Jeg savner...

[Gjest Orker snart ikke mer]

Vi holder på å vokse fra hverandre.

Jeg lengter etter å gifte meg, føle at jeg lever. At vi skal ha felles økonomi, at vi skal være enige om barneoppdragelsen.

At vi skal være en samlet familie, at vi skal samarbeide om livets utfordringer, og huset vårt som trenger oppgradering.

Vi klarer knapt å snakke sammen lenger, har ingenting sammen, ikke nærhet eller sex heller.

Familieterapi hjelper ikke, jeg klarer ikke å endre hans syn på dette som jeg savner.

Dødfødt?

[EnolaGay]

Hva er hans syn? Det må du nesten si noe om. Og hvorfor lengter du etter å gifte deg når så mye mangler?

[Gjest Orker snart ikke mer]

Hva er hans syn? Det må du nesten si noe om. Og hvorfor lengter du etter å gifte deg når så mye mangler?

Det var et godt spørsmål. Det er vel om det blir en endring.

Savner planlegging av livet vi skal dele sammen med barna våre.

Han savner også samlivet, men han gjør jo ingenting for å endre ting. Han er ikke enig, han vil vel ha det sånn da.

Mens jeg går rundt å er lei, deppa, sur og gretten.

For han så er "det ikke så farlig".

[Gjest Høstløv]

Det var et godt spørsmål. Det er vel om det blir en endring.

Savner planlegging av livet vi skal dele sammen med barna våre.

Han savner også samlivet, men han gjør jo ingenting for å endre ting. Han er ikke enig, han vil vel ha det sånn da.

Mens jeg går rundt å er lei, deppa, sur og gretten.

For han så er "det ikke så farlig".

Du kan ikke endre hans innstilling men du kan gjøre noe med din egen slik at du ikke er slik:

''Mens jeg går rundt å er lei, deppa, sur og gretten.''

Hvis du blir mer positiv, blid, optimistisk og glad så responderer partneren din sikkert på alle dine gode vibber, slik er det som oftest.

[Gjest Orker snart ikke mer]

Du kan ikke endre hans innstilling men du kan gjøre noe med din egen slik at du ikke er slik:

''Mens jeg går rundt å er lei, deppa, sur og gretten.''

Hvis du blir mer positiv, blid, optimistisk og glad så responderer partneren din sikkert på alle dine gode vibber, slik er det som oftest.

Ja har selvfølgelig perioder hvor jeg er blid, hyggelig og positiv. Men det skjer ikke mer av den grunn.

Det skjer ingenting, det er ikke fremskritt. Det aller viktigste er jobb, det er det han bruker det meste av sin energi på.

[EnolaGay]

Ja har selvfølgelig perioder hvor jeg er blid, hyggelig og positiv. Men det skjer ikke mer av den grunn.

Det skjer ingenting, det er ikke fremskritt. Det aller viktigste er jobb, det er det han bruker det meste av sin energi på.

Kanskje dere bare er for forskjellige. Om han ikke har et ønske om å møte deg på halvveien. Eller ser dine behov. Så bør du vurdere å ende forholdet før du ender som bitter og ond. (Som min svigerdrage..)

Å bo for seg selv gir mye perspektiv, du får se alt på avstand og slipper forventninger som aldri går i oppfyllelse. Og han får plutselig oppdage at skal han ha kontakt med barna så må han gjøre det selv. Du er ikke lenger tilgjengelig. Enten får det han til å tenke, eller så blir dere lykkelig på hver deres kant.

[Gjest been there done that]

Jeg følte i mange år at min mann ikke lyttet til meg og tok mine behov på alvor. Han var jo fornøyd nemmelig. Jeg begynte å få alvorlige drømmer om å flytte for meg selv. Jeg truet nok mange ganger med at jeg ikke ønsket å bli.

Nå har vi det mye bedre. Kanskje fordi jeg er litt mer fornøyd. Men han er også blitt mye flinkere til å lytte og forstå. Vi har selvfølgelig noen runder igjen, men det er nok bare for meg å begynne så tror jeg at han kommer etter.

Han ville blant annet ikke dra på ferie til syden. Til slutt sa jeg helt i orden men jeg reiser. Da ble han med å elsket det.....

[Gjest Orker heller ikke mer]

Skulle nesten tro dette innlegget var skrevet av meg.. hehe..

Her er det like elendig og jeg er på tur ut av forholdet.. det nytter ikke at bare den ene parten jobber for et bedre forhold, man må være to om det! Så da kan han seile sin egen sjø!

[Gjest Orker snart ikke mer]

Jeg følte i mange år at min mann ikke lyttet til meg og tok mine behov på alvor. Han var jo fornøyd nemmelig. Jeg begynte å få alvorlige drømmer om å flytte for meg selv. Jeg truet nok mange ganger med at jeg ikke ønsket å bli.

Nå har vi det mye bedre. Kanskje fordi jeg er litt mer fornøyd. Men han er også blitt mye flinkere til å lytte og forstå. Vi har selvfølgelig noen runder igjen, men det er nok bare for meg å begynne så tror jeg at han kommer etter.

Han ville blant annet ikke dra på ferie til syden. Til slutt sa jeg helt i orden men jeg reiser. Da ble han med å elsket det.....

Akkurat som her, nå vil han til syden hvert år.

Men det er vanskelig å gjøre endringer. Vi kan snakke, diskutere og planlegge barneoppdragelse. Vi kan være enige om en plan vi skal følge. Men hvem bryter den ved første anledning? Jo han! Da er det plutselig ikke så farlig.

Oppdrar barna alene, jeg er konsekvent, han gir etter. Resultatet er at jeg er den slemme.

[Gjest Orker snart ikke mer]

Skulle nesten tro dette innlegget var skrevet av meg.. hehe..

Her er det like elendig og jeg er på tur ut av forholdet.. det nytter ikke at bare den ene parten jobber for et bedre forhold, man må være to om det! Så da kan han seile sin egen sjø!

Jeg tenker så mye på barna at ikke våger å gjøre noe med det. Det er mange hensyn å ta, derfor prøver og prøver jeg. Men redd jeg taper den kampen til slutt, og da taper dessverre barna også.

[Gjest ikke lett,nei]

Samme som mitt forhold dette,men så er vi på vei fra hverandre også.

[Spirello]

Kanskje han savner det samme? Eller noe annet? Har du spurt? Første steg er å snakke sammen hva man trenger for å ha det godt. Kan hende dere ønsker det samme, men ingen gjør noe med det og begge sitter med et savn og søker til andre ting i stedet for partner.

[Gjest Orker snart ikke mer]

Kanskje han savner det samme? Eller noe annet? Har du spurt? Første steg er å snakke sammen hva man trenger for å ha det godt. Kan hende dere ønsker det samme, men ingen gjør noe med det og begge sitter med et savn og søker til andre ting i stedet for partner.

Vi har snakket mange mange ganger, det går kun kort tid før alt er tilbake i samme spor.

Han kan sitte å si at: Hvorfor gjorde vi ikke det før? Men han gjør ingenting for å ikke komme dit at han må stille seg det spørsmålet i fremtiden.

Vet han vil ha mer nærhet, men det klarer ikke jeg å gi han når andre ting ikke fungerer.