Gå til innhold

Anbefalte innlegg

For noen tid siden ba jeg min ektefelle gjennom mange år om å flytte ut etter å ha oppdaget langvarig utroskap. Dette var andre gang i vårt ekteskap ( som jeg vet ) at han over tid hadde involvert seg med en annen bak min rygg. Jeg har begge ganger tatt utroskapen tungt og hatt dyp sorg og sinne over hans sidesprang

Ved første episode (skjedde for noen år siden ) var jeg svært lojal mot min ex. Ingen familie/veninner ble informert. Vi prøvde familivernkontor og samtaler oss mellom; men fikk ikke dette til - mye pga at min ektefelle ikke greide å snakke om utroskapen.Men han tryglet meg om å satse på ham på nytt, han skulle aldri svikte meg på en slik måte igjen.

I ettertid ser jeg at jeg ble gående for mye alene med mine tunge tanker, men greide gradvis over år å bygge meg opp og få tro på forholdet igjen.

Så oppdager jeg altså ny utroskap. Og jeg velger å håndtere krisen anderledes enn første gang.

Han må flytte ut selv om han sier han ønsker å bo sammen med meg og redde ekteskapet. Jeg har vært åpen mot noen få veninnner, fått mye støtte og praktisk hjelp.

Jeg vet at ekteskapet er over og det er på en underlig måte greit.Jeg elsker ham ikke lengre og ønsker ham alt godt videre.Han har i seperasjonstiden etablert seg/offentliggjort forholdet til den andre kvinnen. Han er også svært sint på meg og snakker ikke med meg, det er noe uklart hvorfor.

Men dette lurer jeg på hvordan andre taklet/kom ut av- :

Hva kan jeg gjøre for at sårheten/smerten over løgnene , illojaliteten og uærligheten skal bli mindre? Forsvinner disse følelsene noengang helt eller kan jeg bare håpe på at de blir mildere med tiden ? Er litt redd for å bli bitter og ønsker egentlig å komme videre uten disse følelsene.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/361083-etter-samlivsbrudd/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tid, tid, tid..... Og muligens mye prat, være bare selektiv med tanke på hvem du deler med, lett å angre i etterkant.

takk for tilbakemelding. Har delt tanker med kun 2-3 gode veninner - meget bevisst på akkurat det .

Innforstått med at jeg aldri kan glemme det han har gjort,. Men hvorfor er det så sårende fortsatt, når jeg ikke elsker han lengre.....

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/361083-etter-samlivsbrudd/#findComment-3123458
Del på andre sider

takk for tilbakemelding. Har delt tanker med kun 2-3 gode veninner - meget bevisst på akkurat det .

Innforstått med at jeg aldri kan glemme det han har gjort,. Men hvorfor er det så sårende fortsatt, når jeg ikke elsker han lengre.....

Det er sårende fordi noen har brutt din tillit, og det har ikke noe med å "elske" eller ikke...

Du vil alltid føle deg såret over dette, men såret blir mindre med årene. Det viktigste er nok å prøve å ikke gruble mer over dette, men leve her og nå :)

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/361083-etter-samlivsbrudd/#findComment-3123472
Del på andre sider

takk for tilbakemelding. Har delt tanker med kun 2-3 gode veninner - meget bevisst på akkurat det .

Innforstått med at jeg aldri kan glemme det han har gjort,. Men hvorfor er det så sårende fortsatt, når jeg ikke elsker han lengre.....

Ingen liker å bli lurt og bedratt, uavhengig av følelsene man har for vedkommede.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/361083-etter-samlivsbrudd/#findComment-3123475
Del på andre sider

Som de andre sier, du må ta tiden til hjelp. Sånn er det bare. Mitt eldste barn døde for 11 år siden, og jeg trodde dengang at jeg aldri, aldri kunne bli glad igjen. At jeg aldri kunne smile, at jeg aldri kunne føle ekte glede igjen. Men det gjør jeg, selv om det tok tid så kom det tilbake. Hvor lang tid det tar før man ikke har det kjempevondt er individuelt, men det vil skje. Før eller senere.

Jeg tenker at det ikke er han du har disse såre følelsene for, men det faktum at noen har sviktet deg på det groveste. Sviket svir.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/361083-etter-samlivsbrudd/#findComment-3123759
Del på andre sider

Annonse

Som de andre sier, du må ta tiden til hjelp. Sånn er det bare. Mitt eldste barn døde for 11 år siden, og jeg trodde dengang at jeg aldri, aldri kunne bli glad igjen. At jeg aldri kunne smile, at jeg aldri kunne føle ekte glede igjen. Men det gjør jeg, selv om det tok tid så kom det tilbake. Hvor lang tid det tar før man ikke har det kjempevondt er individuelt, men det vil skje. Før eller senere.

Jeg tenker at det ikke er han du har disse såre følelsene for, men det faktum at noen har sviktet deg på det groveste. Sviket svir.

Tusen takk for dine ord. Tror dette skal gå bra- om litt.

Ellers var det godt å få satt ting litt i perspektiv...

Får prøve å ikke fokusere for mye på det som har skjedd men tenke fremover og være positiv.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/361083-etter-samlivsbrudd/#findComment-3123797
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...