er jeg egoistisk?

[løvinne71]

Men hvis man brukte arven til å betale lånet på boligen som begge eier sammen, kan man da trekke fram dette beløpet hvis man blir skilt X år senere, bare fordi akkurat den delen av nedbetalingen kom fra et arveoppgjør?

Hvis det er slik, synes jeg det er rart.

Hvorfor er det rart?

I praksis vil det jo si at den som bruker arven sin på å betale lånet, i realiteten "kjøper seg inn" til en større eierandel i boligen og tar særeie på denne delen. Sålenge ekteskapet består, så vil jo begge parter proffittere på dette ved at de månedlige kostnadene blir lavere. Men ved et evt brudd vil den som eier mest av boligen tilsvarende få en større andel når det gjøres opp.

Det samme ville jo vært tilfelle hvis man har ulik egenkapital ved kjøp av bolig og etablering av lån.

Hvis den ene part bidrar med 1 mill, og den andre 500.000,- så eier jo den ene part mere av boligen enn den andre.

Grunnregelen er jo at man skal "ta med seg det samme ut, som man har hatt med seg inn" Og personlige verdier (arv) som erverves underveis i ekteskapet, er like berettiget til å være særeie som det man hadde med seg fra starten.

Hvis du synes dette er "sært", så kan du jo prøve å tenke deg motsatt tilfelle:

At man skulle være forpliktet til å la en evt eksmann/ekskone få gå ut av ekteskapet med halve foreldrearven din, fordi den automatisk ble felleseie mens dere var gift?

... DET ville vært sært det.....

[Katt-ja]

Men hvis man brukte arven til å betale lånet på boligen som begge eier sammen, kan man da trekke fram dette beløpet hvis man blir skilt X år senere, bare fordi akkurat den delen av nedbetalingen kom fra et arveoppgjør?

Hvis det er slik, synes jeg det er rart.

Tja,- jeg er gift med en som har har arvet noe (ikke voldsomme summer, altså). Og som har særkullsbarn.

Jeg har alltid regnet med at hvis han dør før meg, og jeg skal skifte med hans barn, så skal jeg skjevdele formuen vår i forhold til denne arven. Hvilket vel enten vil være så stor prosentandel av boligen det var, eller beløpet indeksregulert. Om jeg arver mine foreldre før dette, og det er i såfall mer enn den andre arven, så vil skjevdelingen gå i min favør.

[laban]

Hvorfor er det rart?

I praksis vil det jo si at den som bruker arven sin på å betale lånet, i realiteten "kjøper seg inn" til en større eierandel i boligen og tar særeie på denne delen. Sålenge ekteskapet består, så vil jo begge parter proffittere på dette ved at de månedlige kostnadene blir lavere. Men ved et evt brudd vil den som eier mest av boligen tilsvarende få en større andel når det gjøres opp.

Det samme ville jo vært tilfelle hvis man har ulik egenkapital ved kjøp av bolig og etablering av lån.

Hvis den ene part bidrar med 1 mill, og den andre 500.000,- så eier jo den ene part mere av boligen enn den andre.

Grunnregelen er jo at man skal "ta med seg det samme ut, som man har hatt med seg inn" Og personlige verdier (arv) som erverves underveis i ekteskapet, er like berettiget til å være særeie som det man hadde med seg fra starten.

Hvis du synes dette er "sært", så kan du jo prøve å tenke deg motsatt tilfelle:

At man skulle være forpliktet til å la en evt eksmann/ekskone få gå ut av ekteskapet med halve foreldrearven din, fordi den automatisk ble felleseie mens dere var gift?

... DET ville vært sært det.....

Jeg sier ikke at det er rart at det ER sånn, eller at man (selvfølgelig) kan få det til å bli sånn ved å ordne det skriftlig.

