Greit å gjøre alt dette mens en er separert?

[jonia]

Det kan være mange faktorer her som gjør at en person går fra et (langvarig) ekteskap og til ny samboer/ny familie på kort tid.

Jeg synes nok at man, av hensyn til de barna man allerede har, bør ta det litt mer med ro enn det eksemplet her.

Prevensjon er oppfunnet for mange år siden.

Det virker litt lettvint å gå hen å starte ny familie så snart etter at forrige familie er avsluttet.

Iallfall bør ikke de som er i gang med å lage ny familie forvente at alle rundt dem jubler, og synes det er greit å troppe opp i alle sammenhenger som den største selvfølge.

(Jeg hørte om et tilfelle i nær bekjentskapskrets der en mann dukket opp med nykjæresten i et bryllup. Mannen var invitert med kona, men han fant det altså for godt å dukke opp med en annen uten at han hadde gitt beskjed om det.)

[tzatziki1365380058]

Må det ene utelukke det andre da?

Det ene MÅ ikke utelukke det andre. Men de som opplever at det gjør det, bør ha lov til å legge premissene for eget liv. Akkurat som den/de som avslutter forholdet har lov til.

Det mange som skiller seg ikke skjønner, tror jeg, er at mens det for dem som oftest er en langvarig prosess, gjerne over år, og som de dermed er godt forberedt på når bruddet er et faktum, kommer det veldig ofte som "julekvelden på kjerringa" på omgivelsene.

Så det å forvente at omgivelsene skal snu om på femøringen, uten anlending til å bruke tid på å bearbeide det som skjer, synes jeg er temmelig hensynløst og vitner om 0 evne til innlevelse i andres situasjon.

Det er mulig folk har annet forhold til sine svigers osv enn jeg har, men det er altså folk jeg har blitt veldig glad i, fordi det heldigvis har vært veldig fine mennesker. Det at de plutselig ikke har skullet være en del av utvidet kjernefamilie, har krevet stor omstilling i mitt og min families liv. Og jeg vil selv bestemme hvordan jeg skal venne meg til denne nye situasjonen. Det handler om å få lov til å ta vare på seg selv, i en trist og vanskelig situasjon.

[Mandolaika]

Det ene MÅ ikke utelukke det andre. Men de som opplever at det gjør det, bør ha lov til å legge premissene for eget liv. Akkurat som den/de som avslutter forholdet har lov til.

Det mange som skiller seg ikke skjønner, tror jeg, er at mens det for dem som oftest er en langvarig prosess, gjerne over år, og som de dermed er godt forberedt på når bruddet er et faktum, kommer det veldig ofte som "julekvelden på kjerringa" på omgivelsene.

Så det å forvente at omgivelsene skal snu om på femøringen, uten anlending til å bruke tid på å bearbeide det som skjer, synes jeg er temmelig hensynløst og vitner om 0 evne til innlevelse i andres situasjon.

Det er mulig folk har annet forhold til sine svigers osv enn jeg har, men det er altså folk jeg har blitt veldig glad i, fordi det heldigvis har vært veldig fine mennesker. Det at de plutselig ikke har skullet være en del av utvidet kjernefamilie, har krevet stor omstilling i mitt og min families liv. Og jeg vil selv bestemme hvordan jeg skal venne meg til denne nye situasjonen. Det handler om å få lov til å ta vare på seg selv, i en trist og vanskelig situasjon.

Ja, jeg forstår alt det der, men jeg synes det er litt rart hvis bruddet får større og verre konsekvenser for andre enn de som bryter.

Alle brudd er forskjellige, men mulig jeg er naiv der.

[tzatziki1365380058]

Ja, jeg forstår alt det der, men jeg synes det er litt rart hvis bruddet får større og verre konsekvenser for andre enn de som bryter.

Alle brudd er forskjellige, men mulig jeg er naiv der.

Det er da ingen som sier at brudd får større konsekvenser enn for de to det gjelder.

