Datteren min sliter sosialt i klassen..

[Gjest bekymret mamma :o(]

Datteren vår er adoptert. Hun går i 1. klasse. Hun er en av to jenter, som har gått i en annen barnehave enn resten..

Hun har ei hun leker mye med i klassen, som hun også kanskje liker å bestemme og styre litt over..

På andre siden er de andre jentene, hvor alle har gått i samme barnehave, bortsett fra ei..

Vår datter kommer ofte i konflikt med de andre jentene, fordi hun er usikker i gruppa og sier og gjør ting på litt gal måte.

Var på skolen i går, på samling, og ser at vår datter blir brå, litt ufin i oppførsel (avbryter de andre, napper ark ut av hendene på de, etc) når vi skal gjøre noe i grupper. Jeg ser jo da at de andre blir litt frustrerte og ser på foreldrene sine..

Hun blir rett og slett litt brå og "guttete". Jeg ser det i andre sosiale sammenhenger også.. f.eks borte på besøk. Der kan hun virke uoppdragen, ved å insistere på å ha lue på ved matbordet, bli ufin og dum i munnen osv.. -og denne brå/guttete væremåten.

Hun sammenligner seg også med de andre jentene i klassen, spesielt med to av de. Dette i forhold til lesenivå. Vår datter er ett nivå under i en lesebok-serie fra 1-10. Datteren vår er på 4 (lærte å lese nå i høst) og de to andre på nivå 5 (lærte å lese siste året i barnehagen).

Kan noen fortelle meg hvordan jeg skal snakke med datteren vår om dette? Jeg blir bare formanende og irettesettende, noe jeg føler blir galt her.

1) Fortelle henne at hun ikke må sammenligne seg med andre, men at hun er flink / mer enn god nok

2) At hun må endre væremåte i sosiale sammenhenger med andre barn og voksne..

Hun føler seg nok også veldi annerledes fordi hun er adoptert.. mannen min mener hun burde bytte skole, til en der hun kjenner medelevene fra barnehaven.. Jeg mener det ikke er løsningen, og er av en oppfatning av at denne skolen er bedre, og at hun må gå på skole med barn fra nærmiljøet...

Jeg er rådvill og frustrert

[Gjest GA]

Jeg hadde bedt om en samtale med lærer i første omgang. Så hadde jeg alliert meg med foreldrene til de andre i klassen og funnet på noe for å sveise sammen førsteklassingene sosialt. Både lærer og foresatte er som regel veldig positive til å jobbe med klassemiljø særlig på første trinn, det er nesten det viktigste de gjør det første året på skolen.

[Gjest GPn]

Vanlig god oppførsel og folkeskikk er vesentlig for å få gode og stabile venner. På en eller annen måte må du få henne til å forstå at nesten ingen vil være venner med noen som det er ubehagelig og utrivelig å være sammen med.

Folkeskikktrening med oppmuntring og belønning for ønsket adferd vil virke om det gjennomføres systematisk over tid.

[Gjest mallet]

Kanskje dere kunne laget en slags rollelek for å trene på sosiale situasjoner?

[jubalong70]

Jeg er enig i at det ikke er noe vits å bytte skole.

Jeg ville i første omgang bedt om en samtale med læreren og luftet tankene mine for denne. Sammen kunne vi kanskje blitt enige om en måte å løse utfordringen på.

I følge læreren til min 4.klassing er det ikke uvanlig at det tar en stund før noen av elevene får "slipt seg til" sosialt.

Det betyr ikke at vi som foreldre (og de som lærere) ikke skal hjelpe barnet.

Noen foreslo rollespill, og det tror jeg kan være lurt.

Og hva med å invitere noen av de "nye" jentene med hjem. Det behøver ikke å vare så lenge, men nok til at barna får blitt litt bedre kjent på en annen arena enn på skolen. Kanskje er det også lettere for datteren din å forholde seg til de "ukjente" når de ikke er så mange?

[Gjest bekymret mamma :o(]

Kanskje dere kunne laget en slags rollelek for å trene på sosiale situasjoner?

