Innrømmet jeg var betatt av han og skammer meg

[JennyS]

Jeg er jente og 29 år, jeg merket mer og mer at jeg ble betatt av min venninnes stefar, som er sammen med hennes mor. Jeg hadde aldri (!!) planer om å si noe som helst til ham om det da jeg ikke så noen hensikt ved det.

Men en fest vi var på for noen måneder siden, der vi festet med både han og moren hennes, så fikk jeg sagt i fylla "er det noe mellom oss eller??" og jeg var så full at jeg ikke husker hva han svarte engang, jeg bare husker at han ba meg sette meg ved siden av han også la jeg hodet på skuldra hans og mimret om de gangene jeg hadde hadde merket noe i luften mellom oss, og han hadde da tydeligvis merket det samme.

Men jeg var altså så full at jeg bare ikke tenkte om hva i all verden jeg drev med, det er absolutt ingen unnskyldning, men en forklaring om dere skjønner :S Jeg er så glad i min venninne og hennes snille gode søte mamma, og jeg ville aldri gjort noe mot dem med vilje.. Men jeg var altså så idiot at jeg faktisk innrømmet ovenfor han da i fylla at jeg merket at det var noe. Og jeg hater meg selv for at jeg åpnet den idiotiske kjeften min!

Vel, dagen etterpå våknet jeg og hadde totalt fylleangst så det holdt. Han ringte meg utover dagen for første gang noensinne for å høre hvordan det gikk og jeg sa at jeg hadde det helt forferdelig og at de tingene som ble sagt i fylla burde aldri aldri ha blitt sagt, og jeg måtte faktisk spørre han hva han svarte etter jeg spurte han om det var noe mellom oss, og da sa han at han hadde svart at det var det og at han også hadde vært/blitt betatt av meg også.

Han ville dra ta en kopp kaffe og snakke om det men jeg sa aldri i livet om jeg ville det, da ville jeg ihvertfall følt at jeg gikk bak ryggen på min venninne og hennes mor. Jeg sa også til han at jeg aldri kunne gjort noe mot de to og at vi absolutt bare måtte legge dette vekk og i glemmeboken og at jeg angret på det jeg sa og at det aldri burde vært sagt. Han sa at vi kunne jo se an hvordan det gikk om det ble slutt mellom han og mora til venninna mi, men jeg sa at det aldri kom til å bli noe som helst.

Så jeg fikk sagt det klart i fra der og da at dette aldri kom til å gå noe sted og at jeg hadde det helt jævlig siden jeg i det hele tatt sa noe som helst.

Men jeg føler meg helt dårlig og har så innmari dårlig samvittighet. Er dette noe jeg kan leve med? Å ha denne hemmeligheten for venninna mi og hennes mor? Jeg har avsluttet det helt med han og kunne aldri gjort noe som helst. Men om jeg sier det så kommer mitt liv som jeg kjenner det nå til å gå i knus, min venninne kommer til å bli så utrolig såra og og hennes mor kommer også til å bli knust ganske sikkert. Og det kommer bare til å forårsake så utrolig mye smerte.

Jeg hater meg selv.

Hva burde jeg gjøre? Burde jeg si det som det er? Kan jeg noengang klare fortsette videre å se min venninne i øynene? Jeg er helt tynget ned av skyldfølelse, jeg gråter og gråter og angsten er på sitt høyeste. Jeg trenger virkelig råd

ps. Jeg er ikke uskyldig oppi dette her, for jeg har flørtet indirekte med han før flere ganger, da vi drakk sammen og slik, fordi det bare føltes så godt. Til og med en gang da vi skulle gå hjem fra et utested så gikk jeg, han og moren til venninna mi hjemover sammen, og mens mora gikk litt foran så lente jeg meg liksom inntil armen hans ganske lenge mens vi gikk bortover, bare for å få noe fysisk kontakt. Og den voksne dama hans, som jeg er så glad i, gikk bare to skritt foran oss..

