Når gå og når slå?

[Gjest FAU-lederen]

Med utspring i tråden "Liker ikke lærerinnen" hvor det argumenteres med at å slå er greit om man blir terget/har en god grunn, så ber jeg om deres løsningsforslag på mitt ene barns skolehverdag.

Jeg tar noen generelle eksempler:

1. I gangen er det veldig trangt, barna dunker borti hverandre hele tiden når de må ta på og av mye yttertøy. Flere ganger i uka skjer det episoder med mitt barn, siden hun har knagg ved siden av en av de to guttene som helst bruker knyttnevene (eller redskaper) når de føler seg forulempet. Nesten hver gang man bøyer seg for å knytte opp sko, dunker man borti noen. Hvis denne "noen" er en av de som blir svært sinte, blir hun dyttet av full kraft rett i veggen.

Mitt spørsmål er da: Skal hun dytte tilbake, så hardt at han fyker i veggen? Det vil jo da utvikle seg til slåsskamp, er det greit?

2. Disse to guttene søker sammen, og i friminuttene går de rundt og søker etter noen de kan plage. Mitt barn leker mye med å bygge snøborg/hytte i en liten skog rett ved skolen, og der er det sjelden en lærer som oppholder seg hele tiden. Så fort læreren ikke er tilstede, kommer disse to guttene og begynner å rive ned det de har laget, og de jakter på jentene som leker der. Får de tak i en, så legges denne i bakken og blir tråkket på/hoppet på eller slått.

Mitt spørsmål: Skal mitt barn gå løs på disse? Skal hun slå tilbake, sparke tilbake?

Jeg har en sterk jente, over middels lang og fysisk større enn disse guttene. Det vil naturligvis ikke bli veldig pent om hun går løs på dem fysisk, men er det det jeg skal oppfordre henne til framover? Hun har jo god grunn, forsåvidt, er det da greit å denge løs?

Hver gang jeg får høre om en ny episode, og det er 3-4 ganger pr. uke, så spør jeg alltid hva hun gjorde før episoden samt at jeg flere ganger har sjekket med foreldrene til de andre barna som var tilstede om hvordan de opplevde situasjonen, og jeg har snakket MYE med læreren. Har mitt barn vært deltaktig å få til en konflikt, slipper hun ikke unna med det, men det er svært sjelden hun (eller de hun leker med) gjør noe som helst før de blir angrepet.

Så, skal dette løses fysisk?

[Bookworm]

1. I gangen; der kommer disse guttene med en spontan reaksjon på en fysisk kontakt - da synes jeg det er riktig å gå og ikke ta igjen... Kanskje har de problemer med impulskontroll og der og da klarer de ikke å reagere på noen annen måte.

2. Når guttene bevisst kommer å ødelegger, legger andre i bakken, sparker, slår og tramper på - helt klart en situasjon hvor man etter mitt syn har lov til å ta igjen fysisk! Samtidig med at man i den situasjonen det skjer tar igjen fysisk, skal det selvfølgelig gjennomføres annen type konfliktløsning i samarbeid med skolen og foreldre, siden dette tydeligvis er gjentagende hendelser.

[Gjest FAU-lederen]

Det falt ut et avsnitt under redigering:

3. I tillegg til det fysiske kommer de verbale tingene. Daglig får hun (og flere andre) høre at de er stygge, at de er dumme, hun får navnet sitt forvrengt til et stygt ord osv. Skal hun slå for å få dem til å holde munn?

[Gjest FAU-lederen]

1. I gangen; der kommer disse guttene med en spontan reaksjon på en fysisk kontakt - da synes jeg det er riktig å gå og ikke ta igjen... Kanskje har de problemer med impulskontroll og der og da klarer de ikke å reagere på noen annen måte.

2. Når guttene bevisst kommer å ødelegger, legger andre i bakken, sparker, slår og tramper på - helt klart en situasjon hvor man etter mitt syn har lov til å ta igjen fysisk! Samtidig med at man i den situasjonen det skjer tar igjen fysisk, skal det selvfølgelig gjennomføres annen type konfliktløsning i samarbeid med skolen og foreldre, siden dette tydeligvis er gjentagende hendelser.

