Sara Bernard Skrevet 29. januar 2011 Del Skrevet 29. januar 2011 Huff.... Nå fik jeg vondt i hjertet.. Mener dere at jeg har gått her å vært mistenksom og utrolig såret for ingenting?? Har jeg virkelig overreagert. Han har tross alt kjøpt et smykke og armbåd til henne. Liker ikke det jeg. Han har også løyet mye og brukt mange kvelder på henne.... Huff, ja ja.. kanskje har jeg overreagert. Skal skjerpe meg... Måv el komme over dette. Det verste er at jeg føler meg så teit, utgått på dato osv... Det er bare du selv som kan avgjøre hvorvidt dette er noe du kan komme over, eller om det er gått langt over dine grenser, og du ikke klarer tilgi. Andre har sine grenser, du har dine. Om du spør igjen og igjen betyr jo at du enten ikke har fått skikkelige svar, eller så tror du ikke på svarene du har fått. Tilliten er uansett fått seg en real knekk, og for å være ærlig - jeg synes ikke det er ditt ansvar å bygge den opp igjen. Det er han som må sørge for å bevise for deg at han mener det han sier. Om du fremdeles ikke tror han, eller ikke klarer slå deg til ro med hans forsikringer / ikke kan tilgi, må dere kanskje be om hjelp fra profesjonell tredjepart dersom dere vil redde forholdet. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/359813-hjeeeelp/page/2/#findComment-3109522 Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 29. januar 2011 Del Skrevet 29. januar 2011 ''Jeg tror evnen til å tilgi, gå videre og ikke minst gi ny tillit er svært avhenig av hvor oppriktig man opplever at den som har vært uttro er. '' Helt enig, skulle til å skrive det samme. (men - når skal du lære deg at utro skrives med én t? ) Jeg lærer det stadig vekk. Men så lever fingrene sitt eget liv på tastaturet. ;-) Takk for påminnelsen. mvh 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/359813-hjeeeelp/page/2/#findComment-3109531 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Kayia Skrevet 29. januar 2011 Del Skrevet 29. januar 2011 Jeg skjønner at du er lei deg, opprørt og utafor pga dette. Jeg syns du har vært imøtekommende jeg. Mange hadde nok gått hvis de hadde opplevd at mannen var interessert i en annen. En ting jeg stusser på er at han åpenbart gjør ting i en annen rekkefølge enn de fleste menn gjør. Dvs. kjøper smykker til henne – før det har hatt sex. Jeg må innrømme at jeg hadde hatt problemer med å kjøpe en slik forklaring. ''En ting jeg stusser på er at han åpenbart gjør ting i en annen rekkefølge enn de fleste menn gjør. Dvs. kjøper smykker til henne – før det har hatt sex. Jeg må innrømme at jeg hadde hatt problemer med å kjøpe en slik forklaring'' Jeg tenker som deg, og tror kjønn spiller liten rolle. Om han ikke i laaaaang tid har gjort alt (inkl gavedryss) for å få kollegaen på kroken er det svært uvanlig på gå over i gavefasen før man har kommet innenfor intimsonen. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/359813-hjeeeelp/page/2/#findComment-3109611 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest enten eller. Skrevet 30. januar 2011 Del Skrevet 30. januar 2011 Hei, Tusen takk for tilbakemeldinger. Har nå forsøkt å gjøre så godt jeg kan i noen dager. ikke nevnt "flammen" en eneste gang, vært blid, hyggelig og imøtekommende. Kjenner at jeg sliter litt innvendig... Mange tanker og en enorm skuffelse over at han gjorde det han gjorde. Han oppfører seg nå som før - som om ingenting hadde skjedd. Jobb, jobb og atter jobb. Jeg tar meg av hus, hjem og barn. Huff... jeg skal ikke gi opp. Må bare finne styrke i meg og fortsette å gi av meg selv. Dette skal jeg klare!!! Livet er ikke alltid enkelt?!?! Takk for svar.... 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/359813-hjeeeelp/page/2/#findComment-3109931 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Hulderen Skrevet 30. januar 2011 Del Skrevet 30. januar 2011 Hei, Tusen takk for tilbakemeldinger. Har nå forsøkt å gjøre så godt jeg kan i noen dager. ikke nevnt "flammen" en eneste gang, vært blid, hyggelig og imøtekommende. Kjenner at jeg sliter litt innvendig... Mange tanker og en enorm skuffelse over at han gjorde det han gjorde. Han oppfører seg nå som før - som om ingenting hadde skjedd. Jobb, jobb og atter jobb. Jeg tar meg av hus, hjem og barn. Huff... jeg skal ikke gi opp. Må bare finne styrke i meg og fortsette å gi av meg selv. Dette skal jeg klare!!! Livet er ikke alltid enkelt?!?! Takk for svar.... Det som er så synd, er at det ikke er så lett å få omgivelsene til å skjønne at man har forandret seg. Det er gjort noen studier på dette. Går en person fra å ha dårlig oppførsel til å bli bedre, så er omgivelsene så vant til den gamle oppførslen, at de ikke vil tro at peronen har forbedret seg. De kan bli mistenkomme, og prøve å få personen til å bli som før, fordi det var trygt og forutsigbart. Studien viser også at hvis personen ikke gir opp, men fortsetter å oppføre seg mer positivt, så vil det til slutt gå opp for de rundt at det har skjedd en forbedring. Så ikke gi deg, fortsett å være positiv og hold ut. Du kan klare det. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/359813-hjeeeelp/page/2/#findComment-3110240 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest enten eller. Skrevet 31. januar 2011 Del Skrevet 31. januar 2011 Det som er så synd, er at det ikke er så lett å få omgivelsene til å skjønne at man har forandret seg. Det er gjort noen studier på dette. Går en person fra å ha dårlig oppførsel til å bli bedre, så er omgivelsene så vant til den gamle oppførslen, at de ikke vil tro at peronen har forbedret seg. De kan bli mistenkomme, og prøve å få personen til å bli som før, fordi det var trygt og forutsigbart. Studien viser også at hvis personen ikke gir opp, men fortsetter å oppføre seg mer positivt, så vil det til slutt gå opp for de rundt at det har skjedd en forbedring. Så ikke gi deg, fortsett å være positiv og hold ut. Du kan klare det. Ja, du har nok rett. Han har nok forandret seg - men det overskygger nok følelsen av å ha blitt sviktet. Er kjemperedd for at han skal komme hjem en dag å si at han vil fortsette livet sammen med henne.... Det er stor aldersforskjell mellom dem - og han sier at han ikke har noen framtid sammen med henne. Jeg tror jo på det, men følelsene og hjernen vil liksom ikke høre på meg. Kjenner at jeg er litt redd for å "knytte" meg til han igjen - rar følelse. Har bestemt meg for at jeg ikke skal nevne henne mer - men jeg er liksom ikke ferdig med det og kjenner at jeg har behov fo rå snakke om det som har skjedd.! hmm.... Jeg er jo så glad i han:) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/359813-hjeeeelp/page/2/#findComment-3110360 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.