanding som diskuteres fra gang til gang, som det kan virke som dere har - blir det jo et spørsmål om skjønn. Det kommer helt an på hvor mye dere deler til daglig. Men egoistisk er det vel uansett ikke å sørge for at noe av arven går til sparing. De oppsparte midlene vil vel bli brukt til felles beste hvis det trengs en dag?

[Mirabell]

Nei, ikke egoistisk i det hele tatt. Arv er personlig og faktisk særeie selv om man her gift og har felles økonomi ellers.

[EnolaGay]

DINE foreldre. Ikke egoistisk nei. Sånt er spesiellt og inneholder så mange ting at der bør han jekke seg ned og være glad på dine vegne.

[Gjest kilde?]

Nei, ikke egoistisk i det hele tatt. Arv er personlig og faktisk særeie selv om man her gift og har felles økonomi ellers.

Hvor har du det fra?

Skal arv være særeie, må det bestemmes av arvelateren i testament. Det er altså ikke noe automatikk i det.

[Gjest kilde?]

Nei, jeg synes ikke du er egiostisk!

Personlig arv er jo i bunn og grunn særeie - selvom du er gift, og dere har felles økonomi til vanlig.

Derfor er det opp til deg hvordan du ønsker å forvalte pengene, og i hvilken grad du ønsker å dele dem med mannen din eller bruke dem på "fellesskapet".

Hvis du betaler ned felles gjeld, noe som kan være en fornuftig løsning for å bedre økonomien for dere begge, så kan det allikevel være lurt å sikre seg særeie på dette så du får pengene "tilbake" ved et evt. brudd og oppgjør.

Jeg synes du har vært raus!

Men hva som blir mest riktig og rettferdig for akkurat dere, avhenger jo både av deres totale økonomiske situasjon, hvem som evt har bidratt mest tidligere, og hvor stabilt man føler at forholdet er.

''Personlig arv er jo i bunn og grunn særeie - selvom du er gift, og dere har felles økonomi til vanlig. ''

Hvor har dere det fra, alle sammen? Det stemmer jo ikke. Arv er like mye sameie som alt annet med mindre den du arver av har skrevet i testamentet at det skal være særeie

[Katt-ja]

I vårt forhold har et aldri vært dine og mine penger,- alt er felles - selv om vi selvsagt har hver våre konti. Så jeg har litt vanskelig for å sette meg inn i din situasjon.

På den annen side, vi har ikke noen spesielle store forskjeller i utgifter, ingen dyre hobbyer etc.

[løvinne71]

Hvor har du det fra?

Skal arv være særeie, må det bestemmes av arvelateren i testament. Det er altså ikke noe automatikk i det.

Jo, dette er det automatikk i!

Det er noe som heter livsarvinger i nedadgående linje. Hvilket vil sin barn, barnebarn, oldebarn osv.

Dvs at barn automatisk arver sine foreldre med mindre foreldrene har presisert noe annet i sitt testamente. Men man kan uansett ikke testamentere bort mere enn 2/3 av arven, barn og livsarvinger har "krav" på minst 1/3.

Kort sagt er ikke en ektefelle arveberettiget etter sine svigerforeldre. Derfor blir arven personlig til livsarvingen.

[Gjest kilde?]

Jo, dette er det automatikk i!

Det er noe som heter livsarvinger i nedadgående linje. Hvilket vil sin barn, barnebarn, oldebarn osv.

Dvs at barn automatisk arver sine foreldre med mindre foreldrene har presisert noe annet i sitt testamente. Men man kan uansett ikke testamentere bort mere enn 2/3 av arven, barn og livsarvinger har "krav" på minst 1/3.

Kort sagt er ikke en ektefelle arveberettiget etter sine svigerforeldre. Derfor blir arven personlig til livsarvingen.

Jammen så vis meg en link, da? Dette må jo da i så fall stå i en lov? Jeg tror dere så snart jeg får linken, ikke noe problem ;-)

Det eneste jeg har funnet er Lov om ekteskap § 48 og den sier det må bestemmes ved testamente.

[....AV]

''Personlig arv er jo i bunn og grunn særeie - selvom du er gift, og dere har felles økonomi til vanlig. ''

Hvor har dere det fra, alle sammen? Det stemmer jo ikke. Arv er like mye sameie som alt annet med mindre den du arver av har skrevet i testamentet at det skal være særeie

Ekteskapsloven:

§ 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

[Gjest kilde?]

Ekteskapsloven:

§ 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Takk

[Gjest parragraf]

Ekteskapsloven:

§ 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Arvelater må si spesifikt i testaments form at det skal være særeie.

http://www.paragrafen.no/?id=121

[Gjest Elextra]

Arvelater må si spesifikt i testaments form at det skal være særeie.

http://www.paragrafen.no/?id=121

''Arvelater må si spesifikt i testaments form at det skal være særeie.

http://www.paragrafen.no/?id=121

''

Nei, arv kan holdes utenfor ved skjevdeling selv om det ikke er avtalt i testament at arven skal være særeie.

[Gjest kilde?]

Ekteskapsloven:

§ 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Men det er jo først når man går fra hverandre. Når man er sammen, gjelder jo fortsatt underholdsplikten like fullt.

Nå kan det godt hende at dette paret virkelig har nok av penger og at de underholder seg mer en greit nok selv om disse pengene settes på en egen konto som hun vil kunne ta med seg hvis de skilles, men hvis de har bruk for pengene mens de er et par, så bli saken en annen.

[Gjest Elextra]

Jeg synes ikke du er egoistisk, du har jo delt det meste.

Og et lite tips: Sørg for å spare på dokumentasjon for hva pengene har gått til (bankutskrifter e.l.), det kan være kjekt å ha om dere mot formodning en gang går fra hverandre.

[tzatziki1365380058]

Jo, dette er det automatikk i!

Det er noe som heter livsarvinger i nedadgående linje. Hvilket vil sin barn, barnebarn, oldebarn osv.

Dvs at barn automatisk arver sine foreldre med mindre foreldrene har presisert noe annet i sitt testamente. Men man kan uansett ikke testamentere bort mere enn 2/3 av arven, barn og livsarvinger har "krav" på minst 1/3.

Kort sagt er ikke en ektefelle arveberettiget etter sine svigerforeldre. Derfor blir arven personlig til livsarvingen.

En ting er hvem som arver, en annen ting er om pengene som er arvet, anses som del av felleseiet dersom man feks skiller seg eller en av ektefellene dør.

HVor står det at det ikke skal inngå, og i stedet automatisk skal være gjenstand for skjevdeling?