er jeg egoistisk?

[Gjest kilde?]

Det er feil. Man må kunne identifisere midlene - dvs spore midler man har i dag tilbake til de midlene man arvet.

Da er det jo desto viktigere, som trådstarter snakker om, å sette dem inn på en egen konto slik at man vet de er hennes.

Men jeg lurer på: Ektefelles forsørgelsesplikt kommer vel foran dette? Slik at dersom den andre ektefellen plutselig mister jobben eller gjør et eller annet kanskje til og med selvforskyldt og dumt som gjør at økonomien blir veldig trang, så kan ikke trådstatrer si at disse pengene ikke kan brukes?

For å trekke detskikkelig langt, man kan ikke sende ektefellen på sosialtenesten og holde disse pengene utenfor fordi de er arv og ikke skal deles?

[illuminatum]

Hvorfor er det rart?

I praksis vil det jo si at den som bruker arven sin på å betale lånet, i realiteten "kjøper seg inn" til en større eierandel i boligen og tar særeie på denne delen. Sålenge ekteskapet består, så vil jo begge parter proffittere på dette ved at de månedlige kostnadene blir lavere. Men ved et evt brudd vil den som eier mest av boligen tilsvarende få en større andel når det gjøres opp.

Det samme ville jo vært tilfelle hvis man har ulik egenkapital ved kjøp av bolig og etablering av lån.

Hvis den ene part bidrar med 1 mill, og den andre 500.000,- så eier jo den ene part mere av boligen enn den andre.

Grunnregelen er jo at man skal "ta med seg det samme ut, som man har hatt med seg inn" Og personlige verdier (arv) som erverves underveis i ekteskapet, er like berettiget til å være særeie som det man hadde med seg fra starten.

Hvis du synes dette er "sært", så kan du jo prøve å tenke deg motsatt tilfelle:

At man skulle være forpliktet til å la en evt eksmann/ekskone få gå ut av ekteskapet med halve foreldrearven din, fordi den automatisk ble felleseie mens dere var gift?

... DET ville vært sært det.....

Hva med situasjonen:

Else og Morten eier et hus sammen med 50% hver.

Huset kostet 2.000.000. De tok opp lån på 1.500.000 da Else hadde arvet 500.000 fra sine foreldre.

Siden de nå hadde betalt inn litt forskjellig så bestemte de seg for at Morten da skulle betale litt mer av huslånet. Han tjente også litt bedre.

Morten har derfor betalt dobbelt av Else hele tiden, dvs han har betalt 1.000.000 i avdrag og Else 500.000.

Dessverre har nå ekteskapet gått i stykker og de skal skifte. Salgsummen er nå 4.000.000. Hvor mye skal de ha av salgsummen?

[Gjest togli]

Hva med situasjonen:

Else og Morten eier et hus sammen med 50% hver.

Huset kostet 2.000.000. De tok opp lån på 1.500.000 da Else hadde arvet 500.000 fra sine foreldre.

Siden de nå hadde betalt inn litt forskjellig så bestemte de seg for at Morten da skulle betale litt mer av huslånet. Han tjente også litt bedre.

Morten har derfor betalt dobbelt av Else hele tiden, dvs han har betalt 1.000.000 i avdrag og Else 500.000.

Dessverre har nå ekteskapet gått i stykker og de skal skifte. Salgsummen er nå 4.000.000. Hvor mye skal de ha av salgsummen?

Halvparten hver høres jo mest riktig ut for meg da.... Begge har betalt inn en mill hver og eier derfor like mye av huset..

[morsan]

Så alle som har mottatt arv og latt den gå inn i fellesøkonomien, kan forlange å "få den ut" av boet i kontanter i tilfelle skilsmisse?

Hvis det er sånn, er det rart at dette ikke er noe "alle vet".

Jeg påstår ikke at det er feil, synes bare det er rart vi ikke hører om dette oftere.

Dette synes jeg gir en god forklaring:

http://www.advokat-hoie.no/publikasjoner/files/skjevdeling-skilsmisse.html

[morsan]

Jo, dette er det automatikk i!

Det er noe som heter livsarvinger i nedadgående linje. Hvilket vil sin barn, barnebarn, oldebarn osv.

