Hva skal jeg gjøre, Vennesland?

[Gjest Sliten]

Jeg er (snart) separert og bor alene. Vi har to barn som bor litt her og der. Vi bor i en større sørlandsby.

For 4 måneder siden forelsket jeg meg i en felles venn som jeg har kjent i flere år. Våre barn leker sammen og vi bor i samme nærmiljø. Følelsene er gjensidige og vi har truffet hverandre 1000 ganger i sommer. Vi har ikke hatt sex, bare nesten....

Hun lever i et platonisk ekteskap som hun sier hun vil ut av. Han er supersjalu og til tider truende. Han sjekker henne, hvor hun drar, hvem hun prater med og alle telefoner som går inn eller ut. I tillegg benytter han barna til å kontrollere henne.

Jeg er åpen og snakker gjerne om og viser følelser. Hun tenker mere og ikke vant til å ha det slik. Men hun har flere ganger sagt at hun er glad i meg og at hun elsker meg. Det virker som om hun er ekte og at hun nå prøver å legge opp en plan for hvordan hun skal løse ting.

Jeg er sikker på at hun elsker meg og jeg vet også at jeg vil ha henne. Vi har tom snakket om å gifte oss!

Hennes mann har lenge "følt" at noe var på gang og han er til tider sint og agressiv. Men han har jo ment at det var noe mellom oss i flere år.... det har ihvertfall ikke vi vært klar over. Hun vil avslutte det forholdet uten å blande inn oss. Det er jeg enig i.

Nå har vi på hennes initiativ, blitt enige om å "holde oss vekk fra hverandre" til hun får ordnet opp. Hun sier det er av hensyn til hennes og min sikkerhet!?!

Problemet nå er at jeg ikke vet om jeg klarer å gjennomføre dette. Jeg savner det å prate og være sammen med henne så mye at jeg blir gal!!! Jeg er vel ganske sikker på at hun har det tøft også men at hun også sliter med de andre problemene slik at denne løsningen faktisk gjør livet hennes lettere nå.

Jeg vil gjerne respektere henne og ikke ringe..... men det er så vanskelig! Og hvis jeg gjør det så angrer jeg med en gang fordi jeg vet hvor vanskelig hun får det...

Kanskje det er så mange skjær i sjøen at jeg burde prøve å glemme henne..... men DET vil være å kaste bort det største som har hendt meg!

Er det noen som har klart å få til det vi ønsker eller blir det for vanskelig?

Ønsker ikke moralprekner (de kan vi!) men heller støtte og synspunkter fra dere (og profesjonelle!)....

Livet har aldri vært så vanskelig før og jeg gleder meg ikke til noen ting lenger.... Samtidig så har jeg det så bra når vi er sammen.

[Gjest wollman]

En *større* sørlandsby?

Er d jeg som er dårlig i geografi, eller finns det større byer enn Kr.sand på Sørlandet?

[Gjest nyco]

Det smarteste er å bli ferdige med tidligere forhold uansett.

Du må bare smøre deg med tålmodighet, det skulle ikke bli for vanskelig, om du er glad i henne lager du ikke unødige problemer for henne med tanke på at mannen hennes kan være vanskelig.

[Gjest Sliten]

En *større* sørlandsby?

Er d jeg som er dårlig i geografi, eller finns det større byer enn Kr.sand på Sørlandet?

Er ikke det en stor nok by da?

Kristiansand er ihvertfall blitt plassert skikkelig på

kartet etter Mette Marit!

[Gjest wollman]

Er ikke det en stor nok by da?

Kristiansand er ihvertfall blitt plassert skikkelig på

kartet etter Mette Marit!

Da kan du vel skrive Kr.sand, da? Og ikke *større sørlandsby*?

[Gjest Sliten]

Da kan du vel skrive Kr.sand, da? Og ikke *større sørlandsby*?

Forsøker vel bare å være litt anonym da.....

[label]

Da kan du vel skrive Kr.sand, da? Og ikke *større sørlandsby*?

hvorfor driver du og plukker i sånt småtteri? Kan du ikke heller prøve å svare underskriveren? Hvis du ikke kan det, så kan du jo bare holde deg unna!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du har all grunn til å være mer optimistisk. Men pass deg så du ikke blander kortene.

La din nye flamme få den tiden og roen hun trenger for å rydde i sitt liv. Og du trenger kanskje det for ditt liv også?

Det slår aldri feil å bruke god tid på samliv, både når samliv skal avsluttes og når nytt samliv skal inngås.