Men forskjellen er jo at da feks et av mine søsken forlot sin partner, så brøt DE opp fordi det ikke fungerte. Jeg derimot, ble tvunget til å bryte opp noe som fungerte utmerket for meg. Det var overhodet ingen lettelse eller behov for å starte opp på nytt fra min side, mens det var det for minst en av de to direkte involverte. Det betyr IKKE at det er verre å stå på utsiden av et brudd enn å være i det, naturligvis. Men slike brudd kan også få STORE konsekvenser for de rundt, spesielt dersom stemningen mellom de som bryter opp er sånn at det ikke går an å opprettholde en relasjon til begge to.

Dessuten er det med tidsperspektivet utrolig viktig. Når bruddet er et faktum har de som bryter, ofte forberedt seg over lang tid. Det har ikke omgivelsene, dersom de ikke har vært involvert i selve oppbruddsprosessen.

[sant å si]

Syns ikke det er særlig lurt være så kjapp i avtrekker'n uansett om man er nyseparert eller single.

Håper for ungenes skyld (bde de han har og den han snart får) at dette er et forhold som kommer til å vare.

[Kim78]

Han lurer jo ingen, er ikke utro på noen måte, gjør det ikke for å skade noen, og jeg ser få grunner til at de ikke skal få gjøre det de vil.

Det gamle forholdet er over - det er ikke mer "levende" om hun holder ham i statis til de formelt er skilt.

[Mammantil3]

Så du mener at i det øyeblikk man finner ut at ekteskapet ikke fungerer og at man vil ut, så opphører alt ansvar for ekspartner og felles barn?

Og når man opptrer på den måten, kan man likevel forvente at den andre parten opptrer rasjonelt, samarbeidsvillig mv i forhold til avvikling av forholdet?

Da synes jeg man tar utrolig lett på det ansvaret man har for hverandre når man faktisk inngår et samliv, selv om det viser seg å ikke kunne vare, og at hensynet til andre enn seg selv står usannsynlig lavt i kurs.

Hvilket sikkert forklarer hvorfor skilsmissestatistikken ser ut som den gjør, i utgangpunktet.

Jeg har ikke sagt noe om felles barn, jeg sier bare at han, idet de er enige om å bryte opp, ikke har noe som helst ansvar overfor x'en. Barn blir man aldri ferdig med, og jeg leser det heller ikke slik i hovedinnlegget at han har brutt med sine barn.

Så lenge han går ut av ekteskapet fordi han har et forhold til en annen, så vet x'en om den andre og det er da ingen grunn for dette nye paret å snike seg rundt og late som om de ikke er sammen? Dessuten behøver man slett ikke å være uinteressert i samarbeid med x'en om man flytter sammen med en ny.

Hvor lenge mener du det skal gå før man kjøper felles bolig med ny partner? Kan ikke helt skjønne at det spiller noen som helst rolle om det er 1 uke eller 1 år, det nye forholdet er kjent og sånn er det.

Jeg synes det er mye verre at han har innledet et forhold til ny kvinne før han har gått fra sin kone, men det er en annen sak.

[Persille1365381127]

'' Men hvis ett av mine søsken skiller seg (ikke helt hypotetisk ) så vil jeg faktisk selv bestemme når og om jeg vil introduseres til ny partner.''

Jøss. Her var det ikke mye åpne armer for søskens nye partnere gitt.

Om man har en bror som skilles etter å ha vært gift i 15 år, og man har et slags venninneforhold til ekskona i tillegg til at det er en svigerinne, så er det vel ikke så veldig rart om man ikke har lyst til å møte ny dame med en gang etterpå?

Det betyr ikke at man ikke er imøtekommende for nye, men det er jo ikke noe rart at man har litt såre følelser på venninnes vegne...

[Lillemus]

Om man har en bror som skilles etter å ha vært gift i 15 år, og man har et slags venninneforhold til ekskona i tillegg til at det er en svigerinne, så er det vel ikke så veldig rart om man ikke har lyst til å møte ny dame med en gang etterpå?

