Innrømmet jeg var betatt av han og skammer meg

[songbirdy]

Hei.

Jeg syns (som de andre) at du er urimelig hard mot deg selv. Jeg har også gjort lignende dumme ting i fylla. Jeg er STERKT imot utroskap, også selv om JEG er singel og ansvaret ligger hos han. Likevel klarte jeg å gjøre noe tilsvarende som deg.

Det jeg kan si til deg er:

DET GÅR OVER! Du vil skamme deg, føle deg dum, skitten, ondskapsfull, ekkel osv osv. Men tiden leger alle sår. Det er menneskelig å feile.

Det som gjør det vanskelig for deg nå, er at dette er så sterkt for deg, og du kan ikke dele det med bestisen din.

Hennes far kommer aldri til å si noe. Han virker (på meg) som en som fort kan finne på å være utro ved anledning, og i og med at han kunne vært din far (i alder), så virker han veldig umoden i forhold til å vurdere konsekvensene og omfanget av et samlivsbrudd med kona, og et forhold med deg (som han antydet). Hvis jeg skal tippe, så er han i 40-50 åra og vært i ekteskapet lenge. Han er kanskje litt lei forholdet, eller det går mest på vane?, og syns det er stas å bli beundret/begjært av en flott ung dame. Egentlig ganske klassisk.

Jeg tror du skal la dette få "verke seg ut", ikke gå helt i spinn over det, men tenk at du har gjort ALT du kan for at dette ikke skal utvikle seg til noe mer. At du har hatt følelser for han og TATT på han (holdt han i armen/lent deg mot han), er ikke verdens undergang. Det er hva du gjør med det videre som viser om du er voksen eller ikke. Du har valgt det rette - å kutte ALL kontakt, og understreke for han at dette ALDRI kan bli noe og at det ble fullstendig galt for deg i ettertid. Du var drita, noen sier det ikke er unnskyldning, men min erfaring er at man både sier og gjør de utroligste ting i fylla. Så kan man ha fylleangst og anger i dages og ukesvis, uten at det hjelper noe videre.

Jeg klarte å drikke meg fra sans og samling i fjor, var på et stort arrangement der jeg knapt nok husker NOE, men hadde visstnok snakket med masse folk, samt falt overende flere ganger. Jeg har arr og merker enda. Utrolig pinlig, grusomt og flaut. Jeg gråt i flere dager over meg selv og skammet meg uhorvelig i flere uker og fremdeles, flere måneder etter er dette vondt å tenke på. Men det blir mindre vondt etter hvert, og som regel så straffer vi oss selv hardere enn de rundt oss ville gjort.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å gi deg selv litt tid til å "gremmes ferdig", og legge dette bak deg. Ikke legg opp til samtaler med din venninne der du sier A, men ikke B. Da kan hun begynne å lure, og det kan bli vanskeligere for deg å holde dette for deg selv. Det vil ikke tjene NOEN at dette kommer ut - men det er viktig for deg å fortelle deg selv, at du IKKE har gjort noe GALT (følelser kan man ikke noe for, men man kan forhindre å gjøre noe mer med det!), og at du har STOPPET dette før det ble noe forhold og utilgivelige ting... Legg det bak deg og se fremover. Snart er det vår, og nye muligheter!

[JennyS]

wow, tusen takk for det innlegget songbirdy. Virkelig, tusen takk.

Han er stefaren hennes, og han er ca 38 år, dvs ni eller ti år eldre enn meg og han har vært sammen med moren til venninna mi i ca.8 år tror jeg. Og han var kompisen til venninna mi først, før han traff moren hennes gjennom henne på en fest.

Ja jeg gremmes av hele meg altså, og det som også plager meg er at når vi var i syden sammen i to uker alle sammen for to år siden, da var det sol, varme, litt berusende drinker og øl i systemet, men også edru, så ble det kanskje gitt litt lengre blikk enn det som er normalt. Men da var det liksom bare noe som lå i luften da ingen av oss visste hva den andre tenkte, men man kan liksom merke det på folk, kroppspråk og smil og øyekontakt osv.

