hjeeeelp!!

[Gjest enten eller]

Hei alle sammen!

Nå trenger jeg deres råd og tips til å komme meg videre..

Saken er nemlig sånn; for ca 2 måneder siden tok jeg min bedre halvdel i å være utro med ei dame på jobben - riktig nok ikke noe seksuelt, men meldinger, møter, samtaler og til og med kjøpt gaver til henne. Vi er gift og har ett barn. JEg har forsøkt å komme meg over dette, men kjenner at det er vanskelig. Han er utålmodig og lar meg ikke snakke om det - han blir sint når jeg nevner navnet hennes og spørr spørsmål som jeg sikkert har spurt hundre ganger før:)

Kjenner at kjemien mellom oss har forandre seg. Han jobber også utrolig mye, samt at han pendler et stykke for å komme på jobb. Mye ansvar blir da hengende over meg. Jeg klarer ikke å ta avgjørelsen om jeg skal bryte ut (kanskje for en periode bare) eller go for it! Kroppen har begynt å varsle om at jeg ikke har det så bra. Rast ned i vekt, hodepine, skjelvinger, hjertebank....Har oppsøkt lege og fikk sykmelding.

Hvordan skal vi komme oss videre, eller er det like greit å bryte opp først som sist? Jeg klarer ikke å gå i denne uvissheten lengre. Jeg vil så gjerne at det skal være oss to - men vil jeg noen gang stole på han igjen, få tilbake tilliten og slutte å tenke på det??

Skjønner at det kan være vansleig å svare på dette, men jeg VIL gjerne høre deres sysnpunkt, kjære doktoronline - venner:)

[PieLill]

Jeg tror evnen til å tilgi, gå videre og ikke minst gi ny tillit er svært avhenig av hvor oppriktig man opplever at den som har vært uttro er.

Føler man at saken bagatelliseres, at man ikke får lov å uttrykke sinne, skuffelse og frustrasjon, at unnskyldningen raskt etterfølges av et krav om umiddelbar tilgivelse, at man møtes av et krav om å bli raskt ferdig med det blir det vanskelig å gå videre.

Han trenger å forstå at han ikke kan være premissleverandør for veien videre. Skal du kunne legge ting bak, må du få rom til å ta tingene på en måte som gir mening for deg. Ofte trenger man at den som har vært uttro anerkjenner de bebreidelser, tanker og følelser man har før man kan legge saken vekk.

Klarer du å definere hva du trenger (fra ham) for at dere skal kunne starte på nytt? (Det tar selvsagt tid før ting leges helt.)

Føler man seg ikke hørt, sett og tatt på alvor, er det vanskelig komme videre.

mvh

[jubalong70]

Om du skal klare å komme videre, så er det veldig avhengig av ham. Han må la deg få den tiden du trenger. Han må være åpen for at du spør og spør og spør igjen. Han må vise med alt han gjør at han er ferdig med det som var, og ikke har tenkt å gjøre noe slikt igjen.

Han må være 110% åpen og ærlig om alt han gjør.

At han nekter deg å snakke om dette er antagelig fordi det minner ham på det som var. Men det er ikke hans velvære som skal være i fokus nå - det er din!

Om dere ikke kommer videre, så ville jeg forsøkt familievernkontoret. Det er et barn med i bildet her, og det barnet fortjener at dere gjør alt dere kan for å redde forholdet.

Går det ikke å redde, så skal dere i alle fall vite at dere har prøvd alt.

Lykke til

[Gjest Elextra]

Jeg tror evnen til å tilgi, gå videre og ikke minst gi ny tillit er svært avhenig av hvor oppriktig man opplever at den som har vært uttro er.

Føler man at saken bagatelliseres, at man ikke får lov å uttrykke sinne, skuffelse og frustrasjon, at unnskyldningen raskt etterfølges av et krav om umiddelbar tilgivelse, at man møtes av et krav om å bli raskt ferdig med det blir det vanskelig å gå videre.

Han trenger å forstå at han ikke kan være premissleverandør for veien videre. Skal du kunne legge ting bak, må du få rom til å ta tingene på en måte som gir mening for deg. Ofte trenger man at den som har vært uttro anerkjenner de bebreidelser, tanker og følelser man har før man kan legge saken vekk.

Klarer du å definere hva du trenger (fra ham) for at dere skal kunne starte på nytt? (Det tar selvsagt tid før ting leges helt.)

Føler man seg ikke hørt, sett og tatt på alvor, er det vanskelig komme videre.

mvh

''Jeg tror evnen til å tilgi, gå videre og ikke minst gi ny tillit er svært avhenig av hvor oppriktig man opplever at den som har vært uttro er.

''

Helt enig, skulle til å skrive det samme.

(men - når skal du lære deg at utro skrives med én t? )

[Gjest Elextra]

''Han er utålmodig og lar meg ikke snakke om det - han blir sint når jeg nevner navnet hennes og spørr spørsmål som jeg sikkert har spurt hundre ganger før''

Tror det er en foroutsetning for at dere skal bli ferdig med dette at han er ydmyk og viser oppriktig anger og forståelse for din reaksjon.