Uff.. jeg er så utrolig dårlig på rolleleker osv.. Har bedt en av jentene hjem og skal fortsette å invitere flere etterhvert.. MEN, enkelte av mødrene i klassen, skiller bevisst på hvem de inviterer hjem og ikke..

Vår datter har aldri blitt invitert hjem til noen, mens de andre stadig har hele helger hos hverandre osv.. ganske sårt..

[trollemor;o)]

[quote name=bekymret mamma (' timestamp='1301650675' post='4555432]

Uff.. jeg er så utrolig dårlig på rolleleker osv.. Har bedt en av jentene hjem og skal fortsette å invitere flere etterhvert.. MEN, enkelte av mødrene i klassen, skiller bevisst på hvem de inviterer hjem og ikke..

Vår datter har aldri blitt invitert hjem til noen, mens de andre stadig har hele helger hos hverandre osv.. ganske sårt..

Men dette henger nok sammen med at de kjenner hverandre fra før. Fortsett å inviter du, så kommer nok invitasjonene andre veien etterhvert.

[jubalong70]

Men dette henger nok sammen med at de kjenner hverandre fra før. Fortsett å inviter du, så kommer nok invitasjonene andre veien etterhvert.

Enig

[laban]

[quote name=bekymret mamma (' timestamp='1301650675' post='4555432]

Uff.. jeg er så utrolig dårlig på rolleleker osv.. Har bedt en av jentene hjem og skal fortsette å invitere flere etterhvert.. MEN, enkelte av mødrene i klassen, skiller bevisst på hvem de inviterer hjem og ikke..

Vår datter har aldri blitt invitert hjem til noen, mens de andre stadig har hele helger hos hverandre osv.. ganske sårt..

Det er nettopp derfor det er viktig å ha opplegg som tar utgangspunkt i andre grupperinger enn de allerede etablerte, i første klasse. F.eks. besøksgrupper (som kalles vennegrupper mange steder), årstidsarrangementer for hele klassen eller andre tiltak som øker den sosiale kontaktflaten.

Hør med læreren, og andre foreldre hvis du kjenner noen av dem litt, spesielt hvis de har eldre barn på samme skole og vet hva som er vanlig.

[Gjest GPn]

[quote name=bekymret mamma (' timestamp='1301650675' post='4555432]

Uff.. jeg er så utrolig dårlig på rolleleker osv.. Har bedt en av jentene hjem og skal fortsette å invitere flere etterhvert.. MEN, enkelte av mødrene i klassen, skiller bevisst på hvem de inviterer hjem og ikke..

Vår datter har aldri blitt invitert hjem til noen, mens de andre stadig har hele helger hos hverandre osv.. ganske sårt..

Kan du se at dette har noe med hennes adferd å gjøre?

[Gjest Født sånn eller blitt sånn]

Hvordan er hun hjemme? Lar dere henne styre samtalen eller må hun vente på tur med å snakke og fortelle? Får hun lov til å ha på seg lue ved matbordet hjemme? Og hvordan fungerte hun i barnehagen? Opplever dere at utålmodighet er et framtredende trekk ved personligheten hennes, og har hun i såfall blitt veiledet i forhold til hvordan hun (som andre) må besinne seg, selv om hun vil ha/ gjøre xx NÅ?

Det jeg prøver å spørre om er hvorvidt dette er et uttrykk for utrygghet, eller om det er noe hun er vant med å gjøre?

Uansett tror jeg dere må kombinere det å terpe og grensesette, samt realitetsorientere gjennom å forklare og snakke med henne. Snakk rolig med henne om hvordan andre føler det når hun gjør sånn og sånn, det er ikke alltid de skjønner effekten av egen handlig på andre (det de selv merker er opplevelsen av andres avvisning). Vær rigid på regler hjemme (ikke lue ved matbordet, heng opp eget tøy, rydd etter seg selv, vent på tur i samtaler, ikke ta ting ut av hendene på folk etc), og vis henne at dette ikke er atferd dere lar passere. Fortell at "det ikke er noe hyggelig når man... og derfor må du også legge lua i gangen før vi spiser" foreksempel. Ros henne når hun venter på tur etc. Dette vil kunne hjelpe henne å stagge og leve med utålmodigheten (som kanskje er det du kaller "guttete"?)