Det føltes bare så godt at jeg ikke brydde meg om stakkars moren som ante fred og ingen fare. Det var som en deilig sommerflørt og jeg var bare så egoistisk og slu føler jeg meg.

Er det mulig.. Stakkars moren hennes, jeg hadde gjort ALT for å snu tilbake tida og gjøre det om igjen bare fortrenge den betattheten helt. Men det går ikke..

Fikk akkurat en flashback av at han strøk meg i håret/ansiktet noen ganger da han innrømmet at han også følte det samme. Uff uff :S

Ja det hadde bare vært så utrolig lettende om det er lov for meg å faktisk få legge dette i tabbekvote boka og om jeg får lov til å gå videre å være en god venninne til henne og en god person til moren hennes som er så snill og god. Og om jeg får lov til å sove om natta uten hjertebank og full av anger og frykt hele tiden og skyldfølelse..

Ja jeg har virkelig lært av dette, noe så innmari og jeg kommer aldri til å glemme denne utrolig ekle anger og følelsen og det har skremt meg vekk fra å agere på betatthet følelser der det finnes andre som er involvert. Absolutt aldri i livet om jeg vil la meg rive med sånn igjen..

Ja om jeg bare kan få lov til tillate meg å la tiden gå, få avstand fra det, tenke tilbake på det og vite at jeg tok et riktig valg jeg kan leve med og at det var til det beste for alle at det ikke ble sagt til de andre, men bare at jeg og han fikk avklart at dette skal bare glemmes og settes en strek over og aldri nevnes igjen.

For det som også plager meg er at jeg lurer på/føler at pga mine handlinger og følelser/tanker så må moren nå leve en løgn uten at hun vet det. Og at jeg er den som er skyld i det! For vi har jo gått bak hennes rygg med dette og det er bare så vondt å tenke på.

Uff, tankene mine bare dveler så veldig rundt dette her og kverner rundt hele tida. Jeg må bare få en god avklaring på dette her før jeg kan puste mere ut og finne mer ro rundt dette her.

Jeg er bare så utrolig glad for at du/dere tok og tar dere tid til å svare meg, det hjelper mer enn dere aner.

En ny vår og nye muligheter er jeg så klar for å møte om jeg bare kan klare få mitt på det tørre i hodet mitt, for det høres bare helt herlig ut å få en ny sjans liksom!

[JennyS]

Men det er ingen grunn til at du skal gjøre det!

Du har ikke gjort noe "galt". Du har blitt betatt av en mann som er i et forhold, og som tilfeldigvis er stefaren til venninnen din. Du har flørtet litt med ham, og du har sittet nært ham og lagt hodet på skulderen hans.

Du har også fortalt ham at du har følelser for ham, og han har siden bekreftet at han også har dette for deg.

Bortsett fra dette har ikke du gjort noen ting - ikke sant? Og det er helt greit! Det er ikke noe galt i dette!

Som en annen har sagt, synes jeg det er verre det stefaren har gjort - å invitere til at mer skal skje. Men jeg skal vedde på at han ikke spises opp av skyldfølelse av den grunn...

Om du ikke klarer å slippe dette, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med en terapeut som kan hjelpe deg med å legge tankee der de skal ligge - langt bak i hodet ditt

Tusen Takk for det innlegget jubalong70. Ja det du sier går rett hjem hos meg. Han virker ikke som at han sliter med noe dårlig samvittighet, ikke som han har uttrykt ihverttfall. Han er mye roligere enn meg på dette her og når vi har pratet om det på tlf så er det jeg som babler helt i hundre. Men han er nok av den rolige typen så jeg aner ikke om han er urolig i tankene eller om han er rolig egentlig.. Han er vanskelig å lese for meg akkurat der. :S

jeg har definitivt lært denne leksa, til de grader også. Jeg blir helt oppslukt i anger og skyldfølelse hvordan jeg kunne la meg rive med, også ved to tilfeller attpåtil. Ene gangen i hele to uker til og med. Kunne jeg spolt tilbake tida så hadde jeg dratt tilbake og klappa til meg selv, virkelig. Så jeg kunne våkna skikkelig og skjønt hva i all verden jeg drev med.

