Forelsket og forbannet

[Nolonger17]

For ca. 2 år siden innledet jeg et forhold til en kollega. Vi var begge to gift, og begge med betydelige problemer på hjemmefronten. Dette forholdet er det mest fantastiske jeg har opplevd på det seksuelle plan, og vi fungerer også veldig bra som venner og på det mentale plan.

Han hadde hatt et godt øye til meg i mange år, mens jeg først egentlig så ham da han fortalte dette til meg. Etter kort tid forlater han kona si p.g.a hennes tidligere utroskap og div. problemer i etterkant av dette. Jeg velger dessverre å bli noe lenger i mitt ekteskap for å prøve å rydde unna endel ting med x-mannen min før jeg forlater ham.Vi fortsetter et svært lidenskapelig forhold inntil jeg endelig har styrke til å forlate mannen min.

Endelig er det tid for oss å være kjærester, og det er rett før vi offentliggjør på jobben at vi er et par. Så ringer ekskona hans og han bråsnur. Han forteller at han har følelser for henne fremdeles, og må prøve ut det. Han har imidlertid også følelser for meg, men mener at han gjør det riktige ved å gå tilbake til ”det trygge”, det som er bra for barna. Og at han må gjøre det nå med en gang før vi får sjansen til å etablere oss ordentlig som et par.

Jeg ble helt fullstendig knust, og har vært det siden.

Nå har det gått ca. 5 mnd. siden han bråsnudde. De første 2 mnd. snakket vi ikke sammen, ettersom han trengte å ”komme over meg”.

Etter at vi begynte å snakke sammen igjen, går det imidlertid opp for meg at han på ingen måte er kommet over meg etter mine begreper.

Han forteller han meg at jeg nok hadde rett. At det vi to hadde sammen på det seksuelle plan faktisk var helt unikt. Han hadde hatt en ide om at han sammen med meg hadde lært seg å slippe seg løs, og at han ved å endre seg og jobbe litt for det kunne oppnå det samme med eks-kona. Det innrømmer han at han absolutt ikke har oppnådd. På tross av dette står han ved valget sitt. Han uttrykker at det vi hadde sammen var altfor godt til å være sant, og at det nok uansett ville ha dabbet av etter hvert.

I ettertid ser han også at han egentlig ikke ga oss noen sjanse idet han valgte å avslutte så brått før vi fikk tid til å prøve ut å være ordentlig kjærester og angrer på det. Han er ikke fremmed for at det kunne ha fungert minst like bra med meg som med kona på det følelsesmessige planet. MEN nå har han valgt sier han, og må stå for det. Sier at han og kona nå er gode venner (om enn lidenskapen mangler en smule), og han kan ikke skuffe barna en gang til.

Jeg er fly forbanna for at han ikke vil gi oss en sjanse og velger å leve videre med en han er glad i på en ”hverdagslig måte” som han sier så pent. Jeg spør ham om hvordan han kan velge bort seksualiteten sin og en sjanse til å være lykkelig på alle områder, men får ikke annet svar enn at han har valgt og at det føles riktig på en måte.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal leve videre med dette.

Meg har han gjort dypt ulykkelig. Jeg har forsøkt å komme meg videre, men tenker på ham kontinuerlig. For meg er han det jeg har ventet på hele livet, og jeg har lyst til å kjempe videre for å få ham. Bør jeg det?

[Lillemus]

Det var vel ikke så spennende lenger når du ikke var forbuden frukt tenker jeg...

[Si det du!]

Da er vi to, som e forbannet. Er ikke så ulikt min sak, men har tenkt på en sak som forundrer meg masse, hva er det som gjør at fork gjør som dette, de spiller på andres følelser o.l det er helt ufatelig, usmakelig. Men du kommer over dette skal du se. At han er gått tilbake til sin ex er rart, men samtidig så kan man spekulere om han hadde det så galt som han ga inntrykk av? At han har deg i tankene sine jaja! Det at han bruker barna sine som unnskyldning er jo f ikke bra, har ikke han det bra! Så har ikke barna det bra! Og da kan han bare få leve ulykkelig med ex.

For meg hva det også mye tanker på hvordan jeg skulle ta hand om dette, og har kommet fram til at jeg bare ignorerer alt fra den andre, viser ikke et tegn på at jeg ikke har det bra, ikke et blikk.. lett er det ikke i det hele tatt. Men kan si så mye at den andre ha fått kjent på angeren sin, og prøver å komme inn i livet mitt igjen, men der er jeg hard..

[fyrlykt]

''For meg er han det jeg har ventet på hele livet, og jeg har lyst til å kjempe videre for å få ham. Bør jeg det?

''

Jeg synes du skal respektere hans valg. Han har tross alt barn med sin kone. Ingen forhold er lidenskapelig livet ut, hverdagen kommer for alle. Det har han nok skjønt og holder fast ved det trygge og kjente, sikkert ikke minst for barnas skyld.

