Mobbere er sosiale strebere.

[PieLill]

Sønnen min ble mye mobbet siste året på barneskolen. Skolen var lite effektive og lite ble gjort med problemet.

Det eneste "grepet" vi hadde var psykologens; hva er det verste som kan skje?

Ord kan ikke skade. Hvis man velger å la dem være bare ord..

Jeg fortalte selfølgelig ikke sønnen min at "du blir mobbet fordi du.." Men "hvorfor legger du så mye vekt på det den og den sier?"

Det var altså kun verbal mobbing?

Det er stor forskjell på å hjelpe barn å takle ting og å fortelle dem at du ikke må være sånn eller slik for å unngå å bli mobbet.

Selvsagt kan man jobbe med å gjøre barn mindre sensitiv. Det er et godt stykke derfra til det du skisserer ovenfor. Å årsaksforklare mobbingen i barnets adferd overfor barnet. Eller mente du noe helt annet.

Problemet med desensitivisering i forhold til ord er at om den går for langt betyr andre mennesker til slutt veldig lite og man blir for lite sensitiv i forhold til ting man burde høre på.

Noen ganger kan mobbing forverres når mobberne tror mobbemålet ikke bryr seg. De blir desto mer fokusert på å knekke sitt offer. Opptøffing er nyttig, men det reduserer ikke automatisk mobbingen.

mvh

[PieLill]

Jeg tror ikke det er en myte.

Leser du det som står her vil du også se at mobberne mangler ampati. Barn må lære seg å leve seg inn i andres situajon om de skal få empati. Foreldrene har også hovedansvaret for dette.

http://2010.arkiv.ndla.no/nb/fagstoff/24474

Mobberne kan være fulle av empati, bare ikke for sine offer.

I mobbing vil du som regel finne en viss grad av dehumanisering. Offeret tillegges egenskaper som gjør at h*n man anser h*n får som fortjent. Dette skjer på gruppe og individnivå.

Viser man barn en fil om mobbing tett opp mot den de selv bedriver, vil de være fulle av medfølelse med offeret og indignasjon over mobberne. Og komplett blinde for hva de selv driver med.

Mobbing hadler i stor grad om sosial kodeks, og den vil sjeldent overskride det sosialt akseptable for mobbernes referansegruppe.

mvh

[Mrs. Wallace]

Jeg tror mobberne mangler varme og kjærlighet hjemme. De kommer også trolig fra et hjem hvor det er mange konflikter og hvor makt og undertrykkelse er normalt. Mobbere er aggressive.Kanskje p.ga lite kjærlighet og varme og et usunt kosthold som gjør at barnet aggresiv.

Jeg har aldri sett at barn fra omsorgsfulle og varme kjærlige foreldre mobber.

''Jeg har aldri sett at barn fra omsorgsfulle og varme kjærlige foreldre mobber.''

Det har jeg sett.

[laban]

Jeg tror mobberne mangler varme og kjærlighet hjemme. De kommer også trolig fra et hjem hvor det er mange konflikter og hvor makt og undertrykkelse er normalt. Mobbere er aggressive.Kanskje p.ga lite kjærlighet og varme og et usunt kosthold som gjør at barnet aggresiv.

Jeg har aldri sett at barn fra omsorgsfulle og varme kjærlige foreldre mobber.

Det der er en altfor enkel forklaring.

(Kosthold? Verden går stadig mer av hengslene.)

[Gjest Tatjana]

Negativ adferd skal tas i den sammenheng den negative adferden utøves. Enten den som gjør det blir mobbet eller ikke.

Det blir helt feil å direkte eller indirekte fortelle et barn at du blir sparket av 10 stykker mens du ligger på bakken, får alle skolebøkene slengt i gjørmen, blir holdt under vann av flere andre i bassenget eller banket og filmen lagt ut på Facebook fordi du piller deg i nesen.