Det jeg synes er litt rart, er at det virker som om bare noen få vet om det - ref. denne tråden. DOL vrimler av eksperter på samlivsbrudd når det gjelder barnebidrag og en masse annet, men det virker ikke som om det er allment kjent at hvis en av ektefellene arvet f.eks. 150 000 for 15 år siden og ikke satte igang en papirmølle av den grunn, skal h*n automatisk få ut dette beløpet i tillegg til den vanlige todelingen, hvis ekteskapet oppløses. (Ja, jeg skjønner at det kanskje må indeksjusteres.)

Det virker jo som om alle synes det er greit at en av partene bidrar med f.eks. 50 000 mer enn den andre til boliglånet i løpet av et år, pga. forskjellig inntekt. Men hvis den ene arver tre ganger så mye og de betaler ned på lånet, skal det automatisk få konsekvenser, uten at man har foretatt seg noe som helst, bare fordi det var arv. Det kan med andre ord være veldig dyrt å bli skilt hvis ektefellen er blitt foreldreløs, men ens egne foreldre er i live.

Igjen - jeg sier ikke noe om det er rettferdig eller ikke, jeg synes bare det er litt rart at jeg og mange andre ikke har hørt om det før. (Hvis man sørger for å ta særeie eller skjevfordele eierskapet til boligen, blir det noe annet, men det er ikke noe alle gjør hver gang man bidrar litt ulikt.)

[laban]

Tja,- jeg er gift med en som har har arvet noe (ikke voldsomme summer, altså). Og som har særkullsbarn.

Jeg har alltid regnet med at hvis han dør før meg, og jeg skal skifte med hans barn, så skal jeg skjevdele formuen vår i forhold til denne arven. Hvilket vel enten vil være så stor prosentandel av boligen det var, eller beløpet indeksregulert. Om jeg arver mine foreldre før dette, og det er i såfall mer enn den andre arven, så vil skjevdelingen gå i min favør.

Jo - men hvis vi nå ser bort fra særkullsbarna: Hvis du hadde vunnet like mye i Lotto, og du ikke hadde foretatt deg noe i den anledning (ikke særeie eller noe), bare brukt mesteparten på å nedbetale boliglånet til felles beste, hadde du da hatt rett til å dra fram dette beløpet igjen hvis dere hadde blitt skilt mange år senere?

Det er tydelig at arv står i en helt spesiell særstilling, hvis det altså er sånn. Og da synes jeg det er rart at vi ikke hører om det oftere. Men det kan godt hende alle vet det, unntatt jeg og noen av de andre i tråden her...

[laban]

Hvorfor er det rart?

I praksis vil det jo si at den som bruker arven sin på å betale lånet, i realiteten "kjøper seg inn" til en større eierandel i boligen og tar særeie på denne delen. Sålenge ekteskapet består, så vil jo begge parter proffittere på dette ved at de månedlige kostnadene blir lavere. Men ved et evt brudd vil den som eier mest av boligen tilsvarende få en større andel når det gjøres opp.

Det samme ville jo vært tilfelle hvis man har ulik egenkapital ved kjøp av bolig og etablering av lån.

Hvis den ene part bidrar med 1 mill, og den andre 500.000,- så eier jo den ene part mere av boligen enn den andre.

Grunnregelen er jo at man skal "ta med seg det samme ut, som man har hatt med seg inn" Og personlige verdier (arv) som erverves underveis i ekteskapet, er like berettiget til å være særeie som det man hadde med seg fra starten.

Hvis du synes dette er "sært", så kan du jo prøve å tenke deg motsatt tilfelle:

At man skulle være forpliktet til å la en evt eksmann/ekskone få gå ut av ekteskapet med halve foreldrearven din, fordi den automatisk ble felleseie mens dere var gift?

... DET ville vært sært det.....

''Hvis den ene part bidrar med 1 mill, og den andre 500.000,- så eier jo den ene part mere av boligen enn den andre.''

Men det går ikke av seg selv. Det må man ordne med tinglysning av papirer eller særeie.

