Søster som manipulerer og er egoistisk

[Gjest fortvilt søster]

Mi søster som er to år yngre enn meg skaper uro i familien konstant, og det har holdt på i flere år. Nå begynner vi å innse at vi har fått nok av dette og lurer på hva vi kan gjøre for å stoppe henne.

Hun manipulerer alle rundt seg, men innbilder seg at ingen forstår hva som skjer. Mannen hennes er snill som et lam og gjør alt hun ber og og gir henne alt hun peker på. Men når hun ikke får det som hun vil, som nå, så vil hun skilles.

Mannen min er så sint på dama at han nesten går ut av skinnet akkurat nå. Han er bestekompis med mannen hennes, og de har det veldig fint sammen. Ikke ofte, men gjerne på hytta for å pusse opp eller jakte.

Eller bare være sammen alle sammen.

Og da blir det ekstra vnskelig for meg som er søsteren å være nøytral siden jeg ser akkurat det samme som mannen min.

Mens mannen hennes alltid har vært den gavmilde både med materielt og kjærteign, har hun alltid noe å fortelle om han som hun ikke er fornøyd med.

Vi som er i nær relasjon ser det, men ikke de hun klarer å manipulere. Noen venner av de synes så synd på henne, hun er jo så fullstendig tom for følelser og savner kjærlighet.

Men vi vet at hun aldri har gjort noe tilbake for mannen sin. Ikke en eneste gang har vi hørt henne si noe fint til han så vi har hørt det. De to døtrene deres er lojale, og flytter nok med mor bare fordi de er manipulert til å tørke tårene hennes.

Nå høres jeg veldig bitter ut, men jeg aner ikke hvordan vi skal få henne til å forstå?

Det tærer like mye på meg som på mannen min.

Om sommeren kommer hun strålende hjem og skal ha oss med på hytte, eller de har vært der og kost seg. Så går det en stund, og hun er tilbake til egoismen og manipuleringen igjen.

Oh, lord hvis noen skulle forsøke å snakke til henne, for da holder vi med mannen hennes. Men det gjør vi jo, at han bjeffer og er sint noen ganger er bare brøkdelen av hva mannen min ville gjort.

Da ender hun opp som et vrak, synkende vrak som bare må redde seg selv. Hvordan kan man hjelpe noen som har så store problemer med å kjenne etter i samvittigheten?

Døtrene trenger henne, de har ansvar for to stykker som snart er tenåringer. Og mannen hennes er virkelig glad i henne.

Både jeg og mannen min er også sikre på at hun egentlig er glad i han, men hun manipulerer nesten seg selv til å tro at han er problemet. Det tror jeg faktisk mannen min har rett i selv om hun er lillesøster.

Det verste er at nå sørger hun for at mannen mister hytta, jaktterrenget og fiskevanent han har levd og åndet for i 13 år.

Det er absolutt ikke greit når du endelig har bygget deg opp til et godt liv. Han er så flink, både praktisk og menneskelig. Så jeg er helt fyllt av avmakt for hva vi skal gjøre.

Hvordan kan mennesker ha samvittighet til å gjøre slikt bare fordi de har perioder hvor de ikke tåler at noe går imot?

Jeg vet hun har følelser for han, for hun sier hun er glad i han. Men hva kan man si til sin søster om kjærlighet og følelser da, når hun bare ser det negative når det står på og glemmer alt det andre?

Hjelp meg å skjønne det?

[Gjest noen vil bare ikke...]

Siden du er søsteren, så blir det vel feil å si at du ikke kjenner hele sannheten.

Du og mannen din har nok sett såpass mye at dere kjenner begge to?

Det der minner utrolig om exen til mannen min, hun bare slengte han fra seg når det passet henne. Når jeg traff han var han neste ødelagt som menneske stakkar. Hadde jeg ikke kjent de fra før ville jeg aldri våget meg på et forhold.

Hun fikk for seg med ganske regelmessige mellomrom at han behandlet henne dårlig, akkurat som søster di.

Og da klaget hun til ungene og søsken og foreldre, at hun var så langt nede på grunn av ekteskapet. Og hun har heller aldri innsett at hun ødela både seg selv og familien.

Ikke før hun har blitt en eldre dame selv. Da skal hun være så hyggelig at vi gulper oss og går.

Og så var det selvfølgelig vanskelig for henne at han fant meg etter noen år, selv om det var jeg som fant han :-D.

Men det var ikke det hun planla i førstninga.