Hvordan du enn prøver å pakke ting inn, knytter du mobbingen sammen med mer eller mindre irriterende adferd hos mobbeofferet, har du legitimert mobbingen. Hva om mobbeofferet slutter med alt som kan irritere andre, og mobbingen likevel fortsetter? Og hva om andre gjør de samme eller enda mer irriterende ting, men likevel unngår mobbing.

Ved mobbing er en persons eventuelle unoter kun et vikarierende motiv. Mobberne lager et sett regler for seg selv og resten av gjengen, et helt annet for deres mobbeobjekt. Den som mobbes er vergeløs i forhold til en slik logikk.

Barn og ungdom kan ikke forelegges en problemstilling av typen "Hva må jeg gjøre for å fortjene og ikke bli slått hjernerystelse på på skolen?"

Et annet moment er at den som mobbes ofte opplever en jevn negativ respons enten h*n gjør noe positivt eller negativt. Dette er selvsagt ugunstig for en sunn sosial utvikling. Som første medisin bør man finne en arena der barnet/ungdommen kan omgås mer siviliserte mennesker.

mvh

*applaus*

Godt sagt!

[EnolaGay]

Det var altså kun verbal mobbing?

Det er stor forskjell på å hjelpe barn å takle ting og å fortelle dem at du ikke må være sånn eller slik for å unngå å bli mobbet.

Selvsagt kan man jobbe med å gjøre barn mindre sensitiv. Det er et godt stykke derfra til det du skisserer ovenfor. Å årsaksforklare mobbingen i barnets adferd overfor barnet. Eller mente du noe helt annet.

Problemet med desensitivisering i forhold til ord er at om den går for langt betyr andre mennesker til slutt veldig lite og man blir for lite sensitiv i forhold til ting man burde høre på.

Noen ganger kan mobbing forverres når mobberne tror mobbemålet ikke bryr seg. De blir desto mer fokusert på å knekke sitt offer. Opptøffing er nyttig, men det reduserer ikke automatisk mobbingen.

mvh

Han ble utsatt for verbal mobbing og "pek" som å gjemme ting etc.

Vi satset på å gi ham hardere hud og heve seg over det og ikke være så "avhengig" av hva disse guttene mente om ham. Desensitivering, som du kaller det. Jeg gir intelligensen hans nok tillit til å ikke tro at han går rundt og er ufølsom for hele verden av den grunn.

Det du sier oppfatter jeg som "vi har ikke noe valg". Uansett hvilke løsning man skisserer så har du argumenter som får det til å se uvirksomt ut, eller til og med mer skadelig. Denne oppfattelsen tror jeg ganske mange foreldre til mobbeofre sitter med!

De blir dobbelt ofre fordi pedagogene er de som sitter med fasit og løsning. Og makt til å fortelle deg at den løsningen du selv tenker på gjør deg til et dårlig menneske og på linje med mobber. På tross av at mobber godt fortjener både det ene og det andre.

[laguna1]

Han ble utsatt for verbal mobbing og "pek" som å gjemme ting etc.

Vi satset på å gi ham hardere hud og heve seg over det og ikke være så "avhengig" av hva disse guttene mente om ham. Desensitivering, som du kaller det. Jeg gir intelligensen hans nok tillit til å ikke tro at han går rundt og er ufølsom for hele verden av den grunn.

Det du sier oppfatter jeg som "vi har ikke noe valg". Uansett hvilke løsning man skisserer så har du argumenter som får det til å se uvirksomt ut, eller til og med mer skadelig. Denne oppfattelsen tror jeg ganske mange foreldre til mobbeofre sitter med!

De blir dobbelt ofre fordi pedagogene er de som sitter med fasit og løsning. Og makt til å fortelle deg at den løsningen du selv tenker på gjør deg til et dårlig menneske og på linje med mobber. På tross av at mobber godt fortjener både det ene og det andre.

Kunne ikke vært mere enig!

[PieLill]

Han ble utsatt for verbal mobbing og "pek" som å gjemme ting etc.

Vi satset på å gi ham hardere hud og heve seg over det og ikke være så "avhengig" av hva disse guttene mente om ham. Desensitivering, som du kaller det. Jeg gir intelligensen hans nok tillit til å ikke tro at han går rundt og er ufølsom for hele verden av den grunn.

