Null sex = brutt kjærlighet?

[Rampefant]

For å forklare så kort og godt jeg kan:

Det ser nå ut til å være over og ut for forholdet mellom min samboer og meg selv, etter et år sammen.

En del av årsaken til dette er at vi har hatt problemer med sexlivet. Det vil si: JEG har hatt "teknisk svikt" i penis, allerede fra første gang vi prøvde å ha sex.

Problemet er at jeg ikke klarer å opprettholde ereksjon lenge nok til å gjennomføre et samleie, og slik har det utartet seg siden da... såvidt jeg vet, for vi har nå ikke engang prøvd å ha sex på et halvt år.

Først NÅ har jeg tatt til motet og omsider kommet meg til legen for å få sjekket ut hva som er årsaken til svikten.

Etter første konsultasjon viser det seg at svikten *sannsynligvis* skyldes psykiske faktorer som nervøsitet, stress etc. og at det fint skal kunne la seg løse.

Vel og bra, men min sambo sier at det har gått for lang tid for hennes del. Bare tanken på å skulle ha sex med meg nå fremstår for henne som helt feil, at det ville bli som å ligge med en god venn eller bror.

Hun mener at følelsene for meg har blitt endret pga dette og at effekten er irreversibel. Jeg har foreslått at vi kan søke profesjonell hjelp fra feks. samlivsterapeut, men hun syns ikke det har noen hensikt.

Dermed ser det ut til at jeg - ved å vente såpass lenge med å gå til legen - fullstendig har ødelagt hennes følelser for meg.

Bare tanken på dette får meg til nærmest hate meg selv, ettersom vi ellers stort sett har det bra sammen og at forholdet kunne blitt reddet om jeg hadde fått fingeren ut tidligere.

Noen andre som har erfaring med tilsvarende? Bør jeg ta opp igjen forslaget om terapi etc... eller har det ingenting for seg?

[Maglor]

Høres mer ut som hun har fått dekket behovene sine ett annet sted og helst vil fortsette med det...

[Mandolaika]

Det er vel nokså vanlig at man har seg, eller ønsker å ha seg, som kaniner i starten av et forhold. Hvis sexen ikke har funket helt fra starten av, dere nå ikke har prøvd på et halvt år av totalt 1 år dere har vært sammen, og at du først nå har gått for å gjøre noe med problemet, så kan jeg forstå at det kan være for lang tid for henne og at følelsene kan forsvinne. Dessverre, men sånt kan være utrolig frustrerende.

[Gjest Skitten liten pike]

Noen mennesker tenner man på, andre ikke. Kanskje du ikke har funnet den dama som gjør deg skikkelig, skikkelig brennkåt?

[Rampefant]

Noen mennesker tenner man på, andre ikke. Kanskje du ikke har funnet den dama som gjør deg skikkelig, skikkelig brennkåt?

@Skitten liten pike: Saken er faktisk den at hun er fantastisk smekker og jeg syns helt definitivt at hun er sexy. Så joda, jeg tenner på henne.

Men for meg virker det som alt ble ødelagt den første gangen, da tiden ENDELIG var inne etter at vi hadde "holdt igjen" i to og en halv måned uten å gå lengre enn til vanlig småkyssing, lett kosing etc.

Hele begivenheten var naturligvis blitt skikkelig hypet på forhånd og vi var veldig klare begge to, spesielt hun. Jeg var også kåt og oppspilt, men kanskje mest av alt nervøs.

Så viste det seg jo at jeg selvfølgelig ikke fikk det til. Fikk ereksjon og alt det der, som vanlig etter hundre tusen "teasere" fra henne på sofaen osv... men når det endelig gjaldt sviktet jeg helt. Og mistet motet fullstendig.

Før henne hadde jeg ikke hatt sex på flere år, noe som sannsynligvis gjorde at nervøsiteten føk i været, pluss et vedvarende prestasjonspress fra hennes side. Alt har fra starten dreiet seg utelukkende om min penis, hva den skal gjøre, hva den kan og overhodet ikke kan.

Til mitt forsvar kan jeg nevne at hun ikke akkurat er noen erotisk kruttbombe i sengen, uansett hva vi har gjort eller prøvd å gjøre. Hun er veldig passiv og knapt interessert i å bevege kroppen, annet enn å bare ligge der som en trestokk og la meg pumpe løs. That´s it. Vi har snakket om dette utslitte temaet mange ganger og hun har selv sagt at det er slik hun foretrekker det. Ikke mye involvering å hente der, nei. Puppene hennes får jeg heller ikke røre.

Videre er hun heller ikke akkurat noen kløpper på å vise meg affection ellers i det daglige heller. Har aldri vært det. Det er hele tiden jeg som har måttet ta initiativet til kos, kjærtegn osv... og har fått veldig lite tilbake. Det er mildt sagt frustrerende.

Dermed har vi nokså ulike behov, sånn sett. Men erh... det aller meste i forholdet ellers er jo så bra at jeg er villig til å inngå noen kompromisser, om det kan hjelpe på å få det til å fungere.

Vet jeg kanskje høres patetisk og muligens desperat ut her nå, når jeg tenker meg om.... huffda.

Men jeg er virkelig glad i henne og vil prøve alt. :-/

[Mandolaika]

@Skitten liten pike: Saken er faktisk den at hun er fantastisk smekker og jeg syns helt definitivt at hun er sexy. Så joda, jeg tenner på henne.

Men for meg virker det som alt ble ødelagt den første gangen, da tiden ENDELIG var inne etter at vi hadde "holdt igjen" i to og en halv måned uten å gå lengre enn til vanlig småkyssing, lett kosing etc.