Jeg skammer meg bare så ufattelig mye og jeg hater meg selv for dette her. Føles ut som at jeg har stukket min venninne og hennes mor i ryggen og at jeg har vært falsk, slu og jævlig egoistisk.

Det verste er også det at jeg vet ikke om det er egentlig bare er flaks at vi ikke har gjort mer fordi vi har bare ikke har vært alene. At det bare skal være tilfeldige omstendigheter som har rådd over dette plager meg veldig. Jeg kan ikke stole på meg selv.

Men jeg er TOTALT ferdig med han og dette tullete flørte greiene som har vært i luften mellom oss, og jeg vil bare glemme hele greiene men disse tingene plager meg veldig. Jeg får ikke til å føle meg "renvaska" om dere skjønner. Jeg blir kvalm av meg selv og tenke på hvordan kunne jeg bare la meg rive med slik..

Hva syns dere om meg? Hva ville dere gjort om dere var meg?

[EnolaGay]

Dette har du skrevet om før...? Dersom du ikke greier å bare gå videre og skrive det av på kontoen for tullete ting i fylla. Så bør du vurdere å snakke med en terapeut.

Og forøvrig hadde jeg latt som ikke noe og ikke oppsøkt fyren. Hadde jeg vært nødt å treffe han ville jeg latt som ikke noe og behandlet ham "vanlig". Unngått å bli alene med han.

[JennyS]

Dette har du skrevet om før...? Dersom du ikke greier å bare gå videre og skrive det av på kontoen for tullete ting i fylla. Så bør du vurdere å snakke med en terapeut.

Og forøvrig hadde jeg latt som ikke noe og ikke oppsøkt fyren. Hadde jeg vært nødt å treffe han ville jeg latt som ikke noe og behandlet ham "vanlig". Unngått å bli alene med han.

Tusen takk for svar!

Dette er mitt første innlegg på dette forumet, registrerte meg for fem minutter siden, men det er ganske mulig at du har sett mine andre tråder om det på andre forumer for jeg er helt desperat etter råd og svar og se hva dere andre hadde gjort i denne situasjonen.

Så du hadde lagt det i glemmeboka og gått videre selvom du vet du hadde gått over grensa og vært i fysisk kontakt sånn jeg beskrev og hatt litt lange blikk og slik? Syns du jeg er en dårlig person om jeg legger det bak meg? Blir det å feige ut eller å lyve til bestevenninna mi og hennes mor? :S

[EnolaGay]

Tusen takk for svar!

Dette er mitt første innlegg på dette forumet, registrerte meg for fem minutter siden, men det er ganske mulig at du har sett mine andre tråder om det på andre forumer for jeg er helt desperat etter råd og svar og se hva dere andre hadde gjort i denne situasjonen.

Så du hadde lagt det i glemmeboka og gått videre selvom du vet du hadde gått over grensa og vært i fysisk kontakt sånn jeg beskrev og hatt litt lange blikk og slik? Syns du jeg er en dårlig person om jeg legger det bak meg? Blir det å feige ut eller å lyve til bestevenninna mi og hennes mor? :S

Vet du, det er noen ganger en fin linje mellom løgn og forbannet løgn. Disse to damene VET IKKE noe, og er det noe som helst sirkulasjon i mannens hode, så sier han ikke et kløyva ord!

Jeg som sitter her og er totalt utenforstående må si at jeg reagerer MER på HANS oppførsel i etterkant av dette, enn at du er lettere amorøs i fylla!

Om noen kaster seg over min mann i et bedugget øyeblikk, og erklærer at de liker ham ekstra godt. Så er det helt i orden for meg. Så lenge han ikke agerer på det! Min mann ville flira, blitt flau, brydd og mumlet. Og han hadde blitt veldig glad!

Men hadde han RINGT vedkommende og forhandlet (!) om saken i etterkant! Ja da hadde jeg kokt hodet hans med kål og eddik...

