faenskap i bryllupsplaner

[Gjest snart brud]

Herregud, jeg/vi trenger hjelp og råd, og jeg må få ut litt frustrasjon.

Jeg og min samboer skulle etter planen gifte oss snart, etter kort forlovelse. Grunnet familiekompliserte grunner bestemte vi oss for å gifte lite, dvs. uten familie, med kun forlovere tilstedet.

Etter mye om og men sier folkene til samboeren at de forstår hvorfor vi velger å gifte oss slik, og selv om de er skuffet over ikke å komme i bryllupet så aksepterte de det.

Men nå har de selvsakt hatt ei lita uke på å fordøye nyheten, og har nå gitt samboeren min et helt helvete. De er såååå skuffet over å ikke få komme, mor er på sammenbruddet rand, med begynnende depresjon (hun har visstnok historie med depresjoner) og samboeren min helt knust.

Han synes dette er for hardt og han vet ikke om han klarer å gjennomføre et bryllup når han vet hvordan familien hans reagerer, og er redd for at dette skal påvirke hele hans forhold til dem.

Jeg vil opplyse at jeg egetlig har liten sympati for foreldrene, siden jeg mener de har ingen rett til å blande seg inn hvordan vi vil feire dagen. De vet også veldig godt det er umulig for oss at min familie kan komme hit på så kort varsel og jeg synes de er veldig egoistiske som kun tenker på seg selv. Ikke tenker de på at jeg da blir til å gifte meg uten min familie der.

Hva gjør vi nå?

[Gjest MayLynn]

Dere gjør selvfølgelig som dere vil! Makan...

[Axcia]

Dere gifter dere. Ikke bry dere om de andres ønsker.

[mah-jong]

I utgangspunktet ville jeg sagt at familien ikke har noe som helst de skal ha sagt. Det er da for pokker DERES dag og ikke familiens dag.

På den annen side er det viktig at du og din kommende mann ikke får denne avgjørelsen som et element som kommer mellom dere i ettertid. Altså, han må 'trosse familien sin' helhjertet, sånn at ikke dette blir noe som kan plage dere i forholdet siden. Hvis han bare vil og tør det helhjertet, så får forholdet til familien bare gå som det går, etter min mening. Og sannsynligvis ordner det seg helt fint, med mindre de er over snittet egoistiske drama queens. Og i såfall så er jeg kynisk nok til å tenke 'great loss NOT'. :-)

Så enkelt er det selvføgelig bare for meg som har luksusen av å se det hele utenfra....

[laban]

Gjør som dere hadde planlagt. Bryllupet er faktisk for dere, ikke for foreldrene deres. Vi gjorde det samme, uten at det er poenget her.

Hvis dere selv vil: Lag en liten sammenkomst for de nærmeste familiene på begge sider, i en eller annen ferie, slik at alle blir informert i god tid og har mulighet for å komme hvis de vil.

Det er mye man i årenes løp kommer til å gjennomføre for familiens skyld, f.eks. tradisjonell jul, feiring av runde fødselsdager, kanskje dåp / konfirmasjon, ferier der barnebarn og besteforeldre skal treffes, osv. i det uendelige. Eget bryllup hører faktisk ikke med til disse pliktløpene.

Dere kommer sikkert til å gjøre både det ene og det andre i årene som kommer, for å tekkes din svigermor. Det er en fin øvelse for din samboer å holde fast på hva han selv vil, uten å ta hensyn til mors manipulering. Det kan bli flere slike anledninger i framtiden.

Dette forutsetter selvfølgelig at dere to er enige og har valgt den løsningen dere helst vil ha.

[EnolaGay]

Dersom dette ender med at dere blir uvenner så ville jeg droppet hele bryllupet.

Han er ikke klar for å gifte seg og stille deg og dere i første rekke dersom han lar familien manipulere seg på den måten.

[tzatziki1365380058]

Dere gjør som dere hadde planlagt, lite bryllup med forlovere.

Og dersom det blir altfor vanskelig for samboeren din, så får dere i det minste utsette bryllupet så lenge at din familie også kan planlegge å delta. Det siste du skal gjøre, er å gi etter for en svigerfamilie du ikke egentlig liker, og få en bryllupsdag med dem til stede, men uten dine egne. DET går ikke!

