Barns reaksjoner ved samlivsbrudd

[Alenepappa38]

Hei

Jeg og min samboer flyttet fra hverandre i november. Vi har hatt ett godt forhold i etterkant hvor vi har hvert mye sammen med utgangspunkt i at barna skal få se begge foreldrene mest mulig.. Vi har også forsøkt å komme sammen igjen ved å prioritere bare oss to en stund nå i januar, og prøve å finne tilbake til følelsene igjen..

Dette har derimot fungert dårlig, selv om vi ikke har noen konflikter sammen. Forholdet er derfor avsluttet på ubestemt tid.

Min xsamboer har også kort tid etter denne "avgjørelsen" funnet seg en annen mann/elsker, noe som har gjort det ekstra vanskelig for meg.

Skal jeg være ærlig så har jeg ekte kjærlighetssorg , men vet av erfaring at dette er noe jeg må gjennom for å bli sterkere etterhvert..

Mine største bekymringer går til våre to barn på 3 og 1,5 år.. Jeg merker spesielt på 3 åringen at hun kan være mutt og trist, og dette spesielt på morgenen. Nylig spurte jeg hva det var og hun svarte at "mamma skulle komme til pappa". da gikk det opp for meg at ungene forstår mer enn vi tror..

Vi har ungene en uke hver, og min eks. ønsker fremdeles å ha muligheten til å komme på besøk i mine uker.. for å se ungene..

Personlig synes jeg akkurat nå det er både godt og sårt når hun kommer, men jeg vet at dette skyldes fasen jeg er inne i..

Det jeg er redd for er at ungene skal føle en slags tapsfølelse hver gang hun drar, og det kan jo ikke være bra i lengden..

Mitt spørsmål er derfor hva som er best for barna i en slik situasjon. Bør man etablere faste rutiner, altså overlevering hver uke, eller er det ok å besøke dem når det måtte passe.??

[Gjest Nickløsheletiden]

Ungene er så små og det bør ikke gå en hel uke mellom hver gang noen av dere treffer dem. Det er min mening.

[EnolaGay]

Enig med nickløsen her.. barn under 3 år bør ikke bo en uke her og en uke der.

[Gjest Elextra]

Enig med nickløsen her.. barn under 3 år bør ikke bo en uke her og en uke der.

''Enig med nickløsen her.. barn under 3 år bør ikke bo en uke her og en uke der.

''

Mener du da at de skal bo f.eks. to dager hvert sted - eller? Høres styrete ut for alle, synes jeg.

Om de bor mer fast hos den ene (à la "gammeldags samværsordning"), vil det jo gå enda mer enn en uke mellom hver gang de ser den andre.

Nei, har ingen fasit for hva som er best :/.

[Holmes]

''Enig med nickløsen her.. barn under 3 år bør ikke bo en uke her og en uke der.

''

Mener du da at de skal bo f.eks. to dager hvert sted - eller? Høres styrete ut for alle, synes jeg.

Om de bor mer fast hos den ene (à la "gammeldags samværsordning"), vil det jo gå enda mer enn en uke mellom hver gang de ser den andre.

Nei, har ingen fasit for hva som er best :/.

Det enkleste for barna er at de bor fast, mens de voksne kan flytte ut og inn.

[Gjest Elextra]

Det enkleste for barna er at de bor fast, mens de voksne kan flytte ut og inn.

''Det enkleste for barna er at de bor fast, mens de voksne kan flytte ut og inn.

''

Ja, men jeg tviler på at det er en holdbar løsning på sikt.

[Dorthe]

Jeg har prøvd den varianten der når minstemann var i den alderen, det gikk ikke bra. Jeg anbefaler det faktisk ikke. Det eneste positive er at foreldrene har det bra, det er en fantastisk ordning for foreldre, en hel uke fri og man rekker å savne barnet, men ungen mistrvdes med det. Ikke min i hvert fall, men jeg kjenner ikke så mange som har den ordningen.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg har prøvd den varianten der når minstemann var i den alderen, det gikk ikke bra. Jeg anbefaler det faktisk ikke. Det eneste positive er at foreldrene har det bra, det er en fantastisk ordning for foreldre, en hel uke fri og man rekker å savne barnet, men ungen mistrvdes med det. Ikke min i hvert fall, men jeg kjenner ikke så mange som har den ordningen.

En fantastisk ordning for foreldre? For meg ville det vært alldeles grusomt ikke å ha noe med barna å gjøre på en hel uke, når de er så små.

Lettere med ungdommer. De kan man jo bare ringe til eller be på middag når det passer.