Legg det fra deg. Du har ikke gjort noe galt. Aldri si noe om det til noen. Og pass deg litt for denne karen! Han er litt vel kjapp med å dumpe samboer og alt som er uten å blunke! Ikke bli alene med ham.

Så lever du videre og har det bra, og neste gang drikker du litt mindre. ;0)

[Angustia]

Jeg syns du er urimelig hard mot deg sjøl:

Du fikk følelser for han, men var bevisst på å ikke utvikle et forhold av noe slag. I mine øyne er det dummeste / verste du har gjort her å drikke så mye at du mister kontroll.

De upassende kommentarene har du avklart med han i ettertid. Du har ikke lagt opp til fysisk utroskap, og har håndtert "glippen" i klartekst i etterkant.

Jeg meiner du bør legge dette bak deg. Noter det på tabbekontoen og ta lærdom av det, men ikke si noe til venninna eller mora hennes. Det tror jeg vil gjøre større skade enn nytte i dette tilfellet.

Lykke til :-)

[Angustia]

Vet du, det er noen ganger en fin linje mellom løgn og forbannet løgn. Disse to damene VET IKKE noe, og er det noe som helst sirkulasjon i mannens hode, så sier han ikke et kløyva ord!

Jeg som sitter her og er totalt utenforstående må si at jeg reagerer MER på HANS oppførsel i etterkant av dette, enn at du er lettere amorøs i fylla!

Om noen kaster seg over min mann i et bedugget øyeblikk, og erklærer at de liker ham ekstra godt. Så er det helt i orden for meg. Så lenge han ikke agerer på det! Min mann ville flira, blitt flau, brydd og mumlet. Og han hadde blitt veldig glad!

Men hadde han RINGT vedkommende og forhandlet (!) om saken i etterkant! Ja da hadde jeg kokt hodet hans med kål og eddik...

Legg det fra deg. Du har ikke gjort noe galt. Aldri si noe om det til noen. Og pass deg litt for denne karen! Han er litt vel kjapp med å dumpe samboer og alt som er uten å blunke! Ikke bli alene med ham.

Så lever du videre og har det bra, og neste gang drikker du litt mindre. ;0)

Signeres, godt skrevet & jeg er 100% enig!

[Gjest Elextra]

Jeg syns du er urimelig hard mot deg sjøl:

Du fikk følelser for han, men var bevisst på å ikke utvikle et forhold av noe slag. I mine øyne er det dummeste / verste du har gjort her å drikke så mye at du mister kontroll.

De upassende kommentarene har du avklart med han i ettertid. Du har ikke lagt opp til fysisk utroskap, og har håndtert "glippen" i klartekst i etterkant.

Jeg meiner du bør legge dette bak deg. Noter det på tabbekontoen og ta lærdom av det, men ikke si noe til venninna eller mora hennes. Det tror jeg vil gjøre større skade enn nytte i dette tilfellet.

Lykke til :-)

Enig.

[JennyS]

Vet du, det er noen ganger en fin linje mellom løgn og forbannet løgn. Disse to damene VET IKKE noe, og er det noe som helst sirkulasjon i mannens hode, så sier han ikke et kløyva ord!

Jeg som sitter her og er totalt utenforstående må si at jeg reagerer MER på HANS oppførsel i etterkant av dette, enn at du er lettere amorøs i fylla!

Om noen kaster seg over min mann i et bedugget øyeblikk, og erklærer at de liker ham ekstra godt. Så er det helt i orden for meg. Så lenge han ikke agerer på det! Min mann ville flira, blitt flau, brydd og mumlet. Og han hadde blitt veldig glad!

Men hadde han RINGT vedkommende og forhandlet (!) om saken i etterkant! Ja da hadde jeg kokt hodet hans med kål og eddik...

