Gruer meg til morsdag og valentinsdag...

[Angustia]

''Morsdag er som flere andre her nevner mellom mor og barn. Man kan vel på det meste forvente at mannen hjelper barna litt når de er små.''

Det er nok snakk om hjelp til "morsdagsfeiring", ikke til påkledning, matpakkesmøring, lekser og sånne ting.

:- )

Jepp, jeg misforsto noe grundig og måtte jammen ha hjelp av den jeg svarte for å innse det også

[EnolaGay]

Skjønner deg godt jeg. Men regn ikke med noe sympati her. På DOL er det bare arbeiderdamer som skifter dekk på bilen selv, pusser opp stua og mener at romantikk er oppfunnet av Hollywood for å lure folk.

Og er du ikke fornøyd med at mannen faktisk husker på å pusse tenner og kle seg selv, ja så er du utakknelmlig og det er synd i ham.

*knis*

Virtuelle hjerter og blomster fra meg. :0) Jeg er tatt for gitt jeg og. Uttalt høyt til og med!

[Gjest tenker jeg]

''Det er da ikke meningen art mannen din skal gi deg gave til morsdagen, all den tid du ikke er moren hans. Eventuelt kan en håpe på at de hjelper ungene om det skulle trengs.''

Enig!

I Norge er det vel en oppkonstruert dag fra handelsstandens side av relativt nyere dato.

Det er hyggelig med oppmerksomhet fra barna, men jeg blir ikke fornærma om de har glemt det. Min kjære mor skal få en blomsterbukett, en klem og noen gode ord i morgen (i dag, faktisk).

I andre land har dagen meir historisk verdi, og innbefatter oppmerksomhet fra andre enn barna også.

http://en.wikipedia.org/wiki/Mother%27s_Day

Sjøl får jeg gratulasjoner, gaver, e-poster o.l. hvert år 27. mai fra slekt og venner i en annen verdensdel, og må notere det på kalenderen hvert år for ikke å glemme dem tilbake på denne dagen... For dem betyr dagen mye.

Ja, og med den forventningen sparer en seg for å bli unødvendig skuffet også.

Men om en ikke får noe til fødselsdager eller jul synes jeg det blir en annen sak. Jeg er 40 år selv og er ikke oppflasket med Valentines, og det er i hvertfall ikke menn i min alder, så en kan spare skuffelsene til det er grunn for det tenker jeg.

[tonie]

Skjønner deg godt jeg. Men regn ikke med noe sympati her. På DOL er det bare arbeiderdamer som skifter dekk på bilen selv, pusser opp stua og mener at romantikk er oppfunnet av Hollywood for å lure folk.

Og er du ikke fornøyd med at mannen faktisk husker på å pusse tenner og kle seg selv, ja så er du utakknelmlig og det er synd i ham.

*knis*

Virtuelle hjerter og blomster fra meg. :0) Jeg er tatt for gitt jeg og. Uttalt høyt til og med!

Me too. Jeg fikk et "Ja...Gratulerer med morsdagen da....", uttalt med lidende stemme, så jeg skulle merke at den satt langt inne. Jeg slår dere nok, for det var ingen som husket på meg på bursdagen heller.

Hurra for oss´a, dere;)

[Gjest togli]

Man kan si"Du på morsdagen ønsker jeg å bli feiret :)"

Det er sant

[morsan]

Enig i det, og selvsagt kan man feire jul i august ;-) , men det er nå engang slik at det ikke er helt urimelig å feire jul i når de fleste andre i samfunnet gjør det. Andre i samfunnet har jo slike forventninger (forutsatt at det er kristne, i dette tilfellet).

Valentindagen er jo gammel. Det er ikke en ny "oppfinnelse".

Med vennlig hilsen

Jeg forstår at voksne damer i Norge i 2011 forventer julegave av mannen, men jeg klarer bare ikke å likestille det med valentindagen, uansett hvor langvarig tradisjon den dagen har hatt i andre land.

[Sør]

Jeg forstår at voksne damer i Norge i 2011 forventer julegave av mannen, men jeg klarer bare ikke å likestille det med valentindagen, uansett hvor langvarig tradisjon den dagen har hatt i andre land.

