Nå er man for gammel?

[Gjest GPn]

Spiller det noen rolle om søsken er "hele" eller "halve" da? Vi lever tross alt i 2011.... Hun har ikke sagt noe om samarbeidet med fedrene til de to andre barna, så hvis dette samarbeidet fungerer fint så ser jeg faktisk ikke problemet.

Nå tror du sikkert jeg har barn med ulike fedre, men mine tre er helsøsken

Ja, det spiller absolutt en rolle. Det ser en med egne øyne til stadighet.

[Gjest togli]

Ja, det spiller absolutt en rolle. Det ser en med egne øyne til stadighet.

Hvorfor spiller det en rolle? Pga andres mulige fordommer?

Leser lengre nede her at barna hennes ikke har kontakt med fedrene sine (uvisst av hvilken grunn), så sånn sett ser jeg ikke at det er et problem for henne å få et barn til med en mann hun bli glad i, og som også kan fungere som pappa for hennes andre barn?

[Gjest Nickløsheletiden]

Spiller det noen rolle om søsken er "hele" eller "halve" da? Vi lever tross alt i 2011.... Hun har ikke sagt noe om samarbeidet med fedrene til de to andre barna, så hvis dette samarbeidet fungerer fint så ser jeg faktisk ikke problemet.

Nå tror du sikkert jeg har barn med ulike fedre, men mine tre er helsøsken

''Hun har ikke sagt noe om samarbeidet med fedrene til de to andre barna, så hvis dette samarbeidet fungerer fint så ser jeg faktisk ikke problemet''

Hun har sagt at de ikke har kontakt med fedrene sine :-(

Da ville det vært en fordel for ungene at ihvertfall mor konsentrerer seg om de hun allerede har.

Men om det nå var slik at samarbeidet med fedrene var godt

ser jeg uansett bare kaos ;-) Det hjelper lite hvor godt de samarbeider, når det er 3 forskjellige fedre det skal samarbeides med. Kankje disse fedrene også har nytt barnekull?

Det ville blitt litt av en puslespill det. Jeg hadde ikke orket og søskenflokken kan oppleve å måtte splittes i jula, påsken og andre ferier.

[Gjest Nickløsheletiden]

Hvorfor spiller det en rolle? Pga andres mulige fordommer?

Leser lengre nede her at barna hennes ikke har kontakt med fedrene sine (uvisst av hvilken grunn), så sånn sett ser jeg ikke at det er et problem for henne å få et barn til med en mann hun bli glad i, og som også kan fungere som pappa for hennes andre barn?

''så sånn sett ser jeg ikke at det er et problem for henne å få et barn til med en mann hun bli glad i, og som også kan fungere som pappa for hennes andre barn?''

Det er også en sjangse for at hun kan ende opp som alenemor enda en gang (og denne gang i godt voksen alder) med en far som ikke har kontakt med barnet. Hvor fristende er det å være alenemor til langt oppe i 50-åra?

[Gjest togli]

''Hun har ikke sagt noe om samarbeidet med fedrene til de to andre barna, så hvis dette samarbeidet fungerer fint så ser jeg faktisk ikke problemet''

Hun har sagt at de ikke har kontakt med fedrene sine :-(

Da ville det vært en fordel for ungene at ihvertfall mor konsentrerer seg om de hun allerede har.

Men om det nå var slik at samarbeidet med fedrene var godt

ser jeg uansett bare kaos ;-) Det hjelper lite hvor godt de samarbeider, når det er 3 forskjellige fedre det skal samarbeides med. Kankje disse fedrene også har nytt barnekull?

Det ville blitt litt av en puslespill det. Jeg hadde ikke orket og søskenflokken kan oppleve å måtte splittes i jula, påsken og andre ferier.

Joda, jeg ser den, men jeg oppfatta ikke det som at dette var noe problem for henne... Hun lurte primært på det med alder og om hun hvorvidt burde involvere seg når hun ikke var sikker på om hun ville ha flere barn (tror jeg.. gadd ikke lese hovedinnlegget en gang til ;-)).

