Psykodynamisk terapi — det virker

[motorPrøysen]

Psykodynamiske terapiformer har vært mye kritisert de to-tre siste tiårene, særlig fordi det er gjort få studier av effekt sammenlignet med kognitiv terapi. Nyere forskning viser imildertid at psykodynamisk terapi har minst like god effekt som andre terapiformer.

To nylig publiserte artikler i Psychiatric Times og Harvard mental health newsletter oppsummerer forskningsfunnene:

- Psykodynamiske terapiformer har dokumentert effekt på: personlighetsforstyrrelser, depresjon, angstlidelser, visse spiseforstyrrelser, PTSD, panikklidelse, somatoforme lidelser og rusmisbruk.

- Langvarig psykodynamisk terapi kan være spesielt velegnet for pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser.

- Flere studier tyder på at effekten av psykodynamisk terapi ikke bare vedvarer etter at behandlingen er avsluttet, men faktisk kan øke over tid.

- Harvard mental health newsletter konkluderer med at det nå er nok forskning til å underbygge at psykodynamiske terapiformer er å anse som evidens-basert behandling med minst like god effekt som andre terapiformer.

De som vil gå mer i dybden kan følge linkene under. Her er det også referanser til de enkelte studiene:

Psychiatric Times: http://www.psychiatrictimes.com/display/article/10168/1771678

Harvard Mental Health Newsletter: http://harvardpartnersinternational.staywellsolutionsonline.com/HealthNewsLetters/69,M0910a

[Gjest winda]

''Hva er psykodynamisk psykoterapi?

Den psykodynamiske teorien har mye til felles med den psykoanalytiske teorien som ble oppdaget av Sigmund Freud på slutten av 1800-tallet. I følge den psykodynamiske teorien er symptomene ofte et uttrykk for noe ubevisst. Det kan dreie seg om konflikter, følelser, tanker eller ønske som er ganske utilgjengelige for vår bevissthet. Teorien baserer seg på at mye av den mentale aktiviteten hos oss skjer i det ubevisste. De ubevisste prosesser er vanskelig å få tak i, men påvirker likevel oss hele tiden og av og til kan skape problemer i livet. Disse problemene kan være i form av symptomer (angst, depresjon, søvnforstyrrelse osv) eller relasjonelle konflikter og vanskeligheter.''

Det finnes jo også forskning som viser det motsatte: Nemlig at denne formen for terapi er skadelig. Man kan risikere å bli nedgravd i problemer og underliggende konflikter som behandler mener du har.

Det er veldig viktig å finne en behandler som kan det han holder på med. I verste fall kan dette slå motsatt ut og pasienter blir "limt" fast i negative ting som skjedde i fortiden.

Jeg vil bare si obs, obs. Sier ikke at for mange er sikkert dette rette form for behandling.

[motorPrøysen]

''Hva er psykodynamisk psykoterapi?

Den psykodynamiske teorien har mye til felles med den psykoanalytiske teorien som ble oppdaget av Sigmund Freud på slutten av 1800-tallet. I følge den psykodynamiske teorien er symptomene ofte et uttrykk for noe ubevisst. Det kan dreie seg om konflikter, følelser, tanker eller ønske som er ganske utilgjengelige for vår bevissthet. Teorien baserer seg på at mye av den mentale aktiviteten hos oss skjer i det ubevisste. De ubevisste prosesser er vanskelig å få tak i, men påvirker likevel oss hele tiden og av og til kan skape problemer i livet. Disse problemene kan være i form av symptomer (angst, depresjon, søvnforstyrrelse osv) eller relasjonelle konflikter og vanskeligheter.''

Det finnes jo også forskning som viser det motsatte: Nemlig at denne formen for terapi er skadelig. Man kan risikere å bli nedgravd i problemer og underliggende konflikter som behandler mener du har.

Det er veldig viktig å finne en behandler som kan det han holder på med. I verste fall kan dette slå motsatt ut og pasienter blir "limt" fast i negative ting som skjedde i fortiden.

Jeg vil bare si obs, obs. Sier ikke at for mange er sikkert dette rette form for behandling.

"Det finnes jo også forskning som viser det motsatte: Nemlig at denne formen for terapi er skadelig. Man kan risikere å bli nedgravd i problemer og underliggende konflikter som behandler mener du har."

