Forskjeller..

[Gjest Stine82]

Hei! Jeg er sammen med verdens herligste gutt, han er alt jeg noen gang har ønsket meg, vakker, morsom og smart! Han er også en flink pappa til vår ett år gamle sønn, og vi er en sammensveiset liten familie. Med en uvanlig start. Jeg ble gravid omtrent første gang vi rørte hverandre. Da var vikun en flørt, og bodde hundrevis av mil fra hverandre, og var langt ifra et offisielt "par". Etter flere måneders graviditet og isfront, valgte han å "satse på oss". Vi fikk kanskje derfor en unaturlig start, emosjonelt ekstremt og omveltende, og vanskelig å bli kjent med hverandre seksuelt når man er høygravid.. Jeg visste hele tiden at vi ville fungere sammen, hadde sterke følelser og tro på ham. Nå har vi vært sammen i halvannet år, og har det morsomt og fint, og har blitt en skikkelig sammensveiset familie. Men. Jeg er en svært seksuelt aktiv person, imens han er, eller har iallefall vært vant til, det stikk motsatte. Det er liten tvil om at vi elsker hverandre, men den seksuelle delen har blitt et betent område. Jeg føler meg nærmest som en "overgriper", og det føles som om kjæresten min tenker "la gå, da" når vi en sjelden gang har sex, høyst en gang i uka. Det varer som regel i fem minutter. Jeg er ganske seksuelt erfaren, og har vært vant til timesvis med sex, og ofte. Han har lite erfaring og er svært brydd av sin tidlige sædavgang. Jeg forsikrer ham om at det er i orden, og at vi finner ut av det. Vi har planer om å dele livet sammen og kommuniserer bra, men når det kommer til det seksuelle blir han så anspent at jeg nærmest synes sexen er ubehagelig. Jeg føler meg helt utsultet og frustrert, og gråter over tingenes tilstand. Jeg har ingen problemer med å vise eller gi instrukser, men vil nødig ta noen rolle som "sexgudinne som skal lære fra seg". Han føler seg også nedverdiget om jeg er for frampå og tar regi, men tar sjelden initiativ selv. Han forsikrer meg om at han synes jeg er sexy og tiltrekkende, og vi er ofte intime og koser uten å ha sex. Da er han avslappet og komfortabel. Jeg prøver å ikke være for pågående, men kjenner klump i halsen hver gang jeg snur ryggen til og "lar ham være", jeg føler meg selvsagt avvist. Vi har nylig fått snakket ut om dette, og vi konkluderer begge med at vi elsker hverandre, og klør oss i hodet over hvordan vi skal løse dette - både utroskap og tvangspuling er utelukket. Jeg kan gjerne tilfredsstille meg selv og se på porno, men det er den menneskelige kontakten, dampende sex og leken jeg savner. Jeg er også bifil, og har i det siste kjent tankene og lengslene boble i meg, og kjenner dragning i alle retninger. Men jeg kunne aldri tenkt meg å risikere å ødelegge forholdet til mannen i mitt liv med å leve ut min sterke seksualdrift med noen andre. Jeg kan ikke tvinge ham til å bli seksuelt frigjort. Men han er forsåvidt ganske jomfruelig, har hatt sparsomt med sex, og synes "maktfordeligen" i senga er truende. Han er en klassisk ledertype, og synes antakeligvis denne "overtaket" er veldig kleint. Sex har gått fra å være noe fantastisk til å bli noe som truer med å ødelegge for oss. Jeg elsker, elsker sex, og har alltid prioritert tid til dette i forhold, og i livet generelt. Jeg har troen på at vi med tiden kan finne ut av det. Skal jeg legge lokk på det, skal vi fortsette å prøve å "møtes på midten" til ingen nytte, eller hva tror du?

[Gjest solute]

Jeg tror det lureste du gjør er å legge lokk på lysten til han en stund.

Vær tilgjengelig om han tar initiativ- men utover det kos kun uten sex som mål.

Han føler vel seg totalt overkjørt, og ligger nede sånn "sex-følelsesmessig". Gi han tid til å reise seg opp igjen. Når han får reist seg- og får mer "kontroll" over situasjonen, kan ting bli meget bedre også for han. Dermed drypper godene på deg.

[Gjest Stine82]

Jeg tror det lureste du gjør er å legge lokk på lysten til han en stund.

Vær tilgjengelig om han tar initiativ- men utover det kos kun uten sex som mål.

Han føler vel seg totalt overkjørt, og ligger nede sånn "sex-følelsesmessig". Gi han tid til å reise seg opp igjen. Når han får reist seg- og får mer "kontroll" over situasjonen, kan ting bli meget bedre også for han. Dermed drypper godene på deg.

Takk for svar!

Dette har du selvsagt helt rett i. Nå vet jeg hva jeg har å forholde meg til, og hele situasjonen har letnet. Takk takk.

[Gro Isachsen, Sexolog]

Det mest presserende her er at han lærer seg orgasmekontroll. Har utviklet en metode som har vist seg å være vellykket for 90 prosent av de som jobber seriøst på egen hånd for å få resultater. Metoden handler om å legge om onanimønsteret som ofte fester seg som svært målorientert. Det er om å gjøre å få orgasme så raskt som mulig. Dette blir et mønster som også gjentar seg når han er sammen med partner.

Dessuten må han trene bekkenbunnsmusklene sine. Det er musklene han bruker når han stopper tissestrålen når han urinerer. Når disse musklene blir godt trent ved at han flere måneder kniper minst 100 ganger hver dag, vil han også klare å stoppe orgasmerefleksen som nettopp hanndler om at disse musklene går i spasmer. Han finner mer og grundigere informasjon om denne sexologiske metoden i min siste bok "Mer lyst!" Men det vil ta for lang tid å gjengi metoden i detalj her.

Det kan også hende du kan slippe å ta på deg opplæringsrollen overfor din kjære om han er villig til å lære mer seksualteori. Har skrevet en bok om hvordan menn kan bli bedre elskere. Den heter "Mer sex, takk!" og finnes på de fleste bibilioteker. Anbefaler at han leser denne.