Skal jeg slutte å kjempe for kjærligheten?

[Gjest Man slår ikke]

Jo, det finnes andre måter å sette grenser på.

Mitt poeng er at en litt for kraftig reaksjon i dette tilfellet er langt bedre enn ingen eller en for slapp reaksjon.

Man kaller bare ikke moren sin en fitte. Aldri. Absolutt aldri. Gjør man det likevel, burde det koste en svært dyrt.

mvh

Selvsagt enig i at slikt språk er svært fint. Selv om ungdommen, som de fleste voksne, kan slenge ut mye dritt midt i et raserianfall. Sjeldent vondt ment......har kalt moren min mye verre ting enn som så.

Jeg mener likevel at å fike til et barn/ungdom er langt verre enn stygt språkbruk av en full 14 åring. Her må det nok en alvorsprat til.

Men dette er bare hva jeg mener. Ha en fin dag.

[Lillemus]

Selvsagt enig i at slikt språk er svært fint. Selv om ungdommen, som de fleste voksne, kan slenge ut mye dritt midt i et raserianfall. Sjeldent vondt ment......har kalt moren min mye verre ting enn som så.

Jeg mener likevel at å fike til et barn/ungdom er langt verre enn stygt språkbruk av en full 14 åring. Her må det nok en alvorsprat til.

Men dette er bare hva jeg mener. Ha en fin dag.

Jeg har aldri hørt noen brøle "di fitte" eller noe i den duren og hadde en av ungene mine ropt eller sagt noe slikt til meg er det ikke usannsynlig at det hadde haglet en ørtæv gitt. Det er faktisk måte på hva man skal godta av hormonfyllte fjortiser som mener de er verdens absolutte midtpunkt.

[Gjest hvis det kan være til hjelp]

Selvsagt enig i at slikt språk er svært fint. Selv om ungdommen, som de fleste voksne, kan slenge ut mye dritt midt i et raserianfall. Sjeldent vondt ment......har kalt moren min mye verre ting enn som så.

Jeg mener likevel at å fike til et barn/ungdom er langt verre enn stygt språkbruk av en full 14 åring. Her må det nok en alvorsprat til.

Men dette er bare hva jeg mener. Ha en fin dag.

Fulgte du med på tråden?

Dette var visst mange år siden og gjort opp for lengst.

[Gjest Man slår ikke]

Jeg har aldri hørt noen brøle "di fitte" eller noe i den duren og hadde en av ungene mine ropt eller sagt noe slikt til meg er det ikke usannsynlig at det hadde haglet en ørtæv gitt. Det er faktisk måte på hva man skal godta av hormonfyllte fjortiser som mener de er verdens absolutte midtpunkt.

For all del......man skal selvsagt ikke godta alt.

Men jeg husker veldig godt mi egen hormonfylte tid og fæle ord som hagla.Og jeg drakk ikke engang:-)

Har fått høre mye av mine egne og....tilfeldigvis ikke fitte tror jeg.

Jeg ville bare frem til at det meste kan løses uten ørefik o.l. Synest det blir feigt.

Det meste lar seg løse uten slikt. Mine ungdommer kaller meg ingenting stygt lenger og er verdens greieste.

[Gjest Man slår ikke]

Fulgte du med på tråden?

Dette var visst mange år siden og gjort opp for lengst.

Joda, jeg har fulgt med. Bare spora litt av i tråden, ble litt ivrig i et av de andre svarene. Beklager.

[PieLill]

Selvsagt enig i at slikt språk er svært fint. Selv om ungdommen, som de fleste voksne, kan slenge ut mye dritt midt i et raserianfall. Sjeldent vondt ment......har kalt moren min mye verre ting enn som så.

Jeg mener likevel at å fike til et barn/ungdom er langt verre enn stygt språkbruk av en full 14 åring. Her må det nok en alvorsprat til.

Men dette er bare hva jeg mener. Ha en fin dag.

''Selvsagt enig i at slikt språk er svært fint. Selv om ungdommen, som de fleste voksne, kan slenge ut mye dritt midt i et raserianfall. Sjeldent vondt ment......har kalt moren min mye verre ting enn som så.''

Jeg ville ikke kallt noen som helst noe slikt, hverken før eller nå, og slettes ikke min mor. Å bruke skjellsord mot mine foreldre ville vært helt utenkelig, ikke så mye som tosk ville vi sagt.

