er jeg egoistisk?

[tzatziki1365380058]

Ekteskapsloven:

§ 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Ok, men hva betyr "klart kan førest tilbake", da?

Jeg tipper at det kan bli mye bråk av den formuleringen...

[Gjest kilde?]

''Arvelater må si spesifikt i testaments form at det skal være særeie.

http://www.paragrafen.no/?id=121

''

Nei, arv kan holdes utenfor ved skjevdeling selv om det ikke er avtalt i testament at arven skal være særeie.

Deling skjer uansett først når ektefellene går fra hverandre. Mens de er gift er de gift og har gjensidig underholdsplikt

[Gjest Elextra]

Deling skjer uansett først når ektefellene går fra hverandre. Mens de er gift er de gift og har gjensidig underholdsplikt

Ja, selvsagt.

[Gjest Elextra]

En ting er hvem som arver, en annen ting er om pengene som er arvet, anses som del av felleseiet dersom man feks skiller seg eller en av ektefellene dør.

HVor står det at det ikke skal inngå, og i stedet automatisk skal være gjenstand for skjevdeling?

Arveloven § 58.

[Gjest kilde?]

Ja, selvsagt.

Og de er jo gift og bor sammen i beste velgående nå. Vi vet i alle fall ikke annet.

[Gjest Elextra]

Arveloven § 58.

§ 59, mente jeg :-) - les evt. litt mer om det her: http://www.arveoppgjor.no/visartikkel.asp?art=140

[løvinne71]

Jammen så vis meg en link, da? Dette må jo da i så fall stå i en lov? Jeg tror dere så snart jeg får linken, ikke noe problem ;-)

Det eneste jeg har funnet er Lov om ekteskap § 48 og den sier det må bestemmes ved testamente.

Gå inn på lovdata.no og søk opp arveloven.

Den begynner slik:

"§ 1. Næraste slektsarvingar er avkomet (livsarvingane) til arvelataren."

Har avdøde ikke livsarvinger, så går arven i oppad til foreldre. hans/hennes foreldre.

Deretter presiserer loven hvordan arven skal fordeles dersom man ikke har livsavinger/foreldre i live.

Jeg husket forøvrig feil på et punkt. Det er at livsarvingene i har krav på 2/3 av foreldrearven, ikke bare 1/3. Dette kalles pliktdelsarv, men er begrenset oppad til 1.000.000,-

Det er selvsagt opp til hver enkelt hvordan de ønsker å forvalte arven og om de vil la den gå inn i fellesskapet med sin ektefelle.

Men rent juridisk er det altså den arveberettigede som personlig arver pengene/verdiene.

[Mandolaika]

Det er din arv, og slik du har beskrevet det her så er du IKKE egoistisk.

[Mirabell]

Hvor har du det fra?

Skal arv være særeie, må det bestemmes av arvelateren i testament. Det er altså ikke noe automatikk i det.

Det står i Ekteskapsloven i forbindelse med skjevdeling. Uansett så har man råderett over arven sin, man kan f.eks. gi avkall på arven og la den gå videre til barna. Men om man velger å la den gå inn i familiens felles økonomi, så sier skjevdelingsparagrafen at arvingen skal ha verdiene ved skillsmisse.

[løvinne71]

En ting er hvem som arver, en annen ting er om pengene som er arvet, anses som del av felleseiet dersom man feks skiller seg eller en av ektefellene dør.

HVor står det at det ikke skal inngå, og i stedet automatisk skal være gjenstand for skjevdeling?

"En ting er hvem som arver, en annen ting er om pengene som er arvet, anses som del av felleseiet dersom man feks skiller seg eller en av ektefellene dør.

HVor står det at det ikke skal inngå, og i stedet automatisk skal være gjenstand for skjevdeling?"

Det er jo stor forskjell på skilsmisse og dødsfall i denne sammenheng.

Hvis man f.eks arver 1 mill, og bruker dette til å betale felles gjeld, ( noe som vil øke felles formue) så kan man allikevel sette særeie på denne millionen så man ved et evt brudd får en mill mere enn ektefellen.

Velger man derimot å la dette bli felles, så får man jo 500.000,- hver, og har i praksis gitt bort en halv mill til sin eks.