Det betyr ikke at man ikke er imøtekommende for nye, men det er jo ikke noe rart at man har litt såre følelser på venninnes vegne...

''Om man har en bror som skilles etter å ha vært gift i 15 år, og man har et slags venninneforhold til ekskona i tillegg til at det er en svigerinne, så er det vel ikke så veldig rart om man ikke har lyst til å møte ny dame med en gang etterpå?''

Jeg ser den, men allikevel hadde jeg blitt svært lei meg om mine søsken ikke hadde villet treffe min nye kjæreste, men heller be eksen i selskap f.eks.

Husker at min søster sa etter bruddet mellom eksen og meg at "blod er tykkere enn vann og det er du som er viktigst for meg, ikke eksen din".

[tzatziki1365380058]

''Om man har en bror som skilles etter å ha vært gift i 15 år, og man har et slags venninneforhold til ekskona i tillegg til at det er en svigerinne, så er det vel ikke så veldig rart om man ikke har lyst til å møte ny dame med en gang etterpå?''

Jeg ser den, men allikevel hadde jeg blitt svært lei meg om mine søsken ikke hadde villet treffe min nye kjæreste, men heller be eksen i selskap f.eks.

Husker at min søster sa etter bruddet mellom eksen og meg at "blod er tykkere enn vann og det er du som er viktigst for meg, ikke eksen din".

''Jeg ser den, men allikevel hadde jeg blitt svært lei meg om mine søsken ikke hadde villet treffe min nye kjæreste, men heller be eksen i selskap f.eks.''

Ja, DU hadde blitt lei deg, ja. Men hva med alle andre som også blir lei seg og mister masse ved et brudd, feks en venninne som Persille nevner. Skal de altså ikke ha noen rett til å ta vare på seg selv først, før de åpner hus og armer for nye partnere?

Jeg er helt enig med din søster i at blod er tykkere enn vann, og at man derfor vil ende med å velge søsken i stedet for eks-svigerinner og svogere til syvende og sist. Men jeg synes de som skiller seg bør kunne fatte at det er ting som skal bearbeides hos folk rundt også, ikke bare for dem som har gått fra hverandre. Dette gjelder spesielt når folk går ut av ett forhold og inn i et nytt omtrent før familien har fått vite om bruddet.

[Lillemus]

''Jeg ser den, men allikevel hadde jeg blitt svært lei meg om mine søsken ikke hadde villet treffe min nye kjæreste, men heller be eksen i selskap f.eks.''

Ja, DU hadde blitt lei deg, ja. Men hva med alle andre som også blir lei seg og mister masse ved et brudd, feks en venninne som Persille nevner. Skal de altså ikke ha noen rett til å ta vare på seg selv først, før de åpner hus og armer for nye partnere?

Jeg er helt enig med din søster i at blod er tykkere enn vann, og at man derfor vil ende med å velge søsken i stedet for eks-svigerinner og svogere til syvende og sist. Men jeg synes de som skiller seg bør kunne fatte at det er ting som skal bearbeides hos folk rundt også, ikke bare for dem som har gått fra hverandre. Dette gjelder spesielt når folk går ut av ett forhold og inn i et nytt omtrent før familien har fått vite om bruddet.

''Skal de altså ikke ha noen rett til å ta vare på seg selv først, før de åpner hus og armer for nye partnere?''

Jo, men jeg synes det største hensynet bør gå i favør søskenet som har skilt seg og ikke dennes eks. når det kommer til familieselskaper og slikt.

På "fritiden" er de i sin fulle rett til å omgås eks-svigerinne/eks-svoger så mye de orker.

[Persille1365381127]

''Om man har en bror som skilles etter å ha vært gift i 15 år, og man har et slags venninneforhold til ekskona i tillegg til at det er en svigerinne, så er det vel ikke så veldig rart om man ikke har lyst til å møte ny dame med en gang etterpå?''