Noen absolutte grenser må man ha, selv i fylla. Det er ikke foreldres jobb å være søppelbøtte for sitt avkoms mest motbydelige innfall.

Å sulle om at det ikke er vondt ment, er den tåpeligste og billigste unnskyldningen som finnes. Hvis det ikke var vondt ment, ville man selvsagt sagt noe annet eller holdt kjeft i stedet.

Slike ting sies for å såre og vise forakt. At man kanskje ikke mener det så lenge, er en annen sak. Man er ansvarlig dritten man slenger ut. Det blir ikke borte av å feige et 'ikke vondt ment'.

''Jeg mener likevel at å fike til et barn/ungdom er langt verre enn stygt språkbruk av en full 14 åring. Her må det nok en alvorsprat til.''

En meget skarp og kontant reaksjon der og da, må til. Gjerne noe som ryster den grenseløse ungdommen. Om en ørefik er greit kommer selvsagt an på hvor hardt man slår.

mvh

[Gjest hvis det kan være til hjelp]

For all del......man skal selvsagt ikke godta alt.

Men jeg husker veldig godt mi egen hormonfylte tid og fæle ord som hagla.Og jeg drakk ikke engang:-)

Har fått høre mye av mine egne og....tilfeldigvis ikke fitte tror jeg.

Jeg ville bare frem til at det meste kan løses uten ørefik o.l. Synest det blir feigt.

Det meste lar seg løse uten slikt. Mine ungdommer kaller meg ingenting stygt lenger og er verdens greieste.

Jeg tror det kan være riktig å se denne mannen og tråden i den sammenhengen han tydeligvis er i. Flere av oss har funnet klare linker til tråden fra april21, og da må det ha ligget mer bak enn en tendens til å være voldelig.

Voldelige menn som fiker til ungene går ikke bare over streken, men bryter loven også. Men jeg er enig med PieLill som mener man likevel skal se på settingen.

Det går an å ha to tanker på en gang og ønske hverandre alt godt i stedet for å dømme :-).

[Gjest Man slår ikke]

''Selvsagt enig i at slikt språk er svært fint. Selv om ungdommen, som de fleste voksne, kan slenge ut mye dritt midt i et raserianfall. Sjeldent vondt ment......har kalt moren min mye verre ting enn som så.''

Jeg ville ikke kallt noen som helst noe slikt, hverken før eller nå, og slettes ikke min mor. Å bruke skjellsord mot mine foreldre ville vært helt utenkelig, ikke så mye som tosk ville vi sagt.

Noen absolutte grenser må man ha, selv i fylla. Det er ikke foreldres jobb å være søppelbøtte for sitt avkoms mest motbydelige innfall.

Å sulle om at det ikke er vondt ment, er den tåpeligste og billigste unnskyldningen som finnes. Hvis det ikke var vondt ment, ville man selvsagt sagt noe annet eller holdt kjeft i stedet.

Slike ting sies for å såre og vise forakt. At man kanskje ikke mener det så lenge, er en annen sak. Man er ansvarlig dritten man slenger ut. Det blir ikke borte av å feige et 'ikke vondt ment'.

''Jeg mener likevel at å fike til et barn/ungdom er langt verre enn stygt språkbruk av en full 14 åring. Her må det nok en alvorsprat til.''

En meget skarp og kontant reaksjon der og da, må til. Gjerne noe som ryster den grenseløse ungdommen. Om en ørefik er greit kommer selvsagt an på hvor hardt man slår.

mvh

Har du aldri blitt så sinna på noen at du har ropt ut stygge ord bare for å få ut frustrasjon?

Synest det er greitt at barna kan få ut sånn frustrasjon hjemme, og heller være snille mot alle andre. Ser nok av de som er englebarn hjemme, men lite snille blandt andre. Da hjelper det lite om vi hr lært ungdommen at "fitteprat" ikke er akseptabelt.

Forstår at vi har hatt litt forskjellig språkbruk og oppdragelse. Hos oss er tosk et "koseord" i dialekten:)

Men for all del, jeg er helt enig i at i utganspunktet snakker vi fint til alle!

[Gjest Man slår ikke]

Jeg tror det kan være riktig å se denne mannen og tråden i den sammenhengen han tydeligvis er i. Flere av oss har funnet klare linker til tråden fra april21, og da må det ha ligget mer bak enn en tendens til å være voldelig.

Voldelige menn som fiker til ungene går ikke bare over streken, men bryter loven også. Men jeg er enig med PieLill som mener man likevel skal se på settingen.