Svarene jeg får her av dere hjelper meg mer og mer og få ro i kroppen på dette. Og at det er ærlige tilbakemeldinger på hvordan dere faktisk tenker rundt dette her.

[jubalong70]

Tusen Takk for det innlegget jubalong70. Ja det du sier går rett hjem hos meg. Han virker ikke som at han sliter med noe dårlig samvittighet, ikke som han har uttrykt ihverttfall. Han er mye roligere enn meg på dette her og når vi har pratet om det på tlf så er det jeg som babler helt i hundre. Men han er nok av den rolige typen så jeg aner ikke om han er urolig i tankene eller om han er rolig egentlig.. Han er vanskelig å lese for meg akkurat der. :S

jeg har definitivt lært denne leksa, til de grader også. Jeg blir helt oppslukt i anger og skyldfølelse hvordan jeg kunne la meg rive med, også ved to tilfeller attpåtil. Ene gangen i hele to uker til og med. Kunne jeg spolt tilbake tida så hadde jeg dratt tilbake og klappa til meg selv, virkelig. Så jeg kunne våkna skikkelig og skjønt hva i all verden jeg drev med.

Svarene jeg får her av dere hjelper meg mer og mer og få ro i kroppen på dette. Og at det er ærlige tilbakemeldinger på hvordan dere faktisk tenker rundt dette her.

Så bra at du begynner å få et litt mer balansert syn på dette

[songbirdy]

wow, tusen takk for det innlegget songbirdy. Virkelig, tusen takk.

Han er stefaren hennes, og han er ca 38 år, dvs ni eller ti år eldre enn meg og han har vært sammen med moren til venninna mi i ca.8 år tror jeg. Og han var kompisen til venninna mi først, før han traff moren hennes gjennom henne på en fest.

Ja jeg gremmes av hele meg altså, og det som også plager meg er at når vi var i syden sammen i to uker alle sammen for to år siden, da var det sol, varme, litt berusende drinker og øl i systemet, men også edru, så ble det kanskje gitt litt lengre blikk enn det som er normalt. Men da var det liksom bare noe som lå i luften da ingen av oss visste hva den andre tenkte, men man kan liksom merke det på folk, kroppspråk og smil og øyekontakt osv.

Det føltes bare så godt at jeg ikke brydde meg om stakkars moren som ante fred og ingen fare. Det var som en deilig sommerflørt og jeg var bare så egoistisk og slu føler jeg meg.

Er det mulig.. Stakkars moren hennes, jeg hadde gjort ALT for å snu tilbake tida og gjøre det om igjen bare fortrenge den betattheten helt. Men det går ikke..

Fikk akkurat en flashback av at han strøk meg i håret/ansiktet noen ganger da han innrømmet at han også følte det samme. Uff uff :S

Ja det hadde bare vært så utrolig lettende om det er lov for meg å faktisk få legge dette i tabbekvote boka og om jeg får lov til å gå videre å være en god venninne til henne og en god person til moren hennes som er så snill og god. Og om jeg får lov til å sove om natta uten hjertebank og full av anger og frykt hele tiden og skyldfølelse..

Ja jeg har virkelig lært av dette, noe så innmari og jeg kommer aldri til å glemme denne utrolig ekle anger og følelsen og det har skremt meg vekk fra å agere på betatthet følelser der det finnes andre som er involvert. Absolutt aldri i livet om jeg vil la meg rive med sånn igjen..

Ja om jeg bare kan få lov til tillate meg å la tiden gå, få avstand fra det, tenke tilbake på det og vite at jeg tok et riktig valg jeg kan leve med og at det var til det beste for alle at det ikke ble sagt til de andre, men bare at jeg og han fikk avklart at dette skal bare glemmes og settes en strek over og aldri nevnes igjen.

