faenskap i bryllupsplaner

[Gjest Svarttrost]

Takk for tilbakemeldigner. Vi har kommet frem til at vi dropper bryllupet på ubestemt tid, og heller inngår samboerkontrakt hvor vi skriver testamente.

Grunnen til dette er at vi følte sterkt at vi ble utsatt for emosjonell utpressing, og det å invitere hans familie uten min ble da helt feil. Samtidig kunne vi heller ikke trumfe gjennom vår måte å gifte oss på i full viten at foreldrene hans sitter hjemme og gråter. Det å vente til det er mulig å invitere min familie vil være minst ett år, kanskje ikke lenge for mange, men for oss som hadde lyst på barn før vi ble gift er lenge å vente. Dette vet også hans foreldre.

Jeg synes det er utrolig trist at det kom til en slik ordning, og samboeren sin har sett foreldrene sine i et nytt lys, og føler nå en viss avstand til dem som ikke blir til å endres. Vi har i denne prosessen kommet nærmere hverandre der vi har knyttet sterkere bånd, og føler at når vi skriver en samboerkontrakt vil det for oss være et symbolsk tegn på ektepakt-inngåelse, noe vi også skal feire med en 'bryllupsreise', og dette bare oss to.

Selv om du synes det er trist er det nok fornuftig det dere gjør nå.

Høres knallbra ut med en tur for å feire

Denne saken ligner forøvrig veldig på noen venner av meg sin situasjon, men det er mange år siden. De ventet et par år, da hadde de store bølgene lagt seg, og de giftet seg. På sin måte.

[Dorthe]

Jeg har sagt til dattera mi at jeg synes hun skal dra på cruise eller til utlandet og gifte seg der isteden for å betale masse penger for bryllup her.

Kan ikke det være en ide da?

[Kolesjanka]

''Jeg skjønner veldig godt svigermor. For mange foreldre er det uhyre stort å få dele en slik viktig begivenhet i barnets liv. Samtidig må jo foreldre godta at barna tar valg de ikke er enige i.''

Det er bare sånt jeg ikke kan forstå! Forstår jo ønsket om å være tilstede, både for å overvære begivenheten og for å delta i feiringen med familien, men hvorfor er det ellers så veldig viktig?

Det betyr selvfølgelig mye for meg at barna mine får det bra, jeg håper de finner noen de er glade i til å dele livet med, jeg ønsker dem gleden ved å oppleve å bli fordeldre og innrømmer gjerne at jeg også gjerne blir bestemor en dag. I forhold til slike ting har akkurat det å selv være tilstede ved vielse/bryllup minimal betydning.

''Det betyr selvfølgelig mye for meg at barna mine får det bra, jeg håper de finner noen de er glade i til å dele livet med, jeg ønsker dem gleden ved å oppleve å bli fordeldre og innrømmer gjerne at jeg også gjerne blir bestemor en dag. I forhold til slike ting har akkurat det å selv være tilstede ved vielse/bryllup minimal betydning.''

Vel talt. Akkurat slik tenker jeg også. Det viktigste er at barna mine får et godt liv, ikke at jeg på død og liv må være tilstede i bryllupet deres.

[Kolesjanka]

''Men er det ikke minst like egoistisk av denne svigermoren å dikte på seg en depresjon og dermed sørge for å være i sentrum og forpurre hele bryllupet bare fordi hun ikke får være tilstede og sole seg i glansen på sin sønns bryllupsdag?'''

Hva vet vi om "å dikte på seg en depresjon"? Svigerdøtre er faktisk ikke mer troverdige enn svigermødre;)

"Sole seg i glansen"? Hvor har du det fra? Jeg ønsker bare å se min sønn gifte seg med kvinnen han elsker, fra tribunen!

Og tro meg, Lillemus, de unge blir bare mer egoistiske og selvsentrerte med tiden....

Kjære Hidi, har du sett dette sitatet fra Sokrates (ca. 470-399 f.Kr.)? Det er gjengitt flere ganger her på DOL, og senest i dag eller i går:

"Våre dagers unge elsker luksus. De har dårlige manerer, forakter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater istedenfor å arbeide. De reiser seg ikke lenger opp når eldre kommer inn i et værelse. De motsier sine egne foreldre, skryter i selskaper, sluker desserten ved spisebordet, legger bena overkors og tyranniserer lærerne!"

[hidi, the scorpion]

Jeg er litt enig med deg også jeg da.

Kjæresten og jeg skal gifte oss snart, og selv om vi gleder oss helt vannvittig, og det er VÅR dag, er det jo mange som har lyst til å glede seg & feire med oss (Og det hadde jo vært veldig kjipt om vi _ikke_ hadde det sånn!)

