Utidig kollega og skilsmisse

[Gjest irritert kollega]

Jeg kjemper for tida veldig for å få til ekteskapet sammen med exen, og jeg har fortsatt veldig stort håp.

Så er det en kollega som har skrevet flere mailer til meg der hun vil støtte meg, at hun kjenner det så innmari deilig å gi opp sitt eget ekteskap.

Jeg synes det er utidig når hun veit jeg kjemper for å få det til. Men jeg synes det er vanskelig å si det rett ut til henne. Jeg har snakket med mannen hennes og kjenner de godt nok til å vite at hun slett ikke har gjort alt for at haan skal ha tillit til henne igjen.

Hun var utro, og når han sliter med å få tilliten tilbake, så synes jeg det er merkelig av henne å påstå at hun har gjort alt så perfekt. Jeg synes ikke hun viser mannen sin eller meg noe respekt når hun prøver å påvirke meg for å få god samvittighet selv.

Bør jeg si det klart fra til henne at jeg har mer sans for mannen hennes som fortsatt ville kjempe for forholdet?

Hittil har jeg bare vært høflig.

[mariaflyfly]

Hvorfor skal du diskutere det med henne i det hele tatt?

[Elis31]

Jeg tenker at hun kanskje ikke var fornøyd i sitt forhold og forsøker å fortelle deg at det kan være fint å bli alene, finne seg selv igjen. Du kan jo si at det er ikke på hennes stadium du er nå så du ønsker ikke noen flere meldinger om det.

[Lillemus]

Si rett ut til henne at du ikke synes hun støtter deg i den situasjonen du er i og at du helst ikke vil høre om hennes "lykkelige" skilsmisse nå.

[Gjest si klart fra]

Jeg synes ikke det er noe i veien for å si klart i fra hvis du opplever henne utidig.

Dette er en litt for alvorlig sak til å blande seg i ved å fortelle om sin "Lykkelige avgjørelse". Det sier ganske mye om henne, ikke om deg.

[Gjest typisk skilsmisse damer]

Dette er akkurat sånne damer jeg ser altfor mye av på jobben.

Går over lik, mann og barn for å unngå dårlig samvittighet. Kollegaen din har vært utro, og gir f... i andres liv og ærlige innsats.

Enig med de som ber deg si fra.

Fortell gjerne hva du mener om hennes forsøk på å frikjenne seg selv fra ansvar også. For det er frekt å blande seg inn i andres tragedie.

[Gjest blir like irritert som deg]

Dette er akkurat sånne damer jeg ser altfor mye av på jobben.

Går over lik, mann og barn for å unngå dårlig samvittighet. Kollegaen din har vært utro, og gir f... i andres liv og ærlige innsats.

Enig med de som ber deg si fra.

Fortell gjerne hva du mener om hennes forsøk på å frikjenne seg selv fra ansvar også. For det er frekt å blande seg inn i andres tragedie.

Mennesker som får seg til å sende slike mailer mangler noe vesentlig i respekten for andre. Det mener jeg også.

Noen her sier at de bare vil vise støtte, men det er jeg ikke enig i. Jeg har vært i den samme situasjonen selv og hadde en kollega som sendte slike mails til meg.

Hvis jeg hadde latt meg påvirke av det, ville jeg gått glipp av så altfor mye.

Hadde jeg latt meg påvirke av henne, så ville jeg ikke tatt innover meg noe av de følelsene og tvilen som dukket opp etter en stund.

Og den type aktivitet er en alvorlig handling, uansett hva mange andre her sier.

Hvis innstillingen er at vi skal unngå enhver mulighet til å se nye alternativer og andre tanker i forhold til de store avgjørelsene vi tar, så tar vi fra hverandre muligheten til å la samvittighet og følelser virke slik vi er skapt til.

Jeg hadde blitt eitrende forbannet over å få slikt.

[Gjest irritert kollega]

Mennesker som får seg til å sende slike mailer mangler noe vesentlig i respekten for andre. Det mener jeg også.

Noen her sier at de bare vil vise støtte, men det er jeg ikke enig i. Jeg har vært i den samme situasjonen selv og hadde en kollega som sendte slike mails til meg.