For det som også plager meg er at jeg lurer på/føler at pga mine handlinger og følelser/tanker så må moren nå leve en løgn uten at hun vet det. Og at jeg er den som er skyld i det! For vi har jo gått bak hennes rygg med dette og det er bare så vondt å tenke på.

Uff, tankene mine bare dveler så veldig rundt dette her og kverner rundt hele tida. Jeg må bare få en god avklaring på dette her før jeg kan puste mere ut og finne mer ro rundt dette her.

Jeg er bare så utrolig glad for at du/dere tok og tar dere tid til å svare meg, det hjelper mer enn dere aner.

En ny vår og nye muligheter er jeg så klar for å møte om jeg bare kan klare få mitt på det tørre i hodet mitt, for det høres bare helt herlig ut å få en ny sjans liksom!

Det er klart at du føler at du har gått bak ryggen på hennes mor. Alle slike vennskap, med familier involvert er jo et tillitsforhold. Når en går over denne grensen (om ikke fysisk så følelsesmessig = at du ble mer interessert/fikk følelser enn det du ville), så kan det føles ekstra vanskelig i etterkant.

Det kan også hende du har et dilemma i forhold til hennes mor, i og med at du "vet noe" om han som hun ikke vet. At han er tilbøyelig til å være utro eller flørte mer enn det som er greit bak hennes rygg. Hun "burde få vite". Men får hun vite, kommer alt for dagen. Jeg tror det er best å tie. Du har ikke gjort noe galt. Gjør han noe galt senere, får det stå for hans regning.

Gjennom livet har jeg opplevd mange episoder som har vært vonde og jeg har gjort og sagt dumme ting som jeg angrer på. Det jeg prøver å si, er at vonde og dumme episoder blekner med tiden. Man lærer av sine feil, og de som svir mest, lærer man nok mest av.

Det viktigste her er at du tok ansvar, og stoppet i tide. Følelser kan man ikke noe for. Følelser fører til blikk. Du stoppet i tide - du kunne endt opp til sengs med mannen, eller værre - i et forhold. Det hadde vært veldig ødeleggende for ekteskapet dems, men ikke minst vennskapet ditt til din venninne!

Hjertebank og dårlig søvn vil du nok ha noen dager til, og dårlig samvittighet og alt det der. Men med tiden vil det bli bedre, du må bare gi deg selv litt tid. Så må du prøve å tilgi deg selv, fordi du er bare et menneske, og vi gjør feil - hele tiden. Det eneste du kan gjøre er å lære av dine feil og gjøre det bedre neste gang.

lykke til! Klem fra

[JennyS]

Det er klart at du føler at du har gått bak ryggen på hennes mor. Alle slike vennskap, med familier involvert er jo et tillitsforhold. Når en går over denne grensen (om ikke fysisk så følelsesmessig = at du ble mer interessert/fikk følelser enn det du ville), så kan det føles ekstra vanskelig i etterkant.

Det kan også hende du har et dilemma i forhold til hennes mor, i og med at du "vet noe" om han som hun ikke vet. At han er tilbøyelig til å være utro eller flørte mer enn det som er greit bak hennes rygg. Hun "burde få vite". Men får hun vite, kommer alt for dagen. Jeg tror det er best å tie. Du har ikke gjort noe galt. Gjør han noe galt senere, får det stå for hans regning.

Gjennom livet har jeg opplevd mange episoder som har vært vonde og jeg har gjort og sagt dumme ting som jeg angrer på. Det jeg prøver å si, er at vonde og dumme episoder blekner med tiden. Man lærer av sine feil, og de som svir mest, lærer man nok mest av.

Det viktigste her er at du tok ansvar, og stoppet i tide. Følelser kan man ikke noe for. Følelser fører til blikk. Du stoppet i tide - du kunne endt opp til sengs med mannen, eller værre - i et forhold. Det hadde vært veldig ødeleggende for ekteskapet dems, men ikke minst vennskapet ditt til din venninne!

