har de ikke lov til å holde fast ungene?

[Gjest GA]

Dette opplever vi til stadighet. Det skyldes sikkerrt at sykepleiere og leger til stadighet blir eksponert for hysteriske foreldre. Få jobben gjort sier jeg.

Ja, jeg synes jo det er bedre at de stikker med en gang enn at ungen skal bli mer og mer ute av seg fordi hun gruer seg til stikket. Hun lar seg jo ikke overtale uansett.

Sist sa jeg rolig til ungen at "ja, ja, da blir det som vanlig: Du hyler, jeg holder og de stikker" -sykepleieren så lettere sjokkert ut, men det var akkurat sånn det ble.

[Gjest GA]

På sykehuset tror jeg du vil kunne diskutere strategi med en av sykepleierne, de er vant til å håndtere barn og medisinske prosedyrer og har ofte gode tilnærminger.

Har hun forrresten noen ideer selv til hvordan bli litt modigere?

(Jeg har en niese som hardnakket nektet legebesøk i mange år fordi hun kunne risikere å måtte ta blodprøve. Heldigvis gikk alle episoder med vond hals og tilsvarende over før legebesøk ble helt nødvendig, ellers har jeg mistanke om at hun måtte ha blitt båret inn til legen helt frem til hun begynte på ungdomsskolen...*s* )

Ja, vi får ta en liten prat før vi skal på sykehuset. de har sikkert mer rutine på barneavdelingen der også.

Her om dagen sa ungen at "jeg tror jeg skal begynne å samle på sånne lykketroll som jeg får hos legen" -så hun er nok ikke uforberedt på at det blir flere stikk.

[Gjest FruH]

Da er hun gammel nok til å forstå hvis du forklarer at du rett og slett ikke orker disse rundene mer, og si at hun vet jo at det ender likt hver eneste gang, nemlig at hun må ta prøven, for det må hun.

Forklar henne at både du og hun kan slippe alt dette styret hvis hun vil. Be henne slappe av og puste med magen og lov henne gjerne noe hyggelig etter at det er over.

''Da er hun gammel nok til å forstå hvis du forklarer at du rett og slett ikke orker disse rundene mer,''

Tror ikke det hjelper. Har en 13-åring som fortsatt bærer seg verre hvis det må stikkes. Hadde hun hatt sjansen ville hun stukket av. Måtte ta en uventet blodprøve ved mistanke om kyssesyken, og lagde et verre styr. Tidligere har vi brukt plaster og da har det gått bra. Sist endte vi opp på blodprøvelaben på sykehuset, og der brukte de en tynn Butterflynål. Da gikk det så fort og greit at hun ikke rakk og hyle. Vi har snakket om en ferietur til et eksotisk strøk men hun nekter å bli med for da må hun ta vaksine først.

[Dorthe]

Jeg vet ikke. Etterat de stakk eldstemann da han var to år har jeg aldri blitt med inn. Jeg har sendt dem inn alene, mye bedre enn å ha en grinende mor der som synes det er fælt at de stikker ungen hennes.

[Mrs. Wallace]

Hvorfor hyler hun ikke mindre når hun får premie? Har du ikke forklart at hun må la være å hyle for å å den? Det høres også merkelig ut at hun hyler og sloss slik hvis hun har forstått at hun må ta blodprøven.

''Hvorfor hyler hun ikke mindre når hun får premie? Har du ikke forklart at hun må la være å hyle for å å den? ''

Mener du seriøst at det går an å premiere unger til enhver slags atferd - og attpåtil at det er en god strategi å bruke ytre motivasjon i form av bestikkelser for å få dem til å unngå å vise følelser?

[....AV]

Min opplevelse er helt motsatt. Gutten skulle ta blodprøve da han var 4-5 år og med en gang han begynte å protestere litt, kjørte de på med tre sykepleiere som holdt han fast mens de stakk. Etter det har sprøyteskrekken økt på, han er 13 og får fullstendig panikk når det er snakk om legetimer. Han er ikke i stand til å snakke med legen i det hele tatt for alle hans tanker er opptatt med om han må ta en blodprøve.

