Mobbere er sosiale strebere.

[Elis31]

Jeg har tenkt det samme som deg om enkelte barn og unge som mobbes. Noen ganger _er_ det faktisk offerets oppførsel som må justeres. Jeg tror det er viktig å tørre å si det som det er, og å jobbe med den siden av saken også, og ikke bare med mobberne.

Slike holdninger lar mobbing fortsette. Mobbing handler om makt og innflytelse. Det handler ikke om at noen er så irriterende at de fortjener det. Men det er nettopp dette skolen tilbyr først, kan du ikke bare gjøre sånn eller sånn....

[Elis31]

Nå ble jeg litt provosert her. Jeg er mor til et barnsom plutselig ble mobbet. I alle år på skolen hadde mitt barn gode venner og fungerte godt sosialt.Hjemme hos oss har vi alltid hatt åpent hus for vennene, og barnet hadde ofte besøk. Deltok i fritidsaktiviteter.

I 9. klasse snudde dette plutselig. "Gjengen" vendte seg mot mitt barn, med påstanden "Xxx er så slem" (mitt barn, altså). Xxx ba om unnskyldning, mange ganger, la seg helt flat, men alt ble verre og verre. Vi foreldrene møttes for å prøve å snakkeut om ting, og alle erklærte at nå var alt greit igjen - men neste dag på skolen fortsatte det. Og ikke bare på skolen, også på Internett og via sms. Og msn.

Mitt barn ble isolert og begynte å gjemme seg inne, ville ikke på skolen. Skolen skulle ta tak og fikk de ansvarlige samt mitt barn samlet på kontoret til helsesøster, med helsesøster og sosiallærer. Og der fikk ikke mitt barn lov å si noe, mens de tre andre fikk hakke løs og øse ut all mulig dritt. I tillegg måtte mitt barn skrive under på å ikke fortelle noen om dette møtet!

Mobberne opplevde her massiv støtte for sine handlinger. Mitt barn knakk totalt sammen og forlot skolen etter møtet. Jeg tvang barnet til å fortelle hva som hadde hendt, og h*n gråt og var fortvilet. "Jeg måtte skrive under på å ikke fortelle det til noen!" Jeg forklarte at underskrifter under tvang ikke var gyldig, og krevde møte med skolen.

Det ble møte med kontaktlærere, helsesøster, sosiallærer, rektor og foreldre til mobberne pluss meg og min mann. Totalt bortkastet tid. Moren til den verste mobberen satt med armene i kryss, spiddet meg med blikket og sa hatefullt at "Xxx fortjener alt h*n får, så slem som h*n er!"

Jeje.

Mobbingen opphørte ikke før etter at den verste mobberen og familie flyttet fra bygda. Aldri har jeg vært så glad for å se noen dra.

Så hva mener du mitt barn gjorde feil? Det er tydelig at skolen og de andre foreldrene var på linje med deg. Mitt barn skulle forandre seg og be om unnskyldning for noe. Dette noe fikk verken vi eller mitt barn vite hva var, forresten. Vi spurte mange ganger og fikk svar som "Jeg orker ikke å snakke om det" eller "Jeg er ikke sånn som tar opp gamle saker. Dette er forbi nå."

Det er heldigvis noen år siden, men sårene er der fremdeles. Og jeg mener det er altfor enkelt å si at mobbeofrene må forandre seg. Joda, noen har en avvikende atferd. Slett ikke alle. Og forresten, etter uker og måneder med mobbing FÅR man en avvikende atferd. Når du dag etter dag er helt alene i verden, og alle forteller deg hvor håpløs, stygg, dum, slem og forferdelig du er. Da gjemmer du deg så godt du kan og du blir annerledes ja.

Amen!

[Elis31]

''Når jeg sier kan utløse mobbesanksjoner sier jeg ikke at disse er berettiget, eller at mobbing derfor er greit.

Men det er jo greit å vite hvilke mekanismer som kan utvilke hvilke andre mekanismer, forstå koder (selvom vi ikke liker eller forsvarer de) og dermed manøvre bedre sosialt og beherske sin sosiale situasjon bedre.''

Man kan ikke sosial oppdragelse opp mot spørsmål om "Hva må jeg gjøre for å bli mobbet." Det er ikke mulig å gjøre dette uten å samtidig legitimere mobbingen.