Jeg ser den, men allikevel hadde jeg blitt svært lei meg om mine søsken ikke hadde villet treffe min nye kjæreste, men heller be eksen i selskap f.eks.

Husker at min søster sa etter bruddet mellom eksen og meg at "blod er tykkere enn vann og det er du som er viktigst for meg, ikke eksen din".

Og det er jeg enig i.

Men samtidig, om man har et nært forhold til den fraskilte parten (uansett om det er svigerinne, svigerdatter/sønn osv), og det er barn inne i bildet så dette er en part man vil ha et forhold til i flere år fremover - så har jeg forståelse for at det kanskje trengs litt tid for å normalisere nytt forhold.

Det kommer selvfølgelig litt an på omstendighetene også. Om ting har skjedd som hos dere er det sikkert ikke noe problem. Om han har vært utro, gjort elskerinnen gravid og skiller seg fra en uvitende kone - så er det ikke gitt at familien synes han er en kjernekar og viktigere enn den familien han forlot.

For eksempel

[tzatziki1365380058]

''Skal de altså ikke ha noen rett til å ta vare på seg selv først, før de åpner hus og armer for nye partnere?''

Jo, men jeg synes det største hensynet bør gå i favør søskenet som har skilt seg og ikke dennes eks. når det kommer til familieselskaper og slikt.

På "fritiden" er de i sin fulle rett til å omgås eks-svigerinne/eks-svoger så mye de orker.

''På "fritiden" er de i sin fulle rett til å omgås eks-svigerinne/eks-svoger så mye de orker.''

Det er dessverre ikke sånn, alltid. Det ender veldig ofte med at man til slutt må velge en av partene, og da er det, som din søster sier, ganske innlysende at man velger søskenet.

Poenget mitt er ikke at ekser skal inviteres i familieselskap, men at jeg forlanger å slippe å måtte forholde meg til nye partnere før jeg selv er "på plass" i forhold til det som har skjedd. Jeg skjønner ikke hva noen tjener på å forlange at nye partnere skal introduseres, inkluderes osv osv osv før folk er klare for det.

[morsan]

''Om man har en bror som skilles etter å ha vært gift i 15 år, og man har et slags venninneforhold til ekskona i tillegg til at det er en svigerinne, så er det vel ikke så veldig rart om man ikke har lyst til å møte ny dame med en gang etterpå?''

Jeg ser den, men allikevel hadde jeg blitt svært lei meg om mine søsken ikke hadde villet treffe min nye kjæreste, men heller be eksen i selskap f.eks.

Husker at min søster sa etter bruddet mellom eksen og meg at "blod er tykkere enn vann og det er du som er viktigst for meg, ikke eksen din".

''Husker at min søster sa etter bruddet mellom eksen og meg at "blod er tykkere enn vann og det er du som er viktigst for meg, ikke eksen din".''

Jeg håper og tror at jeg ville ha tenkt akkurat det samme når det gjelder mine søstre, dersom en av dem skulle bli skilt, selv om jeg er glad i svogrene mine og de har vært en del av familien i mer enn 25 år.

Men da min manns søster ble skilt ganske nylig, hadde jeg ikke noe nærere forhold til henne enn til eksmannen hennes. Jeg synes det er usigelig trist at han nå er ute av familien, og det er overhodet ikke aktuelt å omgås han på "fritiden" som du skriver under her.

Det er ikke snakk om å ikke invitere med hennes nye kjæreste på familiesammenkomster, men de kan ikke forvente at jeg skal omfavne han fra første stund og la han helt overta plassen til eksmannen.

Det tok jo litt tid før jeg ble så godt kjent med eksen også, og hun kan ikke forvente at jeg i startfasen skal ha like godt forhold til den nye som jeg i sluttfasen hadde til eksen. Men sammenligner man med startfasen til eksen, er det temmelig likt.