Når de eldste ikke har fedre, så er det jo ingenting som er bedre enn at de kan få en stefar. Jeg tviler på at noen her hadde frarådet trådstarter å få flere barn med en ny om hun kun hadde barn med samme far fra før.. Her lukter det igrunnen mest fordommer synes jeg

[Gjest togli]

''så sånn sett ser jeg ikke at det er et problem for henne å få et barn til med en mann hun bli glad i, og som også kan fungere som pappa for hennes andre barn?''

Det er også en sjangse for at hun kan ende opp som alenemor enda en gang (og denne gang i godt voksen alder) med en far som ikke har kontakt med barnet. Hvor fristende er det å være alenemor til langt oppe i 50-åra?

Klart det, men den risikoen løper man uansett om man får barn med samme mann som før eller med en ny mann, så jeg synes ikke det argumentet holder

[Gjest Nickløsheletiden]

Joda, jeg ser den, men jeg oppfatta ikke det som at dette var noe problem for henne... Hun lurte primært på det med alder og om hun hvorvidt burde involvere seg når hun ikke var sikker på om hun ville ha flere barn (tror jeg.. gadd ikke lese hovedinnlegget en gang til ;-)).

Når de eldste ikke har fedre, så er det jo ingenting som er bedre enn at de kan få en stefar. Jeg tviler på at noen her hadde frarådet trådstarter å få flere barn med en ny om hun kun hadde barn med samme far fra før.. Her lukter det igrunnen mest fordommer synes jeg

''Joda, jeg ser den, men jeg oppfatta ikke det som at dette var noe problem for henne... Hun lurte primært på det med alder og om hun hvorvidt burde involvere seg når hun ikke var sikker på om hun ville ha flere barn (tror jeg.. gadd ikke lese hovedinnlegget en gang til ;-))''

Nedover her, sier hun at hun har tenkt på det.

'' Jeg tviler på at noen her hadde frarådet trådstarter å få flere barn med en ny om hun kun hadde barn med samme far fra før.. Her lukter det igrunnen mest fordommer synes jeg ;)''

Det er mulig,men det blir jo noe annet og jeg ser ikke at det har noe med fordommer å gjøre :-)

Eksempel. Lisa har ett barn med Per. Hun har også 2 barn med Ola. Per har ett barn med Anne og 2 barn med Trine. Ola har 1 barn med Bente og ett barn med Trude. I tillegg har han etablert seg på nytt med Vigdis og er 2 barn med henne.

Lisa blir sammen med Lars og de får 1 felles barn. Lars finner mange feil hos Lisas første barn. Han blir lei og flytter.

Han blir nå sammen med Monika og får barn med henne.

Ser du problemene som kan oppstå når man skal forsøke å legge puslespillet? Og hvordan vil dette virke på barna? Har det noe med fordommer å gjøre å forsøke hindre slike tilstander i ens liv?

[Gjest flere barn kanskje]

Spiller det noen rolle om søsken er "hele" eller "halve" da? Vi lever tross alt i 2011.... Hun har ikke sagt noe om samarbeidet med fedrene til de to andre barna, så hvis dette samarbeidet fungerer fint så ser jeg faktisk ikke problemet.

Nå tror du sikkert jeg har barn med ulike fedre, men mine tre er helsøsken

Ingen av barna jeg har fra før har kontakt med sine biologiske foreldre (ikke mitt valg), så jeg har oppdratt barna stort sett alene.

Faren til yngste barnet fungerte lenge som far for de andre, inntil vi ble skilt. Det har ikke vært kontakt siden (psykisk sykdom).

Jeg ser helt klart at det kan være stigmatiserende og belastende å ha barn med 3 forskjellige fedre, derfor er jeg også meget skeptisk. Jeg tror ikke jeg ville vært så tvilende, dersom alle hadde samme far.

Jeg tør påstå likevel at barna i seg selv ikke hadde hatt noe imot det. De eldste er mer eller mindre voksne og snart på vei til å flytte ut.

