Stort problem!!

[Gjest lost]

Håper noen kan ta seg tid til å svare meg, skal prøve å være kort og presis.

Før jeg traff min samboer hadde jeg ett 14 mnd langt forhold bak meg. Da forholdet tok slutt var vi fortsatt gode venner og så hverandre jevnlig. Jeg føler ikke at jeg har gitt ham noen form for forhåpninger, selv om han har gitt tydelig uttrykk for at han ville ha meg tilbake igjen. Min samboer syntes det var OK at vi var venner. Da vi bestemte oss for å prøve å få barn visste også min X om dette, man forteller nære venner slikt.

Men så skjedde det som aldeles ikke skulle ha skjedd. Og det var UTEN min tillatelse! Jeg orker ikke å skrive ordet. Jeg prøvde å holde dette for meg selv, følte det var min skyld. Jeg vet det skulle vert anmeldt, men... Samme måned finner jeg ut at jeg er gravid. Samboeren min ble selvfølgelig kjempeglad, han visste ikke noe om hva som hadde skjedd. Jeg fikk det på avstand, trengte det liksom bort. Men så kom jeg til et punkt hvor jeg ikke orket det mer, og etter mange lange netter uten søvn fikk jeg endelig frem hva det var som plaget meg. Han ble selvsagt en smule forbanna, eller rettere sagt fortvila. Barnet er jo sterkt ønsket av oss begge, og vi gleder oss veldig. Men uvissheten plager meg! Selv om det er lite sannsynlig at min X er far til barnet plager tanken på at han KAN være det meg noe så grenseløst. Min samboer er relativt sikker på at det er han som er faren, og mener det ikke forandrer noe om det evt skulle være min X. Samboeren min kommer selvsagt til å være den pappaen han ellers ville ha vært, uansett. Sjansene for at det er min X som er faren er som sagt veldig små, men de er der! Hva skal jeg gjøre???

[Gjest ikke nå]

Jeg har vært i en liknende situasjon en gang. Det løste seg av seg selv, fordi jeg dessverre spontanaborterte, men jeg rakk å tenke gjennom saker og ting.

Jeg synes ikke du skal gjøre noe som helst nå. Det går ikke an å få vite noenting uansett så lenge fosteret er i magen din. Kanskje likner babyen sånn på samboeren din at dere glemmer hele greia når den er født. Hvis dere fortsatt er i tvil, kan dere ta DNA-test hvis dere vil vite sikkert. Siden samboeren din vet hva som skjedde, kan han og babyen testes, og da trenger ikke den andre kandidaten å få vite noe. Det koster penger, men så er saken ute av verden for alltid.

[t@nje]

Kjære "lost"

Jeg føler med deg.

Synes det er utrolig bra at du har pratet med samboeren din om det som skjedde. Å bære på en sånn hemmelighet ville til slutt "spist deg opp".

Du er utrolig heldig som har en slik forståelsesfull og snill samboer. Barnet er ønsket og han ser det ikke som noe problem at den kan være din X sitt barn.

Mitt råd er at du må prøve å ta det med ro nå som du er gravid. Du kan ikke få noe svar før barnet er født allikevel. Nyt svangerskapet sammen med din samboer. Gled deg til den lille kommer. Bekymrer du deg for mye vil det igjen gå ut over junior.

Hvis det fortsatt plager deg etter fødselen, kan du jo få rede på hvem som er far med en DNA test.

Det viktigste er jo at dere ønsker barnet, og at din samboer vet hva som har skjedd !

Lykke til !!!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære lost!

Jeg synes du har fått gode tilbakemeldinger på innlegget ditt. Jeg blir mest berørt av uvissheten som plager deg. Hvordan kan du få kontroll over den? Dere er heldige som kan snakke åpent om saken. Ville det hjelpe deg å snakke med legen eller helsesøster om situasjonen? Jeg nevner det fordi kvinner ofte bearbeider sine bekymringer og plager i relasjon med andre, mao i samtale og utveksling av følelser. Det var bare et tips.