''1. I gangen; der kommer disse guttene med en spontan reaksjon på en fysisk kontakt - da synes jeg det er riktig å gå og ikke ta igjen... Kanskje har de problemer med impulskontroll og der og da klarer de ikke å reagere på noen annen måte. ''

OK, men hvorfor skal hun ikke ta igjen her? Hun får vondt, og jeg er faktisk redd for at hun en dag skal falle slik at hun slår hodet inni kanten på skobrettet.

''2. Når guttene bevisst kommer å ødelegger, legger andre i bakken, sparker, slår og tramper på - helt klart en situasjon hvor man etter mitt syn har lov til å ta igjen fysisk! Samtidig med at man i den situasjonen det skjer tar igjen fysisk, skal det selvfølgelig gjennomføres annen type konfliktløsning i samarbeid med skolen og foreldre, siden dette tydeligvis er gjentagende hendelser.''

Foreldrene, dvs. mødrene siden disse guttene lever med bare mor begge to, sier at de ikke kan forstå at deres gutter gjør slik. De er snille og greie gutter hjemme, og de mener at det må ligge noe annet bak deres oppførsel som er så ulik på skolen og hjemme. Ergo, det er ingen konfliktløsing i samarbeid med dem, og skolen tar skippertak som i at de en periode fotfølger dem i friminuttene.

Det vil sannsynligvis kun bli kamp på tørre nevene, og jeg er redd det kan bli skikkelig stygt.

[Bookworm]

''1. I gangen; der kommer disse guttene med en spontan reaksjon på en fysisk kontakt - da synes jeg det er riktig å gå og ikke ta igjen... Kanskje har de problemer med impulskontroll og der og da klarer de ikke å reagere på noen annen måte. ''

OK, men hvorfor skal hun ikke ta igjen her? Hun får vondt, og jeg er faktisk redd for at hun en dag skal falle slik at hun slår hodet inni kanten på skobrettet.

''2. Når guttene bevisst kommer å ødelegger, legger andre i bakken, sparker, slår og tramper på - helt klart en situasjon hvor man etter mitt syn har lov til å ta igjen fysisk! Samtidig med at man i den situasjonen det skjer tar igjen fysisk, skal det selvfølgelig gjennomføres annen type konfliktløsning i samarbeid med skolen og foreldre, siden dette tydeligvis er gjentagende hendelser.''

Foreldrene, dvs. mødrene siden disse guttene lever med bare mor begge to, sier at de ikke kan forstå at deres gutter gjør slik. De er snille og greie gutter hjemme, og de mener at det må ligge noe annet bak deres oppførsel som er så ulik på skolen og hjemme. Ergo, det er ingen konfliktløsing i samarbeid med dem, og skolen tar skippertak som i at de en periode fotfølger dem i friminuttene.

Det vil sannsynligvis kun bli kamp på tørre nevene, og jeg er redd det kan bli skikkelig stygt.

Jeg har forklart hvorfor jeg mener det er forskjell på disse to situasjonene... Hvis ikke mødrene til guttene er interessert i å se noen feil ved sine sønner, må man kanskje dra andre instanser inn i konfliktløsningen?

[Gjest FAU-lederen]

Jeg har forklart hvorfor jeg mener det er forskjell på disse to situasjonene... Hvis ikke mødrene til guttene er interessert i å se noen feil ved sine sønner, må man kanskje dra andre instanser inn i konfliktløsningen?

Beklager, men med skråblikk på den andre tråden sliter jeg med å forstå når det er greit og når det ikke er greit å være fysisk i konfliktløsingen, og jeg skjønner ikke forskjellen...

[Bookworm]

Beklager, men med skråblikk på den andre tråden sliter jeg med å forstå når det er greit og når det ikke er greit å være fysisk i konfliktløsingen, og jeg skjønner ikke forskjellen...