Først manipulerte hun han til å miste all tro på seg selv, og så ville hun manipulere han til å tro at hun ønsket han fant seg ei ny dame. Akkurat som du skriver, det var ikke mulig for henne å kjenne litt på egen samvittighet. Den måtte hun ikke engang tenke på.

Vi har heller ikke tenkt på det på mange år, men når jeg leste det du skriver er det akkurat som om jeg ser den fortvilte mannen igjen. Han jeg så på i flere år før jeg inviterte han ut. Det var bare så trist å se hva vi kan gjøre mot mennene våre.

Jeg fikk virkelig vondt av at de mister hyttelivet sitt, at mannen hennes skal måtte gi opp kameratjakten og se alt han har levd for forsvinne. Mannens ex-familie tok til slutt åpent avstand fra oppførselen hennes, nmen det tok lang tid før de skjønte hvordan hun var.

Hun burde fått et hint allerrede i starten, når hun la ut for de hvor langt nede hun var at hun bare måtte komme seg bort. De svarte så kort tilbake at hun først trodde de støtte henne, men det veit jeg ikke er sant. Jeg kjenner broren hennes, og det er derfor jeg kom inn i bildet.

Nå har ikke vi hans barn hos oss, for de er så store at de må bo nær videregående. Men jeg skjønner jo hvor sterkt savnet har vært. Jeg tror jeg vil råde dere til å ta sterkere i allerede fra starten. Fortelle rett til henne at dere ikke kan forstå hvorfor hun kan behandle mannen på den måten.

Det tar ganske lang tid før sannheten går opp for snille menn som har vært utsatt for manipulerende ektefeller, men det blir voldsomt bittert når det går opp for de.

Da er det mannen som har vært både manipulerende og kritisk.

Hun ville til og med ha mannen min til å betale for psykolog, fordi han hadde gjort så hun trengte det for å komme seg opp igjen :-b

Og han gjorde det :-(

Jeg vet ikke om det var noe hjelp i det, men det er slike ting som påvirker negativt i mange år etterpå også. Jeg er jo glad for det ble som det ble, men jeg tror han hadde vært lykkeligere hvis hun hadde søkt hjelp selv og gjort noen grep i forholdet.

Det har vært helt grusomt å se hvordan han har lidd seg gjennom helger og kvelder der han savnet guttene sine.

Det gjør han enda, fordi det er noe hun har ødelagt som hun ikke ville tenke over.

Gjett om jeg skal lære av det :-)

[Gjest no nickname today]

Tror ikke jeg kan hjelpe deg dessverre .Blir bare kvalmende å lese om det og tenke på det for jeg har opplevd det i forholdet til broren min også.

Han blir sendt ut i kulda og hun forteller til hylende og sukkende venninner hvor psykopatisk han var. I virkeligheten er hun ei utro bitch, og det skjønte vi ganske fort etter skilsmissen.

De damene er verre enn Ottar, det mener jeg selv om jeg kaller meg selv feminist.

[Mandolaika]

Fy f... for ei j... kjerring. Hva med å kalle sammen til familieråd og fortelle henne hvor skapet skal stå, at nå er dere lei av manipuleringen hennes alle sammen og at hun får se og ta seg kraftig i sammen før hun ødelegger familien sin og kontakten med resten av slekta?

[Gjest svigermor]

Skulle ønske jeg skjønnte noe selv! Svigerdattera mi er desverre akkurat som du beskriver,men jeg kan ikke si noe!

Grusomt! gråter inni meg!

hilsen bare en Svigermor

[natteravnen1365380774]

Skulle ønske jeg skjønnte noe selv! Svigerdattera mi er desverre akkurat som du beskriver,men jeg kan ikke si noe!

Grusomt! gråter inni meg!

hilsen bare en Svigermor

Gråter med deg, alle tenker og ønsker det beste for sine egne.

Det gjør jeg også for venninnen min, for jeg er redd hun ikke blir venninne veldig lenge til.

Jeg har bare mer og mer sympati for mannen hennes.

Hun propper seg med bare det som støtter henne i selvsentreringen og selvmedlidenheten. Sletter all mail og sms som er negative og kritiske, leser artikler og websider som handler om det hun selv tror.

Virkelig håpløst tilfelle av manipulering og selvmanipulasjon.

Det er slett ikke noe hyggelig å bli ført bak lyset, men det har hun virkelig gjort med oss. mannen hennes fortjener at hun, og bare hun, virkelig går i seg selv og ber om tilgivelse.