Takler ikke samboeren din dette, er jeg redd han ikke vil takle ekteskapet særlig godt heller, for å være ærlig, i den forstand at du må være forberedt på en rekke familiekonflikter.

[Lillemus]

Den "depresjonen" til svigermor tror jeg nå hva jeg vil om!

Gjør som dere har planlagt - et bryllup er brudeparets dag, ikke svigerforeldrenes.

[Mandolaika]

Jeg sliter med å forstå hvordan de kan tro at det er DEM dette bryllupet dreier seg om! Bryllupet handler om dere to og er deres dag. Blås i dem og gjør som dere har planlagt, de kommer helt sikkert over det!

[Gjest skjønner godt dine svigers jeg.]

I motsetning til de andre her inne som svarer deg, må jeg si at hvis det hadde vært min sønn eller min datter som giftet seg utenat jeg fikk delta i noe som for meg betyr veldig mye, så hadde jeg vært skikkelig lei meg og deppa.

Og jeg skjønner ikke hvorfor dere ikke kan vente noen få uker slik at begge familier kan komme i bryllupet. I det minste at begge foreldrepar for lov til å delta i dette lille bryllupet deres.

Ellers så må jeg få si at hvis deres giftemål skal vare livet ut så bør du godta hans familie på kjøpet. Hvis svigers allerede nå ergrer vettet av deg, så vil problemene bli større etter som årene går....tenk alvorlig over dette.

[Gjest Kayia]

Dersom mine valg førte til at noen satt og var lei seg ville det lagt en demper på min egen opplevelse av begivenheten tror jeg. Jeg ville nok derfor tatt en ekstra runde på dette, og funnet en måte å løse problemet på. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor dere informerte familie dere ikke ønsket å inkludere på forhånd? Hadde det ikke vært bedre å informere i etterkant, og evt arrangert en feiring med hver av familiene når det passet sånn?

[Gjest snart brud]

Takk for tilbakemeldigner. Vi har kommet frem til at vi dropper bryllupet på ubestemt tid, og heller inngår samboerkontrakt hvor vi skriver testamente.

Grunnen til dette er at vi følte sterkt at vi ble utsatt for emosjonell utpressing, og det å invitere hans familie uten min ble da helt feil. Samtidig kunne vi heller ikke trumfe gjennom vår måte å gifte oss på i full viten at foreldrene hans sitter hjemme og gråter. Det å vente til det er mulig å invitere min familie vil være minst ett år, kanskje ikke lenge for mange, men for oss som hadde lyst på barn før vi ble gift er lenge å vente. Dette vet også hans foreldre.

Jeg synes det er utrolig trist at det kom til en slik ordning, og samboeren sin har sett foreldrene sine i et nytt lys, og føler nå en viss avstand til dem som ikke blir til å endres. Vi har i denne prosessen kommet nærmere hverandre der vi har knyttet sterkere bånd, og føler at når vi skriver en samboerkontrakt vil det for oss være et symbolsk tegn på ektepakt-inngåelse, noe vi også skal feire med en 'bryllupsreise', og dette bare oss to.

[Mammantil3]

Gakk hen og gift dere, i fullstendig stillhet hos sorenskriveren. Når tiden er inne, inviterer dere til bryllupsfest.

Hans foreldre vil ikke lide unødig, dere får det slik dere vil og din familie får også være med på moroa.

Dessuten: Finn et hjem langt unna svigerforeldrene.

[Gjest Hvorfor fortelle det på forhånd]

Jeg synes dere har klønete det til ved å lage et forhåndsannonsert og planlagt bryllup uten å invitere foreldre, søsken osv.

Å fortelle hans familie, som dere visste ikke er lettvinte og enkle typer, at dere planlegger å gifte dere, men uten dem tilstede, er da ikke lurt, og egentlig litt slemt.

Dere kunne giftet dere hos byrivæl, spist med forlovede om kvrlden, og fortalt familien det etterpå. Og invitert til en fest senere.

Evt reist vekk, og giftet dere på en ambassade eller sjømannskirke, og ringt hjem og fortalt det like før eller etterpå.

At foreldrene hans skal sitte hjemme, og vite at " nå gifter sønnen vår deg på rådhuset en liten kjøretur unna, men vi får ikke lov til å komme å se på" er ikke noe snilt.

