Hjerte av stein, tårer av glass

[Gjest jenta1970]

Slik følte jeg meg og så meg selv etter forrige tråd :-(

Når jeg leste innlegget fra mannen i samme båt63 så var det som å se seg selv i et sprukket og stygt speil.

I hvert fall må man ha hjerte av stein for å ikke begynne å tenke på hva jeg kunne gjort annerledes. Nå grein jeg i hele natt og det er ikke noe bedre i dag.

Og nå blir jeg nødt til å snakke skikkelig med mannen min hvis han vil snakke med meg. Det er jo egoist jeg er som ikke kan godta den tilhengeren og forstå at han bare er seg selv. Takk alle sammen for kanskje det blir en ny start.

Han har ikke fått mye kos og skryt av meg det innrømmer jeg. Håper bare jeg klarer å bli ssom jeg ønsker å bli.

[Gjest Svarttrost]

Du har kommet et STORT steg på veien når du har innsett dette.

Hold motet og viljen oppe, lykke til!

[songbirdy]

Så flott at noe traff deg i hjertet - kanskje det kan bli en ny start.

Men! Som mannen i samme båt63 skreiv: De prøvde igjen, og det gikk en tid, så var hun tilbake til samme sted igjen, og følelsene var borte. Irritasjonen over småting og smårot var tilbake. Og forholdet var ødelagt.

Kan dette bli deg om 10 år? I såfall vil du jo ødelegge mye for en mann som sikkert også vil prøve så godt han kan for å skjerpe seg på de tingene som irriterer deg. Vi må jo alle møtes på halvveien. Men kravene må ikke bli så j...... store at de er uoppnåelige for den som prøver! Hvis han klarer å huske å legge ting på plass 80% av tiden, er du fornøyd da? Eller vil du irritere deg over drillen som ligger til lading, eller skoene som står midt i gangen før ØRTENDE gang?

Poenget er - tenk hardt og nøye gjennom hvor DU må legge lista. Hva er viktigst her i livet for deg? Pick your fights!

Fikk en gang råd om å tenke gjennom hvilke venninner i flokken jeg ville ha i livet mitt. Jeg klagde over at jeg alltid var den som tok kontakt og følte meg lite "verdt". Tok en mental runde og fant ut hvilke 2(!) venninner som var så viktige for meg åbeholde, at jeg ville syns det var verdt det å være den som tok kontakt.

Dette kan du overføre til din mann og ting du irriterer deg over ved han. Hvilke ting irriterer deg MEST, og hva er mindre viktig? Hvilke ting kan du bruke energi på å overse, og hva MÅ tas opp? Samme runden kan han ta med seg selv, hvor kan HAN skjerpe seg? For et forhold er jo gi og ta, og en må hele tiden jobbe for å beholde gnisten og kjærligheten høyt oppe i "dagen"! Jeg er helt sikker på at dette kan gå dersom man innstiller seg på det, men du må tenke langsiktig, ikke bare 2 år frem i tid.

Om du, etter masse jobb (fra hans side også), om 10-15 år kommer til den konklusjon at du er lunken følelsesmessig, og at dere er for forskjellige, så har dere begge kanskje kastet vekk 10-15år på å finne et liv som gjør dere lykkelige. Eller du må gå inn for dette med hud oghår, og bestemme deg for at dette skal gå bra.

JEg har sett venner som hadde et dårlig forhold, med utroskap, mistillit, misfornøyde med hverandre (hun klaget for han var aldri hjemme, jobbet og jobbet- hun følte seg alene osv, var utro mm). Men de hadde BEGGE lagt listen for hvor standarden skulle ligge (materielt sett), og det var en grunn til at han måtte jobbe så mye. Jeg tror bare de ikke hadde tenkt så langt frem som 5-10 år. Det ble en SKIKKELIG krise, men jaggu meg kom de seg ikke gjennom det, og er i dag lykkeligere enn noensinne. Harmoniske og lykkelige.

Når de klarer det, så klarer andre det også, dere kan også klare det! Men dere må gå noen SKIKKELIGE runder, helt inn til roten av problemet. Ikke bare kast deg rundt og si "aaaalt er min skyld, jeg har vært grusom og kravstor (vrææl, snufs)", for det er en grunn til at dere har kommet dit dere er i dag, og det må jobbes gjennom så det ikke skjer igjen. Tror jeg da....

Masse lykke til!

[Gjest Kjipe greier]

Tror du må tenke deg veeeeldig godt om nå. Ikke gå tilbake til mannen din pga svar på DOL. Og ikke sikkert at din mann føler som han som skrev så fint her inne.

Ikke gå tilbake og så skuffe en gang til.

Uansett, lykke til.