Hvis man gjør det i arvetilfellet, blir jo reglene like. Det som var nytt for meg, var at ved arv blir det sånn uten at man trenger å foreta seg noe som helst. Så den ene ektefellens 500 000 mer i egenkapital da de kjøpte bolig sammen, teller ikke hvis h*n ikke satte igang papirmølla, mens den andres 100 000 i arv noen år senere kan h*n komme trekkende med hvis de blir skilt, uten papirer . Det er såpass spesielt at jeg synes det er rart at jeg ikke har hørt om det før.

[Gjest Kayia]

Ved fordeling av bo etter skilsmisse er det jo veldig mange faktorer som kommer inn, så det er litt farlig å uttale seg om allmengyldige regler, det finnes alltid unntak etc.

Men jeg mener da dette er hovedregelen, ja. Vi må få noen arverettsadvokater på banen her :-)

''Vi må få noen arverettsadvokater på banen her :-)'' Jeg kan forhåpentligvis svare dere om noen dager. Skal til rådgiver i banken min der dette er en av problemstillingene vi skal ta opp. Jeg har fått videreført arv etter min tante via min mor, og tenker å plassere deler av pengene i aksjer, og deler til nedbetaling av boliglån. Min mann og jeg er enige om at arv skal være særeie, men har kontaktet banken for å få råd om hvordan det er lurt å dokumentere (hva i) avtaler.

En utfordring er knyttet til avkastning. Aksjeposten er grei, der vil både tap og gevinst være synlig, og mitt ansvar, men hva med nedbetaling av gjeld? Hvordan skal vi påberegne avkastning der? Når man snakker om millionbeløp vil jo dette ha stor betydning for hvordan det evt blir lurt å plassere særeiemidler.

[Mirabell]

''Hvis den ene part bidrar med 1 mill, og den andre 500.000,- så eier jo den ene part mere av boligen enn den andre.''

Men det går ikke av seg selv. Det må man ordne med tinglysning av papirer eller særeie.

Hvis man gjør det i arvetilfellet, blir jo reglene like. Det som var nytt for meg, var at ved arv blir det sånn uten at man trenger å foreta seg noe som helst. Så den ene ektefellens 500 000 mer i egenkapital da de kjøpte bolig sammen, teller ikke hvis h*n ikke satte igang papirmølla, mens den andres 100 000 i arv noen år senere kan h*n komme trekkende med hvis de blir skilt, uten papirer . Det er såpass spesielt at jeg synes det er rart at jeg ikke har hørt om det før.

''Det er såpass spesielt at jeg synes det er rart at jeg ikke har hørt om det før.

''

Jeg har "alltid" vært klar over det, og trodde dette var noe "de fleste" var klar over. Det mest typiske er vel at den ene ektefellen har arvet en hytte fra sine foreldre, det er vel kjent for de fleste at hytta følger den som arvet? (minus senere investeringer osv., som forkludrer en del...)

[laban]

''Vi må få noen arverettsadvokater på banen her :-)'' Jeg kan forhåpentligvis svare dere om noen dager. Skal til rådgiver i banken min der dette er en av problemstillingene vi skal ta opp. Jeg har fått videreført arv etter min tante via min mor, og tenker å plassere deler av pengene i aksjer, og deler til nedbetaling av boliglån. Min mann og jeg er enige om at arv skal være særeie, men har kontaktet banken for å få råd om hvordan det er lurt å dokumentere (hva i) avtaler.

En utfordring er knyttet til avkastning. Aksjeposten er grei, der vil både tap og gevinst være synlig, og mitt ansvar, men hva med nedbetaling av gjeld? Hvordan skal vi påberegne avkastning der? Når man snakker om millionbeløp vil jo dette ha stor betydning for hvordan det evt blir lurt å plassere særeiemidler.

Fint om du finner ut hvordan reglene er hvis man IKKE sørger for særeie, selv om dere er enige om det.

Jeg vet fra før at ulikheter i egenkapital ved boligkjøp må tinglyses for å ha noen betydning ved skilsmisse senere (evt. at man sørger for å eie mer av boligen / tar særeie). I denne tråden har jeg lært at arv som brukes på boliglån, kan "cashes ut" når som helst i framtiden, fordi arv står i en særstilling uansett. Det var nytt for meg.