Han er et barn som trenger å forstå hva som skal skje og få tatt ting i et rolig tempo slik at han føler han har kontroll. Dette vet foreldrene best og jeg ønsker meg helsepersonell som spør foreldrene om hva som fungerer best for deres barn før de kjører i gang.

[songbirdy]

''Jo, hvis man er veldig anspent og/eller nålen bommer på blodåren, så er det faktisk veldig vondt.''

Selvfølgelig, men jeg mente under "normale" omstendigheter. Jeg ber alltid ungene slappe av, og hvis den som setter sprøyta er dyktig, så går det stort sett veldig greit.

Bommer de på åra og må stikke flere ganger i tillegg til at ungen spenner seg, er det en dårlig start ja.

Nå var vel innskrivers barn i overkant redd og små hysterisk, så jeg vil tro at årene både trekker seg sammen og skvetter unna i angst....

[Gjest Vet alt om det]

For meg som er voksen med kraftifg sykehus-skrekk så er dette IKKE måten å gjøre det på.

Man får traumer for det i voksen alder av å bli holdt fast. Det er overgrep!

[UlrikkeE]

For meg som er voksen med kraftifg sykehus-skrekk så er dette IKKE måten å gjøre det på.

Man får traumer for det i voksen alder av å bli holdt fast. Det er overgrep!

Hvordan skal man ta få tatt de nødvendige prøvene dersom overtalelser, lokking, løfter om belønning, trøst og forklaring IKKE når fram?? Man kan jo ikke la være å ta prøvene selvom man holder på i timesvis/dagesvis med dette og ungen på INGEN måte er til å rikke....?

Et vennepar av oss opplevde at datteren fikk diagnosen diabetes som 3-åring... Selvfølgelig ville ikke ungen stikkes, verken for blodprøver eller for insulin, men det var livsnødvendig... Ikke alltid man har TID til å vente så lenge heller... Da holder man fast, og gjør det fort overstått...

TIl GA: jeg vet ikke om de ikke har lov, men jeg har også opplevd å måtte "oppfordre til tvang"... Jeg tror det like mye går på hvordan man snakker om episoden etterpå, hvordan ungen tar det å bli holdt fast...

Noen ting kan ikke et barn velge, sånn er det bare.... Og det sier jeg til tross for at jeg har ekstrem tannlegeskrekk etter ekstrem dårlig behandling og tvang da jeg slo ut en (ny) tann som 9-åring... De MÅTTE gjøre det de måtte, og jeg var totalt krakilsk - selvfølgelig måtte de tvinge meg! Ja, jeg har ekstrem tannlegeskrekk i dag, nesten 30 år etter - men alternativet hadde vært verre!

[jubalong70]

Helsepersonell har ikke lov til å utføre tvang, men hva som er tvang kan jo diskuteres i forhold til barn.

Visse ting må jo gjøres, og det er også noe som heter nødrett

Neste gang dere skal ta blodprøver av barnet, så snakker du med vedkommende som tar blodprøven på forhånd. Fortell at barnet hyler, at du stikker og at du foretrekker at de stikker så fort det lar seg gjøre.

[gunrika]

Fikk tilbud om å kjøpe Emblaplaster og så komme tilbake for blodprøvene en av gangene, men da måtte vi jo ha ventet et par timer til. Bedre å bli ferdig med det med en gang.

Hun hylte like mye med Embla-plaster da vi prøvde det for et par år siden...

- og det virker som litt "overkill" å bruke Embla-plaster for en crp-test i fingeren!

Man bruker kun emla når man skal venepunktere ikke stikke i fingeren

[Tonette]

Jeg har ikke opplevd det som du beskriver.

Jeg har blitt bedt om å holde ungen, de stikker og gjør seg fort ferdig, og hyling blir det uansett.

Hverken Embla eller premiering hjelper.

Eneste var da vi skulle ta svineinfluensavaksine, da ville de ikke stikke uten at han godttok det, så da ble det ingen vaksine på han.