I stedet må barn som blir mobbet, som alle andre barn, få vite hva de kan gjøre for at andre skal føle seg vel og trives i deres nærhet. Hva andre kan oppleve irriterende. Hva som er lojalt og ilojalt. Kort sagt lære allminnelig folkeskikk.

Problemet om man ikke får slutt på mobbingen er at den som mobbes erfarer at det å følge sosiale spilleregler ikke virker. Jeg sladrer ikke, likvel sladrer de på meg. Jeg ødelegger ikke andres ting, likevel ødelegger de mine. Jeg slår ikke, likevel blir jeg slått.

Reell mobbing skal aldri forklares ut fra annet enn at mobberne velger å gjøre noe som er fullstendig forkastelig.

mvh

Amen!

[Elis31]

Dette er litt ekvivalent med at det jo alltid er voldtektsmannens skyld,- men at det ikke skader å la være å bli med en ukjent hjem, eller droppe turen hjem alene i mørket med utfordrende klær...

Jeg er helt enig med deg - har sett noen mobbeofre som kunne hatt godt av å droppe veslevoksen-besserwisser-holdningen sin for eksempel...

Og som deg mener jeg at dette bare gjelder av og til - og selvsagt ikke som en regel.

Siden man av og til har sett dette, og mobberne ofte er søte og flinke leter man etter defekter på offeret. Mobbing er aldri ok!

[laguna1]

Det at vi leter etter forbedringer på offeret er det som gjør det så akseptert å mobbe. Og det er akseptert. Rektorer, lærere og foreldre lar det skje.

Men noen ganger er "forbedringspotensialet" helt åpenbart for (nesten alle) voksne mennesker og da er det direkte dårlig gjort å ikke gi barnet tilgang på enkelte _sentrale_ sosiale nøkler!

Dette kan man fint gjøre i sammenheng med mobbing også, uten å _legitimere_ eller _rettferdigjøre_ mobbingen , men for å forklare enkelte mekanismer som helt åpenbart er der ute, enten vi liker dem eller ikke.

[Elis31]

Jo men jeg mener også at noen ganger har de utsatte barna godt av å kunne vite (og bedre velge!) at ting kan ha årsak og sammenheng, selvom dette selvfølgelig ikke legitimerer mobberenes atferd.

Og akkurat derfor bør taes i sammenhengen. 8 i tilleg til utenfor denne konteksten)

Hvis et barn, for eksempel, sladrer og biter, for deretter å få puttet hodet i søppeldunken, bli kalt feit, svett og udugelig, og får seriebank & frastjelt lommepengene sine, mener jeg helt klart at det første barnet hadde hatt godt av å vite litt om hvorfor det ble akkurat han eller henne.

Uten at det selvsagt på noen måte legitimerer den slags type sansksjoner og konsekvenser. Poenget er at de finnes, enten vi liker det eller ei, og de går ikke vekk heller, særlig ikke så lenge vi kun fokuserer så ensidig på mobbing.

Kan du forestille deg at noen mobber for sin egen grunn? For å hevde seg i gjengen og få makt, mer enn at det er noe så irriterende med offeret at det fortjener det? De holdningene du viser her sier at mobbing skyldes at offeret fortjener det. Jeg tror du er ganske fjernt fra det som i mange ganger er tilfelle i dag.

[Elis31]

Men noen ganger er "forbedringspotensialet" helt åpenbart for (nesten alle) voksne mennesker og da er det direkte dårlig gjort å ikke gi barnet tilgang på enkelte _sentrale_ sosiale nøkler!

Dette kan man fint gjøre i sammenheng med mobbing også, uten å _legitimere_ eller _rettferdigjøre_ mobbingen , men for å forklare enkelte mekanismer som helt åpenbart er der ute, enten vi liker dem eller ikke.

Jeg har sett mobbing på nært hold. Og jeg tror det hadde mer med mobberens hevdelsesbehov enn noe annet. Men det som skjer likevel er at offeret ofte får store problemer som sitter igjen lenge.

[laguna1]

Jeg har sett mobbing på nært hold. Og jeg tror det hadde mer med mobberens hevdelsesbehov enn noe annet. Men det som skjer likevel er at offeret ofte får store problemer som sitter igjen lenge.