Det du sier oppfatter jeg som "vi har ikke noe valg". Uansett hvilke løsning man skisserer så har du argumenter som får det til å se uvirksomt ut, eller til og med mer skadelig. Denne oppfattelsen tror jeg ganske mange foreldre til mobbeofre sitter med!

De blir dobbelt ofre fordi pedagogene er de som sitter med fasit og løsning. Og makt til å fortelle deg at den løsningen du selv tenker på gjør deg til et dårlig menneske og på linje med mobber. På tross av at mobber godt fortjener både det ene og det andre.

''Det du sier oppfatter jeg som "vi har ikke noe valg". Uansett hvilke løsning man skisserer så har du argumenter som får det til å se uvirksomt ut, eller til og med mer skadelig. Denne oppfattelsen tror jeg ganske mange foreldre til mobbeofre sitter med!''

Jeg har over hodet ikke sagt at løsningene du foreslår er uvirksomme. Jeg har bare forsøkt å sette det i et større perspektiv og påpeke at det finnes slagsider ved det meste. Stikker man hodet i sanden for dette og tviholder på at metoden er perfekt risikerer man å gjøre vondt til helvete.

Foreldre kommer på kant med skolen når barnet blir påført hjernerystelse av voldelige medelever og det første skolen begynner å mare om er hvordan det voldsutsatte barnet må forandre seg. Få foreldre vil være særlig mottagelig for skolens pålegg om skolen ser ut til å forholde seg passiv i forhold til mobberne.

En venn av min mann forteller at han ble møtt med massive stønn og ukvemsord på _alt_ han sa og gjorde, hver dag, de seks siste årene av grunnskolen. Han valgte å ignorere dette og ble etter hver nokså døv for alt de andre sa.

Etter som han ikke så ut til å bry seg, valgte skolen å aldri ta tak i den destruktive adferden til hans medelever, selv om det pågikk åpenlyst i timene.

Han forteller at han ikke angrer på måten han valgte å håndtere dette. Men han må stadig vekk analysere sosiale situasjoner for å forstå dem riktig og handle rasjonelt. Han fikk nemlig aldri anledning til å bygge fornuftige sosiale ryggmargsreflekser. I perioder han er sliten unngår han mange sosiale settinger fordi det blir for krevende å forholde seg til.

I forhold til din sønn jobbet dere med hvordan han kunne takle mobbesituasjonene bedre. Flott. Jeg har ikke sagt at det er galt. Du skriver ingen ting om at han fikk beskjed om at ham måtte endre sin generelle adferd for å slippe å bli mobbet.

Du har ennå ikke svart på om du mener det er riktig å f.eks. fortelle et barn at det må slutte å pille seg i nesen for å slippe å få hodet stappet ned i do.

mvh

[EnolaGay]

''Det du sier oppfatter jeg som "vi har ikke noe valg". Uansett hvilke løsning man skisserer så har du argumenter som får det til å se uvirksomt ut, eller til og med mer skadelig. Denne oppfattelsen tror jeg ganske mange foreldre til mobbeofre sitter med!''

Jeg har over hodet ikke sagt at løsningene du foreslår er uvirksomme. Jeg har bare forsøkt å sette det i et større perspektiv og påpeke at det finnes slagsider ved det meste. Stikker man hodet i sanden for dette og tviholder på at metoden er perfekt risikerer man å gjøre vondt til helvete.

Foreldre kommer på kant med skolen når barnet blir påført hjernerystelse av voldelige medelever og det første skolen begynner å mare om er hvordan det voldsutsatte barnet må forandre seg. Få foreldre vil være særlig mottagelig for skolens pålegg om skolen ser ut til å forholde seg passiv i forhold til mobberne.

En venn av min mann forteller at han ble møtt med massive stønn og ukvemsord på _alt_ han sa og gjorde, hver dag, de seks siste årene av grunnskolen. Han valgte å ignorere dette og ble etter hver nokså døv for alt de andre sa.