Jeg tror forresten min svigerinne skjønner dette. Verre har det vært med svigermor, som har lagt eksen for hat, og brukt masse tid på å legge ut til min mann og meg om dette, og hun har blitt temmelig snurt på sin datters vegne når vi har sagt at vi ikek er ineteressert i baktalingen av eksen.

[Lillemus]

''Husker at min søster sa etter bruddet mellom eksen og meg at "blod er tykkere enn vann og det er du som er viktigst for meg, ikke eksen din".''

Jeg håper og tror at jeg ville ha tenkt akkurat det samme når det gjelder mine søstre, dersom en av dem skulle bli skilt, selv om jeg er glad i svogrene mine og de har vært en del av familien i mer enn 25 år.

Men da min manns søster ble skilt ganske nylig, hadde jeg ikke noe nærere forhold til henne enn til eksmannen hennes. Jeg synes det er usigelig trist at han nå er ute av familien, og det er overhodet ikke aktuelt å omgås han på "fritiden" som du skriver under her.

Det er ikke snakk om å ikke invitere med hennes nye kjæreste på familiesammenkomster, men de kan ikke forvente at jeg skal omfavne han fra første stund og la han helt overta plassen til eksmannen.

Det tok jo litt tid før jeg ble så godt kjent med eksen også, og hun kan ikke forvente at jeg i startfasen skal ha like godt forhold til den nye som jeg i sluttfasen hadde til eksen. Men sammenligner man med startfasen til eksen, er det temmelig likt.

Jeg tror forresten min svigerinne skjønner dette. Verre har det vært med svigermor, som har lagt eksen for hat, og brukt masse tid på å legge ut til min mann og meg om dette, og hun har blitt temmelig snurt på sin datters vegne når vi har sagt at vi ikek er ineteressert i baktalingen av eksen.

''Det tok jo litt tid før jeg ble så godt kjent med eksen også, og hun kan ikke forvente at jeg i startfasen skal ha like godt forhold til den nye som jeg i sluttfasen hadde til eksen. Men sammenligner man med startfasen til eksen, er det temmelig likt.''

Jeg forventer jo ikke at man blir hjertevenner med den nye partneren med en gang, men at man vennlig tar i mot og hilser på i det minste. Ikke at man nekter å treffe vedkommende.

''Verre har det vært med svigermor, som har lagt eksen for hat, og brukt masse tid på å legge ut til min mann og meg om dette, og hun har blitt temmelig snurt på sin datters vegne når vi har sagt at vi ikek er ineteressert i baktalingen av eksen.''

Det der opplevde jeg også og ga klar beskjed om at grunnen til bruddet var mellom oss og at om noen skulle snakke stygt om eksen min så var det meg. ) Man blir ikke alltid like rasjonell i slike stunder. ) Men jeg tålte faktisk ikke at noen andre rakket ned på ham - han er jo tross alt mine barns far og jeg har jo elsket ham høyt i mange år. Han er ingen drittsekk, men det var en periode der hvor han viste en utpreget drittsekkoppførsel.

[morsan]

''Det tok jo litt tid før jeg ble så godt kjent med eksen også, og hun kan ikke forvente at jeg i startfasen skal ha like godt forhold til den nye som jeg i sluttfasen hadde til eksen. Men sammenligner man med startfasen til eksen, er det temmelig likt.''

Jeg forventer jo ikke at man blir hjertevenner med den nye partneren med en gang, men at man vennlig tar i mot og hilser på i det minste. Ikke at man nekter å treffe vedkommende.

''Verre har det vært med svigermor, som har lagt eksen for hat, og brukt masse tid på å legge ut til min mann og meg om dette, og hun har blitt temmelig snurt på sin datters vegne når vi har sagt at vi ikek er ineteressert i baktalingen av eksen.''

Det der opplevde jeg også og ga klar beskjed om at grunnen til bruddet var mellom oss og at om noen skulle snakke stygt om eksen min så var det meg. ) Man blir ikke alltid like rasjonell i slike stunder. ) Men jeg tålte faktisk ikke at noen andre rakket ned på ham - han er jo tross alt mine barns far og jeg har jo elsket ham høyt i mange år. Han er ingen drittsekk, men det var en periode der hvor han viste en utpreget drittsekkoppførsel.