Derfor er det så viktig å ta mobbing på alvor.

Og jeg mener bestemt at en av måtene å gjøre det på er det jeg nevner ovenfor, problemet er alt for stort og ødeleggende til å bli behandlet så ensidig som mange hevder i tråden.

De skadelidende ved å nekte bredde i debatten er de utsatte og mobbede barna.

[laguna1]

Kan du forestille deg at noen mobber for sin egen grunn? For å hevde seg i gjengen og få makt, mer enn at det er noe så irriterende med offeret at det fortjener det? De holdningene du viser her sier at mobbing skyldes at offeret fortjener det. Jeg tror du er ganske fjernt fra det som i mange ganger er tilfelle i dag.

Ja, det kan jeg, og denslags mobbing skal slåes hardt ned på, som ALL mobbing.

Men jeg hevder at det er en mangefasettert problemstilling som har godt av å bli angrepet fra flere vinkler.

Å derifra hevde at jeg forsvarer mobbing blir jo det reneste tullball.

[PieLill]

Men noen ganger er "forbedringspotensialet" helt åpenbart for (nesten alle) voksne mennesker og da er det direkte dårlig gjort å ikke gi barnet tilgang på enkelte _sentrale_ sosiale nøkler!

Dette kan man fint gjøre i sammenheng med mobbing også, uten å _legitimere_ eller _rettferdigjøre_ mobbingen , men for å forklare enkelte mekanismer som helt åpenbart er der ute, enten vi liker dem eller ikke.

''Dette kan man fint gjøre i sammenheng med mobbing også, uten å _legitimere_ eller _rettferdigjøre_ mobbingen , men for å forklare enkelte mekanismer som helt åpenbart er der ute, enten vi liker dem eller ikke.''

I praksiss er det nesten umulig å knytte mobbingen sammen med barnets adferd uten at det oppleves som en legitimering av mobbingen for barnet.

Mye bedre å jobbe med adferden og mobbingen som to adskilte ting overfor barnet. Men selvsagt om et barn oppfører seg dårlig og får negativ respons, må man påpeke denne sammenhengen overfor barnet om h*n ikke ser det selv.

Problemet er om barnet opplever den samme negative responsen på helt OK adferd også.

Man må få slutt på mobbing om et barn skal ha mulighet til å utvikle en sunn sosial forståelse.

mvh

[laguna1]

''Dette kan man fint gjøre i sammenheng med mobbing også, uten å _legitimere_ eller _rettferdigjøre_ mobbingen , men for å forklare enkelte mekanismer som helt åpenbart er der ute, enten vi liker dem eller ikke.''

I praksiss er det nesten umulig å knytte mobbingen sammen med barnets adferd uten at det oppleves som en legitimering av mobbingen for barnet.

Mye bedre å jobbe med adferden og mobbingen som to adskilte ting overfor barnet. Men selvsagt om et barn oppfører seg dårlig og får negativ respons, må man påpeke denne sammenhengen overfor barnet om h*n ikke ser det selv.

Problemet er om barnet opplever den samme negative responsen på helt OK adferd også.

Man må få slutt på mobbing om et barn skal ha mulighet til å utvikle en sunn sosial forståelse.

mvh

''I praksiss er det nesten umulig å knytte mobbingen sammen med barnets adferd uten at det oppleves som en legitimering av mobbingen for barnet''

Dette er et forståelig konsept for de fleste barn (men ikke for enkelte foreldre) Det har vært en rekke suksesshistorier der det det mobbede barnet avlæres atferd som ikke gagner det sosialt, og får det bedre. Også i mobbesituasjoner. Særlig i mobbesituasjoner. Det hender ikke sjelden at slikt blir sabotert av foreldre som synes det er "urettferdig" at deres barn blir lært noe som helst i en slik situasjon. Det er sikkert velment, men jeg tror det er å skyte seg selv, og barnet, i foten.

"Mye bedre å jobbe med adferden og mobbingen som to adskilte ting overfor barnet. Men selvsagt om et barn oppfører seg dårlig og får negativ respons, må man påpeke denne sammenhengen overfor barnet om h*n ikke ser det selv."