Etter som han ikke så ut til å bry seg, valgte skolen å aldri ta tak i den destruktive adferden til hans medelever, selv om det pågikk åpenlyst i timene.

Han forteller at han ikke angrer på måten han valgte å håndtere dette. Men han må stadig vekk analysere sosiale situasjoner for å forstå dem riktig og handle rasjonelt. Han fikk nemlig aldri anledning til å bygge fornuftige sosiale ryggmargsreflekser. I perioder han er sliten unngår han mange sosiale settinger fordi det blir for krevende å forholde seg til.

I forhold til din sønn jobbet dere med hvordan han kunne takle mobbesituasjonene bedre. Flott. Jeg har ikke sagt at det er galt. Du skriver ingen ting om at han fikk beskjed om at ham måtte endre sin generelle adferd for å slippe å bli mobbet.

Du har ennå ikke svart på om du mener det er riktig å f.eks. fortelle et barn at det må slutte å pille seg i nesen for å slippe å få hodet stappet ned i do.

mvh

Det har aldri noen sinne falt meg inn i fuglekassa å tenke på å si noe slikt til et barn eller til en voksen for den saks skyld. Hvor har du det fra??

Og av erfaring vet jeg at det ikke er nødvendig, for ikke noe får noen til å slutte å gjøre slik eller sånn, som å få bank eller få hodet dyttet ned i do. Da slutter man faktisk å forsøke å PUSTE for å unngå det... Dermed blir hele spørsmålet ditt uforståelig.

[PieLill]

Det har aldri noen sinne falt meg inn i fuglekassa å tenke på å si noe slikt til et barn eller til en voksen for den saks skyld. Hvor har du det fra??

Og av erfaring vet jeg at det ikke er nødvendig, for ikke noe får noen til å slutte å gjøre slik eller sånn, som å få bank eller få hodet dyttet ned i do. Da slutter man faktisk å forsøke å PUSTE for å unngå det... Dermed blir hele spørsmålet ditt uforståelig.

Du hevder at det overfor barnet er helt greit å knytte et barns generelle adferd opp mot det faktum at de blir mobbet. Og at om man skal avlære barn uvvaner, kan man knytte dette opp mot mobbesituasjoner. Og at en slik fremgangsmåte ikke vil legitimere mobbingen.

Eller er det noe helt annet du mener.

Så tenk deg da at et barn opplever å hyppig bli slått og sparket av mange mens det ligger nede. Og i tillegg få hodet stappet ned i do før det er dratt ned. Disse seansene filmes iblant og legges ut på nettet.

Dette barnet har de uvanene at h*n piller seg i nesen og snakker med en litt barnslig stemme. Dette er bensin på bålet for mobberne.

Vil du da satt deg ned å forklart dette barnet at grunnen til at de andre ikke liker ham/henne og gjør disse tingene er at h*n piller seg i nesen og snakker med barnslig stemme. De vil kanskje slutte med det om barnet kvitter seg med disse uvvanene.

Eller ville du gitt barnet full støtte på at det mobberne gjorde var ubetinget galt. Punktum slutt.

Nesepillingen og den barnslige stemmen tok du opp med barnet i en sammenheng ikke knyttet til mobbingen.

Det er det som er forskjellen på avlæring av irriterende vaner uavhengig av mobbingen eller knyttet til mobbingen.

mvh

[Elis31]

Men når offeret senere søker psykologhjelp, så er ofte "teknikken" den samme fra psykologens side. Og da er det plutselig akseptert OG virksomt?

Når man senere søker psykolog hjelp er man gjerne deprimert og har mistet troen på verden grunnet mobbing.

[Gjest Tatjana]

''Det du sier oppfatter jeg som "vi har ikke noe valg". Uansett hvilke løsning man skisserer så har du argumenter som får det til å se uvirksomt ut, eller til og med mer skadelig. Denne oppfattelsen tror jeg ganske mange foreldre til mobbeofre sitter med!''