Hele begivenheten var naturligvis blitt skikkelig hypet på forhånd og vi var veldig klare begge to, spesielt hun. Jeg var også kåt og oppspilt, men kanskje mest av alt nervøs.

Så viste det seg jo at jeg selvfølgelig ikke fikk det til. Fikk ereksjon og alt det der, som vanlig etter hundre tusen "teasere" fra henne på sofaen osv... men når det endelig gjaldt sviktet jeg helt. Og mistet motet fullstendig.

Før henne hadde jeg ikke hatt sex på flere år, noe som sannsynligvis gjorde at nervøsiteten føk i været, pluss et vedvarende prestasjonspress fra hennes side. Alt har fra starten dreiet seg utelukkende om min penis, hva den skal gjøre, hva den kan og overhodet ikke kan.

Til mitt forsvar kan jeg nevne at hun ikke akkurat er noen erotisk kruttbombe i sengen, uansett hva vi har gjort eller prøvd å gjøre. Hun er veldig passiv og knapt interessert i å bevege kroppen, annet enn å bare ligge der som en trestokk og la meg pumpe løs. That´s it. Vi har snakket om dette utslitte temaet mange ganger og hun har selv sagt at det er slik hun foretrekker det. Ikke mye involvering å hente der, nei. Puppene hennes får jeg heller ikke røre.

Videre er hun heller ikke akkurat noen kløpper på å vise meg affection ellers i det daglige heller. Har aldri vært det. Det er hele tiden jeg som har måttet ta initiativet til kos, kjærtegn osv... og har fått veldig lite tilbake. Det er mildt sagt frustrerende.

Dermed har vi nokså ulike behov, sånn sett. Men erh... det aller meste i forholdet ellers er jo så bra at jeg er villig til å inngå noen kompromisser, om det kan hjelpe på å få det til å fungere.

Vet jeg kanskje høres patetisk og muligens desperat ut her nå, når jeg tenker meg om.... huffda.

Men jeg er virkelig glad i henne og vil prøve alt. :-/

Ut i fra det du skriver her, har jeg skiftet mening. Det er ikke bare du som har noe å jobbe med her!

[Gjest togli]

Høres mer ut som hun har fått dekket behovene sine ett annet sted og helst vil fortsette med det...

Du må være mann?

[mirami]

@Skitten liten pike: Saken er faktisk den at hun er fantastisk smekker og jeg syns helt definitivt at hun er sexy. Så joda, jeg tenner på henne.

Men for meg virker det som alt ble ødelagt den første gangen, da tiden ENDELIG var inne etter at vi hadde "holdt igjen" i to og en halv måned uten å gå lengre enn til vanlig småkyssing, lett kosing etc.

Hele begivenheten var naturligvis blitt skikkelig hypet på forhånd og vi var veldig klare begge to, spesielt hun. Jeg var også kåt og oppspilt, men kanskje mest av alt nervøs.

Så viste det seg jo at jeg selvfølgelig ikke fikk det til. Fikk ereksjon og alt det der, som vanlig etter hundre tusen "teasere" fra henne på sofaen osv... men når det endelig gjaldt sviktet jeg helt. Og mistet motet fullstendig.

Før henne hadde jeg ikke hatt sex på flere år, noe som sannsynligvis gjorde at nervøsiteten føk i været, pluss et vedvarende prestasjonspress fra hennes side. Alt har fra starten dreiet seg utelukkende om min penis, hva den skal gjøre, hva den kan og overhodet ikke kan.

Til mitt forsvar kan jeg nevne at hun ikke akkurat er noen erotisk kruttbombe i sengen, uansett hva vi har gjort eller prøvd å gjøre. Hun er veldig passiv og knapt interessert i å bevege kroppen, annet enn å bare ligge der som en trestokk og la meg pumpe løs. That´s it. Vi har snakket om dette utslitte temaet mange ganger og hun har selv sagt at det er slik hun foretrekker det. Ikke mye involvering å hente der, nei. Puppene hennes får jeg heller ikke røre.

Videre er hun heller ikke akkurat noen kløpper på å vise meg affection ellers i det daglige heller. Har aldri vært det. Det er hele tiden jeg som har måttet ta initiativet til kos, kjærtegn osv... og har fått veldig lite tilbake. Det er mildt sagt frustrerende.

Dermed har vi nokså ulike behov, sånn sett. Men erh... det aller meste i forholdet ellers er jo så bra at jeg er villig til å inngå noen kompromisser, om det kan hjelpe på å få det til å fungere.

Vet jeg kanskje høres patetisk og muligens desperat ut her nå, når jeg tenker meg om.... huffda.

Men jeg er virkelig glad i henne og vil prøve alt. :-/

Eksen min hadde det samme problemet som deg, da vi etter å ha ventet lenge endelig hadde sex fikk han den ikke opp. (Psykisk - andre ting gikk, men ikke samleie). Men da vi til slutt fikk det til gikk det bra.. Så det er ikke nødvendigvis kroken på døra at det ikke går første gangen (eller andre eller tredje..).

MEN når det er sagt, så mener jeg sex er veldig viktig for å vise kjærlighet og at man er glade i hverandre. Og hvis man ikke nødvendigvis har samleie, så i det minste kosing og kyssing- det er vel det som skiller et vennskap fra et kjæresteforhold? Og hvis dere ikke har det og hun allerede føler dere er venner og ikke har lyst til å ha sex med deg pga det, så skal det mye jobbing til før hun får tilbake kjærestefølelsene..