[Gjest Elextra]

Dere gjør som dere hadde planlagt, lite bryllup med forlovere.

Og dersom det blir altfor vanskelig for samboeren din, så får dere i det minste utsette bryllupet så lenge at din familie også kan planlegge å delta. Det siste du skal gjøre, er å gi etter for en svigerfamilie du ikke egentlig liker, og få en bryllupsdag med dem til stede, men uten dine egne. DET går ikke!

Takler ikke samboeren din dette, er jeg redd han ikke vil takle ekteskapet særlig godt heller, for å være ærlig, i den forstand at du må være forberedt på en rekke familiekonflikter.

Enig.

[fyrlykt]

Reis til Roma og gift dere der!

[Gjest snart brud]

Jeg synes dere har klønete det til ved å lage et forhåndsannonsert og planlagt bryllup uten å invitere foreldre, søsken osv.

Å fortelle hans familie, som dere visste ikke er lettvinte og enkle typer, at dere planlegger å gifte dere, men uten dem tilstede, er da ikke lurt, og egentlig litt slemt.

Dere kunne giftet dere hos byrivæl, spist med forlovede om kvrlden, og fortalt familien det etterpå. Og invitert til en fest senere.

Evt reist vekk, og giftet dere på en ambassade eller sjømannskirke, og ringt hjem og fortalt det like før eller etterpå.

At foreldrene hans skal sitte hjemme, og vite at " nå gifter sønnen vår deg på rådhuset en liten kjøretur unna, men vi får ikke lov til å komme å se på" er ikke noe snilt.

Vi skulle gifte oss langt unna, men samboeren ville ikke gifte seg uten deres velsignelse. Spesielt når han trodde det ville ha gjort det mye verre for dem om de fikk vite i ettertid.

[Gjest snart brud]

Gakk hen og gift dere, i fullstendig stillhet hos sorenskriveren. Når tiden er inne, inviterer dere til bryllupsfest.

Hans foreldre vil ikke lide unødig, dere får det slik dere vil og din familie får også være med på moroa.

Dessuten: Finn et hjem langt unna svigerforeldrene.

Det var hos sorenskriveren langt unna vi skulle gifte oss. Jeg ville ikke engang ordne med brudekjole, men med en fin drakt eller noe i den duren. Bryllupskake skulle vi kutte med chamanje hjemme hos foreldrene dagen etterpå.

Men slik feiring var ikke godt nok. De vil feire s-a-m-m-e dag, og ingenting annet er greit nok. Om vi bare tok det i lunsjen en arbeidsdag var greit nok så lenge de kunne v-æ-r-e der.

[Mammantil3]

Det var hos sorenskriveren langt unna vi skulle gifte oss. Jeg ville ikke engang ordne med brudekjole, men med en fin drakt eller noe i den duren. Bryllupskake skulle vi kutte med chamanje hjemme hos foreldrene dagen etterpå.

Men slik feiring var ikke godt nok. De vil feire s-a-m-m-e dag, og ingenting annet er greit nok. Om vi bare tok det i lunsjen en arbeidsdag var greit nok så lenge de kunne v-æ-r-e der.

Hvis dere ikke sier noe til noen om at dere er hos sorenskriveren, så vet de heller ingenting og føler ikke at de går glipp av noe.

Nyheten kan dere slippe på festen når dine foreldre også kan være med.

Ta opp seansen hos sorenskriveren på video, og spill av på festen. Så får alle ta like stor del. Samtidig er dere godt og vel gift (slik dere ønsker) og kan sette i gang med barneproduksjon og det som måtte passe som gifte. :-)

[Lillemus]

Vi skulle gifte oss langt unna, men samboeren ville ikke gifte seg uten deres velsignelse. Spesielt når han trodde det ville ha gjort det mye verre for dem om de fikk vite i ettertid.

''Vi skulle gifte oss langt unna, men samboeren ville ikke gifte seg uten deres velsignelse.''

Hæ? Må si at det falt meg ikke inn ett sekund å forvente mine foreldres velsignelse da jeg giftet meg. Det har faktisk aldri vært i mine tanker engang. Hadde kjæresten begynt å snakke om det så hadde jeg trodd han var nær ved å klikke....

Er det vanlig å få sine foreldres velsignelse til å gifte seg altså???