Kan kjærligheten vekkes til live, finner man tilbake til hverandre ?

[RRL]

Hmm...

Mange som har noe å si om dette...men ingen som faktisk svarer på selve spørsmålet ?

Har selv vært gift med min nydelige kone i to år, vi har vært sammen i 10 år, har to barn på 5 & 7 år. Vi ha igjenom mange år hatt masse motgang.

2 tantebarn som har omkommet, min bror som hengte seg, jeg selv har hatt alvorlig kreft etc...etc...

På toppen av alt slikt så påførte vi oss en del gjeld i forbindelse med min sykdom, masse utgifter til barnepass etc. som vi ikke fikk noe støtte/hjelp til. Føler at det offentlige sviktet oss der.

Men så tilbake til spørsmålet !

" Kan kjærlighet vekkes til live?"

Jeg er selv i en situasjon hvor min kone har kommet til meg å sier at hun har mistet følelsene ??????

Vi fungerer godt sammen (jobber sammen), vi er gode venner, har endelig begynt å komme litt ovenpå økonomisk igjen, har bolig og god inntekt. "DA" kommer hun plutselig med dette.

Jeg har endelig følt at ting er blitt lettere, så tar jeg så feil så feil.........

Vi snakker sammen, endelig sier hun, men etter å ha hatt en tre fire forferdlige uker nå, innser jeg at det faktisk er jeg som snakker ? Hun svarer da litt, men mest "vet ikke", skjøner ingen ting",

"det er vel meg det er noe feil med" etc...etc....

Jeg har sagt at jeg vil gjøre hva som helst for å komme oss videre. Jeg vet ikke om familirådgivning o.l. er tingen, men jeg er vilig til å forsøke alt for å komme i gang med en prosess som gjør at vi finner ut av ting. Er det over så er det over...å det skal jeg forholde meg til når jeg kommer så langt. Men jeg synes at 10 år , to barn etc.. ikke kan gis opp uten et ærlig å redelig forsøk.

Men nå etter disse ukene sitter jeg igjen med en følelse av at jeg er den eneste som ønsker å gjøre noe med situasjonen,(hun ønsker det kanskje, men tar ikke noe iniativ selv, og jeg er ikke dn rette til å gi henne et spark bak), hun ser ingen grunn til å snakke med en Lege, (hun er mye trist å lei seg, spesielt i forbindelse med PMS plager etc. Jeg har lenge sagt at hun bør snakke med en Lege om dette, evt. kanskje løsningen er antideprisiva/lykkepille e.l.) Ikke at jeg mener hun skal leve på noe slikt, men etter hva jeg ha lest kan det være til hjelp for å komme seg gjennom en vanskelig tid, å få sortert ut tanker og følelser.

Jeg har lest mangt å mye om temaet, å uten å være noen psykolog ser jeg at mesteparten av dette stemer med "depresjon". Situasjone er som tatt rett ut av en lærebok om temaet.

Hun gjør som naturen sier, har man det vanskelig lar man det gå ut over den som står en nærmest, netopp "meg"....

Jeg er på randen av sammenbrudd....har innsett at jeg nok har hatt "tyngre balast i bagasjen" etter min bror hengte seg, at jeg var syk selv etc. en jeg trodde.

Vårt sexliv har fungert dårlig de siste årene, men hun har benyttet økonomi, bosituasjon etc...etc.. som unskyldninger hele tiden, å dette har jeg "kjøpt".

Vi har hatt herlig sex når vi har hatt det, men ca 10-12 ganger i året er vel ikke helt riktig

De siste ukene før hun "fortalte" om dette så hadde vi faktisk funnet tilbake til god sex følte jeg.

Om ikke så ofte så noe hyppigere en før.....

Jeg har i mange år slitt med at hun ikke er noe "kroppskontakt" menneske. Når vi legger oss om kvelden vil hn helst ligge for seg selv. Jeg har ikke tenkt over det før, men kan dette ha vært manglen på følelser i mange år ??????

Vi bor sammen å deler seng i dag, hun pakker seg inn i sin dyne å sier god natt. Gud hvor vanskelig det er å se henne hver natt ligge der.....Jeg elsker henne jo så mye. At det går ann å savne en person så mye som faktisk bare er en halv meter unna er utrolig.

Hun er straks 38 år, jeg tenker jo kanskje at det er en "midtlivskrise" etc... men såp lenge jeg ikke føler at det er noen progresivitet i forsøket på å finne sammen så setter jeg en ny kniv i mitt eget hjerte hver dag, jeg klarer snart ikke mere.

Føler også at om jeg sier noe så vil det bli tatt som at jeg maser på henne. Jeg ønsker jo å gi henne tid til å finne ut av ting.

Er også fryktelig engstlig om dagen for at jo lengre tiden går, jo større vil avstanden oss i mellom bli ?

Ønsker komentater på dette !

