Liker ikke sex

[Gjest gomle]

Men har dere sex i flere timer eller? I helgene gjør vi ofte mer ut av sexen, men i hverdagene trenger ikke sex-seansen å vare i så veldig mange minutter :-)

Hehe, nei, da hadde jeg nok skilt meg for lenge siden. Ha sex i timesvis når man ikke har lyst, det hadde nok ført til at jeg hatet ham til slutt. I perioder kan jeg slite litt med at det kan føles som overgrep, når jeg ikke har lyst, og han vet det, og likevel har sex med meg. Vi har rask og grei sex, det jeg liker best er at han tar meg bakfra stående på badet, det er fort og greit, og krever ikke noe av meg, og så føler jeg meg sexy, og det liker jeg, hehe :-) Unna på noen minutter, og han er grei å ha i hus noen dager, vinn-vinn-situasjon :-)

[Mary Poppins]

Hehe, nei, da hadde jeg nok skilt meg for lenge siden. Ha sex i timesvis når man ikke har lyst, det hadde nok ført til at jeg hatet ham til slutt. I perioder kan jeg slite litt med at det kan føles som overgrep, når jeg ikke har lyst, og han vet det, og likevel har sex med meg. Vi har rask og grei sex, det jeg liker best er at han tar meg bakfra stående på badet, det er fort og greit, og krever ikke noe av meg, og så føler jeg meg sexy, og det liker jeg, hehe :-) Unna på noen minutter, og han er grei å ha i hus noen dager, vinn-vinn-situasjon :-)

Hehe du er rar :-))

Det er vel ingen hemmelighet her på dol at jeg simpelthen eeeeelsker å føle meg sexy, og det i seg selv er nok til at jeg blir superkåt når jeg ser reaksjonen;-) Jeg hadde derfor ikke klart å vært foruten den følelsen, men for all del, vi er alle forskjellige :-)

[nitty-gritty]

Vi har altså sex da, en gang eller to i uken, og jeg sier aldri nei. Og jeg viser selvsagt ikke til ham at jeg heller vil sove, hehe :-) Men heldigvis er ikke min mann så "grunn", selv om jeg hadde nektet å ha sex hadde han ikke gått ifra meg, han elsker meg selv om jeg ikke har noe sexbehov :-) Og det synes jeg er fint, for jeg synes jeg er vel verdt å elske :-)

''Men heldigvis er ikke min mann så "grunn"''

Det er en nedlatende holdning. Hadde du sagt det samme om noen gikk fra partneren fordi de aldri hadde en samtale hvor de virkelig så hverandre?

Vel, for mange er sex like viktig som slike samtaler. Det handler ikke om noe så enkelt som et fysisk behov, det er i høyeste grad psykisk og knyttet opp mot nærhet, kjærlighet og glede. Når jeg har sex med den jeg elsker, så møtes vi på en arena hvor ingen andre har tilgang og hvor vi kan tape oss selv i hverandre. Det er sårbarhet og tillit, omsorg og spenning - alt på samme tid. Jeg kunne ikke vært det for uten.

[Gjest Hulderen]

Jeg har så mye annet fint i livet mitt :-) Og når det ikke kribler noe sted, så savner man jo ikke sex. Som med sjokolade, noen elsker det, men har man ikke noe særlig sukkersug, så er jo ikke sjokolade det helt store, da savner man det jo ikke, selv om man likte sjokolade da man var 20 :-) Jeg er heller ingen såkalt livsnyter, er ikke glad i mat, og heller ikke særlig glad i rus. På den annen side elsker jeg godteri, så jeg tar det igjen der, hehe :-)

Jeg har aldri tent på en flott kar, og blir ikke tent av nakne menn i det hele tatt. Det jeg kan tenne på er tanken på at noen tenner på meg, at jeg er sexy på en måte, men det må nok være andre enn mannen min, og det utforsker jeg jo ikke :-)

Men nå er jeg først og fremst mamma, og det er jeg god på :-) I forhold til det er ikke sex viktig i det hele tatt for meg :-)

Du sier at du først og fremst er mamma. Så trist det høres ut. Hva gjør du når barna er blitt store og flyttet ut? Får en attpåklatt?