[Gjest bekymret mamma :o(]

Hvordan er hun hjemme? Lar dere henne styre samtalen eller må hun vente på tur med å snakke og fortelle? Får hun lov til å ha på seg lue ved matbordet hjemme? Og hvordan fungerte hun i barnehagen? Opplever dere at utålmodighet er et framtredende trekk ved personligheten hennes, og har hun i såfall blitt veiledet i forhold til hvordan hun (som andre) må besinne seg, selv om hun vil ha/ gjøre xx NÅ?

Det jeg prøver å spørre om er hvorvidt dette er et uttrykk for utrygghet, eller om det er noe hun er vant med å gjøre?

Uansett tror jeg dere må kombinere det å terpe og grensesette, samt realitetsorientere gjennom å forklare og snakke med henne. Snakk rolig med henne om hvordan andre føler det når hun gjør sånn og sånn, det er ikke alltid de skjønner effekten av egen handlig på andre (det de selv merker er opplevelsen av andres avvisning). Vær rigid på regler hjemme (ikke lue ved matbordet, heng opp eget tøy, rydd etter seg selv, vent på tur i samtaler, ikke ta ting ut av hendene på folk etc), og vis henne at dette ikke er atferd dere lar passere. Fortell at "det ikke er noe hyggelig når man... og derfor må du også legge lua i gangen før vi spiser" foreksempel. Ros henne når hun venter på tur etc. Dette vil kunne hjelpe henne å stagge og leve med utålmodigheten (som kanskje er det du kaller "guttete"?)

Hun får ikke lov til å gå med lue inne eller ha det på ved matbordet. Hun gjør det heller ikke. Hun er flink til å henge opp og rydde vekk tøyet sitt.

Hjemme er hun stort sett blid og fornøyd, men har litt maur i kroppen ved matbordet. Eneste gangene jeg kan merke litt "ufin" oppførsel, er når vi har besøk.. da kan hun tøffe seg og bli litt ufin/dum i munnen.

Det jeg mener med at hun er "guttete" er at hun kan slå/sparke meg (eller andre barn), hun blir tøff, og oppfører seg mer som en gutt enn jente.

Dette kommer nok oftest i settinger hvor hun er utrygg. På besøk hos "nye" bekjente av foreldrene, på skolen osv..

Læreren beskriver henne som ei tøff jente, som tåler en støyt, og som ei med god humor. -Men det er altså det sosiale sammen med de andre.. Nå skal det sies at den ene jenta i klasse nok kan styre litt også, og det ser vårt barn på som konkurranse..

I barnehagen lekte hun med alle og hadde spesielt ei god venninne. Hun har alltid hatt lett for å bli kjent med andre når vi er på ferie osv.. Jeg forstår liksom ikke helt dette..

[Gjest GPn]

[quote name=bekymret mamma (' timestamp='1301661037' post='4555498]

Hun får ikke lov til å gå med lue inne eller ha det på ved matbordet. Hun gjør det heller ikke. Hun er flink til å henge opp og rydde vekk tøyet sitt.

Hjemme er hun stort sett blid og fornøyd, men har litt maur i kroppen ved matbordet. Eneste gangene jeg kan merke litt "ufin" oppførsel, er når vi har besøk.. da kan hun tøffe seg og bli litt ufin/dum i munnen.

Det jeg mener med at hun er "guttete" er at hun kan slå/sparke meg (eller andre barn), hun blir tøff, og oppfører seg mer som en gutt enn jente.

Dette kommer nok oftest i settinger hvor hun er utrygg. På besøk hos "nye" bekjente av foreldrene, på skolen osv..

Læreren beskriver henne som ei tøff jente, som tåler en støyt, og som ei med god humor. -Men det er altså det sosiale sammen med de andre.. Nå skal det sies at den ene jenta i klasse nok kan styre litt også, og det ser vårt barn på som konkurranse..

I barnehagen lekte hun med alle og hadde spesielt ei god venninne. Hun har alltid hatt lett for å bli kjent med andre når vi er på ferie osv.. Jeg forstår liksom ikke helt dette..