[Gjest Elextra]

''Hvis den ene part bidrar med 1 mill, og den andre 500.000,- så eier jo den ene part mere av boligen enn den andre.''

Men det går ikke av seg selv. Det må man ordne med tinglysning av papirer eller særeie.

Hvis man gjør det i arvetilfellet, blir jo reglene like. Det som var nytt for meg, var at ved arv blir det sånn uten at man trenger å foreta seg noe som helst. Så den ene ektefellens 500 000 mer i egenkapital da de kjøpte bolig sammen, teller ikke hvis h*n ikke satte igang papirmølla, mens den andres 100 000 i arv noen år senere kan h*n komme trekkende med hvis de blir skilt, uten papirer . Det er såpass spesielt at jeg synes det er rart at jeg ikke har hørt om det før.

''Så den ene ektefellens 500 000 mer i egenkapital da de kjøpte bolig sammen, teller ikke hvis h*n ikke satte igang papirmølla, mens den andres 100 000 i arv noen år senere kan h*n komme trekkende med hvis de blir skilt, uten papirer .''

Her skjønner jeg ikke hva du mener. Både det man bringer inn i ekteskapet og det man har mottatt i arv under ekteksapet kan "skjevdeles" ved en skilsmisse. Skjevdeling må kreves, det er ingen automatikk i det.

[Gjest kilde?]

''Det er såpass spesielt at jeg synes det er rart at jeg ikke har hørt om det før.

''

Jeg har "alltid" vært klar over det, og trodde dette var noe "de fleste" var klar over. Det mest typiske er vel at den ene ektefellen har arvet en hytte fra sine foreldre, det er vel kjent for de fleste at hytta følger den som arvet? (minus senere investeringer osv., som forkludrer en del...)

Men her er det jo ikke snakk om å arve en ting, men å arve et beløp. Hvis det beløpet går inn i det normale forbruket, som jo beløp ofte gjør, og familien som ett f.eks mange år senere senere vinner i lotto og igjen får formue, så kan den av paret som tidlig arvet et beløp kreve å få ut hele det beløpet som særeie hvis de går fra hverandre.

[laban]

''Det er såpass spesielt at jeg synes det er rart at jeg ikke har hørt om det før.

''

Jeg har "alltid" vært klar over det, og trodde dette var noe "de fleste" var klar over. Det mest typiske er vel at den ene ektefellen har arvet en hytte fra sine foreldre, det er vel kjent for de fleste at hytta følger den som arvet? (minus senere investeringer osv., som forkludrer en del...)

Jeg synes det er lettere å forstå det hvis det er en hytte eller en båt eller noe sånt. Det er da også langt enklere å eie en hytte alene enn å begynne å klusse med eiendomsforholdet til en bolig man har eid sammen i X år, fordi tante Agathe dør og man reduserer felleslånet etter å ha solgt leiligheten hennes.

Det skurrer litt mer at man må ta særeie på en Lottogevinst som man bruker på samme vis, hvis den ikke skal bli felles automatisk, men arv kan man forlange å få ut "hundre år senere", uten et eneste papir.

[laban]

''Så den ene ektefellens 500 000 mer i egenkapital da de kjøpte bolig sammen, teller ikke hvis h*n ikke satte igang papirmølla, mens den andres 100 000 i arv noen år senere kan h*n komme trekkende med hvis de blir skilt, uten papirer .''

Her skjønner jeg ikke hva du mener. Både det man bringer inn i ekteskapet og det man har mottatt i arv under ekteksapet kan "skjevdeles" ved en skilsmisse. Skjevdeling må kreves, det er ingen automatikk i det.

Hvis man kjøper bolig sammen omtrent når man gifter seg, og den ene har 500 000 i egenkapital, må man ordne papirer på dette ved kjøpet hvis man skal få igjen dette X år senere når man er uvenner. Da må man avtale skjevheter i eiendomsforholdet eller tinglyse at man er enige om å ta hensyn til dette hvis man blir skilt, noe som koster penger.

