Trist :'(

[bustebeisa]

..min er ikke medisinert på noe vis da.. han klarer bare ikke å få meg til å føle meg spesiell..

Vel har jeg lett depresjon (som følge av mobbin på jobb og et år med frastøting fra samboer). Selvtillit har jeg nok litt av, men selvfølelsen er så og si borte. Det samme er de positive tolkningene av det som blir sagt til meg.

MEN, når jeg spør ham om jeg er bra nok (han har jo aldri saggt dette uoppfordret, men skavankene mine har han bemerket titt og ofte), svarer han: "Alt er mye bedre når man har sin egen trivselsvekt. da liker jeg deg best" og "Når du har den kroppen du kan leve med".

Når jeg sa at dette var sårende på meg, svarer han: "Er glad i deg som du er, men ser for meg at når du er i en vektklasse eller buksestørelse som du trives i , føler du deg i bedre humør, for du er misfornøyd med deg selv nå. Jeg synes du er flott, men det vil du ikke høre."

Vel, hvorfor kan han ikke si dette uoppfordret eller med en gang når jeg spør ham da? Hvorfor må han komme med andre ting først, for så å bruke disse tingene som "plaster på såret"? Jeg føler det i allefall som det..

Noe av det første han sa til meg, en gang jeg satt på fanget hans, var; Hehe, hva er dette? Lovebars? Det er ikke alle som har det altså.. det er ikke det... "

-Joda, man føler seg utrolig flott da visst!

Nå har jeg ikke lest hva alle har svart deg, men jeg vil ikke si at det han sier er direkte negativt.

Det er lite som er så vakkert som mennesker som er sikre på seg selv. Og mennesker som trives med den de er. Om de har 5 eller 30 kg for mye, ser man ikke, hvertfall ikke når man har blitt kjent med dem, for de utstråler en sikkerhet som gjør dem vakre.

Og man kan gå motsatt vei også. Om en person er aldri så slank og vakker, så hjelper det lite om denne personen er negativ om seg selv, eller hele tiden maser om kompliment eller annerkjennelse.

Så om du til stadig snakker om en kilo eller fem du ønsker å bli kvitt, om du snakker om å gå ned en buksestørrelse, kan hans kommentarer være godt ment. Kanskje han rett og slett håper at du kommer til å trives bedre når du når målet ditt.

[Gjest Auroria]

For meg høres det ut som du har ganske dårlig selvbilde og derfor er opptatt av hvilke bekreftelser kjæresten din gir deg.

Han forsøker å være ærlig, samtidig som han prøver å si "de rette tingene". Du derimot, med det negative synet du har på deg selv, tolker alt i verste mening.

Antagelig liker han deg som du er, men er drittlei av at du går rundt og sutrer og klager på utseende ditt. Kanskje han har gitt opp og tenker at dersom du når "trivselsvekta" du tydeligvis streber etter, så slipper han maset ditt

[Lillemus]

Jeg synes det høres ut som han mener du er helt flott som du er jeg, men at du stadig gnåler om disse fem kiloene. Prøver han ikke å si til deg at han elsker deg som du er, men mest når du er fornøyd?

At han ikke er særlig god på komplementer har han til felles med mange andre menn. )

[mah-jong]

Nå har jeg ikke lest hva alle har svart deg, men jeg vil ikke si at det han sier er direkte negativt.

Det er lite som er så vakkert som mennesker som er sikre på seg selv. Og mennesker som trives med den de er. Om de har 5 eller 30 kg for mye, ser man ikke, hvertfall ikke når man har blitt kjent med dem, for de utstråler en sikkerhet som gjør dem vakre.

Og man kan gå motsatt vei også. Om en person er aldri så slank og vakker, så hjelper det lite om denne personen er negativ om seg selv, eller hele tiden maser om kompliment eller annerkjennelse.

Så om du til stadig snakker om en kilo eller fem du ønsker å bli kvitt, om du snakker om å gå ned en buksestørrelse, kan hans kommentarer være godt ment. Kanskje han rett og slett håper at du kommer til å trives bedre når du når målet ditt.

Er igrunnen enig med deg.

I løpet av de første inntrykkene fikk jeg inntrykk av at han var den med fokuset på de 5 kiloene, men jeg begynner å lure på om det hele er omvendt ja..

Kan det hele ha startet med en ubetenksom spøk om 'lovehandles', til å utvikle seg til at hun selv snakker veldig mye om de 5 kiloene som "skal forandre alt". Og i såfall er det ikke rart at han håper de 5 kiloene snart forsvinner så han kan få tilbake en fornøyd og mer selvsikker kjæreste.

Noen tusenkunstner med ord og komplimenter er han dog muligens ikke..

[Gjest prust]

Nå har jeg ikke lest hva alle har svart deg, men jeg vil ikke si at det han sier er direkte negativt.

Det er lite som er så vakkert som mennesker som er sikre på seg selv. Og mennesker som trives med den de er. Om de har 5 eller 30 kg for mye, ser man ikke, hvertfall ikke når man har blitt kjent med dem, for de utstråler en sikkerhet som gjør dem vakre.

Og man kan gå motsatt vei også. Om en person er aldri så slank og vakker, så hjelper det lite om denne personen er negativ om seg selv, eller hele tiden maser om kompliment eller annerkjennelse.

Så om du til stadig snakker om en kilo eller fem du ønsker å bli kvitt, om du snakker om å gå ned en buksestørrelse, kan hans kommentarer være godt ment. Kanskje han rett og slett håper at du kommer til å trives bedre når du når målet ditt.

Enig med deg, Bustebeisa.

Tror mannen er lei av konas gnål om at hun ikke er slank nok. At det han mener å si, er at han ønsker at hun kunne være fornøyd med seg selv.

[ruskesnusk]

Etter å ha lest hele tråden, virker det som om han kun er skyldig i en ting: Å uttale seg klønete. Han sier vel at han er liker deg som du er, men at det ville være hyggeligere hvis du også var glad i deg selv, og at han derfor ser frem til at du skal gå ned de fem kiloene du er misfornøyd med og bli en gladere person. Jeg får ikke inntrykk av at det er han som maser om at du må slanke deg?

Har du gått i fella og setter livet på vent til du har gått ned i vekt? Jeg hadde et standomkved jeg stadig gjentok for meg selv: "Når jeg bare blir slank, skal jeg...". Well... Man går glipp av veldig mye ved å tenke slik.

[tjohei]

Det er noe som heter at man må elske seg selv for å bli elsket av andre.....