[Gjest (Anonymous)]

Det høres kanskje banalt ut, men gi henne vitaminer. Hun har ikke noe overskudd og er deprimert. Da er det vanskelig å gjøre noe med situasjonen. Prøv å få henne til å ta litt kosttilskudd. Omega 3 hjelper blandt annet mot pms-plager. Mangel på vitamin B6 kan føre til depresjoner.

Prøv å få henne til å trimme litt. Kan begynne rolig, med å gå litt tur. Utrolig hva å gå litt ute i naturen kan ha å si for humøret. Og da får en tid til å tenke litt også. Hun trenger sikkert å sortere tankene sine litt, og det gjør du også. Og det å gjøre noe sammen kan virke positivt for forholdet.

Når det gjelder kosttilskudd snakker jeg av egenerfaring. Jeg hadde ikke overskudd til noe før følte jeg. Etter at jeg begynte å ta vitaminer, har jeg ikke vært syk en dag, og jeg som fikk alt mulig dritt før. Livet føles mye lettere og ting har ordnet seg til det bedre

Lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Dette var et langt og trist brev om mange tunge forhold. Både for deg individuelt og for dere som par.

Jeg vil råde deg til å kontakte en familierådgiver, lege eller psykolog, som samtalepartner i denne situasjonen.

Kanskje ikke din partner vil følge deg dit nå. Men for din egen del tror jeg du uansett trenger å dele problemene dine med en terapeut. Ofte viser det seg at partneren blir med etter hvert til rådgiveren.

[RRL]

Hei!

Dette var et langt og trist brev om mange tunge forhold. Både for deg individuelt og for dere som par.

Jeg vil råde deg til å kontakte en familierådgiver, lege eller psykolog, som samtalepartner i denne situasjonen.

Kanskje ikke din partner vil følge deg dit nå. Men for din egen del tror jeg du uansett trenger å dele problemene dine med en terapeut. Ofte viser det seg at partneren blir med etter hvert til rådgiveren.

Er i kontakt med en lege her... men han sier bare at vi må jobbe mindre...ta oss tid til hverandre....

Føler at han ikke ser alvoret i situasjonen ?

Selv er jeg i ferd med å gå fullstendig opp i limingen....

Er ikke noen nevrotiker som bør legges inn, men merker at jeg har møtt veggen, er totalt tom for krefter, eier ikke tiltakslyst.

Hadde bestemt meg for at siden hun nå er borte noen dager, å jeg er alene skulle jeg finne på noe jeg har lyst til for meg selv.

Problemet at det er ikke noe jeg har lyst til. Å oppsøke venner blir helt feil, da mine "venner" ikke stilte opp dengang jeg var syk, føler jeg ikke at jeg kan dele dette med dem heller......

Begyner å resignere, men forsøker å holde ut i noen dager til hun kommer hjem... Er bare så fryktelig redd for at hun kommer å så er saken akkurat den samme.... Hun vet ikke osv....

Har innsett at jeg ikke kan la henne styre meg slik (som hun nok ikke gjør bevist) men er så redd for å ta fatt på nytt da jeg kanskje vil angre på at jeg ikke var mer tolmodig......

RRL

[froeya]

Høres ut som hun trenger noen å snakke med (psykolog el .l), kanskje hun har fått problemer som hun ikke klarer å ta opp med deg. Evt. det være en idè å forsøke antidepressiva.

[sabrina]

Hei!

Jeg har stor tro på at kjærligheten kan vekkes til livet, men ikke i alle tilfeller tror jeg.

Mitt største ønske for deg er at du tar pennen fatt og skriver et langt brev til henne om dine innerste følelser og tanker. Fortell hvordan livet ditt også er og vær ærlig! Skriv ned alt du tenker om forholdet, om henne, om livet og det som plager deg, at ditt største ønske er at hun innrømmer at hun har problemer. Da førsta kan dere jobbe dere igjennom dem når hun har innsett at hun har problemer.

" SELV OM HUN ERKJENNER DETTE, TROR JEG AT DIN OPPGAVE OGSÅ BLIR OG STØTTE HENNE HELE VEIEN, SELV OM DET ER TUNGT".

Tror også at hun er psykisk nedbrutt pga. alle problemene dere har hatt kanskje over tid, selv om kanskje ikke du har vist alt hele tiden. Vet inderlig godt ka psyken kan forårsake av problemer både for deg selv og for henne. Det med det seksuelle kjenner jeg igjen en del, men det betyr ikke at hun ikke er glad i deg. Prøv og ikke press henne, MEN SKRIV ET BREV TIL HENNE OG LEGG DEN PÅ HODEPUTA SLIK AT HUN LESER DEN FØR DU KOMMER I SENG, ELLER ETTER AT DU ER SOVNET.

ØNSKER AT KJÆRLIGHETEN SKAL BLOMSTRE IGJEN.

HÅPER PÅ DET BESTE.