Jeg synes ikke du skal (bort)forklare hennes dårlige oppførsel som "guttete". De aller fleste gutter (og jenter) er heldigvis ikke slik at de slår eller sparker.

[Gjest Født sånn eller blitt sånn]

[quote name=bekymret mamma (' timestamp='1301661037' post='4555498]

Hun får ikke lov til å gå med lue inne eller ha det på ved matbordet. Hun gjør det heller ikke. Hun er flink til å henge opp og rydde vekk tøyet sitt.

Hjemme er hun stort sett blid og fornøyd, men har litt maur i kroppen ved matbordet. Eneste gangene jeg kan merke litt "ufin" oppførsel, er når vi har besøk.. da kan hun tøffe seg og bli litt ufin/dum i munnen.

Det jeg mener med at hun er "guttete" er at hun kan slå/sparke meg (eller andre barn), hun blir tøff, og oppfører seg mer som en gutt enn jente.

Dette kommer nok oftest i settinger hvor hun er utrygg. På besøk hos "nye" bekjente av foreldrene, på skolen osv..

Læreren beskriver henne som ei tøff jente, som tåler en støyt, og som ei med god humor. -Men det er altså det sosiale sammen med de andre.. Nå skal det sies at den ene jenta i klasse nok kan styre litt også, og det ser vårt barn på som konkurranse..

I barnehagen lekte hun med alle og hadde spesielt ei god venninne. Hun har alltid hatt lett for å bli kjent med andre når vi er på ferie osv.. Jeg forstår liksom ikke helt dette..

Hvordan ender hun da opp med å ha lue utenfor hjemmet? Mister du autoritet utenfor husets fire vegger? Eller lar du være å korrigere?

Jeg ville tatt bedt om et møte med skolen om jeg var deg. Jeg syns det høres ut som jenta di trenger litt korrigering og hjelp.

Forøvrig vil jeg kommentere din bruk av "guttete". Det er ikke guttete å slå eller lugge, det er derimot et ufint og uegnet egnet kommunikasjonsverktøy når språket ikke rekker til. Jeg har selv en gutt og ville aldri sagt at han var "jentete" fordi han komuniserer verbalt, ikke fysisk.

[Gjest bekymret mamma :o(]

Hvordan ender hun da opp med å ha lue utenfor hjemmet? Mister du autoritet utenfor husets fire vegger? Eller lar du være å korrigere?

Jeg ville tatt bedt om et møte med skolen om jeg var deg. Jeg syns det høres ut som jenta di trenger litt korrigering og hjelp.

Forøvrig vil jeg kommentere din bruk av "guttete". Det er ikke guttete å slå eller lugge, det er derimot et ufint og uegnet egnet kommunikasjonsverktøy når språket ikke rekker til. Jeg har selv en gutt og ville aldri sagt at han var "jentete" fordi han komuniserer verbalt, ikke fysisk.

Det er aldri noe tema hjemme å gå inne med lue. Når vi er borte, virker det som om hun skal markere.. ved bl.a å nekte å ta av seg lua. Jeg gir henne beskjed når vi kommer, at hun henger lua sammen med jakken. Hun kan nekte, eller gå å hente den rett før vi skal til med kaffen. -Da er det ikke like lett å få den av henne. Hun blir verbal og holder fast i lua.

Når det gjelder uttrykket "guttete"; det jeg prøver å illustrere, er en mer utagerende oppførsel, som jeg godt kan gjenkjenne hos min egen sønn, men aldri har sett hos mine eldre døtre eller hos andre jenter. Gutter har en større tendens til å være fysiske enn jenter.

Jeg har oppdratt 3 andre barn i tillegg til min yngste datter. Jeg har oppdratt de likt, men aldri sett noe liknendehos de andre tre..

[Gjest bekymret mamma :o(]

Jeg synes ikke du skal (bort)forklare hennes dårlige oppførsel som "guttete". De aller fleste gutter (og jenter) er heldigvis ikke slik at de slår eller sparker.