Forøvrig ønsker de veldig at jeg skal finne en partner, jeg tror også at de savner en mann i huset. Forutsetningen er selvfølgelig at alle går godt overens.

Mine barn kommer foran en hvilkens om helst mann, så jeg ville alltid valgt barna foran en partner hvis det ble knute på tråden de imellom.

Utenom dette, så anser jeg meg selv i større grad nå å kunne velge en partner utfra helt andre kriterier enn i mine yngre dager. Alt jeg foretar meg i så måte er veloverveid, men man kan aldri vite 100% sikkert. Desto viktigere å vurdere grundig før en beslutning tas.

[Gjest flere barn kanskje]

''Joda, jeg ser den, men jeg oppfatta ikke det som at dette var noe problem for henne... Hun lurte primært på det med alder og om hun hvorvidt burde involvere seg når hun ikke var sikker på om hun ville ha flere barn (tror jeg.. gadd ikke lese hovedinnlegget en gang til ;-))''

Nedover her, sier hun at hun har tenkt på det.

'' Jeg tviler på at noen her hadde frarådet trådstarter å få flere barn med en ny om hun kun hadde barn med samme far fra før.. Her lukter det igrunnen mest fordommer synes jeg ;)''

Det er mulig,men det blir jo noe annet og jeg ser ikke at det har noe med fordommer å gjøre :-)

Eksempel. Lisa har ett barn med Per. Hun har også 2 barn med Ola. Per har ett barn med Anne og 2 barn med Trine. Ola har 1 barn med Bente og ett barn med Trude. I tillegg har han etablert seg på nytt med Vigdis og er 2 barn med henne.

Lisa blir sammen med Lars og de får 1 felles barn. Lars finner mange feil hos Lisas første barn. Han blir lei og flytter.

Han blir nå sammen med Monika og får barn med henne.

Ser du problemene som kan oppstå når man skal forsøke å legge puslespillet? Og hvordan vil dette virke på barna? Har det noe med fordommer å gjøre å forsøke hindre slike tilstander i ens liv?

Dette var kaotisk hehehe og helt klart ikke en ønskesituasjon.

Det er heldigvis ikke en aktuell situasjon i vårt tilfelle.

Barna har ingen halvsøsken på andre kanter og vil ikke få det heller.(100% sikkert, uten at jeg vil gå i detaljer).

Den eneste muligheten for at det skjer, er hvis jeg skulle få en nytt barn med ny parnter og vi skiller lag.

[løvinne71]

Jeg ville nok ikke satt meg i den situasjonen å ha barn med 3 forskjellige menn - uansett hvor ung eller gammel jeg var.

Når det er sagt, så er du vel ikke for gammel rent biologisk.

Men du må jo ta med i beregningen at en evt attpåklatt blir nærmest som et enebarn å regne, noe som kan bli litt stusselig for han/henne, og det kan fort skje at du har barn boende hjemme til du er over 60, og antagelig har fått barnebarn forlengst..

[Gjest flere barn kanskje]

Klart det, men den risikoen løper man uansett om man får barn med samme mann som før eller med en ny mann, så jeg synes ikke det argumentet holder

Helt klart en risiko uansett mann. Nå er jeg ikke akkurat babysjuk i utgangspunktet, men det er den absolutt største grunnen jeg har til å holde tilbake: Å skulle bli alene nok en gang!

Da kan vi virkelig snakke om feilgrep liksom.

Har lite lyst å sette meg selv og barna i den situasjonen.

[Gjest flere barn kanskje]

Jeg ville nok ikke satt meg i den situasjonen å ha barn med 3 forskjellige menn - uansett hvor ung eller gammel jeg var.

Når det er sagt, så er du vel ikke for gammel rent biologisk.

Men du må jo ta med i beregningen at en evt attpåklatt blir nærmest som et enebarn å regne, noe som kan bli litt stusselig for han/henne, og det kan fort skje at du har barn boende hjemme til du er over 60, og antagelig har fått barnebarn forlengst..