Det er ikke noe oppreisning eller trøst for han å bli forlatt for å finne seg ei ny dame? Når mesteparten av tiden de har hatt har vært flott, så er det vel ikke noen god løsning å bare unngå oppgjør med seg selv.

Det er bare ikke slik vi skal leve og være. Trøsteklem til svigermor.

[Mandolaika]

Skulle ønske jeg skjønnte noe selv! Svigerdattera mi er desverre akkurat som du beskriver,men jeg kan ikke si noe!

Grusomt! gråter inni meg!

hilsen bare en Svigermor

Fy søren så fælt det må være å sitte på sidelinja. Tør du å snakke med sønnen din om det du ser?

[Gjest noen vil bare ikke...]

Fy f... for ei j... kjerring. Hva med å kalle sammen til familieråd og fortelle henne hvor skapet skal stå, at nå er dere lei av manipuleringen hennes alle sammen og at hun får se og ta seg kraftig i sammen før hun ødelegger familien sin og kontakten med resten av slekta?

Jeg tror det er vanskelig med slike, er så enig. De er så opptatt av at den de går fra bare forteller noe som er LANGT fra sannheten bestandig. at de tror det selv. Det går igjen i alle skilsmissene jeg hører om.

Jeg har sett så mange av de mailene og klagene exen hans har kommet med til sine egne venner og kjente.

De sender det til han i stedet for å gi støtte.

Samtlige forteller hvor langt fra sannheten hans fortelling er, mens alle andre ser bevis for det motsatte. Og så utrolig flinke disse damene er til å fortelle at mannen klager. Den slemme manne skriver mailer og sms, og det er så fryktelig med alle de anklagene 'o*.

De må jo selvfølgelig slettes for at hun ikke skal bli såret og skadet...? *o*

Så er de mennene de forlater veldig "slemme", Jeg lurer på hva slags menneskesyn de har når de gjør slikt?

Hvorfor gjør de det selv da? Vi ser jo at det skjer.

Vi har hørt leksa i over 5 år nå, og du skulle tro hun fikk det godt?

Men det gjør de altså ikke, ikke i det hele tatt. Jeg er så komplett lei av at slike mennesker skal få ture fram, fortelle hvor gode hensikter de har med å skilles. "Alt er så vondt nå", men han får det bedre siden, når han skjønner hvor god jeg var?

Dette burde være så velkjent at ingen biter på det.

Nei, la slike skampletter på kjønnet vårt få høre hvor smakløst de opptrer, hvor lite ære det er i å gjøre seg til martyrer nå sannheten er absolutt det motsatte.

Det skulle vært en bedre diskusjon for oss kvinner enn all sippingen vi hører.

Jeg vil heller være et grepa kvinnfolk som steller med kaillen enn et råttent eple.

[Gjest Karlotta]

Siden dette er søstra di må det da gå ann å ta en alvorsprat eller fem med henne? Vi har et vennepar der det er slik, og det verste er at mannen støtter sin kone i ett og alt, og sitter hos oss og forklarer hvor vanskelig alt er for henne og hvordan han hele tiden svikter på alle mulige måter. Derfor må han gjøre alt av husarbeid, skifte jobb, flytte, ta 100% ansvar for alt som har med ungene å gjøre osv. Hun gjør ingenting, ikke jobb eller studier, og ungene går på skole/barnehage, men det er SÅ slitsomt at de i det hele tatt eksisterer, for ikke å snakke om mannen, mannens venner og mannens familie, at det blir for mye for henne stakkar, og hun kan ikke handle eller lage middag eller hente i barnehagen, men må stadig ha to uker i Toscana for seg selv. Vi har begynt å stille oss uforstående til dette, og protesterer på denne virkelighetsbeskrivelsen, så jeg tror ikke vi er venner så mye lengre. Men han er jo med på dette, jeg skjønner det ikke og tenker han er hjernevaska, men samtidig er han jo en voksen mann som tar sine egne valg. Det gjør jo din svoger også. kan dere snakke med ham og si akkurat det dere ser, at det er urimelig at han skal miste hytta f.eks.?

I bunn og grunn må han bestemme selv, det er trist at det blir slik, men det er jo han som lar henne ture på. Han kan skille seg når som helst og velger å prioritere hennes egoistiske krav. Det er barna det er mest synd på i slike hjem.

[Gjest noen vil bare ikke...]

