Støy

[jomfruen78]

Hei!

Min samboer har en sønn på fire år. Da moren til gutten ble gravid, ville hun ikke at gutten skulle ha noen far. Min nåværende samboer ville selvfølgelig ha samvær meg gutten. Det har vært en kamp med advokater frem til i dag, og han har hatt sporadisk samvær med gutten.

Da jeg ble sammen med "per" for ett og et halvt år siden. Fikk min samboer en god del samvær med gutten. Samværet varer ikke mer en toppen tre mnd. så vil hun ikke at gutten skal være hjemme hos oss. Moren er veldig ustabil. Barnehagen gutten går på har varslet barnevernet om at moren ikke tar seg godt nok av han. Barnehagen er veldig glad for at min samboer nå skal kjøre rettsak om omsorgsovertakelse. Hun har flyttet åtte ganger det siste året med gutten, hun klarer ikke å roe seg ned.

Jeg, min samboer og gutten har det utrolig flott når vi først er sammen.

Det jeg lurer på er:

I de periodene gutten er hjemme hos oss, lar moren hans ikke oss være i fred. Samværet er fast annenhver helg og en gang i uka. Hun ringer minimim annenhver dag og sender tekstmeldinger en til fem ganger om dagen. Alt dreier seg om at hun ikke kan ha gutten så mye selv og trenger barnevakt, beskylder oss for ikke å vaske å stelle gutten.

Min samboer har nå sagt til henne at hun må slutte å ringe å klage å forandre på samværet. Vi ønsker å høre minst mulig fra henne siden hun har stelt i stand så mye trøbbel og uro. Telefoner i forb m samvær er greit, men alt annen er unødvendig sa han.

Hun ble veldig sint, og nå er samværet brutt igjen.

Er det slik at vi må akseptere at hun skal mase og trakkasere oss resten av livet uten at det går an å si ifra?

Er det lov å si ifra? Det er mitt spørsmål!

[Gjest nyco]

Det er lov å si i fra, men det kan lønne seg å gjøre det på familievernkontoret der de har folk som kan hjelpe med å føre en konstruktiv samtale, slik at det ikke utvikler seg til en krangel. Be om å få et møte der.

[jomfruen78]

Det er lov å si i fra, men det kan lønne seg å gjøre det på familievernkontoret der de har folk som kan hjelpe med å føre en konstruktiv samtale, slik at det ikke utvikler seg til en krangel. Be om å få et møte der.

Hei!

Dørene på familiekontoret er rent ned allerede.

Moren nekter å møte opp.

Hun har møtt opp en gang, men da synes hun rådgiveren var en tulling!

Min samboer fikk meklingsattest.

Min samboers advokat betegner denne saken som fastlåst, og det eneste som hjelper er en rettsak.

Fam.vernskontoret sa at "denne damen ignorerer alt som har med lover og regler å gjøre.

Ja, det skal ikke være lett!

[Gjest nyco]

Hei!

Dørene på familiekontoret er rent ned allerede.

Moren nekter å møte opp.

Hun har møtt opp en gang, men da synes hun rådgiveren var en tulling!

Min samboer fikk meklingsattest.

Min samboers advokat betegner denne saken som fastlåst, og det eneste som hjelper er en rettsak.

Fam.vernskontoret sa at "denne damen ignorerer alt som har med lover og regler å gjøre.

Ja, det skal ikke være lett!

Det vil i så fall ikke tale til hennes fordel i en eventuell rettsak, og det er jo positivt for dere.

Synd at det skal være slik og at hun ikke skjønner det går ut over barnet.

Dere får ta det til retten, der må hun møte etter det jeg vet. Lykke til, håper det ordner seg til beste for alle parter.

[Gjest Nordmann]

Det vil i så fall ikke tale til hennes fordel i en eventuell rettsak, og det er jo positivt for dere.

Synd at det skal være slik og at hun ikke skjønner det går ut over barnet.

Dere får ta det til retten, der må hun møte etter det jeg vet. Lykke til, håper det ordner seg til beste for alle parter.

Til dette er bare å si: Kjør i gang en rettsprosess. Det er gutten som lider av å ha en slik mor, og når barnehagen er bekymret er det ingen tvil.

Be advokaten hans om å stevne henne, med krav om omsorgsovertakelse. Så må hun faktisk reagere.

Jeg står selv foran en slik rettsprosess, og kan mye om det som nå forestår.

Har han lyst å maile, er maiadressen:

[email protected]

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ja visst er det lov å si fra når det gjelder samvær mellom barn og foreldre. Men husk at i slike saker er det barnets hensyn som er det viktigste. Ikke de voksnes.

Barnets biologiske foreldre må først og fremst ta ansvaret og jobben med å bli så godt enige som mulig om samværene Når, hvor og hvordan.

Som stemor kan du gi råd og mene, men gi meningene dine gjennom barnets far.

La far ta støyten med å roe ned mors plagsomme telefoner og meldinger.