Jeg ser ikke bort fra at svigerinnen min hadde samme holdning som deg, men svigermor hadde nok behov for å få utløp for ting, og 'tømte' seg derfor overfor oss....

[morsan]

''Det tok jo litt tid før jeg ble så godt kjent med eksen også, og hun kan ikke forvente at jeg i startfasen skal ha like godt forhold til den nye som jeg i sluttfasen hadde til eksen. Men sammenligner man med startfasen til eksen, er det temmelig likt.''

Jeg forventer jo ikke at man blir hjertevenner med den nye partneren med en gang, men at man vennlig tar i mot og hilser på i det minste. Ikke at man nekter å treffe vedkommende.

''Verre har det vært med svigermor, som har lagt eksen for hat, og brukt masse tid på å legge ut til min mann og meg om dette, og hun har blitt temmelig snurt på sin datters vegne når vi har sagt at vi ikek er ineteressert i baktalingen av eksen.''

Det der opplevde jeg også og ga klar beskjed om at grunnen til bruddet var mellom oss og at om noen skulle snakke stygt om eksen min så var det meg. ) Man blir ikke alltid like rasjonell i slike stunder. ) Men jeg tålte faktisk ikke at noen andre rakket ned på ham - han er jo tross alt mine barns far og jeg har jo elsket ham høyt i mange år. Han er ingen drittsekk, men det var en periode der hvor han viste en utpreget drittsekkoppførsel.

''Jeg forventer jo ikke at man blir hjertevenner med den nye partneren med en gang, men at man vennlig tar i mot og hilser på i det minste. Ikke at man nekter å treffe vedkommende.''

Glemte å kommentere det.

Jeg er helt enig i det.

Og er det f eks snakk om å be alle søsknene sine med familier på bursdagsselskap til et barn, er det naturlig å la den nye kjæresten komme, og da spiller det normalt ikke så stor rolle om en av deltakerne er en man ikke kjenner så godt.

Men har man f eks hatt for vane å reise på hytteturer/ferieturer/familieturer med søskenet da det fortsatt var gift, kan man ikke forvente/forlange at familiemedlemmene hiver seg rundt og ttar initiativ til ny hyttetur eler sydentur med det første.

[tzatziki1365380058]

Og det er jeg enig i.

Men samtidig, om man har et nært forhold til den fraskilte parten (uansett om det er svigerinne, svigerdatter/sønn osv), og det er barn inne i bildet så dette er en part man vil ha et forhold til i flere år fremover - så har jeg forståelse for at det kanskje trengs litt tid for å normalisere nytt forhold.

Det kommer selvfølgelig litt an på omstendighetene også. Om ting har skjedd som hos dere er det sikkert ikke noe problem. Om han har vært utro, gjort elskerinnen gravid og skiller seg fra en uvitende kone - så er det ikke gitt at familien synes han er en kjernekar og viktigere enn den familien han forlot.

For eksempel

''Det kommer selvfølgelig litt an på omstendighetene også. Om ting har skjedd som hos dere er det sikkert ikke noe problem. Om han har vært utro, gjort elskerinnen gravid og skiller seg fra en uvitende kone - så er det ikke gitt at familien synes han er en kjernekar og viktigere enn den familien han forlot.''

Nettopp. Det er veldig stor forskjell på skilsmisser, og det er veldig stor forskjell på hva slags forhold folk har til sine søskens eller andre familiemedlemmers ekser, før skilsmissen. Og da synes jeg at den som skiller seg også kan ha et visst snev av tålmodighet før de krever at alle skal åpne armene for den nye partneren. Noen ganger kan det være mer enn prosjekt stort nok, å klare å forholde seg til og akseptere familiemedlemmet, midt i alt, om man ikke også skal måtte forholde seg til ny partner.