Hvis jeg hadde latt meg påvirke av det, ville jeg gått glipp av så altfor mye.

Hadde jeg latt meg påvirke av henne, så ville jeg ikke tatt innover meg noe av de følelsene og tvilen som dukket opp etter en stund.

Og den type aktivitet er en alvorlig handling, uansett hva mange andre her sier.

Hvis innstillingen er at vi skal unngå enhver mulighet til å se nye alternativer og andre tanker i forhold til de store avgjørelsene vi tar, så tar vi fra hverandre muligheten til å la samvittighet og følelser virke slik vi er skapt til.

Jeg hadde blitt eitrende forbannet over å få slikt.

Det er akkurat sånn jeg ser det også. Håper hun ikke skriver igjen så jeg blir provosert til å se hva jeg mener.

Det at hun skriver sånn til meg beviser at hun bare har fokus på å skilles, sin egen vilje og ikke vilje i det hele tatt til å se mannen og hans innsats.

I den tiden er det jo viktigst av alt å se hvordan han reagerer, hvordan er egne følelser? Hvordan fungerer kommunikasjonen, er det jeg som er vrang og vanskelig og klarer han å håndtere sorgen uten å bli hatsk?

Da er det tid for ettertanke og revurderinger selv om det kan ende med skilsmisse likevel.

Det er viljen til å ødelegge for andre mennesker som er vond å se.

Takk for alle innspill, jeg håper å lykkes selv :-)

[Gjest irritert kollega]

Hvorfor skal du diskutere det med henne i det hele tatt?

Litt seint svar kanskje :-)

Men nei, hvorfor skal jeg diskutere det med henne? Jeg fikk enda en melding og nå har jeg sagt hva jeg mener. Jeg har vært i den situasjonen hun er nå men jeg gikk ikke inn i andres sfære for det.

Hun blir sikkert veldig fornærmet, men det kan ikke jeg la ødelegge .

[nysgjerrig på hvorfor]

Litt seint svar kanskje :-)

Men nei, hvorfor skal jeg diskutere det med henne? Jeg fikk enda en melding og nå har jeg sagt hva jeg mener. Jeg har vært i den situasjonen hun er nå men jeg gikk ikke inn i andres sfære for det.

Hun blir sikkert veldig fornærmet, men det kan ikke jeg la ødelegge .

Har lest gjennom tråden for di jeg ble nysgjerrig på det svaret, er nyseparert selv og synes det er vanskligere enn jeg hadde tenkt meg.

Hvorfor provoserer denne kollegaen deg og hva har gjort at du går fra å være i hennes situasjon til å kjempe for forholdet?

[Gjest irritert kollega]

Har lest gjennom tråden for di jeg ble nysgjerrig på det svaret, er nyseparert selv og synes det er vanskligere enn jeg hadde tenkt meg.

Hvorfor provoserer denne kollegaen deg og hva har gjort at du går fra å være i hennes situasjon til å kjempe for forholdet?

Litt kanskje kan jeg fortelle. Jeg har vært gjennom mange faser i løpet av de siste månedene, fra det å være hundre prosent innstilt på å skilles til å komme litt ned på beina.

Det er mange utfordringer i forholdet til min fraseparerte mann, for han er veldig avvisende og såret for tiden.

Begge, men kanskje særlig jeg skjønner at det kan komme fine tider i livene våre hver for oss også. Men vi har to nydelige barnebarn og det er ikke bare å se bort forbi.

Det er vel ikke veldig lett å innse det, men jeg innser i hvert fall at gevinsten jeg kan få med et nytt og annerledes liv er altfor liten i forhold til det jeg taper.

Det har jeg ikke innsett før jeg flyttet for meg selv.

Barnebarna rundt meg på hytta om sommeren, bestefar som blir matet med jordbær av minstetulla til sønnen vår. jeg kjenner meg helt syk innvendig av å tenke på at vi taper den delen av livet.

Da er den gevinsten jeg så for meg ikke i nærheten av å oppveie alt det jeg ødelegger for meg selv. Han har allerede latt seg provosere så sterkt av det jeg har gjort at han klandrer meg for alt han vil miste.

Men jeg vil kjempe for å vinne tilbake hans fortrolighet igjen. Det kan en femtiårs røy koste på seg *o*.