[EnolaGay]

Gjør slutt på det. Han er ikke interessert i å rette opp, han vil bare videre. Dersom du faktisk tar tak i deg selv, går videre, flytter og forlanger samværsavtale etc. Så KAAANSKJE han skjønner at han må reagere.

Hvis ikke vet du at du har gort det rette OG du er på vei i prosessen med å bygge opp livet ditt igjen. Ikke sitt og vent på at strutsen skal se lyset...!

[Rith]

Når man er i en slik situasjon, så krever det mye av begge parter for å kunne gå videre.

Den som har sveket må være ydmyk og legge seg fullstendig flat for hva den har gjort. Det virker det ikke som din mann gjør.

Du må komme dit at du klarer å tilgi, det tar som regel tid og tålmodighet fra begge parter.

Når dere har barn sammen er det vel verdt å kjempe for forholdet? Men dere må ønske det begge to, og det krever en god del kommunikasjon.

Håper det løser seg for deg!

[Gjest Svarttrost]

Enig med mye av det andre skriver, gjør alt du kan!

I første rekke kan det kanskje være en ide å sette dere ned sammen, fortell ham at du synes det er vanskelig nå og er i tvil om veien videre, at du helst vil få det til med ham igjen men er usikker på hvordan. Kanskje har han tanker om dette selv.

Er forøvrig en av dem som tror at han ikke vil snakke om det fordi det er for smertefullt for ham. Kanskje er det heller ikke nødvendig å grave i fortiden, men heller fokusere på hvordan en skal unngå at nevnte fortid skal ødelegge nåtiden.

Lykke til!

[Gjest Hulderen]

Altså... Mannen din har ikke vært utro. Du sier at de bare har møtt hverandre, utvekslet SMS og han har gitt henne en gave. Så lenge det ikke var noe seksuelt, syns jeg du overdramatiserer. Det er ikke rart at han er lei av at du trekker frem samme spørsmål igjen og igjen. Han jobber mye overtid. Er det fordi du maser for mye?

Legg dette bak deg, og gå videre.

[Gjest Svarttrost]

Altså... Mannen din har ikke vært utro. Du sier at de bare har møtt hverandre, utvekslet SMS og han har gitt henne en gave. Så lenge det ikke var noe seksuelt, syns jeg du overdramatiserer. Det er ikke rart at han er lei av at du trekker frem samme spørsmål igjen og igjen. Han jobber mye overtid. Er det fordi du maser for mye?

Legg dette bak deg, og gå videre.

Det er jo den evige tanke - å fokusere på å være den partneren faktisk VIL komme hjem til...

[Gjest Hulderen]

Det er jo den evige tanke - å fokusere på å være den partneren faktisk VIL komme hjem til...

I hvert fall ikke skremme ham bort, og få ham til å grue seg til å komme hjem.

Ellers så håper jeg at man kan være seg selv overfor partneren.

[Gjest enten eller]

Altså... Mannen din har ikke vært utro. Du sier at de bare har møtt hverandre, utvekslet SMS og han har gitt henne en gave. Så lenge det ikke var noe seksuelt, syns jeg du overdramatiserer. Det er ikke rart at han er lei av at du trekker frem samme spørsmål igjen og igjen. Han jobber mye overtid. Er det fordi du maser for mye?

Legg dette bak deg, og gå videre.

Huff.... Nå fik jeg vondt i hjertet.. Mener dere at jeg har gått her å vært mistenksom og utrolig såret for ingenting?? Har jeg virkelig overreagert. Han har tross alt kjøpt et smykke og armbåd til henne. Liker ikke det jeg. Han har også løyet mye og brukt mange kvelder på henne.... Huff, ja ja.. kanskje har jeg overreagert.

Skal skjerpe meg... Måv el komme over dette. Det verste er at jeg føler meg så teit, utgått på dato osv...

[Gjest Svarttrost]

Huff.... Nå fik jeg vondt i hjertet.. Mener dere at jeg har gått her å vært mistenksom og utrolig såret for ingenting?? Har jeg virkelig overreagert. Han har tross alt kjøpt et smykke og armbåd til henne. Liker ikke det jeg. Han har også løyet mye og brukt mange kvelder på henne.... Huff, ja ja.. kanskje har jeg overreagert.

Skal skjerpe meg... Måv el komme over dette. Det verste er at jeg føler meg så teit, utgått på dato osv...

Jeg synes han har gått langt over streken, men husk at alt har en grunn, selv om det ikke nødvendigvis har med deg å gjøre.

Tror uansett at det beste du kan gjøre nå er å overraske ham i positiv retning. Han må skjønne at han har noe å tape, nemlig Drømmekvinnen DEG

[EnolaGay]

Huff.... Nå fik jeg vondt i hjertet.. Mener dere at jeg har gått her å vært mistenksom og utrolig såret for ingenting?? Har jeg virkelig overreagert. Han har tross alt kjøpt et smykke og armbåd til henne. Liker ikke det jeg. Han har også løyet mye og brukt mange kvelder på henne.... Huff, ja ja.. kanskje har jeg overreagert.