Skulle den som arvet pengene derimot falle ifra, så blir det jo et nytt arveoppgjør hvor gjenlevende ektefelle og evt barn av avdøde blir arvinger.

Det står ingen steder at det IKKE skal inngå i felleseie. Men det står jo klart og tydelig HVEM som er den arveberettigede, og det er altså IKKE ektefellen til en livsarving.

Som sagt er det opp til hver enkelt hvordan de ønsker å forvalte sin arv og hvem de vil dele den med, så dette er det nok ingen juridiske retningslinjer for.

[løvinne71]

Ok, men hva betyr "klart kan førest tilbake", da?

Jeg tipper at det kan bli mye bråk av den formuleringen...

Arv er jo et typisk eksempel på noe som " klart kan føres tilbake til den ene ektefellen"

[Gjest Elextra]

"En ting er hvem som arver, en annen ting er om pengene som er arvet, anses som del av felleseiet dersom man feks skiller seg eller en av ektefellene dør.

HVor står det at det ikke skal inngå, og i stedet automatisk skal være gjenstand for skjevdeling?"

Det er jo stor forskjell på skilsmisse og dødsfall i denne sammenheng.

Hvis man f.eks arver 1 mill, og bruker dette til å betale felles gjeld, ( noe som vil øke felles formue) så kan man allikevel sette særeie på denne millionen så man ved et evt brudd får en mill mere enn ektefellen.

Velger man derimot å la dette bli felles, så får man jo 500.000,- hver, og har i praksis gitt bort en halv mill til sin eks.

Skulle den som arvet pengene derimot falle ifra, så blir det jo et nytt arveoppgjør hvor gjenlevende ektefelle og evt barn av avdøde blir arvinger.

Det står ingen steder at det IKKE skal inngå i felleseie. Men det står jo klart og tydelig HVEM som er den arveberettigede, og det er altså IKKE ektefellen til en livsarving.

Som sagt er det opp til hver enkelt hvordan de ønsker å forvalte sin arv og hvem de vil dele den med, så dette er det nok ingen juridiske retningslinjer for.

''Hvis man f.eks arver 1 mill, og bruker dette til å betale felles gjeld, ( noe som vil øke felles formue) så kan man allikevel sette særeie på denne millionen så man ved et evt brudd får en mill mere enn ektefellen. Velger man derimot å la dette bli felles, så får man jo 500.000,- hver, og har i praksis gitt bort en halv mill til sin eks.

''

Tror ikke dette stemmer helt. Man trenger ikke føre opp millionen som særeie noe sted for at den skal holdes utenfor ved skjevdeling etter en skilsmisse. Om millionen er brukt til nedbetaling av gjeld eller til noe helt annet har ikke betydning.

[løvinne71]

Arvelater må si spesifikt i testaments form at det skal være særeie.

http://www.paragrafen.no/?id=121

Du tolker det feil.

Dette betyr ikke at det automatisk blir felleseie dersom ikke arvelater spesifiserer at det er særeie.

Men det gir arvelater ANLEDNING til å kreve at arv blir særeie i tilfelles hvor det IKKE ønsker at det skal bli felles.

[løvinne71]

''Hvis man f.eks arver 1 mill, og bruker dette til å betale felles gjeld, ( noe som vil øke felles formue) så kan man allikevel sette særeie på denne millionen så man ved et evt brudd får en mill mere enn ektefellen. Velger man derimot å la dette bli felles, så får man jo 500.000,- hver, og har i praksis gitt bort en halv mill til sin eks.

''

Tror ikke dette stemmer helt. Man trenger ikke føre opp millionen som særeie noe sted for at den skal holdes utenfor ved skjevdeling etter en skilsmisse. Om millionen er brukt til nedbetaling av gjeld eller til noe helt annet har ikke betydning.

Nedenfor er klippet og limt fra "paragrafen.no"

Tror alltid det er en fordel å skaffe seg skriftlig dokumentasjon på slike avtaler ordninger. Ihvertfall hvis det store beløp inne i bildet.