[Babette]

Selv ikke om partneren er blid, søt, grei og snill, og at alt annet i samlivet fungerer veldig bra? Så sort-hvitt tror jeg ikke de fleste forhold er, at man tenker at "uten god nok sex så går jeg"

Jeg tror de fleste som uttaler seg her, gjør det på generelt grunnlag.

Etter min mening blir problemstillingen helt annerledes når man elsker hverandre dypt og inderlig. Går man da fra hverandre fordi man ikke "får" sex?

Jeg er heller ikke enig med hun som sier at uten sex blir det rent vennskapelig.

Det kan ligge erotisk kjærlighet i den minst lille berøring, i samtaler og i måten man tenker på hverandre på. Og motsatt kan det godt hende man kun har platoniske følelser for en person selv om man knuller så busta fyker.

[Gjest gomle]

Hehe du er rar :-))

Det er vel ingen hemmelighet her på dol at jeg simpelthen eeeeelsker å føle meg sexy, og det i seg selv er nok til at jeg blir superkåt når jeg ser reaksjonen;-) Jeg hadde derfor ikke klart å vært foruten den følelsen, men for all del, vi er alle forskjellige :-)

Jeg liker også å føle meg sexy, så jeg liker å erte opp noen, hvis jeg bare slapp å bli stukket "ting" i av den grunn, hehe :-) Jeg passer godt til sånne avstandsforhold av typen "se men ikke røre", hehe :-)

[Gjest gomle]

''Men heldigvis er ikke min mann så "grunn"''

Det er en nedlatende holdning. Hadde du sagt det samme om noen gikk fra partneren fordi de aldri hadde en samtale hvor de virkelig så hverandre?

Vel, for mange er sex like viktig som slike samtaler. Det handler ikke om noe så enkelt som et fysisk behov, det er i høyeste grad psykisk og knyttet opp mot nærhet, kjærlighet og glede. Når jeg har sex med den jeg elsker, så møtes vi på en arena hvor ingen andre har tilgang og hvor vi kan tape oss selv i hverandre. Det er sårbarhet og tillit, omsorg og spenning - alt på samme tid. Jeg kunne ikke vært det for uten.

Hvis man gikk fra hverandre fordi man aldri hadde hatt en samtale der man følte seg forstått, så ville jeg mene det var litt enkelt også ja. For meg er samlivet sammensatt av mange, mange ting, og jeg har ingen krav til at alle disse tingene skal klaffe 100%, man må veie fordeler og ulemper ved forholdet, og så får man se om man kommer i pluss eller minus. Når to helt forskjellige mennesker skal leve sammen må begge lempe litt på kravene. Selvsagt finnes det mange som ikke kunne leve med noen uten sex, men jeg ville selvsagt aldri funnet meg en sånn, jeg trenger en som er glad i MEG, ikke bare for å bruke kroppen min, men meg som person, og derfor har jeg funnet en sånn :-) Vi har det fint sammen, vi ler masse sammen, vi har flere barn sammen som vi samerbeidet godt om, vi er en lykkelig familie, og da synes jeg det er veldig kravstort om man skulle splitte hele familien fordi man ville ha noen som hadde litt mer lyst på sex (som sagt så har vi sex like ofte som gjennomsnittet). Har man ingen barn eller lang, felles fortid så er det noe helt annet, da kan nok slike ting bety mer.

[Mary Poppins]

Jeg tror de fleste som uttaler seg her, gjør det på generelt grunnlag.

Etter min mening blir problemstillingen helt annerledes når man elsker hverandre dypt og inderlig. Går man da fra hverandre fordi man ikke "får" sex?

Jeg er heller ikke enig med hun som sier at uten sex blir det rent vennskapelig.

Det kan ligge erotisk kjærlighet i den minst lille berøring, i samtaler og i måten man tenker på hverandre på. Og motsatt kan det godt hende man kun har platoniske følelser for en person selv om man knuller så busta fyker.

''Etter min mening blir problemstillingen helt annerledes når man elsker hverandre dypt og inderlig. Går man da fra hverandre fordi man ikke "får" sex?''