Er selv vokst opp med 2 søsken da, med såpass stor aldersforskjell som vi snakker om og som blir noenlunde det samme som min egne. Akkurat det ser jeg ikke på som problem. Nå begynner mine søsken å få barn og flere kommer, så det blir ikke ensom sånn sett.

Det er en større barriere det med å få barn med en tredje mann for å si det sånn.

[Gjest flere barn kanskje]

Takker for mange innspill her, jeg ser jo at veldig mange stiller seg negativt til det å ha forskjellige fedre, altså 3 forskjellige fedre for min del.

Det ser ikke akkurat bra ut for omverdenen og kanskje vil mange reagere negativt på det.

På den annen side, opplyser man om slike ting?? Min nærmeste familie vet det, men jeg tror aldri jeg har nevnt det for noen andre, ikke har jeg fått spørsmål om det heller.

Barna mine har heller aldri snakket noe særlig om det. De vet det, men i og med at de ikke har hatt kontakt med sine biologiske fedre siden de var veldig små, så har det liksom ikke vært noe tema. De oppfatter seg helt klart som helsøsken og tilknytningen har de gjennom meg.

Nå er også de eldste såpass store, at de vil ikke ha behov for meg på samme måte som før, de ser selvfølgelig mine barn og jeg er der for de så lenge de trenger det. Men de trenger ikke samme oppfølging som før. Innen jeg evt. skulle få flere barn, vil de mest sannsynlig ha både flyttet ut og kommet seg i arbeid. Ser derfor ikke helt det store hinderet hva det angår.

Det som plager meg mest er altså redselen for å ende opp som alenemor med det ulemper det er for barn og for familien som helhet. Neimen ikke lett, så her må jeg nok gå grundig i tenkeboksen og finne ut hva jeg lander på.

Som nevnt, så er ikke det et tema ennå, men vil altså bli det om jeg fortsetter i dette forholdet.

[Mammantil3]

Jeg hadde ikke gått på et nytt kull med barn i din situasjon, ikke fordi det ville bli mange fedre involvert - men fordi jeg ikke kunne tenke meg å ha så lang småbarnsperiode som det da vil bli.

Det er jo 9 år mellom dine eldste og den yngste, og en runde til vil bety ca 10 år mellom midterste og yngste. I "verste fall" (lykke for noen, mareritt for andre) kan du bære ditt eget barn til dåpen samtidig som ditt første barnebarn blir døpt.

Dette med aldersforskjell og utdraging av småbarnstiden hadde vært mine argumenter for å la være. Jeg synes det var kjempekos med små barn, og jeg digger det faktum at de nå blir stadig større og mer selvhjulpne. Jeg liker å ikke måtte skaffe barnevakt for å trene, jeg liker å kunne gjøre morsommere ting med dem osv.

Alderen din og hvem som er far er ikke arumenter for meg, verken for eller imot.

[Gjest Nickløsheletiden]

Dette var kaotisk hehehe og helt klart ikke en ønskesituasjon.

Det er heldigvis ikke en aktuell situasjon i vårt tilfelle.

Barna har ingen halvsøsken på andre kanter og vil ikke få det heller.(100% sikkert, uten at jeg vil gå i detaljer).

Den eneste muligheten for at det skjer, er hvis jeg skulle få en nytt barn med ny parnter og vi skiller lag.

:-)

Jeg smurte litt tjukt på her nå :-)

[Gjest Pepsi girl]

Jeg er mest redd for å feile, og det finner man ikke ut før man har gjort det. Det er det som er så frustrerende, man har ikke angremuligheter her.

Viktig å gjøre et godt å veloverveid valg.

Dette er foreløpig et tenkt scenario, og kanskje blir det ikke noe av dette forholdet heller.Jeg krisemaksimerer, men vil på en måte sortere ut dette, før vi evt. står over den problemstillingen.

Det vil komme, dersom vi fortsetter.

Og jeg gruer meg og vurderer å gjøre kort prosess og trekke meg.

Men så er det noe som stopper meg, jeg vil smake mer på dette og selvfølgelig ønsker jeg å oppleve kjærligheten igjen.

