Gruer meg til morsdag og valentinsdag...

[Gjest Ubetydelige meg]

Driter i hele morsdagen,men syns folk som liksom skal bry seg om meg kan huske bursdagen min. Det gjør de ikke og det sårer meg, men begynner å bli vant til det. Skal herdes mye her i livet tror jeg.

[Gjest Hulderen]

Det skal jeg jammen gjøre. Takk for et meget godt råd.

Beklager, men det de syns jeg var et utrolig dårlig råd. Hva er det du ønsker å oppnå med det? At mannen din skal bli såret og lei seg? Vil du ha gaver, så er det mye bedre at du hinter om det på orhånd, enn å lage dårlig stemning ved å kjøpe gave til deg selv.

[Gjest Hulderen]

Når jeg leste trådtittelen, så tenkte jeg: Stakkars, hun er sikkert barnløs og ensom, og derfor gruer seg til de to dagene. Men så er det bare litt oppmerksomhet du mangler.

Hvorfor skulle mannen din gi deg oppmerksomhet på morsdag? Det er sin mor han skal huske da. Og Valentinsdag... Jeg er enig med den under her som skrev at det er for barn og ungdommer. Det er en skikk jeg ikke har adoptert, det blir for klissete for meg.

[Gjest Hulderen]

''Menn er enkle sjeler og ofte må de ha slike ting inn med teskjeer''

Tydeligvis....han legger merke til at jeg er skuffet og lei meg, og jeg har noen ganger fortalt årsaken. Han ser da forbauset ut og kan finne på å si at han ikke trodde jeg brydde meg om sånt.

Nå får du bestemme deg. I hovedinnlegget sier du at mannen din vet alt om at du ønsker deg hjerter og romantikk, mens du her sier at han blir overrasket over at du forventer det.

Med andre ord så har han ikke skjønt hvor mye det betyr for deg (hvilket ikke er det minste rart, det overrasker meg også at en voksen kvinne forventer gaver fra sin mann på morsdag og valentinsdag). Når mannen din spør hva som er galt, er det minste du kan gjøre å svare ærlig på det, i stedet for å gå og leke martyr over at han ikke skjønner hva du vil ha.

[Holmes]

Nå får du bestemme deg. I hovedinnlegget sier du at mannen din vet alt om at du ønsker deg hjerter og romantikk, mens du her sier at han blir overrasket over at du forventer det.

Med andre ord så har han ikke skjønt hvor mye det betyr for deg (hvilket ikke er det minste rart, det overrasker meg også at en voksen kvinne forventer gaver fra sin mann på morsdag og valentinsdag). Når mannen din spør hva som er galt, er det minste du kan gjøre å svare ærlig på det, i stedet for å gå og leke martyr over at han ikke skjønner hva du vil ha.

''Når mannen din spør hva som er galt, er det minste du kan gjøre å svare ærlig på det, i stedet for å gå og leke martyr over at han ikke skjønner hva du vil ha.

''

Word!

[hidi, the scorpion]

''Hva tenker dere? Som sagt prøver jeg å legge følelsene til side, men jeg greier det ikke....''

Bryr meg katta om valentins dag, bare handelstandens måte å tjene masse penger, har ikke sans for det en plass:(

Synes du overdriver, en dag i året skal ikke bety allverdens, når kjærligheten er tilstede! Ta heller vare på de gode stundene, og elsk din kjære...!

[Sør]

Beklager, men det de syns jeg var et utrolig dårlig råd. Hva er det du ønsker å oppnå med det? At mannen din skal bli såret og lei seg? Vil du ha gaver, så er det mye bedre at du hinter om det på orhånd, enn å lage dårlig stemning ved å kjøpe gave til deg selv.

Altså, å gi gaver til sin kjære på dertil passende dager er faktisk noe man ikke burde være nødt til å hinte om.

[Gjest Annveføriallfall]

''Morsdag er som flere andre her nevner mellom mor og barn. Man kan vel på det meste forvente at mannen hjelper barna litt når de er små.''

Fordi det kan man ikke forvente ellers i året, meiner du?!