[Alenepappa38]

Jeg har prøvd den varianten der når minstemann var i den alderen, det gikk ikke bra. Jeg anbefaler det faktisk ikke. Det eneste positive er at foreldrene har det bra, det er en fantastisk ordning for foreldre, en hel uke fri og man rekker å savne barnet, men ungen mistrvdes med det. Ikke min i hvert fall, men jeg kjenner ikke så mange som har den ordningen.

Takk for alle svar.... Jeg tenker også at det beste for barnet er at foreldrene møtes så ofte som mulig hvis det lar seg gjøre, men ankepunktet mitt på denne ordningen er at hvis, slik det er for min del akkurat nå, er inne i en sorgprosess, hvor nærvær av den andre part bare forlenger denne prosessen, så er jeg litt kritisk.

Jeg prøver så¨godt jeg kan å vise for ungene at jeg er lei meg, men jeg merker at lunta er kortere enn før, og jeg tror faktisk at ungene merker sinnstemningen min mer enn jeg tror de gjør..

Jeg mener selv at jeg er nokså reflektert over den sorgprosessen jeg er inne i, og vet at jeg må igjennom flere faser før jeg til slutt kan bygge meg opp og bli sterkere... På denne veien må jeg også tenke på meg selv for å kunne tenke på barnas beste..

Nå er det slik at mamman virker sterk, og takler å være sammen med meg uten noen etterfølgende problemer.

Skal jeg være kynisk og si at jeg vil være alene med barna til vi avleverer hver fredag..?? I allefall inntill jeg føler meg sterk nok til å møte henne..??

Dette er ikke enkelt....

[nitty-gritty]

Takk for alle svar.... Jeg tenker også at det beste for barnet er at foreldrene møtes så ofte som mulig hvis det lar seg gjøre, men ankepunktet mitt på denne ordningen er at hvis, slik det er for min del akkurat nå, er inne i en sorgprosess, hvor nærvær av den andre part bare forlenger denne prosessen, så er jeg litt kritisk.

Jeg prøver så¨godt jeg kan å vise for ungene at jeg er lei meg, men jeg merker at lunta er kortere enn før, og jeg tror faktisk at ungene merker sinnstemningen min mer enn jeg tror de gjør..

Jeg mener selv at jeg er nokså reflektert over den sorgprosessen jeg er inne i, og vet at jeg må igjennom flere faser før jeg til slutt kan bygge meg opp og bli sterkere... På denne veien må jeg også tenke på meg selv for å kunne tenke på barnas beste..

Nå er det slik at mamman virker sterk, og takler å være sammen med meg uten noen etterfølgende problemer.

Skal jeg være kynisk og si at jeg vil være alene med barna til vi avleverer hver fredag..?? I allefall inntill jeg føler meg sterk nok til å møte henne..??

Dette er ikke enkelt....

''Skal jeg være kynisk og si at jeg vil være alene med barna til vi avleverer hver fredag..?? I allefall inntill jeg føler meg sterk nok til å møte henne..?? ''

La henne hente ungene en ettermiddag eller to den uka du har henne og ta de med ut på kafe eller en tur i parken. Da slipper du utstrakt kontakt og ungene får se mamma.

[Alenepappa38]

''Skal jeg være kynisk og si at jeg vil være alene med barna til vi avleverer hver fredag..?? I allefall inntill jeg føler meg sterk nok til å møte henne..?? ''

La henne hente ungene en ettermiddag eller to den uka du har henne og ta de med ut på kafe eller en tur i parken. Da slipper du utstrakt kontakt og ungene får se mamma.

Ja det er en fin ordning.... jeg så faktisk ikke den ) takk det er jo ikke meg hun skal besøke uansett..

[Gjest Nickløsheletiden]

Takk for alle svar.... Jeg tenker også at det beste for barnet er at foreldrene møtes så ofte som mulig hvis det lar seg gjøre, men ankepunktet mitt på denne ordningen er at hvis, slik det er for min del akkurat nå, er inne i en sorgprosess, hvor nærvær av den andre part bare forlenger denne prosessen, så er jeg litt kritisk.

Jeg prøver så¨godt jeg kan å vise for ungene at jeg er lei meg, men jeg merker at lunta er kortere enn før, og jeg tror faktisk at ungene merker sinnstemningen min mer enn jeg tror de gjør..

Jeg mener selv at jeg er nokså reflektert over den sorgprosessen jeg er inne i, og vet at jeg må igjennom flere faser før jeg til slutt kan bygge meg opp og bli sterkere... På denne veien må jeg også tenke på meg selv for å kunne tenke på barnas beste..