Det er jo det jeg snakker om. også når reaksjonen er overdreven, eller helt uakseptable, som mobbing. Det er vanskelig for barn å se slike mekanismer av seg selv. Noen ganger trenger de en liten dytt.

"Problemet er om barnet opplever den samme negative responsen på helt OK adferd også."

Det er noe annet. Fortsatt eller uavhengig mobbing skal selvfølgelig slåes ned på, (Som den selvfølgerlig også skal, for mobbing er ALDRI greit, heller ikke når man forstår hvorfor den skjer)og da skal selvsagt ikke det mobbede barnet avlæres noe som helst.

''Man må få slutt på mobbing om et barn skal ha mulighet til å utvikle en sunn sosial forståelse.''

Jeg er helt enig i at en bør få slutt på mobbing. Og for å faktisk få det tror jeg man må ha mot og vilje til å få bredde inn i debatten

[laguna1]

''I praksiss er det nesten umulig å knytte mobbingen sammen med barnets adferd uten at det oppleves som en legitimering av mobbingen for barnet''

Dette er et forståelig konsept for de fleste barn (men ikke for enkelte foreldre) Det har vært en rekke suksesshistorier der det det mobbede barnet avlæres atferd som ikke gagner det sosialt, og får det bedre. Også i mobbesituasjoner. Særlig i mobbesituasjoner. Det hender ikke sjelden at slikt blir sabotert av foreldre som synes det er "urettferdig" at deres barn blir lært noe som helst i en slik situasjon. Det er sikkert velment, men jeg tror det er å skyte seg selv, og barnet, i foten.

"Mye bedre å jobbe med adferden og mobbingen som to adskilte ting overfor barnet. Men selvsagt om et barn oppfører seg dårlig og får negativ respons, må man påpeke denne sammenhengen overfor barnet om h*n ikke ser det selv."

Det er jo det jeg snakker om. også når reaksjonen er overdreven, eller helt uakseptable, som mobbing. Det er vanskelig for barn å se slike mekanismer av seg selv. Noen ganger trenger de en liten dytt.

"Problemet er om barnet opplever den samme negative responsen på helt OK adferd også."

Det er noe annet. Fortsatt eller uavhengig mobbing skal selvfølgelig slåes ned på, (Som den selvfølgerlig også skal, for mobbing er ALDRI greit, heller ikke når man forstår hvorfor den skjer)og da skal selvsagt ikke det mobbede barnet avlæres noe som helst.

''Man må få slutt på mobbing om et barn skal ha mulighet til å utvikle en sunn sosial forståelse.''

Jeg er helt enig i at en bør få slutt på mobbing. Og for å faktisk få det tror jeg man må ha mot og vilje til å få bredde inn i debatten

Men for pokker da! jeg som trodde jeg hadde fått sving på de der sitatboksene! - sorry!

[Gjest hjemmet har mest å si]

Ikke overrasket nei. Men myten om at mobberen har det ille selv sitter steinhardt i. Og når problemløsningen sitter i den myten, så er det ikke rart at mobbing er vanskelig å gjøre noe med.

Jeg tror mobberne mangler varme og kjærlighet hjemme. De kommer også trolig fra et hjem hvor det er mange konflikter og hvor makt og undertrykkelse er normalt. Mobbere er aggressive.Kanskje p.ga lite kjærlighet og varme og et usunt kosthold som gjør at barnet aggresiv.

Jeg har aldri sett at barn fra omsorgsfulle og varme kjærlige foreldre mobber.

[EnolaGay]

Det at vi leter etter forbedringer på offeret er det som gjør det så akseptert å mobbe. Og det er akseptert. Rektorer, lærere og foreldre lar det skje.

Men når offeret senere søker psykologhjelp, så er ofte "teknikken" den samme fra psykologens side. Og da er det plutselig akseptert OG virksomt?

[PieLill]

''I praksiss er det nesten umulig å knytte mobbingen sammen med barnets adferd uten at det oppleves som en legitimering av mobbingen for barnet''

Dette er et forståelig konsept for de fleste barn (men ikke for enkelte foreldre) Det har vært en rekke suksesshistorier der det det mobbede barnet avlæres atferd som ikke gagner det sosialt, og får det bedre. Også i mobbesituasjoner. Særlig i mobbesituasjoner. Det hender ikke sjelden at slikt blir sabotert av foreldre som synes det er "urettferdig" at deres barn blir lært noe som helst i en slik situasjon. Det er sikkert velment, men jeg tror det er å skyte seg selv, og barnet, i foten.