Hehe, nei jeg har forstått at du har problemer med å skjønne det. Jeg kan på en måte ikke gjøre noe annet enn å forklare mitt syn på saken...

[....AV]

I begge disse eksemplene er det jo skolen som må ta skikkelig tak. Hvis ikke du får gjennomslag hos læreren, må du gå høyere opp. Det kan jo hende at din datter vil få fred for guttene hvis hun tar igjen, men da vil de jo bare gå løs på noen andre.

Jeg ville nok prøvd mye annet før jeg anbefalte for barnet mitt å gå løs på plageåndene, men jeg ville nok oppfordet henne til å forsvare seg, særlig i eksempel nr. 2.

I eksempel nr. 1 ville jeg forlangt at hun fikk flytte plass bort fra det barnet hun stadig kommer i klammeri med. Alternativt ville jeg bedt henne ta med seg klærne bort fra plassen før hun kler på seg.

[ruskesnusk]

Det falt ut et avsnitt under redigering:

3. I tillegg til det fysiske kommer de verbale tingene. Daglig får hun (og flere andre) høre at de er stygge, at de er dumme, hun får navnet sitt forvrengt til et stygt ord osv. Skal hun slå for å få dem til å holde munn?

Jeg ville ikke ha blitt fortørnet om hun dyttet tilbake/slo i noen av disse situasjonene.

Jeg er som deg, og har alltid lært mine barn å vike unna, unngå å være i nærheten av disse som dytter og slår, men i det siste har jeg endret litt standpunkt og faktisk fått dårlig samvittighet for å ha oppfordret mitt barn til å bare ta imot opp gjennom hele skoletiden.

Barn har rett til å forsvare seg og gi beskjed om at de ikke finner seg i å bli behandlet slik. Noen ganger holder det kanskje å brøle, andre ganger må det mer fysiske tiltak til.

Jeg setter grensen ved å oppsøke noen for å "ta dem", det er ikke akseptabelt uansett hva man har blitt utsatt for i fortiden, men midt oppe i en situasjon hvor man blir utsatt for "angrep", hvor andre tiltak ikke har hatt noen nytte, da mener jeg at mitt barn må få lov til å ta igjen fysisk.

[Gjest FAU-lederen]

I begge disse eksemplene er det jo skolen som må ta skikkelig tak. Hvis ikke du får gjennomslag hos læreren, må du gå høyere opp. Det kan jo hende at din datter vil få fred for guttene hvis hun tar igjen, men da vil de jo bare gå løs på noen andre.

Jeg ville nok prøvd mye annet før jeg anbefalte for barnet mitt å gå løs på plageåndene, men jeg ville nok oppfordet henne til å forsvare seg, særlig i eksempel nr. 2.

I eksempel nr. 1 ville jeg forlangt at hun fikk flytte plass bort fra det barnet hun stadig kommer i klammeri med. Alternativt ville jeg bedt henne ta med seg klærne bort fra plassen før hun kler på seg.

''I begge disse eksemplene er det jo skolen som må ta skikkelig tak. Hvis ikke du får gjennomslag hos læreren, må du gå høyere opp.''

Kanskje vi har litt problemer med lærere og rektor på vår skole også?

''Det kan jo hende at din datter vil få fred for guttene hvis hun tar igjen, men da vil de jo bare gå løs på noen andre.''

Joda, men hvis det egentlig er greit å ta igjen med vold, og man får fred om man har gjort det, så er det ikke lenger vårt problem.

''Jeg ville nok prøvd mye annet før jeg anbefalte for barnet mitt å gå løs på plageåndene, men jeg ville nok oppfordet henne til å forsvare seg, særlig i eksempel nr. 2.''

Forsvare seg gjør hun jo, hun holder f.eks. armene foran ansiktet for å unngå slag/spark der, hun krøller seg sammen så de ikke får sparket henne i magen osv. Dessuten er de alltid flere sammen, så noen greier å løpe for å hente en voksen.

''I eksempel nr. 1 ville jeg forlangt at hun fikk flytte plass bort fra det barnet hun stadig kommer i klammeri med.''