Legg det fra deg. Du har ikke gjort noe galt. Aldri si noe om det til noen. Og pass deg litt for denne karen! Han er litt vel kjapp med å dumpe samboer og alt som er uten å blunke! Ikke bli alene med ham.

Så lever du videre og har det bra, og neste gang drikker du litt mindre. ;0)

Nå triller tårene her for jeg ser mer og mer at det finnes et lys i tunnelen jeg trodde jeg ikke skulle klare komme meg ut av. Jeg bare hater å hemmeligheter og ihvertfall slike som dette når jeg da ikke kan inkludere min bestevenninnen som jeg alltid gjør, fordi det gjelder faktisk henne, noe jeg aldri trodde skulle skje.

Jeg vet med meg selv at jeg er 100% klar til å begynne på veien for å komme meg videre fra det, det er bare frykten for at skyldfølelsen skal gnage meg hver dag resten av livet som skremmer vettet av meg, for det orker jeg bare ikke.

Men som det blir sagt her i tråden av dere som har svart nå så hjelper dere absolutt med å sette det i perspektiv for meg og jeg kan klare litt lysere på det nå som jeg har fått litt klarsignaler her på at jeg ikke trenger si noe til de andre og såre dem og ødelegge alle forholdene og relasjonene vi har alle sammen.

Ja fy flate min lekse er så absolutt lært nå.

Men jeg må innrømme dette fordi jeg syns dere fortjener vite hele om dere skal få et ærlig syn på dette. : Jeg skammer meg på at jeg kunne gjøre noe slikt igjen i og med at jeg har vært utro mot en tidligere eks kjæreste for 5 år siden (han var min første kjæreste noen gang) og etter det så lovte jeg meg selv at jeg aldri skulle såre noe slik igjen og gi etter for følelser om det såret noen andre. Men jaggu klarte jeg det igjen gitt..

Jeg sa det til min eks ansikt til ansikt at jeg hadde hatt et forhold på siden og den smerten unner jeg ingen, og jeg fikk som innmari fortjent. Eksen min gikk videre og han har nå giftet seg og fått barn, jeg har ikke hatt noe forhold til noen siden han gikk fra meg, ikke hatt noe med gutter å gjøre i det hele tatt.

Så dere ser at jeg er ikke den skarpeste kniven og jeg er tydeligvis ikke disiplinert når det gjelder å holde på en lærepenge, når jeg klarer å gjenta det, eller nesten det samme ihvertfall..

Jeg sier til venner at det er lov å tråkke feil her i livet når de har det vondt, men jeg har tråkket veldig feil før, og nå tråkket jeg feil igjen.. Selvom det er noen år etterpå så burde jeg ha hatt hodet skrudd på veldig godt denne gangen, men jeg lot meg rive med.

Jeg håper så inderlig at dette ikke skifter meningene deres, om det gjør det så bare vær totalt ærlig med meg. Jeg ønsker virkelig vite hva tankene deres er rundt dette.

Tusen TUSEN takk for svarene deres her, dere aner ikke hvor godt det er å få "snakket" med noen om dette og få ærlige feedbacks på dette. ♥

[Angustia]

Nå triller tårene her for jeg ser mer og mer at det finnes et lys i tunnelen jeg trodde jeg ikke skulle klare komme meg ut av. Jeg bare hater å hemmeligheter og ihvertfall slike som dette når jeg da ikke kan inkludere min bestevenninnen som jeg alltid gjør, fordi det gjelder faktisk henne, noe jeg aldri trodde skulle skje.

Jeg vet med meg selv at jeg er 100% klar til å begynne på veien for å komme meg videre fra det, det er bare frykten for at skyldfølelsen skal gnage meg hver dag resten av livet som skremmer vettet av meg, for det orker jeg bare ikke.

Men som det blir sagt her i tråden av dere som har svart nå så hjelper dere absolutt med å sette det i perspektiv for meg og jeg kan klare litt lysere på det nå som jeg har fått litt klarsignaler her på at jeg ikke trenger si noe til de andre og såre dem og ødelegge alle forholdene og relasjonene vi har alle sammen.