[Lillemus]

Da er hun gammel nok til å forstå hvis du forklarer at du rett og slett ikke orker disse rundene mer, og si at hun vet jo at det ender likt hver eneste gang, nemlig at hun må ta prøven, for det må hun.

Forklar henne at både du og hun kan slippe alt dette styret hvis hun vil. Be henne slappe av og puste med magen og lov henne gjerne noe hyggelig etter at det er over.

''Da er hun gammel nok til å forstå hvis du forklarer at du rett og slett ikke orker disse rundene mer, og si at hun vet jo at det ender likt hver eneste gang, nemlig at hun må ta prøven, for det må hun.''

Helt enig. Guttungen her er enestående når det gjelder blodprøver og andre sprøyter, tøffere enn toget, men han har da også gjort det et utall ganger siden han ble født. Da han var 2 år 8 mnd skulle det tas blodprøve fra armen og sykepleieren stakk og stakk og stakk en evighet før hun klarte å få ut nok blod og guttungen gråt selvfølgelig, det var jo vondt. Etterpå skulle hun stikke i en finger for en annen blodprøve og spurte ungen hvilken finger hun skulle stikke i. Han så ned på hendene sine, tenkte seg litt om og rakte deretter frem alle 10 fingre. )

Jentungen har tatt noen blodprøver, men ikke så mange, men de gangene har jeg rett og slett latt henne forstå at det er ingen vei utenom, det gjør litt vondt der og da, men hun MÅ for det er det jeg og legen som bestemmer. Hun har da sittet på fanget mitt og det har gått så fint så. Og etterpå har vi kjøpt litt sjokolade. )

[Gjest GA]

Min opplevelse er helt motsatt. Gutten skulle ta blodprøve da han var 4-5 år og med en gang han begynte å protestere litt, kjørte de på med tre sykepleiere som holdt han fast mens de stakk. Etter det har sprøyteskrekken økt på, han er 13 og får fullstendig panikk når det er snakk om legetimer. Han er ikke i stand til å snakke med legen i det hele tatt for alle hans tanker er opptatt med om han må ta en blodprøve.

Han er et barn som trenger å forstå hva som skal skje og få tatt ting i et rolig tempo slik at han føler han har kontroll. Dette vet foreldrene best og jeg ønsker meg helsepersonell som spør foreldrene om hva som fungerer best for deres barn før de kjører i gang.

Det høres heller ikke bra ut, nei. Stakkers gutten din, 3 voksne mot en unge er jo voldsomt... De gangene vi har tatt blodprøvene har det bare vært meg og en sykepleier, pluss en gang en assistent som ordnet med prøveflaskene (hun skulle ha 7 stk!)

Som med alt annet, en gyllen middelvei er nok det beste.

[Gjest GA]

Man bruker kun emla når man skal venepunktere ikke stikke i fingeren

ja, regnet med det :-)

[Lillemus]

Min opplevelse er helt motsatt. Gutten skulle ta blodprøve da han var 4-5 år og med en gang han begynte å protestere litt, kjørte de på med tre sykepleiere som holdt han fast mens de stakk. Etter det har sprøyteskrekken økt på, han er 13 og får fullstendig panikk når det er snakk om legetimer. Han er ikke i stand til å snakke med legen i det hele tatt for alle hans tanker er opptatt med om han må ta en blodprøve.

Han er et barn som trenger å forstå hva som skal skje og få tatt ting i et rolig tempo slik at han føler han har kontroll. Dette vet foreldrene best og jeg ønsker meg helsepersonell som spør foreldrene om hva som fungerer best for deres barn før de kjører i gang.

''Gutten skulle ta blodprøve da han var 4-5 år og med en gang han begynte å protestere litt, kjørte de på med tre sykepleiere som holdt han fast mens de stakk. Etter det har sprøyteskrekken økt på''

Det der hører jo ingensteds hjemme. Da guttungen her var så liten satt han alltid på fanget til pappa (stort sett) når blodprøver ble tatt og det gikk kjempefint.