Hjertebank og dårlig søvn vil du nok ha noen dager til, og dårlig samvittighet og alt det der. Men med tiden vil det bli bedre, du må bare gi deg selv litt tid. Så må du prøve å tilgi deg selv, fordi du er bare et menneske, og vi gjør feil - hele tiden. Det eneste du kan gjøre er å lære av dine feil og gjøre det bedre neste gang.

lykke til! Klem fra

Ja TAKK(!!) for at du har så god selvinnsikt og empati, du forstår så innmari hva jeg mener og føler/tenker. Seriøst.

Ja det dilemmaet der er i hodet mitt og samtidig også det at jeg er årsaken til at han har vært betatt og tenkt på meg når han burde kun hatt henne i tankene. Jeg blir kvalm, føler jeg har stukket henne i ryggen og bedratt den snilleste dama jeg har møtt.

Ja for meg så er det med fysisk kontakt, som et hodet på skulder, en hånd som stryker over håret/ansiktet, lene meg mot han for å få stjelt litt nærhet for å føle meg bra og for å gi signaler til han, det er helt forferdelig for meg. Det spiser meg opp. Jeg burde kjenne meg glad kanskje for at det ikke har skjedd noe mer, men skammen og skyldfølelsen er så intens i meg nå at jeg se bare veldig mørkt på det og hver minste slue ting jeg har gjort føles ut som at jeg faktisk har hatt et forhold med han.

Ja som du sier, de feilene som svir mest er den man lærer mest av og denne her kommer til å sitte som støpt i meg. Det er det null tvil om. Jeg har blitt vettskremt nå for å tråkke feil sånn der igjen og det er en bra ting.

ja hadde jeg hatt et enda mer fysisk forhold til han enn det som allerede har vært nevnt ja da hadde jeg ødelagt alt. Noe som jeg tenkte og forventet at jeg måtte gjøre nå som jeg "våknet opp" for litt siden og tenkte hva i all verden jeg driver med. Jeg tenkte jeg måtte si det til min venninne og hennes mor og ødelegge alle våre relasjoner.

ja mine tanker nå og følelser er så overskygget av skam, skyld, angst,bekymringer nå at det blir veldig mørkt hele greiene. Men det har faktisk blitt bedre fra hva jeg har lest av svarene dine og andre her, det går opp for meg at verden kanskje ikke raser sammen allikevel og at jeg kan ta tida til hjelp og få mer avstand fra det og se klarere på dette og tenke og slå meg til ro med at det var best å la det gå usagt og i glemmeboken og lære av det.

Og tenke at det er menneskelig og feile som du sier. Og at jeg ser at jeg kan klare å la dette gli lenger og lenger bak i tankene mine og helt inn i tabbekvote-"glemme" boken så jeg slipper tenke på dette hver dag og hele tiden og kjenne dette intense ubehaget jeg kjenner nå.

Og at jeg etterhvert med tiden kan klare å tilgi meg selv som du sier.

Det høres helt supert ut. Jeg har blitt mer roligere nå enn jeg var tidligere idag på det. Det svinger veldig opp og ned men jeg har ihvertfall fått stoppet dette tullet mellom meg og han før det gikk enda verre.

Jeg har ikke ord å få takket for at du har vært så vennlig å svare meg, det har virkelig hjulpet sette ting i perspektiv og få tankene til å kjøre annerledes rundt det.

Som du sier, ny vår, nye muligheter, nye tanker, å la feilene lege seg og bli bedre med tiden til hjelp. Og natten idag blir bedre enn de andre som har vært, så takk!

[JennyS]

Så bra at du begynner å få et litt mer balansert syn på dette

Ja det er all ære og takket være dere som gir meg andre tanker rundt det. Så takk en million ganger for det. Helt ærlig. Forandrer følelsene mine.

[songbirdy]

Ja TAKK(!!) for at du har så god selvinnsikt og empati, du forstår så innmari hva jeg mener og føler/tenker. Seriøst.

Ja det dilemmaet der er i hodet mitt og samtidig også det at jeg er årsaken til at han har vært betatt og tenkt på meg når han burde kun hatt henne i tankene. Jeg blir kvalm, føler jeg har stukket henne i ryggen og bedratt den snilleste dama jeg har møtt.

