Gjest anonym 63 Skrevet 2. februar 2011 Del Skrevet 2. februar 2011 KJÆRLIGHET TIL ARBEIDET... Et lite dikt nesten helt uten rim og rytme, men... Det var sol da jeg traff henne, hun rørte i alt som var meg. Jeg er nødt til å ha en jobb som denne Det kunne da lønne seg? Jeg følte et stikk av glede når søknad ble møtt med et smil. Og jeg lot meg glødende lede med tro som helt mangler tvil. Det største for meg var den lykken jeg kjente ved neste møte. Jobbkontrakt rett i fra trykken, jeg følte meg myk og som fløte... Første arbeidsdag var jeg tidlig klar, ivrig til første dyst. Det er stort for en god arbeidskar få gå i gang med liv og lyst. Arbeide med store og små oppgaver er godt helt innerst i sjelen. Med en kontrakt uten de små bokstaver tok jeg hver dag med en sving rundt på hælen.. Lønna var rikelig delt ut, i passe porsjoner Den kom nesten alltid i hende. Vakkert servert til engletoner. Det var som det aldri kunne ende. Men en god arbeidsplass trenger vekst Jeg fikk ikke utført nok lenger. Det var en bakside med liten tekst.. Kan hende vi går tom for penger.. Og jeg kjempet meg fram til min styrer. "Jeg gjør gjerne mer så vi klarer Å komme oss ut av disse sump og myrer". Det er mer enn min kontrakt jeg forsvarer. Jeg husker jeg savnet en viktig lønn, og sjekket forsiktig min bank Men akk, der hade vært ganske tomt ei stønn' Skal jeg tørre å rekke fram en lank'? Jeg rakte fram lanken, og spurte "hva skjer"? "Det har gått noen år uten salær. Jeg kan leve med det, hjertets forråd har mer." Og det finns noen drømmer der. Det var ikke lett å forstå jobbkontrakten, jeg fant den fram fra mitt hjerte. Nå var lønna helt borte, hadde jeg hatt siste vakten? Jeg leste igjen, men øyet var vått i smerte. Jeg satte meg ned, klarer jeg tenke klart nå? Hvilket prosjekt gikk med tap og tørke? Hvis det ikke nok, hva var det da jeg overså? Nå stavret jeg hjem, hvorfor var vindu'ne mørke? Jeg husker det nå, jeg husker den sene kvelden. Det var best å hviske forsiktig frem... "Lønna den æ'kke så farlig, jeg trenger den sjelden... men ønsker så gjerne å varme vårt hjem." Etter litt ble det rotet i skapet, en slant ble funnet frem. Nå kunne jeg fyre i peisen igjen, for en fryd. Hvem arbeidskar bryr seg om lønn når det er nok med en klem. Men jeg glemte meg, mitt spørsmål hadde neste gang lyd. Det økte i styrke og jeg studerte kontrakten så nøye. Den hadde da vitterlig et punkt om lønn? Jeg ville ikke vise hvor frossen jeg var, ikke nakken bøye. Skulle jeg kun få skjerv som fra mor til sin sønn? Det synes som om vinteren var kommet før tiden, og jeg forsøkte å få en prat på kontoret. "Ta noen gryn i skuffen selv, ligger litt på den ene siden" Nå var lønna mi borte, selv englekoret. Jeg oppsøkte min kjære jobb enda en gang, jeg ropte min nød. Men døra ble låst, jeg så silhuetten i mørke natten. To hender som holdt seg for ørene i en underlig dyster glød. Hadde jeg skreket for høyt, jeg lå jo på dørmatten? Jeg har spurt, bedt, etterlyst, klaget og bedt igjen, om det bare var en klem, var det varme i peisen. Hvor finnes du, som forstår hvor sterk min sorg er, ser den? Jeg er lei meg kjære, kanskje jeg ødela reisen. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/360117-kj%C3%A6rlighet-til-arbeidet/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.