Samboeren er blitt så tjukk...

[Gjest morfido]

H*n var slank da vi møttes, men nå er h*n blitt kraftig overvektig. H*n klarer ikke å slanke seg, og mangler viljestyrken som må til for å gå ned såpass mye. Jeg har et problem, for jeg vemmes av denne gigiantiske kroppen jeg ikke kjenner igjen. Jeg vemmes av å spise sammen med samboer, og se all maten som slukes i grådige munnfuller. Latskapen, at h*n bare sitter på den brede baken sin og blir enda tjukkere. H*n er sløv, slapp og lat. Det er sikkert på grunn av all den ekstra vekten, men jeg irriterer meg over det også selv om jeg også synes synd på h*n. Jeg vemmes av at det ligger en hvelvet hvalrossligende kropp i senga vår og snorker....Jeg skjønner at det er forferdelig å tenke og føle sånn, men jeg får ikke snudd det, så hva gjør jeg? Jeg synes det er for galt å forlate samboer og ødelegge familien på grunn av en slik ting. Ungene kommer til å bli knust, og det vil jeg ikke. H*n er jo et bra menneske, og har ikke forandret seg noe på det punktet.

Finnes det metoder man kan bruke for å snu negativ tankegang? Jeg er villig til å jobbe med meg selv, men jeg trenger tips og råd om hvordan jeg skal få det til.

[Gjest Selecto]

Føler du at det vil bli bedre tiltrekningsmessig for deg om h*n slanker seg? Du kan jo starte med å si det som det er, at h*n har lagt på seg. Og at du er bekymret for vekta pga økt fare for hjerte- og karsykdommer, diabetes, belastningssykdommer o.l. Så må du tilby deg å hjelpe med å komme i gang. Begynne med å gå en tur sammen, sykle litt til sommeren, gå i bassenget o.l. Har man kommet inn i et mønster er det veldig vanskelig å bryte dette uten riktig motivasjon. Under påskudd av at du også føler deg litt dorsk og i dårlig form er det muligens en måte å starte på. Lag litt mindre mat, og sunnere mat, mye salater og grønnsaker, og mindre poteter, ris og pasta. Det vanskelige med å starte en "slankekur" er ikke å legge om kostholdet og bevege seg mer en periode, men å opprettholde viljen og motivasjonen til å fortsette.

[EnolaGay]

Kjenner følelsen, om enn ikke så uttalt. Det er ikke at han har lagt på seg, men at viljen til å "ha det bra" er borte. Hadde ikke behøvd å være fet engang, bare det at viljen til annet enn sløv, tv og rutine er borte.

Begynn med en samtale om alt det andre! At dere SAMMEN bare sitter og glor på skjermen og eter.. At DU føler deg elendig og treg og ekkel på grunn av det. At fremtida sammen ser så grå ut når alt DERE gjør er osv. Ikke vinkle det til HAM alene.

Finn ut hva han tenker om det, hvordan han faktisk har det med seg selv.

Da er du et skritt nærmere løsningen tror jeg. Vi gjorde det her for noen år siden, og er nå glad i å trene sammen, lage mat sammen og dra på turer hele familien. :0)

[Lillemus]

Har du snakket med ham om det? Han ser jo selv i speilet at han har lagt på seg også. Jeg kommer nå drassende med lavkarbo igjen jeg da - han er perfekt i målgruppa! )

Trekk gjerne frem det helsemessige aspektet med stor overvekt overfor ham, selv om han sikkert er klar over det og kanskje skammer seg over at han ikke klarer å gjøre noe med det. Vel - myyye sitter mellom ørene, om man går inn i noe med overbevisningen at "dette får jeg ikke til" så er nok ikke sjansene for å lykkes særlig store.

Dere kan lese på bloggen til Lena Beatrice http://lenabeatrice.net/ hun er en stor inspirator for mange. ) Også Krympebloggen til Rolf er bra, kanskje spesielt siden din samboer er en stor mann selv. http://krympe.surrehuer.net/

[Holmes]

Du er nødt til å snakke med henne om det. Hun kan jo ikke vite hva du tenker om det hvis det er usagt.

[ShitDiddelyDo]

Som andre sier må du nevne det for ham. Du kan ikke stilltiende sitte og se på at partneren forandrer seg i retning hvalross. Ikke bare for din skyld, men også for hans.

[Gjest sjøstjerna]

Som andre sier må du nevne det for ham. Du kan ikke stilltiende sitte og se på at partneren forandrer seg i retning hvalross. Ikke bare for din skyld, men også for hans.