Ja, det er jo en løsning, selv om hun da må bytte med noen, det er ingen ledige plasser å ta av. Samtidig kan det jo hende det går over hvis hun tar igjen skikkelig.

''Alternativt ville jeg bedt henne ta med seg klærne bort fra plassen før hun kler på seg.''

Det kan de ikke, det er ingen steder å gå hvor det ikke er folk, og de har et ganske stort tidspress for å bli ferdig med påkledning. Lærerne tillater ikke så mye bevegelse i gangen siden det er så trangt.

[Gjest FAU-lederen]

Jeg ville ikke ha blitt fortørnet om hun dyttet tilbake/slo i noen av disse situasjonene.

Jeg er som deg, og har alltid lært mine barn å vike unna, unngå å være i nærheten av disse som dytter og slår, men i det siste har jeg endret litt standpunkt og faktisk fått dårlig samvittighet for å ha oppfordret mitt barn til å bare ta imot opp gjennom hele skoletiden.

Barn har rett til å forsvare seg og gi beskjed om at de ikke finner seg i å bli behandlet slik. Noen ganger holder det kanskje å brøle, andre ganger må det mer fysiske tiltak til.

Jeg setter grensen ved å oppsøke noen for å "ta dem", det er ikke akseptabelt uansett hva man har blitt utsatt for i fortiden, men midt oppe i en situasjon hvor man blir utsatt for "angrep", hvor andre tiltak ikke har hatt noen nytte, da mener jeg at mitt barn må få lov til å ta igjen fysisk.

OK, jeg skjønner også at jeg har gjort feil, men jeg er redd konsekvensene av å være voldsom, og jeg er redd barna ikke skjønner når de skal stoppe eller når det blir feil å være fysisk.

[ruskesnusk]

OK, jeg skjønner også at jeg har gjort feil, men jeg er redd konsekvensene av å være voldsom, og jeg er redd barna ikke skjønner når de skal stoppe eller når det blir feil å være fysisk.

Den frykten har jeg også. Kanskje et selvforsvarskurs hvor de lærer teknikker for å ta igjen fysisk uten å skade noen hadde vært tingen?

[Gjest FAU-lederen]

Den frykten har jeg også. Kanskje et selvforsvarskurs hvor de lærer teknikker for å ta igjen fysisk uten å skade noen hadde vært tingen?

Ja, kanskje det, men jeg kan ikke huske å ha sett slikt for barn.

[Mirabell]

OK, jeg skjønner også at jeg har gjort feil, men jeg er redd konsekvensene av å være voldsom, og jeg er redd barna ikke skjønner når de skal stoppe eller når det blir feil å være fysisk.

''jeg er redd barna ikke skjønner når de skal stoppe eller når det blir feil å være fysisk.

''

Ja, jeg ser den problemstillingen. Jeg syns i hvert fall barnehagebarn er for små til å bli introdusert for dette, kanskje også de aller minste skolebarna.

Men generelt skal man vel stoppe å forsvare seg når angrepet stopper? Dvs. når mobberen slutter å plage eller trekker seg tilbake.

[Gjest FAU-lederen]

''jeg er redd barna ikke skjønner når de skal stoppe eller når det blir feil å være fysisk.

''

Ja, jeg ser den problemstillingen. Jeg syns i hvert fall barnehagebarn er for små til å bli introdusert for dette, kanskje også de aller minste skolebarna.

Men generelt skal man vel stoppe å forsvare seg når angrepet stopper? Dvs. når mobberen slutter å plage eller trekker seg tilbake.

''Men generelt skal man vel stoppe å forsvare seg når angrepet stopper? Dvs. når mobberen slutter å plage eller trekker seg tilbake.''

Ideelt sett, ja, men det kan kanskje være være litt vanskelig hvis man virkelig blir sint nok?