Dvs at barn automatisk arver sine foreldre med mindre foreldrene har presisert noe annet i sitt testamente. Men man kan uansett ikke testamentere bort mere enn 2/3 av arven, barn og livsarvinger har "krav" på minst 1/3.

Kort sagt er ikke en ektefelle arveberettiget etter sine svigerforeldre. Derfor blir arven personlig til livsarvingen.

Det du sier her er riktig, men du blander likevel litt begrepene, og så blir det litt "goddagmann økseskaft" av det hele.

Det er helt riktig at det er barnet og ikke svigerbarnet som arver, og som dermed blir eier av arven.

Men det at man blir eier av arven er ikke det samme som at arven er arvemottakerens særeie.

Og særeie er ikke det samme som skjevdeling av felleseiemidler. Særeie har sterke "beskyttelse" enn skjevdeling.

[laban]

Dette synes jeg gir en god forklaring:

http://www.advokat-hoie.no/publikasjoner/files/skjevdeling-skilsmisse.html

Den tror jeg man må ha spesielle tilganger for å kunne lese. Hr. advokatens hovedside kan ikke vises for den grå masse :-)

[laban]

Dette synes jeg gir en god forklaring:

http://www.advokat-hoie.no/publikasjoner/files/skjevdeling-skilsmisse.html

Hmm - nå fikk jeg den opp allikevel. Kanskje serveren hans er morgengretten.

Enig i at det forklarer en god del. Heldigvis var jeg ikke helt på jordet. Hvis arv hadde en så total særstilling som det ble hevdet, måtte man jo nesten la være å bruke den.

[morsan]

Hmm - nå fikk jeg den opp allikevel. Kanskje serveren hans er morgengretten.

Enig i at det forklarer en god del. Heldigvis var jeg ikke helt på jordet. Hvis arv hadde en så total særstilling som det ble hevdet, måtte man jo nesten la være å bruke den.

''Kanskje serveren hans er morgengretten.''

;-)

Ja, det hadde vært rart om arv skulle være i en helt ekstrem særstilling, utover den særstillingen den allerede har.

[løvinne71]

Det du sier her er riktig, men du blander likevel litt begrepene, og så blir det litt "goddagmann økseskaft" av det hele.

Det er helt riktig at det er barnet og ikke svigerbarnet som arver, og som dermed blir eier av arven.

Men det at man blir eier av arven er ikke det samme som at arven er arvemottakerens særeie.

Og særeie er ikke det samme som skjevdeling av felleseiemidler. Særeie har sterke "beskyttelse" enn skjevdeling.

Jeg har skrevet flere innlegg i denne tråden. Så der kommer det litt bedre frem at jeg mener det samme som du sier.

Det er opptil arvingen å avgjøre hvordan h*n vil forvalte sin arv, og særeie, på hele eller deler av beløpet, er et av alternativene hvis dette er mest hensiktsmessig utifra livssituasjon og øvrige omstendigheter.

Poenget mitt var å understreke at man ikke "automatisk" må dele arv med sin ektefelle selvom man er gift - nettopp fordi arv er personlig.

[løvinne71]

Hva med situasjonen:

Else og Morten eier et hus sammen med 50% hver.

Huset kostet 2.000.000. De tok opp lån på 1.500.000 da Else hadde arvet 500.000 fra sine foreldre.

Siden de nå hadde betalt inn litt forskjellig så bestemte de seg for at Morten da skulle betale litt mer av huslånet. Han tjente også litt bedre.

Morten har derfor betalt dobbelt av Else hele tiden, dvs han har betalt 1.000.000 i avdrag og Else 500.000.

Dessverre har nå ekteskapet gått i stykker og de skal skifte. Salgsummen er nå 4.000.000. Hvor mye skal de ha av salgsummen?

har ikke vært på DOL på noen dager, og har derfor ikke svart deg..

Grunnregelen er da at Else skal ha 500.000,- (indeksregulert) mere enn Morten når boet gjøres opp.

MEN ved et delingsoppgjør skal nettopp de tingene du påpeker også tas med i beregningen!