Men så har jeg lært i denne tråden at hvis den ene arver f.eks. 100 000 i løpet av ekteskapet og bruker dette på å nedbetale det felles lånet, kan h*n forlange å få ut disse pengene X år senere, fordi det var arv og uten at de startet noen papirmølle. Det er dette som var nytt for meg.

At man KAN ta særeie eller ordne det slik at man ikke eier like mye, er helt greit.

[Gjest Elextra]

Hvis man kjøper bolig sammen omtrent når man gifter seg, og den ene har 500 000 i egenkapital, må man ordne papirer på dette ved kjøpet hvis man skal få igjen dette X år senere når man er uvenner. Da må man avtale skjevheter i eiendomsforholdet eller tinglyse at man er enige om å ta hensyn til dette hvis man blir skilt, noe som koster penger.

Men så har jeg lært i denne tråden at hvis den ene arver f.eks. 100 000 i løpet av ekteskapet og bruker dette på å nedbetale det felles lånet, kan h*n forlange å få ut disse pengene X år senere, fordi det var arv og uten at de startet noen papirmølle. Det er dette som var nytt for meg.

At man KAN ta særeie eller ordne det slik at man ikke eier like mye, er helt greit.

''Hvis man kjøper bolig sammen omtrent når man gifter seg, og den ene har 500 000 i egenkapital, må man ordne papirer på dette ved kjøpet hvis man skal få igjen dette X år senere når man er uvenner. Da må man avtale skjevheter i eiendomsforholdet eller tinglyse at man er enige om å ta hensyn til dette hvis man blir skilt, noe som koster penger.

''

Her snakker du om eierforholdet til boligen, som blir en sak for seg selv. Forøvrig snakker vi om deling av det totale boet. Da har det lite å si om pengene er satt i bolig eller annet (om en da ser bort fra verdistigning, som kompliserer regnestykket).

[laban]

''Hvis man kjøper bolig sammen omtrent når man gifter seg, og den ene har 500 000 i egenkapital, må man ordne papirer på dette ved kjøpet hvis man skal få igjen dette X år senere når man er uvenner. Da må man avtale skjevheter i eiendomsforholdet eller tinglyse at man er enige om å ta hensyn til dette hvis man blir skilt, noe som koster penger.

''

Her snakker du om eierforholdet til boligen, som blir en sak for seg selv. Forøvrig snakker vi om deling av det totale boet. Da har det lite å si om pengene er satt i bolig eller annet (om en da ser bort fra verdistigning, som kompliserer regnestykket).

Ja, men dropp hele boligen da.

Hvis den ene har 200 000 mer i banken og de slår alle pengene sammen til én felles pott når de gifter seg, kan man ikke mase om denne skjevheten hvis de blir skilt etter X år. Da må man tenke seg bedre om fra starten av og sørge ektepakt eller særeie eller andre tinglyste dokumenter.

Men hvis den andre har arvet 100 000 mens ekteskapet besto, og lot dem gå inn i fellespotten, har h*n tydeligvis krav på disse hvis de blir skilt, uten at noen papirrmølle har blitt startet - fordi arv står i en særstilling. Det er dette som var nytt for meg.

[Katt-ja]

Jo - men hvis vi nå ser bort fra særkullsbarna: Hvis du hadde vunnet like mye i Lotto, og du ikke hadde foretatt deg noe i den anledning (ikke særeie eller noe), bare brukt mesteparten på å nedbetale boliglånet til felles beste, hadde du da hatt rett til å dra fram dette beløpet igjen hvis dere hadde blitt skilt mange år senere?

Det er tydelig at arv står i en helt spesiell særstilling, hvis det altså er sånn. Og da synes jeg det er rart at vi ikke hører om det oftere. Men det kan godt hende alle vet det, unntatt jeg og noen av de andre i tråden her...