Det går an å ha to tanker på en gang og ønske hverandre alt godt i stedet for å dømme :-).

Jeg mener for all del ikke å dømme, vi kan alle gjøre feil:)

Også ungdommer som kaller foreldrene lite fine ting.....

[Gjest hvis det kan være til hjelp]

Har du aldri blitt så sinna på noen at du har ropt ut stygge ord bare for å få ut frustrasjon?

Synest det er greitt at barna kan få ut sånn frustrasjon hjemme, og heller være snille mot alle andre. Ser nok av de som er englebarn hjemme, men lite snille blandt andre. Da hjelper det lite om vi hr lært ungdommen at "fitteprat" ikke er akseptabelt.

Forstår at vi har hatt litt forskjellig språkbruk og oppdragelse. Hos oss er tosk et "koseord" i dialekten:)

Men for all del, jeg er helt enig i at i utganspunktet snakker vi fint til alle!

Er det greitt at barna får det ut hjemme?

Hos meg er det aldelse ikke greitt, der skal de lære seg god folkeskikk for å bruke den overalt.

[Gjest hvis det kan være til hjelp]

Jeg mener for all del ikke å dømme, vi kan alle gjøre feil:)

Også ungdommer som kaller foreldrene lite fine ting.....

Ja, og gjør de en feil så må de ta konsekvensen av det akkurat som vi voksne må det.

[Gjest Man slår ikke]

Er det greitt at barna får det ut hjemme?

Hos meg er det aldelse ikke greitt, der skal de lære seg god folkeskikk for å bruke den overalt.

Tror at hormonelle ungdommer trenger å få ut ting en gang i blandt.....Vi lærer dem selvsagt hva som er riktig og galt. Men det er da menneskelig å feile, og greitt at det gjøres hjemme.Da kan vi snakke om det, og prøve å unngå slike ting senere.

[Gjest Man slår ikke]

Ja, og gjør de en feil så må de ta konsekvensen av det akkurat som vi voksne må det.

Enig. Men sjeldent at vi voksne får oss en ørefik når vi gjør feil, heldigvis.

[Gjest ingennick]

Jo, det finnes andre måter å sette grenser på.

Mitt poeng er at en litt for kraftig reaksjon i dette tilfellet er langt bedre enn ingen eller en for slapp reaksjon.

Man kaller bare ikke moren sin en fitte. Aldri. Absolutt aldri. Gjør man det likevel, burde det koste en svært dyrt.

mvh

Ikke?

Selv har jeg hatt en mor som drev med psykisk terror i oppveksten. Jeg var utslitt og ødelagt, og det eneste jeg hadde å forsvare meg med til slutt var ordene. Jeg hadde også en stefar som var litt forelsket i min mor til å ville gjøre det rette, og tok henne i forsvar.

Når andre en sjelden gang var vitne til slike situasjoner, var de ikke i tvil om at her var det JEG som burde forsvares, ikke min mor.

Min stefar kunne ha endret mye om han hadde grepet inn på vegne av meg.

I dag har jeg heldigvis ikke kontakt med noen av dem.

[nysgjerrig på hvorfor]

Enig. Men sjeldent at vi voksne får oss en ørefik når vi gjør feil, heldigvis.

Jeg tenker på hvilke motiver vi har for å forsvare det ene eller fordømme det andre?

Jeg kan ikke registrere en eneste i tråden som har forsvart det å slå, ikke fike til engang. Selv ikke trådstarter har forsvart det.

Så hvorfor trekker man dette ut, og hva er motivet? Jeg tenkte også på det å ønske alt godt...istedet. Noen her har vist til at mannen i tråden hadde et ønske om å få noen råd. Forteller om sine feil, og så startes en debatt uten mening.

Er alt dette her til trådstarter eller for å fortelle hvor tolerante vi er med egne barn. Det blir litt for perfect for meg.

[PieLill]

Har du aldri blitt så sinna på noen at du har ropt ut stygge ord bare for å få ut frustrasjon?

Synest det er greitt at barna kan få ut sånn frustrasjon hjemme, og heller være snille mot alle andre. Ser nok av de som er englebarn hjemme, men lite snille blandt andre. Da hjelper det lite om vi hr lært ungdommen at "fitteprat" ikke er akseptabelt.

Forstår at vi har hatt litt forskjellig språkbruk og oppdragelse. Hos oss er tosk et "koseord" i dialekten:)

Men for all del, jeg er helt enig i at i utganspunktet snakker vi fint til alle!