[Gjest Nå må damene snart lære..!]

Jeg skjønner rett og slett ikke, at en del kvinner tror de er så utrolig fantastiske og unike, at de får en gift mann til å forlate sin kone og sine barn, til fordel for henne...

Hva i huleste er det du ønsker å oppnå ved å ha et forhold til en gift mann?? Du har krydret hverdagen hans, slik at han klarer å overleve i ekteskapet sitt..

Han kommer aldri til å forlate familien sin..

Herregud! Verden er full av single menn! Pick one of them!!

[Angustia]

''Bør jeg det?''

Ut fra det du skriver her, syns jeg du har fått klar tale. Så nei - for alles skyld - inkludert deg sjøl.

[Nolonger17]

Det var vel ikke så spennende lenger når du ikke var forbuden frukt tenker jeg...

Det tenkte jeg også i starten, men som sagt så ser det ut til at han angrer seg nå, men at han nå ikke tør å gå.

[Nolonger17]

Jeg skjønner rett og slett ikke, at en del kvinner tror de er så utrolig fantastiske og unike, at de får en gift mann til å forlate sin kone og sine barn, til fordel for henne...

Hva i huleste er det du ønsker å oppnå ved å ha et forhold til en gift mann?? Du har krydret hverdagen hans, slik at han klarer å overleve i ekteskapet sitt..

Han kommer aldri til å forlate familien sin..

Herregud! Verden er full av single menn! Pick one of them!!

Han hadde altså forlatt henne i over et år. Hadde ikke trodd at han ville forlate henne p.g.a meg, men hadde et håp om at han ville starte en ny framtid sammen med meg, noe han sa han ville inntil hun kom på banen igjen. At han da velger å gi slipp på lidenskapen p.g.a trygghet (og ingen lidenskkap) er det som forundrer meg.

[Nolonger17]

''For meg er han det jeg har ventet på hele livet, og jeg har lyst til å kjempe videre for å få ham. Bør jeg det?

''

Jeg synes du skal respektere hans valg. Han har tross alt barn med sin kone. Ingen forhold er lidenskapelig livet ut, hverdagen kommer for alle. Det har han nok skjønt og holder fast ved det trygge og kjente, sikkert ikke minst for barnas skyld.

Det er sikkert det jeg blir nødt til er jeg redd for.

Jeg har imidlertid selv forlatt et ekteskap uten lidenskap, og unner ingen å være i den situasjonen.

Jeg er redd for at han gjør en stor brøler for sin egen del ved å velge vekk lidenskapen. Unner heller ikke kona hans å skulle leve med en som allerede nå konstaterer at det nok aldri vil fungere optimalt for dem på det planet.

[Nolonger17]

Da er vi to, som e forbannet. Er ikke så ulikt min sak, men har tenkt på en sak som forundrer meg masse, hva er det som gjør at fork gjør som dette, de spiller på andres følelser o.l det er helt ufatelig, usmakelig. Men du kommer over dette skal du se. At han er gått tilbake til sin ex er rart, men samtidig så kan man spekulere om han hadde det så galt som han ga inntrykk av? At han har deg i tankene sine jaja! Det at han bruker barna sine som unnskyldning er jo f ikke bra, har ikke han det bra! Så har ikke barna det bra! Og da kan han bare få leve ulykkelig med ex.

For meg hva det også mye tanker på hvordan jeg skulle ta hand om dette, og har kommet fram til at jeg bare ignorerer alt fra den andre, viser ikke et tegn på at jeg ikke har det bra, ikke et blikk.. lett er det ikke i det hele tatt. Men kan si så mye at den andre ha fått kjent på angeren sin, og prøver å komme inn i livet mitt igjen, men der er jeg hard..

Du har nok rett. Jeg kommer nok over det til slutt og så får han leve ulykkelig videre med exen.

Men det gjør så forferdelig vondt (jeg har ikke kommet et fnugg videre på 5 mnd. det gjør minst like vondt enda, det føles egentlig verre for hver dag som går).

Tror også tilnærmingen din med å overse er riktig, men det skriker inni meg ved tanken på at han gjør feil og angrer så jeg har litt problemer med å innta den holdningen.

[Lillemus]

Det er sikkert det jeg blir nødt til er jeg redd for.

Jeg har imidlertid selv forlatt et ekteskap uten lidenskap, og unner ingen å være i den situasjonen.

Jeg er redd for at han gjør en stor brøler for sin egen del ved å velge vekk lidenskapen. Unner heller ikke kona hans å skulle leve med en som allerede nå konstaterer at det nok aldri vil fungere optimalt for dem på det planet.

Jeg tror du bare skal innse at det ikke blir noe mellom dere to. Det han forteller deg om det kjærlighetsløse og triste forholdet til sin kone trenger slettes ikke ha noe med virkeligheten å gjøre. Ikke første gangen det skjer. Og ikke siste heller.