Bortsett fra den siste setningen er jeg ellers enig i det du skriver i innlegget :-)

Du missforsto hva jeg mente. Selvfølgelig skal mannen hjepe ellers i året. Det jeg mente var at man kan forvente at mannen hjelper til med morsdagforberedelser når barna er små fordi de ikke klarer det selv.

[Gjest liker hjerter og den slags..]

Nå får du bestemme deg. I hovedinnlegget sier du at mannen din vet alt om at du ønsker deg hjerter og romantikk, mens du her sier at han blir overrasket over at du forventer det.

Med andre ord så har han ikke skjønt hvor mye det betyr for deg (hvilket ikke er det minste rart, det overrasker meg også at en voksen kvinne forventer gaver fra sin mann på morsdag og valentinsdag). Når mannen din spør hva som er galt, er det minste du kan gjøre å svare ærlig på det, i stedet for å gå og leke martyr over at han ikke skjønner hva du vil ha.

Han vet at jeg liker alt som har med hjerter og romantikk og gjøre, selvsagt vet han det, for han er min samboer og kjæreste og kjenner meg godt. Likevel spiller han forbauset og later som om han ikke helt forstår at jeg ønsker meg litt oppmerksomhet. Verre er det ikke. Og det handler ikke akurat om gave eller ikke. Men en oppmerksomhet av noe slag. Fordi det er en spesiell dag.

[Angustia]

Du missforsto hva jeg mente. Selvfølgelig skal mannen hjepe ellers i året. Det jeg mente var at man kan forvente at mannen hjelper til med morsdagforberedelser når barna er små fordi de ikke klarer det selv.

Ah, jeg misforsto deg! God morsdag enten du feirer eller ikke :-)

[tzatziki1365380058]

Er han en bra fyr, sånn generelt, som du er glad i og glad for å være sammen med? I så fall skjønner jeg ikke at de to dagene kan gjøre deg så satt ut som de tydeligvis gjør. Ja vel, så er han dårlig på sånne "greier" (er noen over 14 opptatt av Valentines, forresten?), men det er da ingen stor sak, hvis han ellers viser at han er glad i deg, og dere har det bra sammen. Skriv det på hans "dårlige egenskaper" - listen, han har helst sikkert flere, hvis han er et normalt menneske, og ikke fall i den fella at du vurderer hans følelser for deg, og din egen verdi, ut i fra (manglende) oppmerksomhet på morsdagen og valentines.

Men jeg er vel ikke den rette til å svare. Mannen min hadde aldri funnet på å gi meg noe til Valentines, og ikke jeg til ham, heller, og mors- og farsdager ble vi enige om å avskaffe omtrent i samme øyeblikk vi fikk barn.

[Gjest togli]

Det skal jeg jammen gjøre. Takk for et meget godt råd.

Lykke til - og fortell gjerne hvordan det går

[Gjest togli]

Beklager, men det de syns jeg var et utrolig dårlig råd. Hva er det du ønsker å oppnå med det? At mannen din skal bli såret og lei seg? Vil du ha gaver, så er det mye bedre at du hinter om det på orhånd, enn å lage dårlig stemning ved å kjøpe gave til deg selv.

At han skal bli såret og lei seg? Hva med henne?? Er jo hun som blir såret her? Hvorfor ikke glede seg selv når han ikke evner å glede henne??

Å be om å få gave blir for dumt....

[Angustia]

Det er da ikke meningen art mannen din skal gi deg gave til morsdagen, all den tid du ikke er moren hans. Eventuelt kan en håpe på at de hjelper ungene om det skulle trengs.

''Det er da ikke meningen art mannen din skal gi deg gave til morsdagen, all den tid du ikke er moren hans. Eventuelt kan en håpe på at de hjelper ungene om det skulle trengs.''

Enig!

I Norge er det vel en oppkonstruert dag fra handelsstandens side av relativt nyere dato.

Det er hyggelig med oppmerksomhet fra barna, men jeg blir ikke fornærma om de har glemt det. Min kjære mor skal få en blomsterbukett, en klem og noen gode ord i morgen (i dag, faktisk).