Det er ikke snakk om å bortforklare, men har aldri opplevd at jenter har tøffet seg på den måten og forstår dermed ikke hvorfor hun gjør det.

Har en sønn og to døtre til, hvor jeg har sett noe liknende hos sønnen min eller hans kamerater, men aldri hos jenter.

Det er mer snakk om å være brå, enn at hun alltid skal slå eller sparke. Det er ikke sånn, men det har forekommet. Også dette at hun skal ta fra, være først, bestemme osv... da spesielt ute blandt andre, aldri hjemme, eller når hun har besøk her eller er hos andre venninner. Det er i større grupper.

Tror ikke dere helt skjønner hva jeg mener, men henger dere opp i min måte å prøve å illustrere oppførselen på. Hjemme er hun verken uoppdragen eller noe annet, men ja, egne meninger har hun og er ei sårbar jente, som ikke liker urettferdighet etc..

Hvis dere leser de to sp.målene jeg ønsker hjelp / råd til i trådstarten, hadde det kanskje hjulpet mer enn å kommentere "guttete"..

[Gjest GPn]

[quote name=bekymret mamma (' timestamp='1301668530' post='4555528]

Det er aldri noe tema hjemme å gå inne med lue. Når vi er borte, virker det som om hun skal markere.. ved bl.a å nekte å ta av seg lua. Jeg gir henne beskjed når vi kommer, at hun henger lua sammen med jakken. Hun kan nekte, eller gå å hente den rett før vi skal til med kaffen. -Da er det ikke like lett å få den av henne. Hun blir verbal og holder fast i lua.

Når det gjelder uttrykket "guttete"; det jeg prøver å illustrere, er en mer utagerende oppførsel, som jeg godt kan gjenkjenne hos min egen sønn, men aldri har sett hos mine eldre døtre eller hos andre jenter. Gutter har en større tendens til å være fysiske enn jenter.

Jeg har oppdratt 3 andre barn i tillegg til min yngste datter. Jeg har oppdratt de likt, men aldri sett noe liknendehos de andre tre..

Jeg har drevet med skolekorps og guttefotball et halvt liv. Jeg synes det er kunnskapsløst, frekt og meningsløst å kalle klyping, slåing og sparking for "guttete".

En korrekt beskrivelse kan være "uoppdragen".

[trollemor;o)]

Ser at du har fått mange svar...Jeg mener at grunnen til at hun ikke finner seg tilrette er at hun er en av to som ikke har gått i samme barnehage. Slik var det i min sønns klasse også og det tok lang tid før noen tok kontakt og ville besøke eller ha ham på besøk.

De som har gått i samme barnehage kjenner hverandre så godt og er en gjeng. De har ikke det helt store behovet for å bli kjent med nye. De er trygge i motsetning til de to som ikke har gått i denne barnehagen.

Alt dette gjør at din datter oppfører seg som hun gjør.

Jeg tror ikke det har noe med at hun føler seg annerledes pga utseende el å gjøre. Hun har bare ikke fått innpass enda og gjør en del rare ting pga det.

Som jeg skreiv i et annet innlegg; fortsett å invitere klassekamerater hjem og ikke tenk så mye på at hun ikke blir invitert. Det kommer!!

Lykke til:-)

[Gjest mamma til et barn med adhd]

Jeg har drevet med skolekorps og guttefotball et halvt liv. Jeg synes det er kunnskapsløst, frekt og meningsløst å kalle klyping, slåing og sparking for "guttete".

En korrekt beskrivelse kan være "uoppdragen".

Ville du karakterisere et barn med feks adhd også som uoppdragent?

Selv om foreldrene kan ha søkt hjelp i mange år, godt på foreldrekurs, lest en haug med bøker, forsøkt "alt".

[Bookworm]

Ville du karakterisere et barn med feks adhd også som uoppdragent?

Selv om foreldrene kan ha søkt hjelp i mange år, godt på foreldrekurs, lest en haug med bøker, forsøkt "alt".

''Ville du karakterisere et barn med feks adhd også som uoppdragent?''

Dét har da aldri vært tema - ingen snakker om noen diagnose her, eller? Det er at du kaller det for "guttene" folk reagerer på...