Skal skjerpe meg... Måv el komme over dette. Det verste er at jeg føler meg så teit, utgått på dato osv...

Neeeeei du har ikke overreagert. Hadde han fått fortsette i stillhet uten at du fant ut av det, så hadde han hatt sex med henne glatt. Og kanskje dumpet deg uten at du skjønte et kvidder!

[illuminatum]

Ikke vet jeg om han følelsesmessig er hos kollegaen.

Kan imidlertid godt selv se meg i settingen der jeg har ei sjalu og usikker kvinne hjemme kan vende meg mot noen andre for å diskutere litt. Er dette normalt eller er det ikke? Dette ville i allefall jeg ønsket å få svar på. Kunne godt funnet på å kjøpe gaver som "betaling" for hjelpen. Hadde da sluppet å føle at jeg skylte henne en tjeneste.

Har hatt sjalu samboer tidligere og vet hvor ille dette er. Vårt forhold gikk føyken grunnet stadig å måtte forklarer hvor jeg har vært, hvem jeg har snakket med osv. Min kone nå er ei trygg og god kvinne som jeg aldri kunne tenke meg å bytte ut. Har ingen behov lenger for en å betro meg til.

[Gjest enten eller]

Ikke vet jeg om han følelsesmessig er hos kollegaen.

Kan imidlertid godt selv se meg i settingen der jeg har ei sjalu og usikker kvinne hjemme kan vende meg mot noen andre for å diskutere litt. Er dette normalt eller er det ikke? Dette ville i allefall jeg ønsket å få svar på. Kunne godt funnet på å kjøpe gaver som "betaling" for hjelpen. Hadde da sluppet å føle at jeg skylte henne en tjeneste.

Har hatt sjalu samboer tidligere og vet hvor ille dette er. Vårt forhold gikk føyken grunnet stadig å måtte forklarer hvor jeg har vært, hvem jeg har snakket med osv. Min kone nå er ei trygg og god kvinne som jeg aldri kunne tenke meg å bytte ut. Har ingen behov lenger for en å betro meg til.

ja, du har et poeng der. Jeg er ii utgangspunktet ikke sjalu- men etter at mannen min innrømemt at han har vært betatt av henne, så takler jeg dårlig at de jobber sammen. Har ikke vært noen god kone etter at jeg fikk vite det (vært tankefull, såret og "masete"). MEN nå har jeg bestemt meg for at jeg skal gi forhold en ny sjanse- forsøke å ikke rippe opp i det som har skjedd, men forkusere framover... Håper det ikke er forsent.. og at mannen min allerede har gått lei av meg... Huff... vanskelig dette:(

[Gjest Hulderen]

ja, du har et poeng der. Jeg er ii utgangspunktet ikke sjalu- men etter at mannen min innrømemt at han har vært betatt av henne, så takler jeg dårlig at de jobber sammen. Har ikke vært noen god kone etter at jeg fikk vite det (vært tankefull, såret og "masete"). MEN nå har jeg bestemt meg for at jeg skal gi forhold en ny sjanse- forsøke å ikke rippe opp i det som har skjedd, men forkusere framover... Håper det ikke er forsent.. og at mannen min allerede har gått lei av meg... Huff... vanskelig dette:(

Så bra! Da har du den rette innstillingen. Lykke til, håper det ordner seg for dere

[Gjest Fattiglusa]

Huff.... Nå fik jeg vondt i hjertet.. Mener dere at jeg har gått her å vært mistenksom og utrolig såret for ingenting?? Har jeg virkelig overreagert. Han har tross alt kjøpt et smykke og armbåd til henne. Liker ikke det jeg. Han har også løyet mye og brukt mange kvelder på henne.... Huff, ja ja.. kanskje har jeg overreagert.

Skal skjerpe meg... Måv el komme over dette. Det verste er at jeg føler meg så teit, utgått på dato osv...

Du har vært veldig snill. Synset han har oppført seg som en skikkelig dust.

[Gjest Svarttrost]

ja, du har et poeng der. Jeg er ii utgangspunktet ikke sjalu- men etter at mannen min innrømemt at han har vært betatt av henne, så takler jeg dårlig at de jobber sammen. Har ikke vært noen god kone etter at jeg fikk vite det (vært tankefull, såret og "masete"). MEN nå har jeg bestemt meg for at jeg skal gi forhold en ny sjanse- forsøke å ikke rippe opp i det som har skjedd, men forkusere framover... Håper det ikke er forsent.. og at mannen min allerede har gått lei av meg... Huff... vanskelig dette:(

Ja, hold fast på å se fremover!

Heier på dere

[spiky]

Jeg skjønner at du er lei deg, opprørt og utafor pga dette. Jeg syns du har vært imøtekommende jeg. Mange hadde nok gått hvis de hadde opplevd at mannen var interessert i en annen. En ting jeg stusser på er at han åpenbart gjør ting i en annen rekkefølge enn de fleste menn gjør. Dvs. kjøper smykker til henne – før det har hatt sex. Jeg må innrømme at jeg hadde hatt problemer med å kjøpe en slik forklaring.