Jeg har over hodet ikke sagt at løsningene du foreslår er uvirksomme. Jeg har bare forsøkt å sette det i et større perspektiv og påpeke at det finnes slagsider ved det meste. Stikker man hodet i sanden for dette og tviholder på at metoden er perfekt risikerer man å gjøre vondt til helvete.

Foreldre kommer på kant med skolen når barnet blir påført hjernerystelse av voldelige medelever og det første skolen begynner å mare om er hvordan det voldsutsatte barnet må forandre seg. Få foreldre vil være særlig mottagelig for skolens pålegg om skolen ser ut til å forholde seg passiv i forhold til mobberne.

En venn av min mann forteller at han ble møtt med massive stønn og ukvemsord på _alt_ han sa og gjorde, hver dag, de seks siste årene av grunnskolen. Han valgte å ignorere dette og ble etter hver nokså døv for alt de andre sa.

Etter som han ikke så ut til å bry seg, valgte skolen å aldri ta tak i den destruktive adferden til hans medelever, selv om det pågikk åpenlyst i timene.

Han forteller at han ikke angrer på måten han valgte å håndtere dette. Men han må stadig vekk analysere sosiale situasjoner for å forstå dem riktig og handle rasjonelt. Han fikk nemlig aldri anledning til å bygge fornuftige sosiale ryggmargsreflekser. I perioder han er sliten unngår han mange sosiale settinger fordi det blir for krevende å forholde seg til.

I forhold til din sønn jobbet dere med hvordan han kunne takle mobbesituasjonene bedre. Flott. Jeg har ikke sagt at det er galt. Du skriver ingen ting om at han fikk beskjed om at ham måtte endre sin generelle adferd for å slippe å bli mobbet.

Du har ennå ikke svart på om du mener det er riktig å f.eks. fortelle et barn at det må slutte å pille seg i nesen for å slippe å få hodet stappet ned i do.

mvh

''Foreldre kommer på kant med skolen når barnet blir påført hjernerystelse av voldelige medelever og det første skolen begynner å mare om er hvordan det voldsutsatte barnet må forandre seg. Få foreldre vil være særlig mottagelig for skolens pålegg om skolen ser ut til å forholde seg passiv i forhold til mobberne.''

Nemlig!

[EnolaGay]

Du hevder at det overfor barnet er helt greit å knytte et barns generelle adferd opp mot det faktum at de blir mobbet. Og at om man skal avlære barn uvvaner, kan man knytte dette opp mot mobbesituasjoner. Og at en slik fremgangsmåte ikke vil legitimere mobbingen.

Eller er det noe helt annet du mener.

Så tenk deg da at et barn opplever å hyppig bli slått og sparket av mange mens det ligger nede. Og i tillegg få hodet stappet ned i do før det er dratt ned. Disse seansene filmes iblant og legges ut på nettet.

Dette barnet har de uvanene at h*n piller seg i nesen og snakker med en litt barnslig stemme. Dette er bensin på bålet for mobberne.

Vil du da satt deg ned å forklart dette barnet at grunnen til at de andre ikke liker ham/henne og gjør disse tingene er at h*n piller seg i nesen og snakker med barnslig stemme. De vil kanskje slutte med det om barnet kvitter seg med disse uvvanene.

Eller ville du gitt barnet full støtte på at det mobberne gjorde var ubetinget galt. Punktum slutt.

Nesepillingen og den barnslige stemmen tok du opp med barnet i en sammenheng ikke knyttet til mobbingen.

Det er det som er forskjellen på avlæring av irriterende vaner uavhengig av mobbingen eller knyttet til mobbingen.

mvh

"Du hevder at det overfor barnet er helt greit å knytte et barns generelle adferd opp mot det faktum at de blir mobbet. Og at om man skal avlære barn uvvaner, kan man knytte dette opp mot mobbesituasjoner. Og at en slik fremgangsmåte ikke vil legitimere mobbingen."

Kjenner meg ikke igjen i den påstanden der. Jeg har ALDRI sagt at det er greit å knytte et barns generelle adferd opp mot at de blir mobbet. Her har du misoppfattet grundig.