Siden dette er søstra di må det da gå ann å ta en alvorsprat eller fem med henne? Vi har et vennepar der det er slik, og det verste er at mannen støtter sin kone i ett og alt, og sitter hos oss og forklarer hvor vanskelig alt er for henne og hvordan han hele tiden svikter på alle mulige måter. Derfor må han gjøre alt av husarbeid, skifte jobb, flytte, ta 100% ansvar for alt som har med ungene å gjøre osv. Hun gjør ingenting, ikke jobb eller studier, og ungene går på skole/barnehage, men det er SÅ slitsomt at de i det hele tatt eksisterer, for ikke å snakke om mannen, mannens venner og mannens familie, at det blir for mye for henne stakkar, og hun kan ikke handle eller lage middag eller hente i barnehagen, men må stadig ha to uker i Toscana for seg selv. Vi har begynt å stille oss uforstående til dette, og protesterer på denne virkelighetsbeskrivelsen, så jeg tror ikke vi er venner så mye lengre. Men han er jo med på dette, jeg skjønner det ikke og tenker han er hjernevaska, men samtidig er han jo en voksen mann som tar sine egne valg. Det gjør jo din svoger også. kan dere snakke med ham og si akkurat det dere ser, at det er urimelig at han skal miste hytta f.eks.?

I bunn og grunn må han bestemme selv, det er trist at det blir slik, men det er jo han som lar henne ture på. Han kan skille seg når som helst og velger å prioritere hennes egoistiske krav. Det er barna det er mest synd på i slike hjem.

Du kan selvfølgelig markere ditt syn, men det blir jo bare bråk av slikt

Ellers tenker vi mye samvittighet når det gjelder kvinner som er manipulerende for å få viljen sin. Jeg har begynt å tenke på et speil, for problemet er vel at de ikke ønsker å se virkelig godt på seg selv?

[Mandolaika]

Du kan selvfølgelig markere ditt syn, men det blir jo bare bråk av slikt

Ellers tenker vi mye samvittighet når det gjelder kvinner som er manipulerende for å få viljen sin. Jeg har begynt å tenke på et speil, for problemet er vel at de ikke ønsker å se virkelig godt på seg selv?

"Jeg har begynt å tenke på et speil, for problemet er vel at de ikke ønsker å se virkelig godt på seg selv?"

Det jeg synes er kjemperart, er at de ikke skjønner at andre faktisk skjønner hvordan ting EGENTLIG er.

[Gjest Ikke svart hvitt alt]

Så lenge mannen hennes er voksen og med sine fulle fem så tenker jeg at dette er en sak mellom de to. Ikke noe er mere ødeleggende for et forhold hvor den ene hele tiden blir omtalt som den store stygge ulven. Det kan også ødelegge hennes følelser for mannen slik at hun bare blir mye verre. Jeg kan godt forstå at dere reagerer. Men den mannen må være voksen nok til å ta ansvar for seg selv. Det var vel helt sikkert en grunn til at han likte henne og valgt henne. Så noe positivt har hun sikkert. Let etter det gode og du vil finne det gode!

[EnolaGay]

Jeg tror at det beste dere andre kan gjøre er å sette grenser for dere SELV!

Stopp henne når hun begynner "Dette er jeg overhodet ikke interessert i å høre på!!" Og gå derifra om du/dere må.

Noe annet valg har dere ikke enn å bare leve med det i så fall.

[Gjest noen vil bare ikke...]

"Jeg har begynt å tenke på et speil, for problemet er vel at de ikke ønsker å se virkelig godt på seg selv?"

Det jeg synes er kjemperart, er at de ikke skjønner at andre faktisk skjønner hvordan ting EGENTLIG er.

"Det jeg synes er kjemperart, er at de ikke skjønner at andre faktisk skjønner hvordan ting EGENTLIG er."

*o*

Jeg tenkte også på ei tidligere venninne av oss. Når hun hadde kommet så langt at hun bare MÅTTE skille seg for å få tilbake humøret og helsa, da begynte hun å forsvare samvittigheten sin.

Ikke en eneste gang søkte hun hjelp for å finne ut hva hun holdt på med selv. Og rådgivere lar seg manipulere til å støtte og trøste i stedet for å stille spørsmål. Så hvordan skal de kunne skjønne hvordan de oppfattes?