I og med at jeg har særkullsproblematikken, har jeg satt meg litt mer inn i denslags enn jeg ville ha gjort ellers. Så jeg hadde nok heller ikke tenkt på det.

[løvinne71]

Jeg sier ikke at det er rart at det ER sånn, eller at man (selvfølgelig) kan få det til å bli sånn ved å ordne det skriftlig.

Det jeg synes er litt rart, er at det virker som om bare noen få vet om det - ref. denne tråden. DOL vrimler av eksperter på samlivsbrudd når det gjelder barnebidrag og en masse annet, men det virker ikke som om det er allment kjent at hvis en av ektefellene arvet f.eks. 150 000 for 15 år siden og ikke satte igang en papirmølle av den grunn, skal h*n automatisk få ut dette beløpet i tillegg til den vanlige todelingen, hvis ekteskapet oppløses. (Ja, jeg skjønner at det kanskje må indeksjusteres.)

Det virker jo som om alle synes det er greit at en av partene bidrar med f.eks. 50 000 mer enn den andre til boliglånet i løpet av et år, pga. forskjellig inntekt. Men hvis den ene arver tre ganger så mye og de betaler ned på lånet, skal det automatisk få konsekvenser, uten at man har foretatt seg noe som helst, bare fordi det var arv. Det kan med andre ord være veldig dyrt å bli skilt hvis ektefellen er blitt foreldreløs, men ens egne foreldre er i live.

Igjen - jeg sier ikke noe om det er rettferdig eller ikke, jeg synes bare det er litt rart at jeg og mange andre ikke har hørt om det før. (Hvis man sørger for å ta særeie eller skjevfordele eierskapet til boligen, blir det noe annet, men det er ikke noe alle gjør hver gang man bidrar litt ulikt.)

Nå må du ikke gjøre dette mere komplisert enn det er, da...

Kort oppsummert:

- Ifølge arveloven er arv personlig, og tilfaller den arveberettigede uavhengig av om vedkommende er singel, gift, samboer, har barn eller ikke etc.

- Dermed er det opp til den enkelte å avgjøre hvordan det blir rimelig å fornuftig å forvalte disse pengene/verdiene i hans/ hennes situasjon.

Og her er det jo mange faktorer som spiller inn, og man må gjøre en helhetsvurdering.

Hvis man vet at ektefellen alltid har bidratt mest økonomisk tidligere, så er det vel rett og rimelig at arven helt eller delvis går inn i fellesskapet.

Velger man å "forbruke" arven i fellesskap, da tenker jeg på "livsstil-forbruk" som ikke er verdiskapende, f.eks ferier eller kjøp av klær og forbruksvarer, så kan man ikke senere kreve særeie på disse pengene.

Slik jeg ser det, så må særeien være en "varig verdi" som fortsatt er reell på det tidspunktet man evt skal dele boet.

I praksis vil det som regel si penger som er investert i fast eiendom, gjeld som er nedbetalt, eller penger som "står på bok"

Det er jo også vesentlig forskjell på om det er snakk om 100.000,- eller flere millioner.

Jeg ville nok ikke tatt særeie på førstnevnte beløp. Men ville nok sikret meg bedre hvis det var snakk om store verdier.

[laban]

Nå må du ikke gjøre dette mere komplisert enn det er, da...

Kort oppsummert:

- Ifølge arveloven er arv personlig, og tilfaller den arveberettigede uavhengig av om vedkommende er singel, gift, samboer, har barn eller ikke etc.

- Dermed er det opp til den enkelte å avgjøre hvordan det blir rimelig å fornuftig å forvalte disse pengene/verdiene i hans/ hennes situasjon.

Og her er det jo mange faktorer som spiller inn, og man må gjøre en helhetsvurdering.

Hvis man vet at ektefellen alltid har bidratt mest økonomisk tidligere, så er det vel rett og rimelig at arven helt eller delvis går inn i fellesskapet.