[Gjest moralsk]

Inbilsk, utro og er med på å ødelgge en hel familie. Stikkord du kanskje burde tenke litt over. Er det noe å føle seg så stor for?

[mariaflyfly]

Det er sikkert det jeg blir nødt til er jeg redd for.

Jeg har imidlertid selv forlatt et ekteskap uten lidenskap, og unner ingen å være i den situasjonen.

Jeg er redd for at han gjør en stor brøler for sin egen del ved å velge vekk lidenskapen. Unner heller ikke kona hans å skulle leve med en som allerede nå konstaterer at det nok aldri vil fungere optimalt for dem på det planet.

''Jeg er redd for at han gjør en stor brøler for sin egen del ved å velge vekk lidenskapen. Unner heller ikke kona hans å skulle leve med en som allerede nå konstaterer at det nok aldri vil fungere optimalt for dem på det planet.''

Og så? Det er ikke ditt valg, dette er noe han bestemmer, og han driter langt i hva du måtte mene om saken. Synd, men sant.

[mariaflyfly]

Det kommer ikke til å bli noe mellom dere to, wake up and smell the coffee.

Han er en utro snik, og du er den som kommer til å ende opp med skjegget fullt av postkasser dersom du satser på at det skal bli dere to.

Verden er full av single menn, sats på en av dem istedet.

[Mammantil3]

For det første: Han har det kanskje ikke riktig så lidenskapsløst i ekteskapet som han har fått deg til å tro.

For det andre: Lidenskap er en veldig liten del av ekteskapets hverdag. Andre ting - som barn, trygghet og nærhet er for mange mye viktigere.

For det tredje: Glem ham. Det vil ikke bli dere.

[morsan]

Det er sikkert det jeg blir nødt til er jeg redd for.

Jeg har imidlertid selv forlatt et ekteskap uten lidenskap, og unner ingen å være i den situasjonen.

Jeg er redd for at han gjør en stor brøler for sin egen del ved å velge vekk lidenskapen. Unner heller ikke kona hans å skulle leve med en som allerede nå konstaterer at det nok aldri vil fungere optimalt for dem på det planet.

Det er ikke sikkert at hans fremstillign av saken overfor deg er den riktige - det er svært sannsynlig t det er tilpasset deg for å minske din surhet.

[tonie]

Jeg tror det kan være lurt å gå videre. Bare lidenskap er lite å basere et forhold på. Han har sikkert følelser for henne enda. Det er ikke mange som går tilbake til eksen kun for barnas skyld, er min erfaring. Det ligger som regel mye mer der. Kanskje dette sidespranget har vekket til live lidenskapen som har manglet mellom dem?

Gå heller for å finne en annen, en som er singel, så slipper du å havne i samme suppa en gang til. Vil du virkelig ha en mann som vingler sånn, og som du i så fall har måttet overtale/krangle deg til å få? Vil du noen gang føle deg trygg på at han virkelig vil være hos deg?

[EnolaGay]

Min første tanke er at du har havnet i den klassiske fella. Han der er ikke interessert i å gå fra kona og familien, og han har aldri vært det. Han vil ha i både pose og sekk. Nå har han roet situasjonen på hjemmefronten, og er så frekk at han er frempå for å sikre seg spenningen og elskerinnen igjen.

Og du er dum som tror på ham og biter på.

[Gjest Nå må damene snart lære..!]

Han hadde altså forlatt henne i over et år. Hadde ikke trodd at han ville forlate henne p.g.a meg, men hadde et håp om at han ville starte en ny framtid sammen med meg, noe han sa han ville inntil hun kom på banen igjen. At han da velger å gi slipp på lidenskapen p.g.a trygghet (og ingen lidenskkap) er det som forundrer meg.

Det er jo det menn trenger, mest av alt... Trygghet! -Det er derfor menn sjelden reiser fra konene sine, men får seg en elskerinne... Da har de tryggheten hjemme, og lidenskapen hos elskerinnen. Altså, de får både i pose og sekk, og kan fortsette sin trygge tilværelse hos kona si.

Han fant vel ut at det var viktigst for ham.. tryggheten...Menn er ikke så kravstore, egentlig..

[laban]

Det er sikkert det jeg blir nødt til er jeg redd for.

Jeg har imidlertid selv forlatt et ekteskap uten lidenskap, og unner ingen å være i den situasjonen.

Jeg er redd for at han gjør en stor brøler for sin egen del ved å velge vekk lidenskapen. Unner heller ikke kona hans å skulle leve med en som allerede nå konstaterer at det nok aldri vil fungere optimalt for dem på det planet.

Voksne folk må gjøre sine egne valg.

Han vet at du er tilgjengelig, men velger noe annet. Det er vel ikke så interessant å leve med en som blir presset til det?