[Gjest fortvilt søster]

Så lenge mannen hennes er voksen og med sine fulle fem så tenker jeg at dette er en sak mellom de to. Ikke noe er mere ødeleggende for et forhold hvor den ene hele tiden blir omtalt som den store stygge ulven. Det kan også ødelegge hennes følelser for mannen slik at hun bare blir mye verre. Jeg kan godt forstå at dere reagerer. Men den mannen må være voksen nok til å ta ansvar for seg selv. Det var vel helt sikkert en grunn til at han likte henne og valgt henne. Så noe positivt har hun sikkert. Let etter det gode og du vil finne det gode!

Jeg skjønner hva du sier, men det er ikke det at hun er noen stor stygg ulv. Det irriterende er at HAN blir fremstilt som det, som årsak til at hun "har det vondt".

Alle de gangene vi har kommet med hint om positive sider ved han blir oversett. Hun klarer simpelthet ikke å få seg til å si noe fint om andre.

Det er det vår irritasjon handler om, og selvfølgelig at mannen hennes må få alle konsekvensene av det hun bestemmer. Mister hytta si og hobbyen sin for lang tid framover.

Han kan leie, sier hun

Hva med alt han har gjort selv og sammen med mannen min?

Nei, jeg forstår det ikke.

[Gjest fortvilt søster]

Fy f... for ei j... kjerring. Hva med å kalle sammen til familieråd og fortelle henne hvor skapet skal stå, at nå er dere lei av manipuleringen hennes alle sammen og at hun får se og ta seg kraftig i sammen før hun ødelegger familien sin og kontakten med resten av slekta?

Har forsøkt, hun kommer ikke*o*

[PieLill]

Hva ønsker mannen din å gjøre med dette?

Det er ikke usannsynlig at han har de beste forslagene. Han er vel den minst manipulerte og mest distanserte i denne saken.

For det første må du og mannen din være helt enige og kjøre et felles løp.

For det andre trenger kanskje du å kvitte deg med alt av familieettikette og tenke på dette som om din søster skulle være en hvilken som helst. Hvordan ville du da reagert.

Det eneste som kan endre på dette er at omgivelsene blir mindre manipulerbar. Og helst at man danner en felles front.

I forhold til din søsters mann er det selvfølgelig komplisert. Man kan ikke overkjøre og manipulere et menneske for å hjelpe det til å slutte å la seg overkjøre og manipulere. Det er et flott trekk ved din mann at han reagerer sterkt på dette.

En ting som kanskje kan vekke din svoger er om du legger ekstra vekt på å vise din mann respekt og verdsettelse, snakke pent om han med eller uten ham til stedet og ellers demonstrere hvordan du synes en bra mann skal behandles. Vis også din svoger stor verdsettelse, anerkjennelse og respekt i full offentlighet. Så får svogeren din noe å sammenligne med.

Din søsters manipulasjonsvåpen er i hovedtrekk å rakke ned på, baktale, bebreide og spille trediegrads martyr? Sannsynligvis kommer du lengre ved å vise hva du ikke aksepterer og sette makt bak kravene, enn å fortelle henne hva hun bør gjøre.

Når hun rakker ned på andre, særlig sin mann, kan du fortelle henne at du ikke orker å høre på at hun sakker så mye dritt om en mann som er så flott. Fortell henne hvor motbydelig du synes det er å høre på og avslutt samtalen samværet.

Det samme gjelder den øvrige utageringen. "Når du oppfører deg som en sånn bortskjemt drittunge orker jeg ikke være sammen med deg. Vi kan treffes igjen når du klarer å te deg som en voksen."

Det er ikke utenkelig at din søster kunne ha godt av psykiatrisk behandling. Men da må hun selv innse at hun har et problem. Omgivelsenes respons kan kanskje bidra til at hun kommer til denne erkjennelsen.

mvh

[Gjest fortvilt søster]

Hva ønsker mannen din å gjøre med dette?

Det er ikke usannsynlig at han har de beste forslagene. Han er vel den minst manipulerte og mest distanserte i denne saken.

For det første må du og mannen din være helt enige og kjøre et felles løp.

For det andre trenger kanskje du å kvitte deg med alt av familieettikette og tenke på dette som om din søster skulle være en hvilken som helst. Hvordan ville du da reagert.

Det eneste som kan endre på dette er at omgivelsene blir mindre manipulerbar. Og helst at man danner en felles front.

I forhold til din søsters mann er det selvfølgelig komplisert. Man kan ikke overkjøre og manipulere et menneske for å hjelpe det til å slutte å la seg overkjøre og manipulere. Det er et flott trekk ved din mann at han reagerer sterkt på dette.