Velger man å "forbruke" arven i fellesskap, da tenker jeg på "livsstil-forbruk" som ikke er verdiskapende, f.eks ferier eller kjøp av klær og forbruksvarer, så kan man ikke senere kreve særeie på disse pengene.

Slik jeg ser det, så må særeien være en "varig verdi" som fortsatt er reell på det tidspunktet man evt skal dele boet.

I praksis vil det som regel si penger som er investert i fast eiendom, gjeld som er nedbetalt, eller penger som "står på bok"

Det er jo også vesentlig forskjell på om det er snakk om 100.000,- eller flere millioner.

Jeg ville nok ikke tatt særeie på førstnevnte beløp. Men ville nok sikret meg bedre hvis det var snakk om store verdier.

Det er forskjell på jus og skjønn. Jeg kan også tenke meg diverse løsninger som blir mer eller mindre rettferdige, men det er ikke alltid man er så "rett og rimelig" akkurat når man skilles.

Det typiske eksemplet er jo at man bruker pengene på å redusere felles gjeld på felles bolig. Men vi kan godt tenke oss at man heller setter beløpet på en felles sparekonto som man ikke bruker noe av, hvis det blir enklere. Det hevdes i denne tråden at man ifølge loven kan betrakte dette beløpet X år senere som "sitt" uansett, hvis det har kommet som arv. Dette var nytt for meg. Mer komplisert er det ikke.

[løvinne71]

Jeg synes det er lettere å forstå det hvis det er en hytte eller en båt eller noe sånt. Det er da også langt enklere å eie en hytte alene enn å begynne å klusse med eiendomsforholdet til en bolig man har eid sammen i X år, fordi tante Agathe dør og man reduserer felleslånet etter å ha solgt leiligheten hennes.

Det skurrer litt mer at man må ta særeie på en Lottogevinst som man bruker på samme vis, hvis den ikke skal bli felles automatisk, men arv kan man forlange å få ut "hundre år senere", uten et eneste papir.

Særeie som går inn i "fellesskapet" bør jo avtales skritftlig med en gyldig særeie-avtale.

Er det noen som sier noe annet??

[laban]

Særeie som går inn i "fellesskapet" bør jo avtales skritftlig med en gyldig særeie-avtale.

Er det noen som sier noe annet??

Ja, hele poenget med maset mitt er jo at det sies her at man ikke trenger å foreta seg noe for å få "framtidig råderett" over beløpet hvis det kommer som arv. Ref. dialogen mellom deg og Elextra lenger opp.

[løvinne71]

Det er forskjell på jus og skjønn. Jeg kan også tenke meg diverse løsninger som blir mer eller mindre rettferdige, men det er ikke alltid man er så "rett og rimelig" akkurat når man skilles.

Det typiske eksemplet er jo at man bruker pengene på å redusere felles gjeld på felles bolig. Men vi kan godt tenke oss at man heller setter beløpet på en felles sparekonto som man ikke bruker noe av, hvis det blir enklere. Det hevdes i denne tråden at man ifølge loven kan betrakte dette beløpet X år senere som "sitt" uansett, hvis det har kommet som arv. Dette var nytt for meg. Mer komplisert er det ikke.

"Det hevdes i denne tråden at man ifølge loven kan betrakte dette beløpet X år senere som "sitt" uansett, hvis det har kommet som arv. Dette var nytt for meg. Mer komplisert er det ikke."

Jeg svarte deg på dette under et annet innlegg:

En særeie avtale BØR være skriftlig hvis man vil sikre seg at den er gyldig og følges opp.

I tilfeller hvor dette ikke gjøres, og man må bruke skjønn under skjevdelingen, så vil en av faktorene være at midlene er "sporbare til den ene parten."

F eks at vedkommende på et tidspunkt har mottat arv / gave av betydelig verdi, og at dette nå er en del av verdiene som skal deles.

Men det aller smarteste er nok å gjøre alle slike avtaler skriftlig. Så eliminerer man muligheten for misforståelser og evt. tap fordi man ikke har "beviser"