Joda, men hvis man bor sammen med noen, så bør man ha være såpass interessert i deres ve og vel, at man vet om valentinsdagen er viktig for dem, eller ei?

(Gjelder selvsagt for alt annet enn valentinsdagen også.)

Det er jo ikke selve valentinsdagen som er poenget her, men at man vet hva som er viktig for partneren, og bryr seg om vedkommende.

Med vennlig hilsen

[Gjest provokatør]

dette er i grunnen to helt vanlige dager som noen har satt ett kallenavn på, drit i kallenavnet

[morsan]

Joda, men hvis man bor sammen med noen, så bør man ha være såpass interessert i deres ve og vel, at man vet om valentinsdagen er viktig for dem, eller ei?

(Gjelder selvsagt for alt annet enn valentinsdagen også.)

Det er jo ikke selve valentinsdagen som er poenget her, men at man vet hva som er viktig for partneren, og bryr seg om vedkommende.

Med vennlig hilsen

Jeg er enig i det at man bør ha et øye på det som er viktig for partneren, men samtidig er det viktig at man ikke overfokusereer på at det som tross alt er bagateller er det som er alfa og omega, hva enten det er hjerteformet konfekt på valentindagen eller at partneren rydder bort snøskuffa på riktig måte, jf en annen tråd her.

Noen ganger bør den som mener at X eller Y er dødsviktig ta en fot i bakken og sette ting i perspektiv.

[morsan]

Hei, jeg har en mann som din. han er verdens beste, hjelper med barna (vi har 3 små og en større), kommer tidlig hjem om han kan, leker med ungene og lager middag -stryker meg over ryggen når han går forbi, og jeg får både klem&kyss ofte. MEN han hater presangkjøping og blomstergreier, da blir han helt tosk... så jeg har kjøpt gaver for han til hans side av slekta helt siden første gang vi møttes for 25 år siden. Han bare hater å gå i butikker..

Da jeg var 25 fikk jeg blomster av han fordi jeg var en annen plass på jobb, og han overrasket meg SKIKKELIG ved å gi meg et smykke da vi hadde vært gift 1 år. liksom en helt vanlig torsdagskveld etter vi hadde lagt oss -skulle slå på vekkerklokka og fant en liten pose på nattbordet... han lå å fnisa i senga... dette er de eneste gangene han har gitt meg noe uten at jeg har kjøpt det selv. -men jeg lever resten av livet på det smykket... fordi han hadde gjort det selv

men han elsker meg, det er jeg sikker på! jeg baker og styrer til alles både bursdager, morsdager osv, og lar han liksom få være "vert" når det er mine dager. ungene ordner med forskjellig etter hvert.

Hvis du ønsker roser og hjerter, ordn det selv, -jeg kjøper avogtil en bukett blomster og gir de til mannen min, han blir både glad og overrasket "jeg kjøpte en bukett blomster fordi jeg er så glad i deg", sier jeg da, eller "jeg føler meg så glad i dag, -kjøpte meg en bukett blomster fra deg, du vet jo at jeg elsker deg så høyt."

For meg blir det rart å forvente han skal gjøre noe han virkelig ikke liker, han har hatt det sånn fra han var liten gutt, -men han er med på presangforslag osv. bare liker ikke presangstyr...

valentinsdagen feirer vi ikke, men morsdager/farsdager ordner jo ungene, sant?

''men morsdager/farsdager ordner jo ungene, sant?''

Unger finner vel ikke på slikt av seg selv? De må jo bli "oppdratt" til at dette er en dag der de skal gjøre noe spesielt for mor/far, og isåfall bør det jo være den andre forelderen som drar i gang dette mens barna er små.

[Kolesjanka]

Hei, jeg har en mann som din. han er verdens beste, hjelper med barna (vi har 3 små og en større), kommer tidlig hjem om han kan, leker med ungene og lager middag -stryker meg over ryggen når han går forbi, og jeg får både klem&kyss ofte. MEN han hater presangkjøping og blomstergreier, da blir han helt tosk... så jeg har kjøpt gaver for han til hans side av slekta helt siden første gang vi møttes for 25 år siden. Han bare hater å gå i butikker..