En ting som kanskje kan vekke din svoger er om du legger ekstra vekt på å vise din mann respekt og verdsettelse, snakke pent om han med eller uten ham til stedet og ellers demonstrere hvordan du synes en bra mann skal behandles. Vis også din svoger stor verdsettelse, anerkjennelse og respekt i full offentlighet. Så får svogeren din noe å sammenligne med.

Din søsters manipulasjonsvåpen er i hovedtrekk å rakke ned på, baktale, bebreide og spille trediegrads martyr? Sannsynligvis kommer du lengre ved å vise hva du ikke aksepterer og sette makt bak kravene, enn å fortelle henne hva hun bør gjøre.

Når hun rakker ned på andre, særlig sin mann, kan du fortelle henne at du ikke orker å høre på at hun sakker så mye dritt om en mann som er så flott. Fortell henne hvor motbydelig du synes det er å høre på og avslutt samtalen samværet.

Det samme gjelder den øvrige utageringen. "Når du oppfører deg som en sånn bortskjemt drittunge orker jeg ikke være sammen med deg. Vi kan treffes igjen når du klarer å te deg som en voksen."

Det er ikke utenkelig at din søster kunne ha godt av psykiatrisk behandling. Men da må hun selv innse at hun har et problem. Omgivelsenes respons kan kanskje bidra til at hun kommer til denne erkjennelsen.

mvh

Takk for gode råd *o*

Det er vel ikke utagering som er problemet, heller kjølighet og mangel på anerkjennelse. Og kommer det noe, sa er det bare "hun" det er synd på som ikke har det godt i ekteskapet.

Det er så finurlig og manipulerende gjort at veldig mange går rett på. Det er det som kjennetegner manipulasjon, hvis ikke kunne vi jo gått hardt ut i en diskusjon?

Alt det fine, alt det gode de opplever blir aldri nevnt med et ord at han bidrar enormt til det flotte livet de har. Jeg har sendt henne brev og mldinger, det blir bare avvist.

Det kan hende vi tar med svoger på ferie bare for å markere hva vi synes. Kanskje vi må ta igjen med samme mynt?

[PieLill]

Takk for gode råd *o*

Det er vel ikke utagering som er problemet, heller kjølighet og mangel på anerkjennelse. Og kommer det noe, sa er det bare "hun" det er synd på som ikke har det godt i ekteskapet.

Det er så finurlig og manipulerende gjort at veldig mange går rett på. Det er det som kjennetegner manipulasjon, hvis ikke kunne vi jo gått hardt ut i en diskusjon?

Alt det fine, alt det gode de opplever blir aldri nevnt med et ord at han bidrar enormt til det flotte livet de har. Jeg har sendt henne brev og mldinger, det blir bare avvist.

Det kan hende vi tar med svoger på ferie bare for å markere hva vi synes. Kanskje vi må ta igjen med samme mynt?

''Hun manipulerer alle rundt seg, men innbilder seg at ingen forstår hva som skjer. Mannen hennes er snill som et lam og gjør alt hun ber og og gir henne alt hun peker på. Men når hun ikke får det som hun vil, som nå, så vil hun skilles.''

Dette anser jeg som en form for utagering. Å spille tragedie og martyr er også utagerende i mitt hode. Høy dramafaktor, selv om det ikke behøver å smelle så voldsomt i våpnene.

mvh

[PieLill]

Jeg skjønner hva du sier, men det er ikke det at hun er noen stor stygg ulv. Det irriterende er at HAN blir fremstilt som det, som årsak til at hun "har det vondt".

Alle de gangene vi har kommet med hint om positive sider ved han blir oversett. Hun klarer simpelthet ikke å få seg til å si noe fint om andre.

Det er det vår irritasjon handler om, og selvfølgelig at mannen hennes må få alle konsekvensene av det hun bestemmer. Mister hytta si og hobbyen sin for lang tid framover.

Han kan leie, sier hun

Hva med alt han har gjort selv og sammen med mannen min?

Nei, jeg forstår det ikke.

''Alle de gangene vi har kommet med hint om positive sider ved han blir oversett. Hun klarer simpelthet ikke å få seg til å si noe fint om andre.''

Kanskje disse hintene i stedet bør formidles i meget bestemt og fortørnet klartekst. Som noe dere forventer at hun skal se og ikke aksepterer at fornektes.

mvh