Jeg kunne ikke drømme om å snyte mamma, eller for den del svigermor, for noe de også gleder seg sånn voldsomt til.

Nå synes jeg fort det blir veldig til innblanding hist og pist, og sånn sett så prøver jeg så godt jeg kan "å ta makta tilbake", men jeg gir gjerne litt ved dørene på å la andre geskjedtige få ta seg av og småsjefe litt på områder som i grunn ikke bryr meg så veldig.

Bryllupsdagen skal jo være en glad dag, og jeg vet ikke om jeg hadde vært så veldig glad om jeg drev og gjorde folk jeg bryr meg om veldig lei seg.

Vi (kjæresten og jeg) får hverandre, vi får en fiiin dag uansett, og vi har jo resten av livet, og mange andre dager vi kan være så kompromissløse vi bare vil..

Når det kommer til trådstarter ville jeg vel kanskje utsatt litt, sånn at begge familier kan delta, og heller tatt det pent at ting ikke ble helt som planlagt. Å gifte meg med _bare_ svigerfamilien til stede hadde ikke jeg villet heller. (Og ikke for å snakke om hva mamma hadde sagt til DET!)

''Jeg kunne ikke drømme om å snyte mamma, eller for den del svigermor, for noe de også gleder seg sånn voldsomt til.''

Kunne ikke sagt det bedre selv;)

Med slike tanker, så vil dere være gift og forelsket for _alltid_

[hidi, the scorpion]

Kjære Hidi, har du sett dette sitatet fra Sokrates (ca. 470-399 f.Kr.)? Det er gjengitt flere ganger her på DOL, og senest i dag eller i går:

"Våre dagers unge elsker luksus. De har dårlige manerer, forakter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater istedenfor å arbeide. De reiser seg ikke lenger opp når eldre kommer inn i et værelse. De motsier sine egne foreldre, skryter i selskaper, sluker desserten ved spisebordet, legger bena overkors og tyranniserer lærerne!"

Ja, kjære Kolesjanka, det vet jeg og har lest!

[morsan]

''Jeg kunne ikke drømme om å snyte mamma, eller for den del svigermor, for noe de også gleder seg sånn voldsomt til.''

Kunne ikke sagt det bedre selv;)

Med slike tanker, så vil dere være gift og forelsket for _alltid_

''Med slike tanker, så vil dere være gift og forelsket for _alltid_;)''

- og du snakker av erfaring? ;-)

[hidi, the scorpion]

''Med slike tanker, så vil dere være gift og forelsket for _alltid_;)''

- og du snakker av erfaring? ;-)

''- og du snakker av erfaring? ;-)''

Jada;) Nytter ikke å gni det inn.... Liker alenelivet mitt;)

[Gjest Elextra]

''Jeg kunne ikke drømme om å snyte mamma, eller for den del svigermor, for noe de også gleder seg sånn voldsomt til.''

Kunne ikke sagt det bedre selv;)

Med slike tanker, så vil dere være gift og forelsket for _alltid_

''Med slike tanker, så vil dere være gift og forelsket for _alltid_;)''

Haha, hvor har du det fra at ekteskapet nødvendigvis blir lykkeligere og lengre med mor og svigermor tilstede under inngåelsen?

[morsan]

''- og du snakker av erfaring? ;-)''

Jada;) Nytter ikke å gni det inn.... Liker alenelivet mitt;)

Jeg gnir det ikke inn, bare prøver å hinte om at tanker om at man ikke vil skuffe svigermor ikke er ensbetydende med et langt og lykkelig ekteskap ;-)

[Gjest Elextra]

Kjære Hidi, har du sett dette sitatet fra Sokrates (ca. 470-399 f.Kr.)? Det er gjengitt flere ganger her på DOL, og senest i dag eller i går:

"Våre dagers unge elsker luksus. De har dårlige manerer, forakter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater istedenfor å arbeide. De reiser seg ikke lenger opp når eldre kommer inn i et værelse. De motsier sine egne foreldre, skryter i selskaper, sluker desserten ved spisebordet, legger bena overkors og tyranniserer lærerne!"

Vel talt (gjengitt)! :-)

[hidi, the scorpion]

''Med slike tanker, så vil dere være gift og forelsket for _alltid_;)''

Haha, hvor har du det fra at ekteskapet nødvendigvis blir lykkeligere og lengre med mor og svigermor tilstede under inngåelsen?

Har ingen belegg for det!