Ja fy flate min lekse er så absolutt lært nå.

Men jeg må innrømme dette fordi jeg syns dere fortjener vite hele om dere skal få et ærlig syn på dette. : Jeg skammer meg på at jeg kunne gjøre noe slikt igjen i og med at jeg har vært utro mot en tidligere eks kjæreste for 5 år siden (han var min første kjæreste noen gang) og etter det så lovte jeg meg selv at jeg aldri skulle såre noe slik igjen og gi etter for følelser om det såret noen andre. Men jaggu klarte jeg det igjen gitt..

Jeg sa det til min eks ansikt til ansikt at jeg hadde hatt et forhold på siden og den smerten unner jeg ingen, og jeg fikk som innmari fortjent. Eksen min gikk videre og han har nå giftet seg og fått barn, jeg har ikke hatt noe forhold til noen siden han gikk fra meg, ikke hatt noe med gutter å gjøre i det hele tatt.

Så dere ser at jeg er ikke den skarpeste kniven og jeg er tydeligvis ikke disiplinert når det gjelder å holde på en lærepenge, når jeg klarer å gjenta det, eller nesten det samme ihvertfall..

Jeg sier til venner at det er lov å tråkke feil her i livet når de har det vondt, men jeg har tråkket veldig feil før, og nå tråkket jeg feil igjen.. Selvom det er noen år etterpå så burde jeg ha hatt hodet skrudd på veldig godt denne gangen, men jeg lot meg rive med.

Jeg håper så inderlig at dette ikke skifter meningene deres, om det gjør det så bare vær totalt ærlig med meg. Jeg ønsker virkelig vite hva tankene deres er rundt dette.

Tusen TUSEN takk for svarene deres her, dere aner ikke hvor godt det er å få "snakket" med noen om dette og få ærlige feedbacks på dette. ♥

''Jeg bare hater å hemmeligheter og ihvertfall slike som dette når jeg da ikke kan inkludere min bestevenninnen som jeg alltid gjør, fordi det gjelder faktisk henne''

Nei, denne "hemmeligheten" gjelder IKKE henne. Du sa noe dumt til hennes stefar i fylla - ikke la det ødelegge forholdet til venninna di! Legg det bak deg og gå videre, venninna di er uansett ikke involvert i dette!

[JennyS]

''Jeg bare hater å hemmeligheter og ihvertfall slike som dette når jeg da ikke kan inkludere min bestevenninnen som jeg alltid gjør, fordi det gjelder faktisk henne''

Nei, denne "hemmeligheten" gjelder IKKE henne. Du sa noe dumt til hennes stefar i fylla - ikke la det ødelegge forholdet til venninna di! Legg det bak deg og gå videre, venninna di er uansett ikke involvert i dette!

ja det har du ganske klart rett i at det ikke er henne det gjelder, selvom hun er kontakten min til han. Det hjelper på perspektivet.

Jeg røpet meg i fylla og det plager meg at jeg faktisk tok det steget og lente meg borti han for å være nær han mens moren gikk to skritt unna foran oss. Det er sleipt og skikkelig stygt gjort av meg.. Jeg hadde gjort alt for å ta det tilbake, men jeg kan ikke skru tilbake tida :S Det er virkelig et flashback som plager.

Jeg hadde nok hatt det bedre hadde det bare vært ord som hadde blitt delt, men at jeg har vært borti han fysisk , det er uakseptabelt.

Ja jeg kommer aldri til å være alene med han igjen eller nærme meg han, aldri i livet!

[Gjest togli]

Jeg syns du er urimelig hard mot deg sjøl:

Du fikk følelser for han, men var bevisst på å ikke utvikle et forhold av noe slag. I mine øyne er det dummeste / verste du har gjort her å drikke så mye at du mister kontroll.