Ja for meg så er det med fysisk kontakt, som et hodet på skulder, en hånd som stryker over håret/ansiktet, lene meg mot han for å få stjelt litt nærhet for å føle meg bra og for å gi signaler til han, det er helt forferdelig for meg. Det spiser meg opp. Jeg burde kjenne meg glad kanskje for at det ikke har skjedd noe mer, men skammen og skyldfølelsen er så intens i meg nå at jeg se bare veldig mørkt på det og hver minste slue ting jeg har gjort føles ut som at jeg faktisk har hatt et forhold med han.

Ja som du sier, de feilene som svir mest er den man lærer mest av og denne her kommer til å sitte som støpt i meg. Det er det null tvil om. Jeg har blitt vettskremt nå for å tråkke feil sånn der igjen og det er en bra ting.

ja hadde jeg hatt et enda mer fysisk forhold til han enn det som allerede har vært nevnt ja da hadde jeg ødelagt alt. Noe som jeg tenkte og forventet at jeg måtte gjøre nå som jeg "våknet opp" for litt siden og tenkte hva i all verden jeg driver med. Jeg tenkte jeg måtte si det til min venninne og hennes mor og ødelegge alle våre relasjoner.

ja mine tanker nå og følelser er så overskygget av skam, skyld, angst,bekymringer nå at det blir veldig mørkt hele greiene. Men det har faktisk blitt bedre fra hva jeg har lest av svarene dine og andre her, det går opp for meg at verden kanskje ikke raser sammen allikevel og at jeg kan ta tida til hjelp og få mer avstand fra det og se klarere på dette og tenke og slå meg til ro med at det var best å la det gå usagt og i glemmeboken og lære av det.

Og tenke at det er menneskelig og feile som du sier. Og at jeg ser at jeg kan klare å la dette gli lenger og lenger bak i tankene mine og helt inn i tabbekvote-"glemme" boken så jeg slipper tenke på dette hver dag og hele tiden og kjenne dette intense ubehaget jeg kjenner nå.

Og at jeg etterhvert med tiden kan klare å tilgi meg selv som du sier.

Det høres helt supert ut. Jeg har blitt mer roligere nå enn jeg var tidligere idag på det. Det svinger veldig opp og ned men jeg har ihvertfall fått stoppet dette tullet mellom meg og han før det gikk enda verre.

Jeg har ikke ord å få takket for at du har vært så vennlig å svare meg, det har virkelig hjulpet sette ting i perspektiv og få tankene til å kjøre annerledes rundt det.

Som du sier, ny vår, nye muligheter, nye tanker, å la feilene lege seg og bli bedre med tiden til hjelp. Og natten idag blir bedre enn de andre som har vært, så takk!

Så flott at du føler at vi kan hjelpe. Det er bra at du kanskje ser et lite lys i tunellen. Om en stund er det nok lysere enn det mørket du opplever nå.

Samtidig føler jeg nok at du "graver deg ned" i dette og tar mer ansvar for situasjonen enn det som er "vanlig" eller nødvendig:

''Ja det dilemmaet der er i hodet mitt og samtidig også det at jeg er årsaken til at han har vært betatt og tenkt på meg når han burde kun hatt henne i tankene. Jeg blir kvalm, føler jeg har stukket henne i ryggen og bedratt den snilleste dama jeg har møtt.''

Her tar du ansvar for HANS handlinger - at du har "fristet" han. Uten DEG hadde han ikke blitt fristet... Dessverre tror jeg nok at han har denne tilbøyeligheten - å kikke på andre og "la seg bli fristet". Han er lett å friste, for han VIL det. Tror jeg.

Hadde det ikke vært deg, så hadde det vært noen andre. Og det tror jeg det er, blir og har vært.... Om ikke rene affærer, så kikker han på andre, og liker den nærgående flørten med andre.

Det er HAN som gjør noe galt her. Du krysset kanskje grensen til en viss grad, men du stoppet som sagt i tide, og satte grenser for han når han prøvde å ta kontakt for å få igang noe. At du tok initiativet til å si hva du følte, i grisefylla, var noe han utnyttet og så som en mulighet for en affære. Tror jeg!

