savner min x

[Gjest helt alene ennå]

2,3 år siden han flyttet fra oss, likevel klarer jeg ikke la vær tenke på han hver dag, tenke hva jeg kunne gjort annerledes etc.

Nå har han fått seg samboer og er nok lykkelig, mens jeg sliter så inn i hampen med å komme meg videre.

Vet godt det er definitivt over, klarer likevel ikke gå helt videre i livet, syns ting er knallhardt, er kjempesliten og veldig irritert på meg selv.

Vil så gjerne gå videre, kansje treffe en hyggelig kar, men tar ikke sjangsen på noen, og sammenligner alle med x-en, så jeg blir vel sittende her i min egen bitterher resten av livet og tenke skitt, hvor dumt det ble.

Han forlot meg da,elsket meg ikke mer, men jeg var sååå glad i han, og jeg er megairritert for at jeg ikke klarer slippe.

Selv om jeg såklart har det, sånn sett utenfra, men inni meg venter jeg bare på at han skal ringe og si han angrer, men vet jo det absolutt ikke vil skje, tror ikke han engang liker meg overhodet, føler han er veldig glad for å bli kvitt meg, en veldig vond feeling jeg har.

Har skjedd så mye vondt mellom oss, ett sinne fra meg +++

Det er jammen ikke veldig langt fra kjærlighet til hat nei.

Måtte bare få ut litt gørr........vil ikke bruke tid på å tenke på han, men gjør det likevel.

Vil ikke ha råd om å gå ut å treffe noen heller, vil ikke og har ingen interesse for noen, syns bare synd på meg selv.

Har hatt flere som har visst meg innteresse, men det føles så utrolig feil for meg.

Kansje det dukker opp en endag eller kansje ikke, ihvertfall ikke med min innstilling nett no.

Tiden vil vel hjelpe, men nå er det gått så mange år og ennå veldig vondt, dette satt veldig dypt i mitt hjerte kan man si.

Noen som har vært i nærheten av hva jeg føler, er dette vanlig ?

Trenger litt trøst, er så ensom nå.

[Gjest ikke helt alene]

Jeg har nettopp blitt forlatt av kjæresten min og hatt det helt jævelig. Lurte en stund på om jeg i hele tatt kom til å overleve. Vil bare ha ham igjen, men i dag takket jeg ja til en invitasjon fra en annen. Deilig å få oppmerksomhet, komme seg ut av huset og finne på noe. Jeg har hatt det slik som deg tidligere og kunne ikke møte eksen flere år etterpå uten å få vondt langt inn i sjelen. Sånn vil jeg helst ikke ha det en gang til.

Anbefaler på det varmeste å møte andre, finne på noe, få noe annet å tenke på. Jeg gjorde det i dag og det føles litt lettere. Hadde det faktisk kjempehyggelig :-)

Se linken under. Vi gikk på ski :-))