Gå til innhold

Er dere opptatt av at barna skal lære skj-lyden?


Anbefalte innlegg

Jeg tror at noe av løsningen blir at vi bytter ut disse trøbbel-ordene med andre ord som ikke har de samme bokstavkombinasjonene

Islendingene importerer ikke ord, de islandiserer dem i stedenfor. Vi kan bare oppfordre til å bruke andre ord i språket.

istedenfor å korrigere unger som ikke hører forskjell lenger ( ikke så rart om ingen andre gjør det heller) så bør vi be dem bruke andre ord istedenfor.

Vi kan si shoppe eller handle istedenfor kjøpe.

skjede kan byttes ut med vagina ;)

Hva er en bra erstatning for kjærlighet?

Det blir jo trøblete å få Kj-navn i disse tider. Navn som Kjersti(n), Kjell og Kjetil bør kanskje unngås?

''Hva er en bra erstatning for kjærlighet?''

LOVE, åff kårs! ;-)

Fortsetter under...

  • Svar 151
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sara Bernard

    30

  • Spenol(1)

    29

  • morsan

    11

  • laban

    10

Mest aktive i denne tråden

''Hva er en bra erstatning for kjærlighet?''

LOVE, åff kårs! ;-)

all you need is love. Kanskje like greit å si det enn "Størst av alt er kjærligheten" som det ofte argumenteres med i kirkelige sammenhenger Enkelt og greit, og alle kan uttale det;)

Ja, det er tjukk L. Ælj, hælj, osv. :-)

''Ja, det er tjukk L. Ælj, hælj, osv. :-)''

Nei, jeg tror ikke at elg som blir ælj kan kalles tjukk l. Her er det jo g-lyden som blir til een j-lyd i stedet.

Så vidt jeg husker fra norsktimene finnes det to typer tjukk l: Den ene er at ord med l uttales med tykkere lyd, slik som forskjellen på Ole og Ola (i noen dialekter). Den andre typen er der -rd blir erstattet med tjukk l. slik som at "bordet" uttales for "bolet".

Det er ikke et Oslo-fenomen, men det er et dialektfenomen. Stavanger og Bergen har f.eks ikke kj-lyden.

Forskere mener at kj-lyden kan være borte fra det norske språket om 50 år.

Ungene mine har ikke den rene kj-lyden noen av dem, men heller ikke en tjukk skj-lyd, snarere en mellomting.

''Stavanger og Bergen har f.eks ikke kj-lyden.

''

Det var i Stavanger og Bergen den ble bort først, men de har definitivt hatt kj-lyden!

Annonse

Jeg har terpet såpass mye på det, at det ha hendt at ungene i ren "angst" for å bli korrigert har brukt kj-lyden der det skulle vært skj ;-)

*he he* Ja, det kan fort virke mot sin hensikt.

Jeg husker da jeg for mange år siden rettet på juniors rettskriving fordi han typisk skrev å istedenfor o (f eks "såm" istedenfor "som"), med den følge at han plutselig gjorde omvendt, dvs skrev "po" istedenfor "på" osv.... ;-)

5-åringen her drilles i riktig lyd. Hun får til begge, men hun husker ikke alltid hvilken lyd som skal hvor.

Hun rettes på konsekvent!

Mine nærmeste venner en er svenske og en Bergenser oppvokst i Tyskland. De er ikke gode skj-forbilder. Håper ikke jeg har blitt påvirket av dem...

''Ja, det er tjukk L. Ælj, hælj, osv. :-)''

Nei, jeg tror ikke at elg som blir ælj kan kalles tjukk l. Her er det jo g-lyden som blir til een j-lyd i stedet.

Så vidt jeg husker fra norsktimene finnes det to typer tjukk l: Den ene er at ord med l uttales med tykkere lyd, slik som forskjellen på Ole og Ola (i noen dialekter). Den andre typen er der -rd blir erstattet med tjukk l. slik som at "bordet" uttales for "bolet".

Når jeg sier ælj og hælj er det med helt samme L som i Ola med tjukk L. På min opprinnelige dialekt sier jeg ælg og hælg, med samme L-er som over. Vanskelig å skrive fonetisk... :-)

'' barna kan si ting korrekt, men aper etter eldre kompiser og begynner å si det feil igjen. ''

Fort gjort å bli påvirket! :-) Det hender seg jeg snakker med kinesere og indere over telefonen, på engelsk. Jeg tar ikke etter deres måte å uttale engelsken på, men jeg ender typisk opp med å snakke dårligere engelsk enn jeg ville gjort med/til en som har det som morsmål;-)

Det der har jeg merket også. Jeg snakker mye bedre engelsk med briter enn med folk som snakker veldig gebrokkent.

jeg har ikke tenkt til å gjøre noe med denne uvanen min da jeg ikke tidligere har tenkt at det har vært noe problem. Foreldrene mine eller lærere har heller aldri kommentert det.

Hva er problemet med å legge til en "til?

Å tenke er et verb som bøyes tenker - tenkte - har tenkt.