"Særeie opprettes ved avtale mellom ektefellene. Avtalen må ha ektepakts form for å være gyldig. Man kan opprette ektepakt før man gifter seg med sikte på et forestående ekteskap. Det er stor grad av avtalefrihet. Dette innebærer at man har store muligheter for å finne løsninger som passer til de individuelle tilfellene. Man må imidlertid holde seg innenfor de ordninger som loven gir anvisning på. I motsatt fall vil hele avtalen bli satt ut av betraktning som ugyldig i samsvar med Høyesteretts avgjørelse i Rt 1976 s. 501"

[Gjest Elextra]

Nedenfor er klippet og limt fra "paragrafen.no"

Tror alltid det er en fordel å skaffe seg skriftlig dokumentasjon på slike avtaler ordninger. Ihvertfall hvis det store beløp inne i bildet.

"Særeie opprettes ved avtale mellom ektefellene. Avtalen må ha ektepakts form for å være gyldig. Man kan opprette ektepakt før man gifter seg med sikte på et forestående ekteskap. Det er stor grad av avtalefrihet. Dette innebærer at man har store muligheter for å finne løsninger som passer til de individuelle tilfellene. Man må imidlertid holde seg innenfor de ordninger som loven gir anvisning på. I motsatt fall vil hele avtalen bli satt ut av betraktning som ugyldig i samsvar med Høyesteretts avgjørelse i Rt 1976 s. 501"

Det jeg mente er at det ikke er nødvendig å "sette særeie" på millionen for å få den ut av boet etter en skilsmisse, uansett hva pengene har gått til.

[laban]

Det jeg mente er at det ikke er nødvendig å "sette særeie" på millionen for å få den ut av boet etter en skilsmisse, uansett hva pengene har gått til.

Så alle som har mottatt arv og latt den gå inn i fellesøkonomien, kan forlange å "få den ut" av boet i kontanter i tilfelle skilsmisse?

Hvis det er sånn, er det rart at dette ikke er noe "alle vet".

Jeg påstår ikke at det er feil, synes bare det er rart vi ikke hører om dette oftere.

[løvinne71]

Det jeg mente er at det ikke er nødvendig å "sette særeie" på millionen for å få den ut av boet etter en skilsmisse, uansett hva pengene har gått til.

Jeg tror mange her inne vil være uenige i det!

Etter dårlige erfaringer ved samlivsbrudd/skillmisse.

[løvinne71]

Så alle som har mottatt arv og latt den gå inn i fellesøkonomien, kan forlange å "få den ut" av boet i kontanter i tilfelle skilsmisse?

Hvis det er sånn, er det rart at dette ikke er noe "alle vet".

Jeg påstår ikke at det er feil, synes bare det er rart vi ikke hører om dette oftere.

Nei så enkelt er det nok ikke.

Arven bør ha gått til noe mere konkret som f,eks nedbetaling av gjeld, eller ervervelse av nye verdier.

M.a.o bør verdiene (særeien) fortsatt være reell på tidspuktet for bruddet/delingen.

[laban]

Nei så enkelt er det nok ikke.

Arven bør ha gått til noe mere konkret som f,eks nedbetaling av gjeld, eller ervervelse av nye verdier.

M.a.o bør verdiene (særeien) fortsatt være reell på tidspuktet for bruddet/delingen.

Men hvis man brukte arven til å betale lånet på boligen som begge eier sammen, kan man da trekke fram dette beløpet hvis man blir skilt X år senere, bare fordi akkurat den delen av nedbetalingen kom fra et arveoppgjør?

Hvis det er slik, synes jeg det er rart.

[Gjest Elextra]

Så alle som har mottatt arv og latt den gå inn i fellesøkonomien, kan forlange å "få den ut" av boet i kontanter i tilfelle skilsmisse?

Hvis det er sånn, er det rart at dette ikke er noe "alle vet".

Jeg påstår ikke at det er feil, synes bare det er rart vi ikke hører om dette oftere.

Ved fordeling av bo etter skilsmisse er det jo veldig mange faktorer som kommer inn, så det er litt farlig å uttale seg om allmengyldige regler, det finnes alltid unntak etc.

Men jeg mener da dette er hovedregelen, ja. Vi må få noen arverettsadvokater på banen her :-)