Jeg sa at de triks psykologen bruker, for å få en klient til å se at han/hun IKKE er ansvarlig for andres drittoppførsel. Og IKKE heller er årsak til den typen oppførsel hos andre. Må være greit å bruke ovenfor et barn som et av redskapene for å håndtere situasjonen. Også FØR barnet i voksen alder havner hos psykologen. Og så kom du med en lang utredning som jeg egentlig ikke skjønte noe av. Og så var feilen satt i system hadde jeg nær sagt. :0)

[Spenol(1)]

Jeg har en følelse av at det alltid må være en hakkekylling for at de andre skal oppleve et felleskap.

Jeg sluttet på skolen etter femte klasse fordi vi flyttet. Jeg ble plaget en del. Etter meg så var det visst en annen gutt i klassen som overtok min plass.

Han utviklet store psykiske problemer til slutt.Møtte han på t-banen noen år senere og han virket helt fjern på meg. Syntes det var skremmende. Lurer på om han rotet seg borti stoff også, så han på en del belastende steder i byen.

Så en dag så jeg dødsannonsen. Jeg vet ennå ikke om det var selvmord, overdose eller ulykke.

Dette var en helt vanlig gutt som de ikke var noe trøbbel med, som gikk søndagstur med foreldrene sine. traff han flere ganger i marka.

Lurer på hva de føler i dag, de som var med på dette? Hvis det går inn på dem i det hele tatt.

[Spenol(1)]

''Jeg tror mobberne mangler varme og kjærlighet hjemme. De kommer også trolig fra et hjem hvor det er mange konflikter og hvor makt og undertrykkelse er normalt. Mobbere er aggressive.Kanskje p.ga lite kjærlighet og varme og et usunt kosthold som gjør at barnet aggresiv. Jeg har aldri sett at barn fra omsorgsfulle og varme kjærlige foreldre mobber.''

Dette er en seiglivet myte. Barn kan komme fra utmerkede hjem og likevel mobbe. Ofte er det en kombinasjon av personlige egenskaper og klassemiljø som avgjør hvem som blir mobbere.

mvh

Hvordan kan vi vite om hjemmet er omsorgsfullt eller ikke? Det er vel barnet selv som sitter med fasiten her?

[PieLill]

"Du hevder at det overfor barnet er helt greit å knytte et barns generelle adferd opp mot det faktum at de blir mobbet. Og at om man skal avlære barn uvvaner, kan man knytte dette opp mot mobbesituasjoner. Og at en slik fremgangsmåte ikke vil legitimere mobbingen."

Kjenner meg ikke igjen i den påstanden der. Jeg har ALDRI sagt at det er greit å knytte et barns generelle adferd opp mot at de blir mobbet. Her har du misoppfattet grundig.

Jeg sa at de triks psykologen bruker, for å få en klient til å se at han/hun IKKE er ansvarlig for andres drittoppførsel. Og IKKE heller er årsak til den typen oppførsel hos andre. Må være greit å bruke ovenfor et barn som et av redskapene for å håndtere situasjonen. Også FØR barnet i voksen alder havner hos psykologen. Og så kom du med en lang utredning som jeg egentlig ikke skjønte noe av. Og så var feilen satt i system hadde jeg nær sagt. :0)

''MEN jeg tror ofte (ikke alltid) at det er fruktbart å innimellom forsøksvis justere mobbeofferets atferd også, ikke bare mobberens. NOEN ganger synes jeg de som blir mobba får liten sjans, i og med at de ikke kan (og ikke får mulighet til læring og velging, i og med at det kunn fokuseres på mobberne) viktige sosiale koder mellom barn.''

Her skriver du om barnets adferd generelt og det framgår ikke at du kun sikter til triks for hvordan barnet skal håndtere selve mobbingen. Dermed får man inntrykk av at du mener at man f.eks. skal si til Per at han må slutte å pille seg i nesen så de andre barna slutter å putte hodet hans i do.

