Kjærlighet uten forelskelse?

[Gjest valgt kjærlighet?]

Hei!

Lurer på om det er mulig å føle kjærlighet uten å bli forelsket først? Jeg har nemlig møtt en mann jeg mener er en match for meg personlighetsmessig. Jeg er nok en del over han utseendemessig. Liker å tenke at jeg har lært av tidligere forhold med billedskjønne menn som behandler meg dårlig, så vil gi han her en sjanse. Problemet er at jeg ikke har følelser for han, mens han har det for meg.

Er det noen her som har opplevd at et sånt utgangspunkt har utviklet seg til kjærlighet? Er det noe jeg kan jobbe med slik at det blir romantiske følelser?

[Gjest Ikke NHD akkurat]

Hvor gammel er du? Synes du har ett rart utgangspunkt

[Gjest jeg er ikke NHD]

en jobber ikke for å utvikle følelser, de kommer naturlig dersom de kommer.

[Franzeska]

Det vet du ikke før du har prøvd! Og av egen erfaring anbefaler jeg deg virkelig å gi det en sjanse!

Jeg kan ikke si jeg var veldig forelsket i kjæresten min starten. Det høres kanskje veldig trist ut, men jeg ble tidlig veldig glad i ham og vi var (er) svært like på de fleste (viktige) områder. Så jeg valgte å gi en sjanse likevel. Det er jeg veldig glad for i dag!

[jubalong70]

Jeg har opplevd store forelskelser, som ikke har blitt til noe. Med mannen min var det ingen stor forelskelse, men det har blitt til stor kjærlighet. Etterhvert kjente jeg også stor forelskelse i ham.

Vi har vært sammen i 17 år og har 3 barn. Jeg kunne ikke tenke meg en annen mann

[Gjest togli]

  jubalong70 skrev (På 28.2.2011 den 7.45):

Jeg har opplevd store forelskelser, som ikke har blitt til noe. Med mannen min var det ingen stor forelskelse, men det har blitt til stor kjærlighet. Etterhvert kjente jeg også stor forelskelse i ham.

Vi har vært sammen i 17 år og har 3 barn. Jeg kunne ikke tenke meg en annen mann

Men ble dere kjærester før dere ble forelska?

[Gjest Hulderen]

Kjærlighet har mye med innstilling å gjøre. Forelskelse er nok ikke så lett å styre, men så er det kjærlighet som betyr noe i det lange løp.

Det skader ikke å forsøke. Skulle ikke de varme følelsene komme, så får du heller backe ut senere.

[jubalong70]

  togli skrev (På 28.2.2011 den 7.47):

Men ble dere kjærester før dere ble forelska?

Absolutt

Vi ble kjærester så og si med en gang vi traff hverandre. Vi trivdes så godt sammen

Tror ikke jeg kjente skikkelig forelskelse før etter 3-4 år. Men jeg var jo inderlig glad i ham likevel.

Men, dette er sammenlignet med noen av de voldsomme forelskelsene jeg hadde opplevd før...

[Gjest togli]

  jubalong70 skrev (På 28.2.2011 den 7.50):

Absolutt

Vi ble kjærester så og si med en gang vi traff hverandre. Vi trivdes så godt sammen

Tror ikke jeg kjente skikkelig forelskelse før etter 3-4 år. Men jeg var jo inderlig glad i ham likevel.

Men, dette er sammenlignet med noen av de voldsomme forelskelsene jeg hadde opplevd før...

Ok:) Godt det ble forelskelse og kjærlighet tilslutt

[nitty-gritty]

For meg er forelskelsen absolutt nødvendig for å føle kjærlighet, fordi de trekkene jeg typisk forelsker meg i må være tilstede for at jeg skal trives i forholdet.

Men vi er alle forskjellige, så om du er positiv til at dette kan fungere, så gir du det et forsøk. Forsøk dog å være ærlig på hvor du er til vennen din, uten at du gnir sannheten i ansiktet hans.

[Gjest valgt kjærlighet?]

  Ikke NHD akkurat skrev (På 27.2.2011 den 18.25):

Hvor gammel er du? Synes du har ett rart utgangspunkt

Jeg er 27. Må nok innrømme at litt av grunnen til at jeg tenker som jeg gjør er jo at den biologiske klokka begynner å tikke.. Og de mennene jeg "pleier" å bli forelska i og ha et forhold til er ikke akkurat familiemenn...

Og i tillegg har jeg en haug med mindre vellykkede forhold bak meg. Ser et mønster her - nemlig at jeg blir sammen med kjekke og karrierebevisste egoister. Prøver med det her å snu trenden.