Jeg blir snart svigermor....

Hjelp!

[hidi, the scorpion]

Jeg gnir det ikke inn, bare prøver å hinte om at tanker om at man ikke vil skuffe svigermor ikke er ensbetydende med et langt og lykkelig ekteskap ;-)

Jada....

[Katt-ja]

''Jeg skjønner veldig godt svigermor. For mange foreldre er det uhyre stort å få dele en slik viktig begivenhet i barnets liv. Samtidig må jo foreldre godta at barna tar valg de ikke er enige i.''

Det er bare sånt jeg ikke kan forstå! Forstår jo ønsket om å være tilstede, både for å overvære begivenheten og for å delta i feiringen med familien, men hvorfor er det ellers så veldig viktig?

Det betyr selvfølgelig mye for meg at barna mine får det bra, jeg håper de finner noen de er glade i til å dele livet med, jeg ønsker dem gleden ved å oppleve å bli fordeldre og innrømmer gjerne at jeg også gjerne blir bestemor en dag. I forhold til slike ting har akkurat det å selv være tilstede ved vielse/bryllup minimal betydning.

Helt enig - om mine barn velger å gifte seg uten "Bryllup" - så lenge de selv er fornøyde - kommer det ikke til å gjøre meg noe.

Men nå er ikke jeg sånn som hadde Bryllup og Brudekjole heller selv, da,- det skal innrømmes.

[laguna1]

Dersom mine valg førte til at noen satt og var lei seg ville det lagt en demper på min egen opplevelse av begivenheten tror jeg. Jeg ville nok derfor tatt en ekstra runde på dette, og funnet en måte å løse problemet på. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor dere informerte familie dere ikke ønsket å inkludere på forhånd? Hadde det ikke vært bedre å informere i etterkant, og evt arrangert en feiring med hver av familiene når det passet sånn?

Jeg er helt enig med deg.

Enten får man vel bare gjøre - og fortelle siden. Eller innvolvere de som er glad i en. Jeg ville IKKE vært glad om jeg så til de grader gjorde andre lei seg.

Også på en så viktig dag. Den er jo viktig for flere en brudeparet. En har 364 andre dager i året en kan være kompromissløs og gjøre akkurat som en vil..

Ser mange understreker at bryllupsdagen er brudeparets dag, og selvsagt er det det, men også mange andres, når en har folk som er glad i en. Jeg synes det er litt hensynsløst å ikke ha rom for å dele gleden på sånne dager, selv om en ikke får det _helt_ som en kanskje vil på alle punkter.

Synes en mindretalls laguna.

[Angustia]

Jeg er helt enig med deg.

Enten får man vel bare gjøre - og fortelle siden. Eller innvolvere de som er glad i en. Jeg ville IKKE vært glad om jeg så til de grader gjorde andre lei seg.

Også på en så viktig dag. Den er jo viktig for flere en brudeparet. En har 364 andre dager i året en kan være kompromissløs og gjøre akkurat som en vil..

Ser mange understreker at bryllupsdagen er brudeparets dag, og selvsagt er det det, men også mange andres, når en har folk som er glad i en. Jeg synes det er litt hensynsløst å ikke ha rom for å dele gleden på sånne dager, selv om en ikke får det _helt_ som en kanskje vil på alle punkter.

Synes en mindretalls laguna.

Enig med deg, med unntak av ''Enten får man vel bare gjøre - og fortelle siden.''

For å snakke for meg sjøl: Jeg er lykkelig bestemor & "svigermor", uten erfaring med bryllupsproblematikk da min eldste og barnefaren ikke har gifta seg.

MEN: Hadde de valgt å gifte seg uten å fortelle det til meg før i etterkant, hadde jeg vært en smule snurt, ja...

At de evt hadde valgt en "privat" vielse uten meg, er heilt OK da jeg respekterer deres ønsker, behov og dømmekraft.

[Gjest Kayia]

Jeg er helt enig med deg.

Enten får man vel bare gjøre - og fortelle siden. Eller innvolvere de som er glad i en. Jeg ville IKKE vært glad om jeg så til de grader gjorde andre lei seg.

Også på en så viktig dag. Den er jo viktig for flere en brudeparet. En har 364 andre dager i året en kan være kompromissløs og gjøre akkurat som en vil..

Ser mange understreker at bryllupsdagen er brudeparets dag, og selvsagt er det det, men også mange andres, når en har folk som er glad i en. Jeg synes det er litt hensynsløst å ikke ha rom for å dele gleden på sånne dager, selv om en ikke får det _helt_ som en kanskje vil på alle punkter.