De upassende kommentarene har du avklart med han i ettertid. Du har ikke lagt opp til fysisk utroskap, og har håndtert "glippen" i klartekst i etterkant.

Jeg meiner du bør legge dette bak deg. Noter det på tabbekontoen og ta lærdom av det, men ikke si noe til venninna eller mora hennes. Det tror jeg vil gjøre større skade enn nytte i dette tilfellet.

Lykke til :-)

Henger meg på denne jeg også....

[Angustia]

ja det har du ganske klart rett i at det ikke er henne det gjelder, selvom hun er kontakten min til han. Det hjelper på perspektivet.

Jeg røpet meg i fylla og det plager meg at jeg faktisk tok det steget og lente meg borti han for å være nær han mens moren gikk to skritt unna foran oss. Det er sleipt og skikkelig stygt gjort av meg.. Jeg hadde gjort alt for å ta det tilbake, men jeg kan ikke skru tilbake tida :S Det er virkelig et flashback som plager.

Jeg hadde nok hatt det bedre hadde det bare vært ord som hadde blitt delt, men at jeg har vært borti han fysisk , det er uakseptabelt.

Ja jeg kommer aldri til å være alene med han igjen eller nærme meg han, aldri i livet!

Veit du, det er sjelden jeg hever stemmen nevneverdig, men nå føler jeg behov for det:

DU HAR IKKE GJORT NOE GALT, LEGG DET BAK DEG!

Beklager språkbruken, men det er oppriktig meint :-)

[JennyS]

Veit du, det er sjelden jeg hever stemmen nevneverdig, men nå føler jeg behov for det:

DU HAR IKKE GJORT NOE GALT, LEGG DET BAK DEG!

Beklager språkbruken, men det er oppriktig meint :-)

Og med det så tror jeg faktisk jeg kan klare å sove litt bedre inatt enn jeg har gjort de andre nettene, og også bli kvitt mageknipen.

Ja jeg setter SÅ utrolig pris på svarene her, og heving av stemme og ærlig svar har jeg ingenting imot! Jeg er oppriktig interessert i deres ærlige meninger, negative og postitive, for da har jeg det å forholde meg til og det hjelper sortere tankene i mitt kaotiske hodet!

Ja jeg kjenner meg veldig klar til å kunne gå videre og legge dette i glemmeboken altså. Virkelig. Det er ikke noe jeg heller vil enn det. Og godt å få andres syn på saken!

[trollemor;o)]

Jeg syns du er urimelig hard mot deg sjøl:

Du fikk følelser for han, men var bevisst på å ikke utvikle et forhold av noe slag. I mine øyne er det dummeste / verste du har gjort her å drikke så mye at du mister kontroll.

De upassende kommentarene har du avklart med han i ettertid. Du har ikke lagt opp til fysisk utroskap, og har håndtert "glippen" i klartekst i etterkant.

Jeg meiner du bør legge dette bak deg. Noter det på tabbekontoen og ta lærdom av det, men ikke si noe til venninna eller mora hennes. Det tror jeg vil gjøre større skade enn nytte i dette tilfellet.

Lykke til :-)

Godt sagt.

[jubalong70]

Dette er en hemmelighet du må leve med. Det tjener overhodet ingen om du forteller det, så hold munn og forsøk å ikke tenke så mye på det.

Det har ikke skjedd noe, og det er ikke ulovlig å bli betatt av mennesker som har partnere.

[JennyS]

Dette er en hemmelighet du må leve med. Det tjener overhodet ingen om du forteller det, så hold munn og forsøk å ikke tenke så mye på det.

Det har ikke skjedd noe, og det er ikke ulovlig å bli betatt av mennesker som har partnere.

ja jeg sitter her og kjenner på angsten enda, den vil ikke gi slipp. :S

Føler ikke at jeg får puste ut ordentlig eller slå meg til ro med dette, da jeg ser min venninne hver dag og jeg har så lyst å si det. Men jeg kan ikke. Hun stoler på meg hundre prosent også kan jeg ikke dele dette med henne.