Da jeg var 25 fikk jeg blomster av han fordi jeg var en annen plass på jobb, og han overrasket meg SKIKKELIG ved å gi meg et smykke da vi hadde vært gift 1 år. liksom en helt vanlig torsdagskveld etter vi hadde lagt oss -skulle slå på vekkerklokka og fant en liten pose på nattbordet... han lå å fnisa i senga... dette er de eneste gangene han har gitt meg noe uten at jeg har kjøpt det selv. -men jeg lever resten av livet på det smykket... fordi han hadde gjort det selv

men han elsker meg, det er jeg sikker på! jeg baker og styrer til alles både bursdager, morsdager osv, og lar han liksom få være "vert" når det er mine dager. ungene ordner med forskjellig etter hvert.

Hvis du ønsker roser og hjerter, ordn det selv, -jeg kjøper avogtil en bukett blomster og gir de til mannen min, han blir både glad og overrasket "jeg kjøpte en bukett blomster fordi jeg er så glad i deg", sier jeg da, eller "jeg føler meg så glad i dag, -kjøpte meg en bukett blomster fra deg, du vet jo at jeg elsker deg så høyt."

For meg blir det rart å forvente han skal gjøre noe han virkelig ikke liker, han har hatt det sånn fra han var liten gutt, -men han er med på presangforslag osv. bare liker ikke presangstyr...

valentinsdagen feirer vi ikke, men morsdager/farsdager ordner jo ungene, sant?

''men morsdager/farsdager ordner jo ungene, sant?''

Det betinger nok at den andre parten har satt i gang slike feiringer fra barna er små.

Min 10-åring vet nok ikke at det er morsdag i dag, han har ihvertfall ikke feiret meg på noen måte ;-)

Faren hans (min ex) likte ikke morsdag, og markerte den aldri.

[Gjest sjøstjerna]

''men morsdager/farsdager ordner jo ungene, sant?''

Unger finner vel ikke på slikt av seg selv? De må jo bli "oppdratt" til at dette er en dag der de skal gjøre noe spesielt for mor/far, og isåfall bør det jo være den andre forelderen som drar i gang dette mens barna er små.

''Unger finner vel ikke på slikt av seg selv? De må jo bli "oppdratt" til at dette er en dag der de skal gjøre noe spesielt for mor/far, og isåfall bør det jo være den andre forelderen som drar i gang dette mens barna er små.''

Enig.

Og hos oss har vi valgt å ikke gjøre noe nummer hverken av morsdag eller farsdag.

[morsan]

''Unger finner vel ikke på slikt av seg selv? De må jo bli "oppdratt" til at dette er en dag der de skal gjøre noe spesielt for mor/far, og isåfall bør det jo være den andre forelderen som drar i gang dette mens barna er små.''

Enig.

Og hos oss har vi valgt å ikke gjøre noe nummer hverken av morsdag eller farsdag.

Nei, vi gjør heller ikke noe poeng ut av dagen, men svigermor inviterer alltid til middag da, og det er helt i orden :-)

[Kolesjanka]

''men morsdager/farsdager ordner jo ungene, sant?''

Det betinger nok at den andre parten har satt i gang slike feiringer fra barna er små.

Min 10-åring vet nok ikke at det er morsdag i dag, han har ihvertfall ikke feiret meg på noen måte ;-)

Faren hans (min ex) likte ikke morsdag, og markerte den aldri.

Siterer meg selv:

''Min 10-åring vet nok ikke at det er morsdag i dag, han har ihvertfall ikke feiret meg på noen måte ;-)''

På TV i kveld ble det nevnt at det er morsdag i dag, og da fikk jeg en klem og gratulerer med dagen :-)

[Lillemus]

Vi feirer ingen av delene. Eller jo - når ungene er hos meg så insisterer de på at vi må feire morsdagen så da gjør vi det med litt kake og de har laget et kort og pappan (som jeg ikke bor sammen med) har hjulpet dem å kjøpe gave eller de har laget noe selv. )

Første året vi var sammen spurte kjæresten om jeg pleide å feire Valentinesdag, men jeg svarte som sant er at nei, det har jeg aldri gjort. Elsker ham like mye hver dag jeg. ) La meg si det sånn - hadde jeg blitt såret og lei meg pga uteblitte blomster, hjerter og små gaver så hadde dette forholdet vært dødsdømt etter kort tid, han er ingen sånn mann gubben min. )

[nitty-gritty]

Joda, men hvis man bor sammen med noen, så bør man ha være såpass interessert i deres ve og vel, at man vet om valentinsdagen er viktig for dem, eller ei?