Men av en eller annen grunn var det stort sett jeg som måtte til pers når han skulle i narkose, men det gikk greit det også, selv om det ikke akkurat var morsomt med en unge på et par år som vred seg som en mark og klynket:"Nei, mamma! Ikke! Slutt!" når jeg presset narkosemaska mot ansiktet hans... Men han har ikke tatt noen skade av det og synes det er steintøft å være på kontroll hos kardiologen og få løpe på tredemølle. )

[Gjest GA]

For meg som er voksen med kraftifg sykehus-skrekk så er dette IKKE måten å gjøre det på.

Man får traumer for det i voksen alder av å bli holdt fast. Det er overgrep!

Det er ikke behagelig å bli holdt fast, nei. Derfor er det greit å ta det så fort som mulig så man kan få trøst etterpå! Når sykepleierne da nøler tror jeg heller at usikkerheten deres smitter over på ungen som blir enda reddere og hyler mer.

Det er nødvendig å ta blodprøver når noe er galt, det er jo større overgrep å la ungen bli dausjuk...

[Gjest sjøstjerna]

Synes du gjør det som er rett. Du er den voksne og trygge person i forhold til ditt barn. Og i de situasjoner sier Du at dette må gjøres. Du tar ansvaret som barnet er for lite til å ta.

Vet ikke om sykepleierne etc har lov å holde fast ungene, men synes uansett det er mer rett at foreldre gjør det selv. Ikke la sykepleierne etc blir de "stygge ulvene" i barnets øyne. Bedre å si at mor/far bestemmer og at sykepleierne etc hjelper å finne ut hvordan bli frisk- og da må det stikkes- noe som bare de kan.

[Mammantil3]

Mine 2 (8 og 10 nå) har tatt mange blodprøver, og de er begge helt på gråten. Tidligere var det kun makt som fungerte, men nå snakker vi mye om at man må ta blodprøver for å finne ut hva som er feil, at det tross alt er bedre med litt vondt et øyeblikk nå enn mye vondt senere (hvis de er syke og de nekter blodprøver) og at alle mennesker faktisk synes blodprøver er vondt.

Begge to får holde meg hardt i hånda, og de får beskjed om å klemme meg så hardt som de har vondt til. Så spiller jeg litt og sier au-au-au, da, og så må de le litt kanskje, og så plutselig er det over.

På legekontoret har jeg aldri opplevd at de som jobber der tilbyr seg å holde, men på sykehuset har det vært veldig greit. Minstemor var mye inne da hun var mindre, og sykepleierne spurte om jeg ville holde selv eller om de skulle hente flere. De foretrakk at jeg holdt, sa de, for da ble ungen roligere tross alt.

Jeg har veldig lite sans for emblaplaster for blodprøver, og jeg tror du gjør det nøyaktig riktige. Alt i livet er ikke bare fornøyelig, av og til må vi rett og slett gjøre noe som vi verken har lyst til eller som gjør oss så veldig godt der og da. En 9-åring skjønner at det er fornuftig å ta disse prøvene, så det handler vel mest om en frykt for at det skal bli vondere enn man husker fra før.

Jeg har heller ikke sans for store belønninger for å gjøre de ting man rett og slett bare må i livet. Mine har aldri fått belønning for å spise, for å gå på do eller for å legge seg. For det er bare ting man må. Ei heller blodprøver eller tannlegebesøk har de fått belønning for, annet enn at vi av og til har gått på kafè etterpå om vi har hatt god tid til bussen.

Gjør som du gjør, det tror jeg faktisk vil lønne seg i lengden. Og samtidig snakke mye om hvorfor osv., det fornuftige er viktig å få inn.

[Rith]

Jeg er ikke enig i at dette er beste måten å gjøre det på.

Dette kan gi både traumer og sterk redsel både for sprøyter og helsepersonell. Jeg kjenner det faktisk på kroppen bare av å lese innlegget ditt!

Jeg har tro på at det ikke kan snakkes nok om på forhånd, underveis og etterpå. Berolige å samtidig få de til og forstå hvor nødvendig det er, og at det er for å hjelpe henne til å bli frisk.

Belønning er noe som tas opp både før, under og etterpå. Fokusere på det positive.