Hvem gjør ikke det?

Bare viktig å holde hodet på plass under denne prosessen....

Nei, synes du skal følge ditt hjertet fremfor fornuften i denne i saken

[Gjest Pepsi girl]

Når en allerede har tre barn, og disse i tillegg er med to forskjellige menn, bør videre forhold basere seg på parforholdet/kjæresteforholdet og ikke på avl av ytterligere avkom!

Hvorfor det?

[Gjest Pepsi girl]

35 er jo nesten snittalder på førstegangsmammaer i dag! Så lenge du har friske egg og normal syklus, så spiller ikke alder noen rolle enten du er 35 eller 55. Om man setter det på spissen.

Det er når folk nekter å godta at toget har gått i en alder av nære 50 og skal til med all verdens IVF og andres egg/sæd for å få barn at jeg blir taus.

Men tretti fem? Bare ungjenta jo!

Enig.

[Gjest togli]

''Joda, jeg ser den, men jeg oppfatta ikke det som at dette var noe problem for henne... Hun lurte primært på det med alder og om hun hvorvidt burde involvere seg når hun ikke var sikker på om hun ville ha flere barn (tror jeg.. gadd ikke lese hovedinnlegget en gang til ;-))''

Nedover her, sier hun at hun har tenkt på det.

'' Jeg tviler på at noen her hadde frarådet trådstarter å få flere barn med en ny om hun kun hadde barn med samme far fra før.. Her lukter det igrunnen mest fordommer synes jeg ;)''

Det er mulig,men det blir jo noe annet og jeg ser ikke at det har noe med fordommer å gjøre :-)

Eksempel. Lisa har ett barn med Per. Hun har også 2 barn med Ola. Per har ett barn med Anne og 2 barn med Trine. Ola har 1 barn med Bente og ett barn med Trude. I tillegg har han etablert seg på nytt med Vigdis og er 2 barn med henne.

Lisa blir sammen med Lars og de får 1 felles barn. Lars finner mange feil hos Lisas første barn. Han blir lei og flytter.

Han blir nå sammen med Monika og får barn med henne.

Ser du problemene som kan oppstå når man skal forsøke å legge puslespillet? Og hvordan vil dette virke på barna? Har det noe med fordommer å gjøre å forsøke hindre slike tilstander i ens liv?

Men barna hennes har ingen fedre de har kontakt med - de har bare henne! Da virker det uproblematisk synes jeg.

[Gjest togli]

Ingen av barna jeg har fra før har kontakt med sine biologiske foreldre (ikke mitt valg), så jeg har oppdratt barna stort sett alene.

Faren til yngste barnet fungerte lenge som far for de andre, inntil vi ble skilt. Det har ikke vært kontakt siden (psykisk sykdom).

Jeg ser helt klart at det kan være stigmatiserende og belastende å ha barn med 3 forskjellige fedre, derfor er jeg også meget skeptisk. Jeg tror ikke jeg ville vært så tvilende, dersom alle hadde samme far.

Jeg tør påstå likevel at barna i seg selv ikke hadde hatt noe imot det. De eldste er mer eller mindre voksne og snart på vei til å flytte ut.

Forøvrig ønsker de veldig at jeg skal finne en partner, jeg tror også at de savner en mann i huset. Forutsetningen er selvfølgelig at alle går godt overens.

Mine barn kommer foran en hvilkens om helst mann, så jeg ville alltid valgt barna foran en partner hvis det ble knute på tråden de imellom.

Utenom dette, så anser jeg meg selv i større grad nå å kunne velge en partner utfra helt andre kriterier enn i mine yngre dager. Alt jeg foretar meg i så måte er veloverveid, men man kan aldri vite 100% sikkert. Desto viktigere å vurdere grundig før en beslutning tas.

Du høres ut som en oppgående dame, så drit i eventuelle fordommer Det virker som du er en type som tenker gjennom sakene, så kjenn selv på hva du føler er riktig valg for deg og barna dine

Lykke til!