Vel det kommer helt ann på hvor viktig man synes sex er. Sex er i hvert fall en viktig del av mitt liv, og jeg hadde ikke klart å være sammen med en person som aldri ville ha sex med meg. Jeg tror også følelsene mine sakte men sikkert ville dabbet av dersom jeg aldri følte at han hadde lyst på meg, eller enda verre, synes sex med meg var en byrde. Så ja, jeg tror absolutt man kan gå fra hverandre på grunnlag av manglende sex, fordi jeg tror mange kan ha vanskeligheter med å elske er person så inderlig dypt dersom h*n ikke kan oppfylle en såpass viktig ting i livet.

[Gjest gomle]

Du sier at du først og fremst er mamma. Så trist det høres ut. Hva gjør du når barna er blitt store og flyttet ut? Får en attpåklatt?

Hvorfor er det trist å være mamma? Jeg elsker å være mamma. De er ganske store nå, så jeg har ingen småbarn lenger, men jeg er nok en typisk omsorgsperson. Jeg har omsorg for mannen min også da selvsagt :-)

[nitty-gritty]

Hvis man gikk fra hverandre fordi man aldri hadde hatt en samtale der man følte seg forstått, så ville jeg mene det var litt enkelt også ja. For meg er samlivet sammensatt av mange, mange ting, og jeg har ingen krav til at alle disse tingene skal klaffe 100%, man må veie fordeler og ulemper ved forholdet, og så får man se om man kommer i pluss eller minus. Når to helt forskjellige mennesker skal leve sammen må begge lempe litt på kravene. Selvsagt finnes det mange som ikke kunne leve med noen uten sex, men jeg ville selvsagt aldri funnet meg en sånn, jeg trenger en som er glad i MEG, ikke bare for å bruke kroppen min, men meg som person, og derfor har jeg funnet en sånn :-) Vi har det fint sammen, vi ler masse sammen, vi har flere barn sammen som vi samerbeidet godt om, vi er en lykkelig familie, og da synes jeg det er veldig kravstort om man skulle splitte hele familien fordi man ville ha noen som hadde litt mer lyst på sex (som sagt så har vi sex like ofte som gjennomsnittet). Har man ingen barn eller lang, felles fortid så er det noe helt annet, da kan nok slike ting bety mer.

''jeg trenger en som er glad i MEG, ikke bare for å bruke kroppen min, men meg som person''

Igjen antar du. Samboeren min elsker MEG, men han elsker derfor også seksualiteten min, med alt hva det innbærer.

Det er greit at du har det fint slik dere har det og at mannen din mest sannsynlig også har det. Det jeg reagerer på er fordømmelsen av de som føler det annerledes. Du trenger da vel ikke putte negative karakteristikker som føler det annerledes?

[Babette]

''Etter min mening blir problemstillingen helt annerledes når man elsker hverandre dypt og inderlig. Går man da fra hverandre fordi man ikke "får" sex?''

Vel det kommer helt ann på hvor viktig man synes sex er. Sex er i hvert fall en viktig del av mitt liv, og jeg hadde ikke klart å være sammen med en person som aldri ville ha sex med meg. Jeg tror også følelsene mine sakte men sikkert ville dabbet av dersom jeg aldri følte at han hadde lyst på meg, eller enda verre, synes sex med meg var en byrde. Så ja, jeg tror absolutt man kan gå fra hverandre på grunnlag av manglende sex, fordi jeg tror mange kan ha vanskeligheter med å elske er person så inderlig dypt dersom h*n ikke kan oppfylle en såpass viktig ting i livet.

Kommer det bare an å hvor viktig man synes sex er? Kommer det ikke også an på hvor viktig og tungtveiende andre sider ved forholdet er?

Jeg tror du svarer med utgangspunkt i deg selv. Men det er jo ikke deg dette handler om. Du liker sex, gomle gjør ikke det.

[Gjest gomle]

Jeg tror de fleste som uttaler seg her, gjør det på generelt grunnlag.

Etter min mening blir problemstillingen helt annerledes når man elsker hverandre dypt og inderlig. Går man da fra hverandre fordi man ikke "får" sex?

Jeg er heller ikke enig med hun som sier at uten sex blir det rent vennskapelig.

Det kan ligge erotisk kjærlighet i den minst lille berøring, i samtaler og i måten man tenker på hverandre på. Og motsatt kan det godt hende man kun har platoniske følelser for en person selv om man knuller så busta fyker.

