Hvordan klare å tenke annerledes

[Gjest Hilsen dame på 41]

Jeg leste tråden under her, og så litt likhet..

Min samboer samlet på sms'ene fra eksen sin. Sendte henne sms'er mens vi var sammen, osv..

Han innrømmet det ikke først, men så kom det for en dag.

De var sammen i knappe 3 mnd..

Denne eksdama har fått meg så og si sprø. Jeg tenker på henne hver bidige dag, ser for meg at hun er flottere enn meg, at han heller ville hatt henne, at de hadde bedre sex osv..

Han har slettet alt fra henne nå, og gjør hva han kan for å få meg til å forstå at det er meg og ingen andre..

Men.. tankene mine ødelegger.. både meg og forholdet...

Hva skal jeg gjøre for å kvitte meg med henne? Rense tankene og få de over på noe annet??

Noen som kan hjelp meg????

[nitty-gritty]

Du har valgt å bli i forholdet og da tok du samtidig et valg om å gå videre.

Du sier ingenting om hva hans kontakt med henne innebar. Om det var emosjonell eller seksuell utroskap, så kan det være at dere ikke har bearbeidet sviket godt nok. Han må i så fall ha tålmodighet med deg og la deg snakke deg ferdig om emnet.

Om det "kun" var vennskapelig kontakt, så mener jeg det i større grad er noe du må takle på egenhånd. Da handler det nok i større grad om din sjalusi og ditt dårlige selvbilde. I et sunt forhold føler begge parter de er verdige hverandre.

I begge tilfeller må du akseptere at du ikke har kontroll over handlingene hans og minst av alt over tankene hans. Du må forholde deg til hva han gjør og sier, slik han forholder seg til det du gjør og sier. Hvis han egentlig ikke vil være sammen med det, så finner du det nok ut tidsnok.

[Gjest Hilsen dame på 41]

Du har valgt å bli i forholdet og da tok du samtidig et valg om å gå videre.

Du sier ingenting om hva hans kontakt med henne innebar. Om det var emosjonell eller seksuell utroskap, så kan det være at dere ikke har bearbeidet sviket godt nok. Han må i så fall ha tålmodighet med deg og la deg snakke deg ferdig om emnet.

Om det "kun" var vennskapelig kontakt, så mener jeg det i større grad er noe du må takle på egenhånd. Da handler det nok i større grad om din sjalusi og ditt dårlige selvbilde. I et sunt forhold føler begge parter de er verdige hverandre.

I begge tilfeller må du akseptere at du ikke har kontroll over handlingene hans og minst av alt over tankene hans. Du må forholde deg til hva han gjør og sier, slik han forholder seg til det du gjør og sier. Hvis han egentlig ikke vil være sammen med det, så finner du det nok ut tidsnok.

Det gikk vel mye på "vennskapelighet". Han spurte vel om de skulle ta en kaffe på et tidspunkt, men da var hun ikke hjemme..

Jeg har likevel fått et selvbilde lik null pga alt dette, da han i tillegg fleipet om mine skavanker i starten..

Han holdt meg på avstand i nesten helt år, så jeg visste knapt om vi var sammen eller ikke. Han sier dette er fordi han var redd for å gå for kjapt frem igjen, slik han gjorde med denne forrige, og at han merket han ble for fort glad i meg.

Like vel.. jeg føler meg ikke som den han helst ville ha, men han bedyrer det, gang på gang

[nitty-gritty]

Det gikk vel mye på "vennskapelighet". Han spurte vel om de skulle ta en kaffe på et tidspunkt, men da var hun ikke hjemme..

Jeg har likevel fått et selvbilde lik null pga alt dette, da han i tillegg fleipet om mine skavanker i starten..

Han holdt meg på avstand i nesten helt år, så jeg visste knapt om vi var sammen eller ikke. Han sier dette er fordi han var redd for å gå for kjapt frem igjen, slik han gjorde med denne forrige, og at han merket han ble for fort glad i meg.