Jeg kjenner til veldig få "lillemus-brudd", altså brudd som tilsynelatende har blitt håndtert så harmonisk og relativt smertefritt. Jeg er imponert over at DET i det hele tatt går an, for de bruddene jeg har vært nært vitne til, har dessverre vært atskillig mindre "harmoniske". Og de har vært utrolig vanskelige situasjoner å manøvrere i, rett og slett.

[Persille1365381127]

''Det kommer selvfølgelig litt an på omstendighetene også. Om ting har skjedd som hos dere er det sikkert ikke noe problem. Om han har vært utro, gjort elskerinnen gravid og skiller seg fra en uvitende kone - så er det ikke gitt at familien synes han er en kjernekar og viktigere enn den familien han forlot.''

Nettopp. Det er veldig stor forskjell på skilsmisser, og det er veldig stor forskjell på hva slags forhold folk har til sine søskens eller andre familiemedlemmers ekser, før skilsmissen. Og da synes jeg at den som skiller seg også kan ha et visst snev av tålmodighet før de krever at alle skal åpne armene for den nye partneren. Noen ganger kan det være mer enn prosjekt stort nok, å klare å forholde seg til og akseptere familiemedlemmet, midt i alt, om man ikke også skal måtte forholde seg til ny partner.

Jeg kjenner til veldig få "lillemus-brudd", altså brudd som tilsynelatende har blitt håndtert så harmonisk og relativt smertefritt. Jeg er imponert over at DET i det hele tatt går an, for de bruddene jeg har vært nært vitne til, har dessverre vært atskillig mindre "harmoniske". Og de har vært utrolig vanskelige situasjoner å manøvrere i, rett og slett.

Og om din brors kone da er din venninne, så har man kanskje behov for å "sympatisere" litt med henne - og da blir hans nye flamme "den andre". Selv om bruddet har vært harmløst nok i seg selv (at hun ikke var årsak til bruddet), så vil en ny partner kanskje vekke såre følelser likevel...

Jeg skjønner hva du mener og er enig med deg. Brudd rammer flere enn de to det i all hovedsak gjelder.

[morsan]

Og det er jeg enig i.

Men samtidig, om man har et nært forhold til den fraskilte parten (uansett om det er svigerinne, svigerdatter/sønn osv), og det er barn inne i bildet så dette er en part man vil ha et forhold til i flere år fremover - så har jeg forståelse for at det kanskje trengs litt tid for å normalisere nytt forhold.

Det kommer selvfølgelig litt an på omstendighetene også. Om ting har skjedd som hos dere er det sikkert ikke noe problem. Om han har vært utro, gjort elskerinnen gravid og skiller seg fra en uvitende kone - så er det ikke gitt at familien synes han er en kjernekar og viktigere enn den familien han forlot.

For eksempel

''Det kommer selvfølgelig litt an på omstendighetene også. Om ting har skjedd som hos dere er det sikkert ikke noe problem. Om han har vært utro, gjort elskerinnen gravid og skiller seg fra en uvitende kone - så er det ikke gitt at familien synes han er en kjernekar og viktigere enn den familien han forlot.''

Ja, og det som kanskje for paret/den nyseparerte føles som an avvisning av hans/hennes nye kjæreste, kan like gjerne være familiens måte å ta avstand fra oppførselen til sitt eget familiemedlem.

Det kan være en 'feiltolkning' fra den nyseparertes side, men det kan også være en projisering som går ut over den nye partneren.

Fra virkeligheten, dog gjaldt det dødsfall og ikke skilsmisse: En venninne følte seg støtt over morens holdninger til hennes nye kjæreste. Jeg tror ikke morens måte å reagere på var grunnet i motvilje mot den nye kjæresten personlig, men at hun reagerte på det ferske og hete forholdet kort tid etter at en kjær svigersønn hadde dødd,. Moren reagerte nok egentlig på datterens valg/væremåte, men lot sinnet gå ut over den nye.