Så i mine øyne er han den store grisen her....

Selv om du føler at du også har gått bak ryggen hennes, så har du gjort alt du kunne for å forhindre at situasjonen skulle bli værre.

Tilgi deg selv. Gå videre og se mot lysere tider. Unngå denne sleskingen, som jeg ser for meg kan finne på å prøve seg igjen... Unngå han, og gå videre.

klem i natten fra

[jubalong70]

Ja det er all ære og takket være dere som gir meg andre tanker rundt det. Så takk en million ganger for det. Helt ærlig. Forandrer følelsene mine.

Supert Det er godt med DOL

[Gjest Sol-65]

Hei. Synest at du høres ut som et godt menneske. Du har gjort en menneskelig feil, men du angrer. Ikke alle som er slik.

Ingen har tatt skade og nå må du kose deg videre i livet:-)

[fargeklatten]

Ta lærdom av dette og la vær å bli så full en annen gang på fest. Er det så vanskelig å få til?

Hold avstand til denne familien og la din venninne komme til deg på besøk istedenfor, så vil det hele gli vekk uten at noe kommer til å skje senere.

[JennyS]

Så flott at du føler at vi kan hjelpe. Det er bra at du kanskje ser et lite lys i tunellen. Om en stund er det nok lysere enn det mørket du opplever nå.

Samtidig føler jeg nok at du "graver deg ned" i dette og tar mer ansvar for situasjonen enn det som er "vanlig" eller nødvendig:

''Ja det dilemmaet der er i hodet mitt og samtidig også det at jeg er årsaken til at han har vært betatt og tenkt på meg når han burde kun hatt henne i tankene. Jeg blir kvalm, føler jeg har stukket henne i ryggen og bedratt den snilleste dama jeg har møtt.''

Her tar du ansvar for HANS handlinger - at du har "fristet" han. Uten DEG hadde han ikke blitt fristet... Dessverre tror jeg nok at han har denne tilbøyeligheten - å kikke på andre og "la seg bli fristet". Han er lett å friste, for han VIL det. Tror jeg.

Hadde det ikke vært deg, så hadde det vært noen andre. Og det tror jeg det er, blir og har vært.... Om ikke rene affærer, så kikker han på andre, og liker den nærgående flørten med andre.

Det er HAN som gjør noe galt her. Du krysset kanskje grensen til en viss grad, men du stoppet som sagt i tide, og satte grenser for han når han prøvde å ta kontakt for å få igang noe. At du tok initiativet til å si hva du følte, i grisefylla, var noe han utnyttet og så som en mulighet for en affære. Tror jeg!

Så i mine øyne er han den store grisen her....

Selv om du føler at du også har gått bak ryggen hennes, så har du gjort alt du kunne for å forhindre at situasjonen skulle bli værre.

Tilgi deg selv. Gå videre og se mot lysere tider. Unngå denne sleskingen, som jeg ser for meg kan finne på å prøve seg igjen... Unngå han, og gå videre.

klem i natten fra

Nok en gang, tusen tusen takk! Disse svarene jeg får her forandrer faktisk livet mitt til det bedre altså, helt ærlig!

Det hjelper meg til å se det på en annen måte og idag føler jeg meg helt annerledes rundt det, bare pga jeg fikk hjelp fra deg og de andre her. Det har virkelig snudd på den intense frykten min og angsten min rundt dette.

Selvom det går i bølger nå noen dager senere så har jeg definitivt fått et annet perspektiv på det og jeg kan faktisk begynne tro på det dere sier her at det går an å leve med det og at jeg tar dette som en kjempe lærepenge og at jeg kan plukke opp bitene og gå videre..

Jeg kommer til å gå tilbake og lese alle innleggene en gang til for å friske opp minnet og tankene om noen dager, for tiden gjør det lettere har jeg merket bare på igår og idag. Du/dere hjalp meg ut av angsthelvete jeg hadde for et par dager siden og inn i nye baner.