Like vel.. jeg føler meg ikke som den han helst ville ha, men han bedyrer det, gang på gang

''Jeg har likevel fått et selvbilde lik null pga alt dette, da han i tillegg fleipet om mine skavanker i starten..''

Du kan ikke gi han skyld/ansvar for ditt selvbilde. Om selvbildet ditt er så ustabilt at dette var alt som trengtes for å knekke det, så har du en stor jobb å gjøre med deg selv.

''Han holdt meg på avstand i nesten helt år, så jeg visste knapt om vi var sammen eller ikke.''

Problemet er ikke at han holdt deg på avstand/gikk sakte fram, problemet er at du godtok det. Det var ikke hva du ville, det ga deg mye usikkerhet og forholdet lider under det ennå; du burde ha reagert på dette mye tidligere og sagt "takk, men nei takk". Hvorfor godtok du dette på tross av at det gikk på selvrespekten løs?

''Like vel.. jeg føler meg ikke som den han helst ville ha, men han bedyrer det, gang på gang''

Hvis man må bedyre det ganske mye lengre nå, så slutter han nok snart å ville ha deg. Enten må du stole på valget han har tatt, eller så må du gjøre det slutt og jobbe med selvtillit/selvrespekt en stund før du går inn i et nytt forhold.

[Gjest Hilsen dame på 41]

''Jeg har likevel fått et selvbilde lik null pga alt dette, da han i tillegg fleipet om mine skavanker i starten..''

Du kan ikke gi han skyld/ansvar for ditt selvbilde. Om selvbildet ditt er så ustabilt at dette var alt som trengtes for å knekke det, så har du en stor jobb å gjøre med deg selv.

''Han holdt meg på avstand i nesten helt år, så jeg visste knapt om vi var sammen eller ikke.''

Problemet er ikke at han holdt deg på avstand/gikk sakte fram, problemet er at du godtok det. Det var ikke hva du ville, det ga deg mye usikkerhet og forholdet lider under det ennå; du burde ha reagert på dette mye tidligere og sagt "takk, men nei takk". Hvorfor godtok du dette på tross av at det gikk på selvrespekten løs?

''Like vel.. jeg føler meg ikke som den han helst ville ha, men han bedyrer det, gang på gang''

Hvis man må bedyre det ganske mye lengre nå, så slutter han nok snart å ville ha deg. Enten må du stole på valget han har tatt, eller så må du gjøre det slutt og jobbe med selvtillit/selvrespekt en stund før du går inn i et nytt forhold.

Ja, du har nok så rett.

Jeg ville virkelig ha denne mannen. Syntes det var greit å gå sakte frem selv, men da jeg oppdaget at han hadde løyet for meg, om noe han sier ikke betydde annet enn vennskap, begynte jeg å legge puslespill..

Ja, jeg vil fortsatt ha ham, men er redd dette ødelegger..

[PieLill]

Jeg misstenker at det ikke finnes en eneste ting i hele verden han kan si eller gjøre som vil kunne overbevise deg om hans hengivenhet.

I så fall må du gjøre hele jobben selv. Nå forholder du deg til hans tegn på kjærlighet, hengivenhet og trofasthet som om du var på en femstjerners buffet uten penger: Ikke smake, bare se.

Du må velge å enten stole på ham eller forlate ham. Og velger du å stole på ham innebærer det at du helt må slutte å mase om bevis og klynke om uttrygghet.

Tanker kommer deisende inn i hodet på oss. Men vi har et valg i forhold til om vi vil tro på dem og dvele ved dem. Du får velge bort dine selvdestuktive og pardestruktive tanker gang på gang. Tenk på noe annet i stedet. Noe hyggelig, noe spennende. Hva dere skal ha til middag. Noe viktig på jobben.

Tanker forsvinner ikke bare ved å be dem gå. De må luftes vekk med andre tanker, akkurat som dårlig luft må erstattes med frisk.

Ettersom du reprogrammerer tankene, vil følelsene dilte etter.

Og ikke prøv en gang og innbille deg at du er et hjelpeløst offer og ikke kan gjøre noe med det!

;-)

mvh