Skjellsord er noe jeg veldig sjeldent bruker. Er man sint får man gi uttrykk for hvorfor man er sint på en mer intelligent måte.

Å bruke skjellsord på mine foreldre ville vært komplett utenkelig.

Ordene man sier skaper noe. Det er ikke slik at man kan lire av seg de groveste fornærmelser og så late som ingen ting etterpå. For man mente jo ikke noe med det.

Våre barn kan bli sinte på oss. Og de kan også være frekke. Men det går en absolutt grense ved skjellsord. Vi kaller ikke dem for stygge ting og tar det som en selvfølge at de viser den samme respekten tilbake.

Ikke utenkelig at om barna mot formodning skulle lire av seg noe slikt overfor meg ville de fått en spontan lusing. Men du kan slappe helt av. Jeg er lite trent i å slå. Så den ville vært av symbolsk karakter.

mvh

[nysgjerrig på hvorfor]

Ikke?

Selv har jeg hatt en mor som drev med psykisk terror i oppveksten. Jeg var utslitt og ødelagt, og det eneste jeg hadde å forsvare meg med til slutt var ordene. Jeg hadde også en stefar som var litt forelsket i min mor til å ville gjøre det rette, og tok henne i forsvar.

Når andre en sjelden gang var vitne til slike situasjoner, var de ikke i tvil om at her var det JEG som burde forsvares, ikke min mor.

Min stefar kunne ha endret mye om han hadde grepet inn på vegne av meg.

I dag har jeg heldigvis ikke kontakt med noen av dem.

Det er jo rett og slett forståelig. Men det er langt fra det diskusjonen handlet om. Du skulle jo hatt støtte og hjelp på helt andre områder.

Og det forskjell på et offer og en løpst tenåring :-)

[PieLill]

Tror at hormonelle ungdommer trenger å få ut ting en gang i blandt.....Vi lærer dem selvsagt hva som er riktig og galt. Men det er da menneskelig å feile, og greitt at det gjøres hjemme.Da kan vi snakke om det, og prøve å unngå slike ting senere.

''Tror at hormonelle ungdommer trenger å få ut ting en gang i blandt.....Vi lærer dem selvsagt hva som er riktig og galt. Men det er da menneskelig å feile, og greitt at det gjøres hjemme.Da kan vi snakke om det, og prøve å unngå slike ting senere.''

Det er menneskelig å feile. Og en del av livet for et menneske å måtte betale prisen for de feilene man gjør.

Man kan fint lufte sin vrede og likevel holde seg innenfor enkle absolutte grenser. Barna får lov og bli sinte og frustrerte. De får lov å lufte sin vrede.

Men de får ikke behandle meg som dritt under støvlene, samme hvor mange hormoner de har i kroppen. Vi gjør barna en bjørnetjeneste ved å ikke lære å vise et mistemål av respekt selv om de er opprørte.

mvh

[Gjest Man slår ikke]

Jeg tenker på hvilke motiver vi har for å forsvare det ene eller fordømme det andre?

Jeg kan ikke registrere en eneste i tråden som har forsvart det å slå, ikke fike til engang. Selv ikke trådstarter har forsvart det.

Så hvorfor trekker man dette ut, og hva er motivet? Jeg tenkte også på det å ønske alt godt...istedet. Noen her har vist til at mannen i tråden hadde et ønske om å få noen råd. Forteller om sine feil, og så startes en debatt uten mening.

Er alt dette her til trådstarter eller for å fortelle hvor tolerante vi er med egne barn. Det blir litt for perfect for meg.

Skal ikke gå videre i diskusjonen. Som jeg skrev til en annen, så beklager jeg at jeg engasjerte meg i et annet svar enn til trådstarter. Og jeg er slettes ikke perfect og har full forståelse for trådstarter. Men jeg ble litt engasjert og lufta bare meninger litt utenfor tråden. Beklager igjen.

[nysgjerrig på hvorfor]

Skal ikke gå videre i diskusjonen. Som jeg skrev til en annen, så beklager jeg at jeg engasjerte meg i et annet svar enn til trådstarter. Og jeg er slettes ikke perfect og har full forståelse for trådstarter. Men jeg ble litt engasjert og lufta bare meninger litt utenfor tråden. Beklager igjen.

Åh... ikke noe å beklage *o*

Vi er ikke uenige i sak, bare sted og situasjon. Det er det som er så fint, at noe passer her og noe der, men ikke over alt *o*