Det finnes ingen som sier "jeg tenker til å..." eller "jeg tenkte til å...". Eneste varianten er "jeg har tenkt til å...". Evt. "hadde tenkt til", men det vet jeg ikke om jeg har hørt noen gang. Dette viser at det er en feilaktig avledning av "ha lyst til å...".

Det heter "jeg har tenkt å...". Derfor skal man si det.

Mens jeg er igang: "Det føles ut som..." er også feil. Enten "det kjennes ut som..." eller "det føles som...".

Annonse

Å tenke er et verb som bøyes tenker - tenkte - har tenkt.

Det finnes ingen som sier "jeg tenker til å..." eller "jeg tenkte til å...". Eneste varianten er "jeg har tenkt til å...". Evt. "hadde tenkt til", men det vet jeg ikke om jeg har hørt noen gang. Dette viser at det er en feilaktig avledning av "ha lyst til å...".

Det heter "jeg har tenkt å...". Derfor skal man si det.

Mens jeg er igang: "Det føles ut som..." er også feil. Enten "det kjennes ut som..." eller "det føles som...".

Det er første gangen at jeg jeg har hørt noen reagerere på bruken av "tenkt til". Foreldrene mine har alltid vært kjappe med å korrigere meg for alt, men "tenkt til" har jeg ikke fått noen rettelser på.

Kanskje det får større konsekvenser å si tenkt til i oslo vest, enn Oslo øst?

" jeg har tenkt (til) å gjøre lekser. Både med og uten til låter skurrefritt i mine øyne. Men det er noe jeg ikke har reflektert over før nå. Er fra Groruddalen, oppvokst med mange ulike nasjonaliteter og samfunnslag.

Jammen bra jeg ikke er lærer! Da hadde jeg slitt og irritert meg grønn over all slurven.

Det er første gangen at jeg jeg har hørt noen reagerere på bruken av "tenkt til". Foreldrene mine har alltid vært kjappe med å korrigere meg for alt, men "tenkt til" har jeg ikke fått noen rettelser på.

Kanskje det får større konsekvenser å si tenkt til i oslo vest, enn Oslo øst?

" jeg har tenkt (til) å gjøre lekser. Både med og uten til låter skurrefritt i mine øyne. Men det er noe jeg ikke har reflektert over før nå. Er fra Groruddalen, oppvokst med mange ulike nasjonaliteter og samfunnslag.

Jammen bra jeg ikke er lærer! Da hadde jeg slitt og irritert meg grønn over all slurven.

Jeg er også fra Groruddalen og har aldri bodd på vestkanten. Jeg vet ikke om det er noen forskjell på dette fra øst til vest.

Jeg er lærerbarn og kjente meg veldig igjen da Ingrid Bjørnov (også lærerbarn) sa noe sånt som "...hjemme hos oss var det verre å blande da og når, enn å komme full hjem".

Gjest ja det er jeg

Jeg vet ikke hvorvidt skolen er opptatt av det, men jeg som forelder er det. Ungene mine klarer å si både kino, kjæreste og kjøttkaker.

De synes dessuten er ganske morsomt når folk snakker om "schede" og mener kjede ;) (Dette gjelder de to største, minstemann har vel ikke fått så grundig innføring i kvinners anatomi enda ;))

eller "norges største elektroschede" som de reklamerer for på radioen, eller schedekollisjon... fniis

Jeg har terpet såpass mye på det, at det ha hendt at ungene i ren "angst" for å bli korrigert har brukt kj-lyden der det skulle vært skj ;-)

Hehehe, det gjør 5-åringen her også...

Blir jo like feil når hun spør om hun kan få på seg det lilla "kjørtet" ;)

Når jeg sier ælj og hælj er det med helt samme L som i Ola med tjukk L. På min opprinnelige dialekt sier jeg ælg og hælg, med samme L-er som over. Vanskelig å skrive fonetisk... :-)

På min dialekt heter det også ælj, og vi sier Ola med tjukk l, men Ole og Olav med tynn. Selv om det er en viss fonetisk likhet mellom ælj og Ola, mener jeg altså at det er feil å si at "ælj" er et resultat av at man kommer fra et område med tjukk l.

Gjest Elextra

En venninne av meg heter Kjersti, og hun er ikke spesielt fornøyd med at mange yngre kaller henne "Sjærsti"....

Kanskje ikke så mye verre enn min Kjersti-venninne, som i Frankrike ble kalt "resti" med veldig skarp skarring på r'en (ikke fransk r). Det var visst lyden franskmennene mente var nærmest "kj" *rister på hodet"

Kanskje ikke så mye verre enn min Kjersti-venninne, som i Frankrike ble kalt "resti" med veldig skarp skarring på r'en (ikke fransk r). Det var visst lyden franskmennene mente var nærmest "kj" *rister på hodet"

Uffda, he he... Men jeg skulle tro det var verre å få feil uttale fra egne "landsmenn" enn fra utlendinger, da.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...