"Mye bedre å jobbe med adferden og mobbingen som to adskilte ting overfor barnet. Men selvsagt om et barn oppfører seg dårlig og får negativ respons, må man påpeke denne sammenhengen overfor barnet om h*n ikke ser det selv."

Det er jo det jeg snakker om. også når reaksjonen er overdreven, eller helt uakseptable, som mobbing. Det er vanskelig for barn å se slike mekanismer av seg selv. Noen ganger trenger de en liten dytt.

"Problemet er om barnet opplever den samme negative responsen på helt OK adferd også."

Det er noe annet. Fortsatt eller uavhengig mobbing skal selvfølgelig slåes ned på, (Som den selvfølgerlig også skal, for mobbing er ALDRI greit, heller ikke når man forstår hvorfor den skjer)og da skal selvsagt ikke det mobbede barnet avlæres noe som helst.

''Man må få slutt på mobbing om et barn skal ha mulighet til å utvikle en sunn sosial forståelse.''

Jeg er helt enig i at en bør få slutt på mobbing. Og for å faktisk få det tror jeg man må ha mot og vilje til å få bredde inn i debatten

Selvsagt må alle barn, spesielt de som sliter sosialt, avlæres negativ adferd.

Men man kan ikke gjøre det på en slik måte at barnet oppfatter det som legitimering av mobbingen. "Om bare du slutter å pille deg i nesen, slutter de nok å stappe hodet ditt i doskålen før de har dratt ned."

Barnet må avlæres negativ sosial adferd og læres konstruktiv adferd uavhengig av trusler om at mobbingen ikke vil stanse om ikke barnet endrer seg. God sosial adferd skal læres fordi det er viktig for alle å kunne.

Mobberne må slutte sin horible adferd uavhengig av irritasjonsmomentene med hos deres mobbemål. Mobbing er fullstendig uakseptabelt uansett.

Voksne må gjerne både se, diskutere og jobbe aktivt med hvordan et utsatt barn kan klare seg bedre sosialt. Men om man persenterer denne tankegangen overfor et barn, er det 97% risiko for at barnet oppfatter det som en legitimering av mobbingen.

Overfor barnet har man hele tiden en holdning av at man oppfører seg ordentlig fordi det er det man skal gjøre. Ikke for å gjøre seg fortjent til ikke å bli mobbet.

Situasjoner som kan være kompliserte er de som ligger i gråsonen mellom konflikt og mobbing.

Mange foreldre blir oppgitte fordi f.eks. skoleledelsen synes det er så mye mer lettvindt å rette på småfeilene hos den som blir mobbet enn å ta tak i det grunnleggende problemet. At noen tror de har rett til å gjøre andres liv til et rent helvete.

mvh

[PieLill]

Jeg tror mobberne mangler varme og kjærlighet hjemme. De kommer også trolig fra et hjem hvor det er mange konflikter og hvor makt og undertrykkelse er normalt. Mobbere er aggressive.Kanskje p.ga lite kjærlighet og varme og et usunt kosthold som gjør at barnet aggresiv.

Jeg har aldri sett at barn fra omsorgsfulle og varme kjærlige foreldre mobber.

''Jeg tror mobberne mangler varme og kjærlighet hjemme. De kommer også trolig fra et hjem hvor det er mange konflikter og hvor makt og undertrykkelse er normalt. Mobbere er aggressive.Kanskje p.ga lite kjærlighet og varme og et usunt kosthold som gjør at barnet aggresiv. Jeg har aldri sett at barn fra omsorgsfulle og varme kjærlige foreldre mobber.''

Dette er en seiglivet myte. Barn kan komme fra utmerkede hjem og likevel mobbe. Ofte er det en kombinasjon av personlige egenskaper og klassemiljø som avgjør hvem som blir mobbere.

mvh

[Katt-ja]

Siden man av og til har sett dette, og mobberne ofte er søte og flinke leter man etter defekter på offeret. Mobbing er aldri ok!