For at delingen skal bli mest mulig rettferdig, skal det også tas hensyn til hva man har bidratt med til fellesskapet underveis i ekteskapet. Så hvis Morten har tjent mere, og at dette beviselig har gått til nedbetaling av gjeld eller investeringer som har økt boligens verdi, så skal dette selvsagt vektlegges under delingen.

Tilsvarende skal også "arbeid i hjemmet" regnes som bidrag til fellesskapet (f,eks, hvis hun har vært hjemmeværende eller jobbet redusert pga barn).

Så hvis et ektepar i utgangspunktet eide 50/50, men underveis i ekteskapet har han arbeidet ute og tjent penger, mens hun har vært hjemme med barn og bidratt lite økonomisk, så skal det altså IKKE kunne skje at hun hennes eierandel i huset reduseres betydelig fordi han har betalt mest.

Kort sagt kan man si at når Else og Morten skal gjøre opp, så vil Else starte med en "fordel" på 500.000,-.

Men når man ser på hva Morten har bidratt med underveis, så vil dette kunne redusere fordelen til Else, og gjøre delingen jevnere dem imellom.

Her blir det selvsagt også tatt hensyn til hva Else har bidratt med. Så hvis årsaken til at hun har tjent mindre, er at hun har vært hjemmeværende / eller jobbet redusert pga omsorg for felles barn, så vil kanskje ikke Morten få så mye credit for å ha betalt mest på lånet, og Else kan kanskje beholde sin fordel uavkortet.

Men som sagt. Det er mange ting som skal tas hensyn til for at delingen skal bli mest mulig rettferdig. Så mye avgjøres nok også utifra vurdering og skjønn...

[morsan]

Jeg har skrevet flere innlegg i denne tråden. Så der kommer det litt bedre frem at jeg mener det samme som du sier.

Det er opptil arvingen å avgjøre hvordan h*n vil forvalte sin arv, og særeie, på hele eller deler av beløpet, er et av alternativene hvis dette er mest hensiktsmessig utifra livssituasjon og øvrige omstendigheter.

Poenget mitt var å understreke at man ikke "automatisk" må dele arv med sin ektefelle selvom man er gift - nettopp fordi arv er personlig.

Jeg leste alle innleggene dine før jeg svarte, men valgte å svare her :-)

[illuminatum]

har ikke vært på DOL på noen dager, og har derfor ikke svart deg..

Grunnregelen er da at Else skal ha 500.000,- (indeksregulert) mere enn Morten når boet gjøres opp.

MEN ved et delingsoppgjør skal nettopp de tingene du påpeker også tas med i beregningen!

For at delingen skal bli mest mulig rettferdig, skal det også tas hensyn til hva man har bidratt med til fellesskapet underveis i ekteskapet. Så hvis Morten har tjent mere, og at dette beviselig har gått til nedbetaling av gjeld eller investeringer som har økt boligens verdi, så skal dette selvsagt vektlegges under delingen.

Tilsvarende skal også "arbeid i hjemmet" regnes som bidrag til fellesskapet (f,eks, hvis hun har vært hjemmeværende eller jobbet redusert pga barn).

Så hvis et ektepar i utgangspunktet eide 50/50, men underveis i ekteskapet har han arbeidet ute og tjent penger, mens hun har vært hjemme med barn og bidratt lite økonomisk, så skal det altså IKKE kunne skje at hun hennes eierandel i huset reduseres betydelig fordi han har betalt mest.

Kort sagt kan man si at når Else og Morten skal gjøre opp, så vil Else starte med en "fordel" på 500.000,-.

Men når man ser på hva Morten har bidratt med underveis, så vil dette kunne redusere fordelen til Else, og gjøre delingen jevnere dem imellom.

Her blir det selvsagt også tatt hensyn til hva Else har bidratt med. Så hvis årsaken til at hun har tjent mindre, er at hun har vært hjemmeværende / eller jobbet redusert pga omsorg for felles barn, så vil kanskje ikke Morten få så mye credit for å ha betalt mest på lånet, og Else kan kanskje beholde sin fordel uavkortet.

Men som sagt. Det er mange ting som skal tas hensyn til for at delingen skal bli mest mulig rettferdig. Så mye avgjøres nok også utifra vurdering og skjønn...

Takk for svar.