(Gjelder selvsagt for alt annet enn valentinsdagen også.)

Det er jo ikke selve valentinsdagen som er poenget her, men at man vet hva som er viktig for partneren, og bryr seg om vedkommende.

Med vennlig hilsen

Eller bare gjør som min kjære; han spør hvert år før dagen er her. "Skal vi feire mors-/farsdag/valentinsdag i år?". Så er han på den sikre siden

[Lillemus]

Folk er forskjellig, og din mann er som min: overhodet ikke romanisk.

Du kan snakke om hvor flott det blir med morsdag m/mulig overraskelse noen dager i forveien. Eller fortelle hva du ønsker deg til bursdagen din som er om 4 dager. Og så småprate litt om det i dagene frem til Dagen.

Ja, det er ikke romantisk. Men da husker han det. Og da får du LITT oppmerksomhet fremfor ingenting.

(....for det er ingenting du kan gjøre for å ENDRE hans personlighet)

''Eller fortelle hva du ønsker deg til bursdagen din som er om 4 dager. Og så småprate litt om det i dagene frem til Dagen.''

*hehe* Nå minte du meg på da vi var på tur i fjor i anledning 5-årsdagen vår, jeg spanderte en overnatting på Håholmen på oss i 5-årsgave til ham. Han er helt tufs på gaver egentlig og tanken på en gave til meg hadde ikke falt ham inn engang. Så da jeg fikk en tekstmelding utpå kvelden og han spurte hvem den var fra, svarte jeg:"Det var fra en venninne som lurte på hva jeg hadde fått i 5-årsgave..." Da ble han litt flau. *hehe*

Han spurte hva jeg ønsket meg da og jeg svarte "noe som er lite og blankt og begynner på d...." Til bursdagen noen uker senere fikk jeg en liten eske... ;o) Det er vel den første _romantiske_ gaven jeg har fått på 5 bursdager og 5 juler. ;o) Men jeg får alltid flotte, praktiske gaver så jeg er jeg kjempeglad for det altså!

[Gjest liker hjerter og den slags..]

Skjønner deg godt jeg. Men regn ikke med noe sympati her. På DOL er det bare arbeiderdamer som skifter dekk på bilen selv, pusser opp stua og mener at romantikk er oppfunnet av Hollywood for å lure folk.

Og er du ikke fornøyd med at mannen faktisk husker på å pusse tenner og kle seg selv, ja så er du utakknelmlig og det er synd i ham.

*knis*

Virtuelle hjerter og blomster fra meg. :0) Jeg er tatt for gitt jeg og. Uttalt høyt til og med!

Tusen takk, nå ble jeg glad! Hadde vel egentlig ikke ventet støtte fra damene her på dol....etter mer en ti år her inne kjenner jeg dem ganske godt. Men det er nå godt å lufte tanker og meninger innimellom.Ha en flott dag du også. Klem fra meg...

[Gjest pjuke]

Nesten som at jeg har lyst til å bli singel bare av å lese denne sutreteksten her, hvorfor er dere kvinner så jævla detaljstyrt og opptatt av duppeditter, nips og glansbilder? Jeg spyr snart.....sorry, ikke rettet mot deg personlig;) Har bare noen sure oppstøt

[Gjest Elextra]

Nesten som at jeg har lyst til å bli singel bare av å lese denne sutreteksten her, hvorfor er dere kvinner så jævla detaljstyrt og opptatt av duppeditter, nips og glansbilder? Jeg spyr snart.....sorry, ikke rettet mot deg personlig;) Har bare noen sure oppstøt

Hehe, skjønner hva du mener, men tror en må lese litt BAK knappene, gratulasjonene og glansbildene. Kvinner som gir uttrykk for slike savn føler seg vel gjerne generelt ignorert av sin partner - antar det ikke egentlig er disse dagene det dreier seg om.