I andre land har dagen meir historisk verdi, og innbefatter oppmerksomhet fra andre enn barna også.

http://en.wikipedia.org/wiki/Mother%27s_Day

Sjøl får jeg gratulasjoner, gaver, e-poster o.l. hvert år 27. mai fra slekt og venner i en annen verdensdel, og må notere det på kalenderen hvert år for ikke å glemme dem tilbake på denne dagen... For dem betyr dagen mye.

[morsan]

Oi, jeg er jammen glad at morsdag og valentindag osv ikke skal være et slags lakmuspapir som jeg brruker for å teste "hvor glad er han egentlig i meg".

Husk at det som oftest er lettere å endre på seg selv og sin egen innstilling til ting enn å endre på andre, og i særdeleshet mannen.

[morsan]

Når jeg leste trådtittelen, så tenkte jeg: Stakkars, hun er sikkert barnløs og ensom, og derfor gruer seg til de to dagene. Men så er det bare litt oppmerksomhet du mangler.

Hvorfor skulle mannen din gi deg oppmerksomhet på morsdag? Det er sin mor han skal huske da. Og Valentinsdag... Jeg er enig med den under her som skrev at det er for barn og ungdommer. Det er en skikk jeg ikke har adoptert, det blir for klissete for meg.

Enig med deg.

[morsan]

Altså, å gi gaver til sin kjære på dertil passende dager er faktisk noe man ikke burde være nødt til å hinte om.

Men så var det dette med hva som er "dertil passende dager", da....

[Gjest Høstløv]

''Menn er enkle sjeler og ofte må de ha slike ting inn med teskjeer''

Tydeligvis....han legger merke til at jeg er skuffet og lei meg, og jeg har noen ganger fortalt årsaken. Han ser da forbauset ut og kan finne på å si at han ikke trodde jeg brydde meg om sånt.

''Han ser da forbauset ut og kan finne på å si at han ikke trodde jeg brydde meg om sånt.''

Nettopp, derfor bør du fortelle i klartekst hvilke forventninger, du har.

[Gjest liker også hjerter]

Hei, jeg har en mann som din. han er verdens beste, hjelper med barna (vi har 3 små og en større), kommer tidlig hjem om han kan, leker med ungene og lager middag -stryker meg over ryggen når han går forbi, og jeg får både klem&kyss ofte. MEN han hater presangkjøping og blomstergreier, da blir han helt tosk... så jeg har kjøpt gaver for han til hans side av slekta helt siden første gang vi møttes for 25 år siden. Han bare hater å gå i butikker..

Da jeg var 25 fikk jeg blomster av han fordi jeg var en annen plass på jobb, og han overrasket meg SKIKKELIG ved å gi meg et smykke da vi hadde vært gift 1 år. liksom en helt vanlig torsdagskveld etter vi hadde lagt oss -skulle slå på vekkerklokka og fant en liten pose på nattbordet... han lå å fnisa i senga... dette er de eneste gangene han har gitt meg noe uten at jeg har kjøpt det selv. -men jeg lever resten av livet på det smykket... fordi han hadde gjort det selv

men han elsker meg, det er jeg sikker på! jeg baker og styrer til alles både bursdager, morsdager osv, og lar han liksom få være "vert" når det er mine dager. ungene ordner med forskjellig etter hvert.

Hvis du ønsker roser og hjerter, ordn det selv, -jeg kjøper avogtil en bukett blomster og gir de til mannen min, han blir både glad og overrasket "jeg kjøpte en bukett blomster fordi jeg er så glad i deg", sier jeg da, eller "jeg føler meg så glad i dag, -kjøpte meg en bukett blomster fra deg, du vet jo at jeg elsker deg så høyt."

For meg blir det rart å forvente han skal gjøre noe han virkelig ikke liker, han har hatt det sånn fra han var liten gutt, -men han er med på presangforslag osv. bare liker ikke presangstyr...

valentinsdagen feirer vi ikke, men morsdager/farsdager ordner jo ungene, sant?

[laban]

Jeg synes du skal minne ham på morsdagen hvis moren hans er i live. Men det er jo en del som tyder på at de ikke bryr seg spesielt om denslags i familien hans.

Valentinsdag har jo de fleste voksne ikke noe spesielt forhold til, siden den er "innført" i nyere tid.

Det er flest hverdager, det teller mer hvordan man har det da

synes