[Gjest ompalompa]

Jeg kom på en ting som skjedd med en av mine barn da de gikk i første klasse. når hun kom i gangen om morgenen, så var det en av guttene i klassen som var helt hyper, agressiv osv. han hadde alltid med seg en pinne som han skulle stikke både mitt barn og andre barn med. da begynte jeg å følge henne hver morgen, inn i gangen. og jeg ble overrasket over hvor lite respekt denne gutten hadde for andre. han skulle jo til og med stikke meg. Jeg ba ham slutte, på en fin måte. han roet seg litt. så begynte mitt barn å gå alene igjen, og da fortsatte denne stygge oppførselen til denne gutten. jeg sa dette til lærer, men ingen hjelp å få der. da tok min mann affære. han fulgte vårt barn inn, traff på denne gutten, som kom med pinnen i full fart. han rørte ham ikke, men kjeftet ham huden full. han var skikkelig sint i stemmen. gutten holdt nesten på og pisse på seg. etter det, var det full stopp på stygg oppførsel akkurat om morgenen. etter mange år fikk jeg vite at denne gutten endte opp med adhd-diagnose.

[ruskesnusk]

Ja, kanskje det, men jeg kan ikke huske å ha sett slikt for barn.

Her f.eks:

http://www.jujitsu.no/

[Gjest FAU-lederen]

Her f.eks:

http://www.jujitsu.no/

Kampsportmiljøene har sikkert noe slikt, ja, her i byen er det bare Tae Kwon Do, kanskje det er løsningen.

[ruskesnusk]

Kampsportmiljøene har sikkert noe slikt, ja, her i byen er det bare Tae Kwon Do, kanskje det er løsningen.

Jeg tror kampsport kan være en grei måte å lære inn teknikker for å forsvare seg selv. Et håndgrep hvor motstanderen blir hjelpeløst hengende uten å bli skadet(alt er vel relativt) hadde sikkert vært en fin ting å kunne. Og det å kunne sparre, i stedet for å passivt ta imot... Det virker jo som om de lærer bort mye mer enn å måke ned motstanderne ;-)

[Gjest winda]

''I begge disse eksemplene er det jo skolen som må ta skikkelig tak. Hvis ikke du får gjennomslag hos læreren, må du gå høyere opp.''

Kanskje vi har litt problemer med lærere og rektor på vår skole også?

''Det kan jo hende at din datter vil få fred for guttene hvis hun tar igjen, men da vil de jo bare gå løs på noen andre.''

Joda, men hvis det egentlig er greit å ta igjen med vold, og man får fred om man har gjort det, så er det ikke lenger vårt problem.

''Jeg ville nok prøvd mye annet før jeg anbefalte for barnet mitt å gå løs på plageåndene, men jeg ville nok oppfordet henne til å forsvare seg, særlig i eksempel nr. 2.''

Forsvare seg gjør hun jo, hun holder f.eks. armene foran ansiktet for å unngå slag/spark der, hun krøller seg sammen så de ikke får sparket henne i magen osv. Dessuten er de alltid flere sammen, så noen greier å løpe for å hente en voksen.

''I eksempel nr. 1 ville jeg forlangt at hun fikk flytte plass bort fra det barnet hun stadig kommer i klammeri med.''

Ja, det er jo en løsning, selv om hun da må bytte med noen, det er ingen ledige plasser å ta av. Samtidig kan det jo hende det går over hvis hun tar igjen skikkelig.

''Alternativt ville jeg bedt henne ta med seg klærne bort fra plassen før hun kler på seg.''

Det kan de ikke, det er ingen steder å gå hvor det ikke er folk, og de har et ganske stort tidspress for å bli ferdig med påkledning. Lærerne tillater ikke så mye bevegelse i gangen siden det er så trangt.

''Forsvare seg gjør hun jo, hun holder f.eks. armene foran ansiktet for å unngå slag/spark der, hun krøller seg sammen så de ikke får sparket henne i magen osv. Dessuten er de alltid flere sammen, så noen greier å løpe for å hente en voksen.''

Jeg har som voksen også opplevd dette flere ganger. Gjett hva jeg gjorde? Jo, jeg slo tilbake og det ganske hardt.

Hvorfor skal det være annerledes for et barn?