Vi snakket igår om at når man blir full så tenker man ikke klart og at man ikke er seg selv, men at grenser og fornuft flyter og man glemmer de man er glad i.. Og det sa hun seg enig i.

Jeg måtte bare få et eller annet snakk om det med henne, for å lette en prosent av hjertet mitt men det er fortsatt 99% skyldfølelse igjen og det er tungt og vondt å svelge..

[jubalong70]

ja jeg sitter her og kjenner på angsten enda, den vil ikke gi slipp. :S

Føler ikke at jeg får puste ut ordentlig eller slå meg til ro med dette, da jeg ser min venninne hver dag og jeg har så lyst å si det. Men jeg kan ikke. Hun stoler på meg hundre prosent også kan jeg ikke dele dette med henne.

Vi snakket igår om at når man blir full så tenker man ikke klart og at man ikke er seg selv, men at grenser og fornuft flyter og man glemmer de man er glad i.. Og det sa hun seg enig i.

Jeg måtte bare få et eller annet snakk om det med henne, for å lette en prosent av hjertet mitt men det er fortsatt 99% skyldfølelse igjen og det er tungt og vondt å svelge..

Du kan kanskje se på det som din "straff" at du må leve med vissheten uten å fortelle dt.

[JennyS]

Du kan kanskje se på det som din "straff" at du må leve med vissheten uten å fortelle dt.

ja det er egentlig det jeg frykter mest også at dette skal gnage på meg resten av livet. Det blir ikke akkurat et hyggelig liv :S

Å aldri føle seg lettet, alltid føle angst, skyld, skam og at jeg lyver til to som stoler på meg..

[Gjest Elextra]

ja jeg sitter her og kjenner på angsten enda, den vil ikke gi slipp. :S

Føler ikke at jeg får puste ut ordentlig eller slå meg til ro med dette, da jeg ser min venninne hver dag og jeg har så lyst å si det. Men jeg kan ikke. Hun stoler på meg hundre prosent også kan jeg ikke dele dette med henne.

Vi snakket igår om at når man blir full så tenker man ikke klart og at man ikke er seg selv, men at grenser og fornuft flyter og man glemmer de man er glad i.. Og det sa hun seg enig i.

Jeg måtte bare få et eller annet snakk om det med henne, for å lette en prosent av hjertet mitt men det er fortsatt 99% skyldfølelse igjen og det er tungt og vondt å svelge..

Nei, dette synes jeg du bør bære på selv.

Ved å lette ditt hjerte gir du bare din venninne (eventuell) sorg og hodebry. Det kommer ingen ting positivt ut av å fortelle det, annet enn evt. for deg selv.

[jubalong70]

ja det er egentlig det jeg frykter mest også at dette skal gnage på meg resten av livet. Det blir ikke akkurat et hyggelig liv :S

Å aldri føle seg lettet, alltid føle angst, skyld, skam og at jeg lyver til to som stoler på meg..

Men det er ingen grunn til at du skal gjøre det!

Du har ikke gjort noe "galt". Du har blitt betatt av en mann som er i et forhold, og som tilfeldigvis er stefaren til venninnen din. Du har flørtet litt med ham, og du har sittet nært ham og lagt hodet på skulderen hans.

Du har også fortalt ham at du har følelser for ham, og han har siden bekreftet at han også har dette for deg.

Bortsett fra dette har ikke du gjort noen ting - ikke sant? Og det er helt greit! Det er ikke noe galt i dette!

Som en annen har sagt, synes jeg det er verre det stefaren har gjort - å invitere til at mer skal skje. Men jeg skal vedde på at han ikke spises opp av skyldfølelse av den grunn...

Om du ikke klarer å slippe dette, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med en terapeut som kan hjelpe deg med å legge tankee der de skal ligge - langt bak i hodet ditt