Men da mener du altså ikke man skal knytte barnets generelle adferd opp mot mobbingen, men ta denne delen av oppdragelsen som et adskilt kapittel overfor barnet?

mvh

[PieLill]

Jeg har en følelse av at det alltid må være en hakkekylling for at de andre skal oppleve et felleskap.

Jeg sluttet på skolen etter femte klasse fordi vi flyttet. Jeg ble plaget en del. Etter meg så var det visst en annen gutt i klassen som overtok min plass.

Han utviklet store psykiske problemer til slutt.Møtte han på t-banen noen år senere og han virket helt fjern på meg. Syntes det var skremmende. Lurer på om han rotet seg borti stoff også, så han på en del belastende steder i byen.

Så en dag så jeg dødsannonsen. Jeg vet ennå ikke om det var selvmord, overdose eller ulykke.

Dette var en helt vanlig gutt som de ikke var noe trøbbel med, som gikk søndagstur med foreldrene sine. traff han flere ganger i marka.

Lurer på hva de føler i dag, de som var med på dette? Hvis det går inn på dem i det hele tatt.

Tragisk historie.

''Jeg har en følelse av at det alltid må være en hakkekylling for at de andre skal oppleve et felleskap. ''

Det er i forhold til nettopp dette de voksne må være på hugget for å lære barna et fellesskap som bygger på litt mer fornuftige verdier.

mvh

[PieLill]

Hvordan kan vi vite om hjemmet er omsorgsfullt eller ikke? Det er vel barnet selv som sitter med fasiten her?

En viss peiling har man om man har tilbrakt en del tid i barnets hjem. Men det er uansett ikke det dette handler om.

Poenget er at hvor vidt et barn deltar i mobbing, evt. som mobbeleder, har liten statistisk sammenheng med hvilket hjem barnet kommer fra. Barn kan ha et alldeles utmerket hjem med foreldre som setter standard for både akseptabel oppførsel og empati, men likevel delta i grov mobbing.

Myten om den stakkars mobberen bør avlives. Den hindrer ansvarliggjøring av både mobberen og de voksne som burde ta tak i dette.

mvh

[Spenol(1)]

Jeg tror ikke det er en myte.

Leser du det som står her vil du også se at mobberne mangler ampati. Barn må lære seg å leve seg inn i andres situajon om de skal få empati. Foreldrene har også hovedansvaret for dette.

http://2010.arkiv.ndla.no/nb/fagstoff/24474

jeg tror også at noen barn lett kan bli påvirket og drevet med av andre barn. De kan ha vanskeligheter med forstå at noe er galt , når alle andre gjør det.

Jeg husker faktisk da jeg gikk i tredje klasse på barneskolen. Det var en veldig tjukk jente der. Jeg hørte at noen kalte henne "tjukkebollefeita" og da sa jeg det også. Jeg husker skamfølelsen når noen tok meg til side og spurte" hvordan ville du likte det om noen sa det til deg?"

Så jeg tror at en del mobbere manger empati, men også at noen barn kan bli revet med og ikke helt forstå at det er galt før det har gått for langt.

[Spenol(1)]

En viss peiling har man om man har tilbrakt en del tid i barnets hjem. Men det er uansett ikke det dette handler om.

Poenget er at hvor vidt et barn deltar i mobbing, evt. som mobbeleder, har liten statistisk sammenheng med hvilket hjem barnet kommer fra. Barn kan ha et alldeles utmerket hjem med foreldre som setter standard for både akseptabel oppførsel og empati, men likevel delta i grov mobbing.

Myten om den stakkars mobberen bør avlives. Den hindrer ansvarliggjøring av både mobberen og de voksne som burde ta tak i dette.

mvh

Det kan godt være. Men alle mobbere som jeg har vært borti har kommet i fra sosialt belastede hjem.

men som du også sier. En kan også komme i fra et dårlig hjem og ikke bli mobber. Så det er en del faktorer som spiller inn her.

jeg tror ihvertfall at hvis en mobber kommer i fra et dannet hjem så vil foreldrene gripe fatt i mobbingen og forsøke å stoppe den.