''Siden man av og til har sett dette, og mobberne ofte er søte og flinke leter man etter defekter på offeret. Mobbing er aldri ok!''

Har jeg sagt at mobbing er ok??

[PieLill]

Men når offeret senere søker psykologhjelp, så er ofte "teknikken" den samme fra psykologens side. Og da er det plutselig akseptert OG virksomt?

''Men når offeret senere søker psykologhjelp, så er ofte "teknikken" den samme fra psykologens side. Og da er det plutselig akseptert OG virksomt?''

Jeg er ikke helt sikker på hvilke teknikker du sikter til.

Det er stor forskjell på det man gjør for å bearbeide ting i retrospektiv og hvordan man håndterer en her og nå situasjon. For noen barn er det et iskaldt fakta at nesten ingen de treffer i løpet av en dag liker dem. Når dette barnet blir voksen, stemmer forhåpentligvis ikke dette lengre og det går an å tilegne seg en ny virkelighetsoppfatning.

Generelt:

Det er stor forskjell på voksne og barn mhp å se seg selv fra utsiden og se ting i en større sammenheng. Barn kan synes det er urettferdig at de må overlate Xboxen til et søsken i en time bare fordi de selv har brukt den i to.

Et barn kan forstå at det må slutte å pille seg i nesa fordi det er ekkelt å se på, uhygienisk etc. Men det kortslutter for et barn om det får beskjed om å slutte å pille seg i nesen for å slippe å få hode trykt ned i doskåla.

Dermed må man overfor barnet formidle nødvendige adferdsendringer uavhengig av den grove mobbingen.

mvh

[EnolaGay]

''Men når offeret senere søker psykologhjelp, så er ofte "teknikken" den samme fra psykologens side. Og da er det plutselig akseptert OG virksomt?''

Jeg er ikke helt sikker på hvilke teknikker du sikter til.

Det er stor forskjell på det man gjør for å bearbeide ting i retrospektiv og hvordan man håndterer en her og nå situasjon. For noen barn er det et iskaldt fakta at nesten ingen de treffer i løpet av en dag liker dem. Når dette barnet blir voksen, stemmer forhåpentligvis ikke dette lengre og det går an å tilegne seg en ny virkelighetsoppfatning.

Generelt:

Det er stor forskjell på voksne og barn mhp å se seg selv fra utsiden og se ting i en større sammenheng. Barn kan synes det er urettferdig at de må overlate Xboxen til et søsken i en time bare fordi de selv har brukt den i to.

Et barn kan forstå at det må slutte å pille seg i nesa fordi det er ekkelt å se på, uhygienisk etc. Men det kortslutter for et barn om det får beskjed om å slutte å pille seg i nesen for å slippe å få hode trykt ned i doskåla.

Dermed må man overfor barnet formidle nødvendige adferdsendringer uavhengig av den grove mobbingen.

mvh

Sønnen min ble mye mobbet siste året på barneskolen. Skolen var lite effektive og lite ble gjort med problemet.

Det eneste "grepet" vi hadde var psykologens; hva er det verste som kan skje?

Ord kan ikke skade. Hvis man velger å la dem være bare ord..

Jeg fortalte selfølgelig ikke sønnen min at "du blir mobbet fordi du.." Men "hvorfor legger du så mye vekt på det den og den sier?"

[Gjest Hjemmet har mest å si]

''Jeg tror mobberne mangler varme og kjærlighet hjemme. De kommer også trolig fra et hjem hvor det er mange konflikter og hvor makt og undertrykkelse er normalt. Mobbere er aggressive.Kanskje p.ga lite kjærlighet og varme og et usunt kosthold som gjør at barnet aggresiv. Jeg har aldri sett at barn fra omsorgsfulle og varme kjærlige foreldre mobber.''

Dette er en seiglivet myte. Barn kan komme fra utmerkede hjem og likevel mobbe. Ofte er det en kombinasjon av personlige egenskaper og klassemiljø som avgjør hvem som blir mobbere.

mvh

Jeg tror ikke det er en myte.

Leser du det som står her vil du også se at mobberne mangler ampati. Barn må lære seg å leve seg inn i andres situajon om de skal få empati. Foreldrene har også hovedansvaret for dette.

http://2010.arkiv.ndla.no/nb/fagstoff/24474