Synes en mindretalls laguna.

Hehe, ja vi er i mindretall så det holder her Her i huset syns vi i grunnen at det er mange nok hverdager i løpet av et år, og griper gladelig om begivenheter som kan samle artige folk rundt oss, venner som familie. Og som du sier; det er mange nok hverdager å praktisere prisipper på om man føler for å markere revir likevel... ;-)

Det jeg syns er litt motsigende i dette tilfellet er at dagen så definitivt ikke skal feires på tradisjonelt vis med familiens tilstedeværelse, men familiens velsignelse var det viktig å få? Jeg slår bare fast at vi alle er forskjellige, og det er jeg i grunnen glad for i det lange løp... men når det er sagt: Jeg håper jr ikke har blitt en av de veldig forskjellige og plutselig tenker at pappan og jeg er i vegen når han evt skal gifte seg

[laguna1]

Enig med deg, med unntak av ''Enten får man vel bare gjøre - og fortelle siden.''

For å snakke for meg sjøl: Jeg er lykkelig bestemor & "svigermor", uten erfaring med bryllupsproblematikk da min eldste og barnefaren ikke har gifta seg.

MEN: Hadde de valgt å gifte seg uten å fortelle det til meg før i etterkant, hadde jeg vært en smule snurt, ja...

At de evt hadde valgt en "privat" vielse uten meg, er heilt OK da jeg respekterer deres ønsker, behov og dømmekraft.

Ja, nå tenkte jeg på sånn fort gifting i Vegas (eller for den del i brått i tinghuset) og sånn da.. I min verden, en forsåvidt ærlig sak.. Sånt skjer jo gjerne fort og impulsivt - og fortelles etterpå..

Men i hovedsak synes jeg godt kan man involvere, og gjerne kompromisse litt også, på store dager. Man er jo, heldigvis, ikke alene og uelsket, i verden, og litt raushet på en gledelig dag tror jeg de fleste har rådt til.

[laguna1]

Hehe, ja vi er i mindretall så det holder her Her i huset syns vi i grunnen at det er mange nok hverdager i løpet av et år, og griper gladelig om begivenheter som kan samle artige folk rundt oss, venner som familie. Og som du sier; det er mange nok hverdager å praktisere prisipper på om man føler for å markere revir likevel... ;-)

Det jeg syns er litt motsigende i dette tilfellet er at dagen så definitivt ikke skal feires på tradisjonelt vis med familiens tilstedeværelse, men familiens velsignelse var det viktig å få? Jeg slår bare fast at vi alle er forskjellige, og det er jeg i grunnen glad for i det lange løp... men når det er sagt: Jeg håper jr ikke har blitt en av de veldig forskjellige og plutselig tenker at pappan og jeg er i vegen når han evt skal gifte seg

Nettopp. Markere seg er det plenty med tid til, og det er jo sånn til _vanlig_ folk blir brysomme om de har anlegg for å bli brysomme..

På store.glade dager synes jeg det går an å være litt raus ; dele glede med de som vil glede seg med en. Jeg hadde ikke klart å være helt glad heller, om mine, eller kjæresten mins foreldre,på en sånn dag satt og følte at de ville være i veien,eller at vi ikke ønsket dem tilstedet.

Jeg synes det er fint at mine store begivenheter blir regna som så viktige at det blir de andres store begivenheter også! Ting jeg ikke får helt som jeg vil, og en del utidig geskjeftighet tilside, alternativet hadde vært MYE verre!

Jeg synes ikke det er på bryllupsdagen etc man plasserer de største skapene, men feirer og er blid & romslig, og det er heller ingen grunn til å ikke vise litt hensyn, uansett hvor mye det er parets dag.

Synes jeg.

[Mrs. Wallace]

Hehe, ja vi er i mindretall så det holder her Her i huset syns vi i grunnen at det er mange nok hverdager i løpet av et år, og griper gladelig om begivenheter som kan samle artige folk rundt oss, venner som familie. Og som du sier; det er mange nok hverdager å praktisere prisipper på om man føler for å markere revir likevel... ;-)

Det jeg syns er litt motsigende i dette tilfellet er at dagen så definitivt ikke skal feires på tradisjonelt vis med familiens tilstedeværelse, men familiens velsignelse var det viktig å få? Jeg slår bare fast at vi alle er forskjellige, og det er jeg i grunnen glad for i det lange løp... men når det er sagt: Jeg håper jr ikke har blitt en av de veldig forskjellige og plutselig tenker at pappan og jeg er i vegen når han evt skal gifte seg

Jeg tenker som deg.