[jubalong70]

  togli skrev (På 28.2.2011 den 7.54):

Ok:) Godt det ble forelskelse og kjærlighet tilslutt

Jepp! Veldig fornøyd med det

[Gjest valgt kjærlighet?]

  jubalong70 skrev (På 28.2.2011 den 7.45):

Jeg har opplevd store forelskelser, som ikke har blitt til noe. Med mannen min var det ingen stor forelskelse, men det har blitt til stor kjærlighet. Etterhvert kjente jeg også stor forelskelse i ham.

Vi har vært sammen i 17 år og har 3 barn. Jeg kunne ikke tenke meg en annen mann

Det er bra å høre!

Jeg har også hatt to store forelsker i livet mitt, og selv om det jo er fantastisk når det er bra er det utrolig utmattende også. Mest fordi de jeg ble forelsket i var av typen "utrolig pent utseende, karriere og penger" og jeg derfor var veldig usikker på om de virkelig ville ha meg. Hele tiden, inkl når vi var sammen. Og for ikke å snakke om kjærlighetssorgen etterpå, grusomt. Tenker egentlig at et forhold basert på stormende forelskelse ikke vil vare lenge fordi det er så intenst. Tror jeg skal gi han en sjanse, ja!

[Gjest Elextra]

  valgt kjærlighet? skrev (På 28.2.2011 den 11.26):

Jeg er 27. Må nok innrømme at litt av grunnen til at jeg tenker som jeg gjør er jo at den biologiske klokka begynner å tikke.. Og de mennene jeg "pleier" å bli forelska i og ha et forhold til er ikke akkurat familiemenn...

Og i tillegg har jeg en haug med mindre vellykkede forhold bak meg. Ser et mønster her - nemlig at jeg blir sammen med kjekke og karrierebevisste egoister. Prøver med det her å snu trenden.

Synes det er en fornuftig tankegang.

Men sørg for at du ikke ender opp med en du ikke respekterer høyt! Du skal ikke "fire på kravene" selv om du vektlegger skikkelighet høyt.

[trollemor;o)]

Jeg vet om ei som aldri har vært forelsket i mannen sin. Hun kunne fortelle at det aldri har vært de store følelssene mellom de på noen måter og ville nok ikke gjort det samme igjen.

[Gjest Elextra]

  trollemor;o) skrev (På 28.2.2011 den 12.27):

Jeg vet om ei som aldri har vært forelsket i mannen sin. Hun kunne fortelle at det aldri har vært de store følelssene mellom de på noen måter og ville nok ikke gjort det samme igjen.

Helt uten forelskelse høres skrekkelig trist ut.

Jeg tenker at en bevisst kan styre unna de lidenskapelige forhold til de mindre skikkede mennene (enkelte av oss har hatt en tendens til å falle for slike).

Det er større sannsynlighet for at en skal bli ordentlig forelsket i en skikkelig mann som en kanskje ikke var lidenskapelig opptatt av umiddelbart, enn at en skal få skikk på en "håpløs fyr", som en kanskje ble umiddelbart forelsket i.

Selv om det sikkert finnes eksempler på at dette er mulig da, ser for meg at enkelte nå føler trang til å påpeke at de har vært lidenskapelig forelsket i mannen sin fra dag én .

[Gjest togli]

  jubalong70 skrev (På 28.2.2011 den 11.27):

Jepp! Veldig fornøyd med det

Det skjønner jeg godt:)

Denne gangen vet jeg imidlertid at jeg skal være skikkelig forelska før jeg går inn i et nytt forhold, for var nok der det mangla noe i ekteskapet mitt.... men det alene hadde ikke ført til separasjonen, vi var også for ulike på mange viktige områder

[jubalong70]

  valgt kjærlighet? skrev (På 28.2.2011 den 11.32):

Det er bra å høre!

Jeg har også hatt to store forelsker i livet mitt, og selv om det jo er fantastisk når det er bra er det utrolig utmattende også. Mest fordi de jeg ble forelsket i var av typen "utrolig pent utseende, karriere og penger" og jeg derfor var veldig usikker på om de virkelig ville ha meg. Hele tiden, inkl når vi var sammen. Og for ikke å snakke om kjærlighetssorgen etterpå, grusomt. Tenker egentlig at et forhold basert på stormende forelskelse ikke vil vare lenge fordi det er så intenst. Tror jeg skal gi han en sjanse, ja!

Jeg tror nok at forhold som starter med stormende forelskelse også kan vare, men at det ikke er en forutsetning for et godt og langvarig forhold