Enig.

Dette er å vise omsorg. Det å bry seg om partnerens helse, og at stor vektoppgang faktisk fører med seg betydelig helserisiko.

[Gjest segunda]

Hva hvis han mister et øye eller en fot? Hvis han blir lam og greier ikke å spise ordentlig, sikler og søler over seg, greier ikke å snakke osv. Min mor forlot ikke min far da han ble slik.

Hvis du ikke greier å være sammen med din samboer pga. hans utseende så bør du pakke sammen med engang. Han fortjener noe bedre.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg synes du kan vise omsorg, og snakke om helserisiko ved stor overvekt. Kanskje kan du tilby være med på turer/i basseng eller hva som helst for å få inn mosjon i hverdagen.

Dessuten gjøre et oppgjør med kost for hele familien.

[Sara Bernard]

Hva hvis han mister et øye eller en fot? Hvis han blir lam og greier ikke å spise ordentlig, sikler og søler over seg, greier ikke å snakke osv. Min mor forlot ikke min far da han ble slik.

Hvis du ikke greier å være sammen med din samboer pga. hans utseende så bør du pakke sammen med engang. Han fortjener noe bedre.

Det har vel med hele innstillingen til livet å gjøre, tror du ikke? Ikke bare utseendet.

[Gjest segunda]

Det har vel med hele innstillingen til livet å gjøre, tror du ikke? Ikke bare utseendet.

Jeg vet ikke. Trådstarter beskriver at hun vemmes over samboeren og det går på hans utseende.

[Gjest Hulderen]

Det høres ikke friskt ut at en normalt aktiv, slank person blir så lat og går mye opp i vekt. Har samboeren din en depresjon eller en sykdom? Mangelen på energi og initiativ i kombinasjon med kraftig vektøking får meg til å tenke på stoffskiftesykdom.

Få samboeren din til lege til å begynne med. Hvis legen ikke finner noe galt psykisk eller fysisk, så er de andre rådene om felles aktivitet og kostomlegging neste skritt.

[Gjest Hulderen]

Hva hvis han mister et øye eller en fot? Hvis han blir lam og greier ikke å spise ordentlig, sikler og søler over seg, greier ikke å snakke osv. Min mor forlot ikke min far da han ble slik.

Hvis du ikke greier å være sammen med din samboer pga. hans utseende så bør du pakke sammen med engang. Han fortjener noe bedre.

Det er nok mye mer enn fysisk utseende som er problemet her. En slank samboer som ikke orket noe annet enn å sitte i sofaen hadde nok også vekket bekymring. I hvert fall hos meg.

[Dark-Angel 82]

Jeg vil krev at h*n søkte hjelp. Et slikt menneske hadde ikke jeg heller orket leve sammen med i lengden... Ikke bare pga utseende, og av hele holdningen....

[jubalong70]

Hva er årsaken til vektoppgangen da?

[tjohei]

Hvis du lager maten, kan du lage mindre porsjoner og fryse ned resten eller bruke en middag over to dager. Ha alltid vann med sitron klart i kjøleskapet, sett frem gulrotbiter som man kan knaske på. Tilby grønn te eller annen god te. Si at du ville bli glad hvis han gikk ned litt.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har svart deg allerede før, men kom på en ting.

Ofte går forbrenningen dessverre litt ned med økende alder. Kanskje h*n spiser som før, men går opp pga det? Frusterende også for h*n skulle jeg tro.

[Gjest segunda]

Det er nok mye mer enn fysisk utseende som er problemet her. En slank samboer som ikke orket noe annet enn å sitte i sofaen hadde nok også vekket bekymring. I hvert fall hos meg.

Da er problemstillingen at samboeren orker ingenting. Hva kommer det av?

[Gjest Hulderen]

Da er problemstillingen at samboeren orker ingenting. Hva kommer det av?

Som du ser lenger oppe i tråden, så har jeg anbefalt trådstarter å sende samboeren tul lege for å finne ut av det. Jeg gjetter på depresjon eller feil på stoffskiftet.

[Gjest sjøstjerna]

Som du ser lenger oppe i tråden, så har jeg anbefalt trådstarter å sende samboeren tul lege for å finne ut av det. Jeg gjetter på depresjon eller feil på stoffskiftet.

Jeg har faktisk opplevd lett vektøkning - uten hverken depresjon eller stoffskifteproblemer. Legen snakket om dette fenomenet som del av naturlig overgangsalder...