Nå er det slik at mamman virker sterk, og takler å være sammen med meg uten noen etterfølgende problemer.

Skal jeg være kynisk og si at jeg vil være alene med barna til vi avleverer hver fredag..?? I allefall inntill jeg føler meg sterk nok til å møte henne..??

Dette er ikke enkelt....

Du behøver ikke se henne mer enn noen minutter. Det overlever du :-) Det er sikkert sårt å se henne, men tenk på at du gjør det for ungenes del.

[Holmes]

''Det enkleste for barna er at de bor fast, mens de voksne kan flytte ut og inn.

''

Ja, men jeg tviler på at det er en holdbar løsning på sikt.

''Ja, men jeg tviler på at det er en holdbar løsning på sikt.

''

Spørs hva du mener med på sikt? Ekteskapet var jo heller ikke noen holdbar løsning på sikt, så det er nok ikke så lurt å planlegge for så lang tid av gangen...

[Alenepappa38]

Du behøver ikke se henne mer enn noen minutter. Det overlever du :-) Det er sikkert sårt å se henne, men tenk på at du gjør det for ungenes del.

ja ser den, slik vi har hatt det nå har hun vært på besøk til oss i flere timer på kveldene.. helt til barna legger seg.. men det er jo en ide at hun henter dem og finner på noe med dem noen timer...

[Gjest Nickløsheletiden]

ja ser den, slik vi har hatt det nå har hun vært på besøk til oss i flere timer på kveldene.. helt til barna legger seg.. men det er jo en ide at hun henter dem og finner på noe med dem noen timer...

Eventuelt at hun får lov til å legge barna, mens du stikker ut en tur :-)

[EnolaGay]

''Ja, men jeg tviler på at det er en holdbar løsning på sikt.

''

Spørs hva du mener med på sikt? Ekteskapet var jo heller ikke noen holdbar løsning på sikt, så det er nok ikke så lurt å planlegge for så lang tid av gangen...

Det var godt sagt! :0)

[mariaflyfly]

Det finnes lite forskning på dette området, og man vet dermed lite om hva som er best for små barn. Det man vet kan tyde på at det beste er at barna har ett fast bosted og hyppige besøk med den andre forelderen. http://www.barneombudet.no/temasider/familie_samvar/barn_og_sa/arkiv/delt_boste/

Jeg har selv erfaring med 50/50, og i vårt tilfelle fungerte dette ikke så bra. Jeg mener en slik ordning er forutsatt at samarbeidet fungerer meget bra, noe det ikke gjorde i vårt tilfelle.

Som andre sier under her, kan det være en god løsning at den forelderen som ikke har samvær ei uke, får lov til å hente i barnehagen og dermed ha en ettermiddag eller to i løpet av uka sammen med barna. Igjen er dette forutsatt at dere samarbeider bra. Det er ikke nødvendig å skulle gjøre ting sammen og leke kjernefamilie,

mener

[mariaflyfly]

Det enkleste for barna er at de bor fast, mens de voksne kan flytte ut og inn.

Selvfølgelig er dette sikkert den minst kompliserte løsningen for barna, men neppe noe som er holdbart særlig lenge for de voksne.

[Dorthe]

En fantastisk ordning for foreldre? For meg ville det vært alldeles grusomt ikke å ha noe med barna å gjøre på en hel uke, når de er så små.

Lettere med ungdommer. De kan man jo bare ringe til eller be på middag når det passer.

Nei, det er ikke slik. Når man har konsentrert seg om tre unger i en uke så er det faktisk ganske deilig å få barnefri, men etter en uke så savner man barnet skikkelig og er overlykkelig over å få h*n hjem. Og hvis far er en god far og man ikke har noe å si på måten han behandler barna så har han like stor rett til å være med dem som mora.

Men man ser på ungene at det ikke er noen god løsning. De er vanskelige når de kommer fra faren, de blir rastløse, hva er egentlig hjem, min har aldri hatt så mye eksem så det er tydelig at det er en stressende ordning for dem.

Nå er kanskje mitt syn litt preget av at jeg allerede hadde hatt to unger og aldri barnefri i løpet av 14 år.

[Lillemus]

Mine var 3 og 5 da vi skilte lag og 5-åringen slet litt den første tiden. Han følte nok at han helst ville være hos den andre foreldren slik at denne ikke ble lei seg. Men da jeg tok ham på fanget og forklarte at både mamma og pappa var veldig glade i ham og at vi derfor hadde bestemt at de skulle være like mye hos oss begge to så vi kunne være like mye sammen med dem ble det mye bedre. Jeg tok ansvaret fra ham og plasserte det der det hørte hjemme, hos oss voksne.