Så hjertelig tusen takk og jeg er så glad for de bra rådene og hjelpen jeg fikk her. Det er verdt mer enn gull.

[Sara Bernard]

Du har flørtet med en opptatt mann. Det har mange gjort før deg. Ingenting har skjedd, annet enn prat.

At han har følelser for deg er i grunn hans "problem", så lenge du står fast på at du ikke vil noe mer.

Dere har følelser for hverandre, dere har oppdaget det, men det betyr ikke at noe _må_ skje.

Skjønner at du føler du har gått bak ryggen på moren og venninna di, men det er ikke du som har bestemt at stefaren skal fatte interesse for deg. Selv om du har flørtet, og kanskje dratt det bittelitt langt. Det med innrømmelser i fylla synes jeg ikke man skal legge så stor vekt på, det er hva man velger å _gjøre_ med slike følelser som er avgjørende.

[songbirdy]

Nok en gang, tusen tusen takk! Disse svarene jeg får her forandrer faktisk livet mitt til det bedre altså, helt ærlig!

Det hjelper meg til å se det på en annen måte og idag føler jeg meg helt annerledes rundt det, bare pga jeg fikk hjelp fra deg og de andre her. Det har virkelig snudd på den intense frykten min og angsten min rundt dette.

Selvom det går i bølger nå noen dager senere så har jeg definitivt fått et annet perspektiv på det og jeg kan faktisk begynne tro på det dere sier her at det går an å leve med det og at jeg tar dette som en kjempe lærepenge og at jeg kan plukke opp bitene og gå videre..

Jeg kommer til å gå tilbake og lese alle innleggene en gang til for å friske opp minnet og tankene om noen dager, for tiden gjør det lettere har jeg merket bare på igår og idag. Du/dere hjalp meg ut av angsthelvete jeg hadde for et par dager siden og inn i nye baner.

Så hjertelig tusen takk og jeg er så glad for de bra rådene og hjelpen jeg fikk her. Det er verdt mer enn gull.

Supert! Ja DOL er godt for så mangt! )

Bare hyggelig å kunne hjelpe, bare ved å bidra med noen ord.

Ønsker deg masse lykke til og en god vår! )

[Sara Bernard]

Vet du, det er noen ganger en fin linje mellom løgn og forbannet løgn. Disse to damene VET IKKE noe, og er det noe som helst sirkulasjon i mannens hode, så sier han ikke et kløyva ord!

Jeg som sitter her og er totalt utenforstående må si at jeg reagerer MER på HANS oppførsel i etterkant av dette, enn at du er lettere amorøs i fylla!

Om noen kaster seg over min mann i et bedugget øyeblikk, og erklærer at de liker ham ekstra godt. Så er det helt i orden for meg. Så lenge han ikke agerer på det! Min mann ville flira, blitt flau, brydd og mumlet. Og han hadde blitt veldig glad!

Men hadde han RINGT vedkommende og forhandlet (!) om saken i etterkant! Ja da hadde jeg kokt hodet hans med kål og eddik...

Legg det fra deg. Du har ikke gjort noe galt. Aldri si noe om det til noen. Og pass deg litt for denne karen! Han er litt vel kjapp med å dumpe samboer og alt som er uten å blunke! Ikke bli alene med ham.

Så lever du videre og har det bra, og neste gang drikker du litt mindre. ;0)

''Men hadde han RINGT vedkommende og forhandlet (!) om saken i etterkant! Ja da hadde jeg kokt hodet hans med kål og eddik..''

Du har det med å finne de rette ordene du, Enola )

Veldig enig ang stefaren her.

[EnolaGay]

''Men hadde han RINGT vedkommende og forhandlet (!) om saken i etterkant! Ja da hadde jeg kokt hodet hans med kål og eddik..''

Du har det med å finne de rette ordene du, Enola )

Veldig enig ang stefaren her.

Hm..*rødmer* Kjeften renner over med det hjertet er fullt av og hjernen ikke rekker å redigere.. ;0)