Hvor har du det fra? Denne påstanden syns jeg du må underbygge med kilder.

[Gjest winda]

"Det finnes jo også forskning som viser det motsatte: Nemlig at denne formen for terapi er skadelig. Man kan risikere å bli nedgravd i problemer og underliggende konflikter som behandler mener du har."

Hvor har du det fra? Denne påstanden syns jeg du må underbygge med kilder.

http://go.startsiden.no/go/e/content_results;siteId=230;afu=verden.abcsok.noa47index.html%3Fq%3Dpsykodynamisk%2520terapi%252C%2520skadelig%2520terapi%26lr%3Dlang_no/http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=25977&a=2

Jeg tror veldig mye på mindfullness - det og være tilstede her og nå - istedet for å begrave seg i fortiden.

[motorPrøysen]

http://go.startsiden.no/go/e/content_results;siteId=230;afu=verden.abcsok.noa47index.html%3Fq%3Dpsykodynamisk%2520terapi%252C%2520skadelig%2520terapi%26lr%3Dlang_no/http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=25977&a=2

Jeg tror veldig mye på mindfullness - det og være tilstede her og nå - istedet for å begrave seg i fortiden.

Artikkelen du linker til nevner farene ved å grave seg ned i fortida og gruble, men kommer ikke med noen påstander om at psykodynamisk terapi fører til dette. Tvert imot er jo et av målene med psykodynamisk terapi å få disse tingene opp i lyset, bli bevisst dem — slik at man kan gi slipp. Det er når man kjemper mot ubehagelige minner eller følelser og bruker energi på å fortrenge at man paradoksalt nok henger seg opp i dem.

Det er derfor ikke noen motsetning mellom mindfulness (oppmerksomt nærvær) og psykodynamisk terapi. Faktisk fins det, som i kognitiv terapi, variasjoner av psykodynamisk terapi som har elementer av meditasjon og mindfulness. Jeg tror mange (både klinikere og pasienter) tenker for enten/eller når det gjelder kognitiv terapi vs. psykodynamisk. Forskningen så langt viser at begge deler virker.

[Gjest winda]

Artikkelen du linker til nevner farene ved å grave seg ned i fortida og gruble, men kommer ikke med noen påstander om at psykodynamisk terapi fører til dette. Tvert imot er jo et av målene med psykodynamisk terapi å få disse tingene opp i lyset, bli bevisst dem — slik at man kan gi slipp. Det er når man kjemper mot ubehagelige minner eller følelser og bruker energi på å fortrenge at man paradoksalt nok henger seg opp i dem.

Det er derfor ikke noen motsetning mellom mindfulness (oppmerksomt nærvær) og psykodynamisk terapi. Faktisk fins det, som i kognitiv terapi, variasjoner av psykodynamisk terapi som har elementer av meditasjon og mindfulness. Jeg tror mange (både klinikere og pasienter) tenker for enten/eller når det gjelder kognitiv terapi vs. psykodynamisk. Forskningen så langt viser at begge deler virker.

''Tvert imot er jo et av målene med psykodynamisk terapi å få disse tingene opp i lyset, bli bevisst dem — slik at man kan gi slipp.''

Jeg mener at disse tingene var så oppe og fram i lyset den gangen de skjedde at de trenges ikke å bli gravd opp på nytt?

Brukte 3-4 år jeg før jeg "kom meg" såpass etter det som skjedde at jeg greide å legge det bak meg og gå videre i livet. Da var jeg blitt ca 15 år.

Jeg ble deprimert igjen da jeg var 35 år. Da skulle alle underliggende traumer plukkes fram og opp i lyset. Jeg ble sykere og sykere. Nå ca 8 år etter, plages jeg fortsatt med det som skjedde da jeg var 9-11 år. Hvorfor måtte jeg på død og liv "oppleve" alt dette en gang til? Det har ikke skapt annet enn store problemer for meg.

Det er godt mulig at andre ikke reagerer sånn som jeg gjør. Jeg er sikkert noe for meg selv, men jeg fikk psykodynamisk terapi helt i vrangstrupen. Så unnskyld at dette blir litt vel personlig farget.

[frosken]

Takk for interessante linker :-)

[cathlin]

Takk :-)