Takk, dette kjenner jeg meg igjen i, det var godt skrevet :-)

For meg er ikke sex så veldig personlig, kyssing kan ofte føles mer personlig. Og jeg elsker mannen min like høyt selv om kroppen min ikke kribler av lyst, jeg er stolt av ham, har stor respekt for ham, vi tar mye på hverandre i hverdagen, kysser ved kjøkkenbenken, holder hender, ler masse sammen og har en flott kjemi og kjenner hverandre veldig godt :-)

[Gjest gomle]

''jeg trenger en som er glad i MEG, ikke bare for å bruke kroppen min, men meg som person''

Igjen antar du. Samboeren min elsker MEG, men han elsker derfor også seksualiteten min, med alt hva det innbærer.

Det er greit at du har det fint slik dere har det og at mannen din mest sannsynlig også har det. Det jeg reagerer på er fordømmelsen av de som føler det annerledes. Du trenger da vel ikke putte negative karakteristikker som føler det annerledes?

Men hvis mannen din elsker DEG, så hadde han likevel vært rask til å bytte deg ut dersom du skulle miste lysten på sex? (eller omvendt, du ville kastet ut ham ) Det høres veldig rart ut i mine ører. Hvor dypt stikker den kjærligheten da? Du kan jo si at du ville savnet det, men du elsker ham jo tross alt likevel, eller?

[Babette]

Takk, dette kjenner jeg meg igjen i, det var godt skrevet :-)

For meg er ikke sex så veldig personlig, kyssing kan ofte føles mer personlig. Og jeg elsker mannen min like høyt selv om kroppen min ikke kribler av lyst, jeg er stolt av ham, har stor respekt for ham, vi tar mye på hverandre i hverdagen, kysser ved kjøkkenbenken, holder hender, ler masse sammen og har en flott kjemi og kjenner hverandre veldig godt :-)

:-)

Jeg synes det du forteller er veldig interessant. Vi bør være åpne for at det finnes ulike måter å leve sammen på.

[EnolaGay]

''jeg trenger en som er glad i MEG, ikke bare for å bruke kroppen min, men meg som person''

Igjen antar du. Samboeren min elsker MEG, men han elsker derfor også seksualiteten min, med alt hva det innbærer.

Det er greit at du har det fint slik dere har det og at mannen din mest sannsynlig også har det. Det jeg reagerer på er fordømmelsen av de som føler det annerledes. Du trenger da vel ikke putte negative karakteristikker som føler det annerledes?

Nemlig. Særlig når man anstrenger seg for å forstå motsatt vei. :0)

[Gjest gomle]

:-)

Jeg synes det du forteller er veldig interessant. Vi bør være åpne for at det finnes ulike måter å leve sammen på.

Men jeg må få si at vi HAR sex altså, vi lever ikke i sølibat, det ville jeg selvsagt ikke kreve av mannen min :-) Men for meg er ikke sex noen viktig del av forholdt.

[Mary Poppins]

Kommer det bare an å hvor viktig man synes sex er? Kommer det ikke også an på hvor viktig og tungtveiende andre sider ved forholdet er?

Jeg tror du svarer med utgangspunkt i deg selv. Men det er jo ikke deg dette handler om. Du liker sex, gomle gjør ikke det.

''Kommer det bare an å hvor viktig man synes sex er? Kommer det ikke også an på hvor viktig og tungtveiende andre sider ved forholdet er?''

Jo? Men det blir vel det samme? Altså for å presisere siden du ikke forstod, så må man veie graden av viktighet når det gjelder sex mot graden av viktighet i andre aspekter i forholdet.

Jeg synes jeg svarer generelt. Jeg prøver bare å forklare at for mange så er faktisk sex såpass viktig, selv om gomle ikke synes det (ref kommentarer som at orgasme er da ikke SÅ gøy osv), og da bruker jeg megselv som et eksempel.

Så for å konkludere har jeg all mulig forståelse for at andre ikke liker sex, og jeg har også forståelse for at noen velger å bli sammen med partneren sin selv om h*n ikke liker eller vil ha sex. Men andre bør da også ha forståelse for at det faktisk finnes folk som verdsetter sex såpass høyt at det ville være vanskelig å leve uten, eller leve sammen med en person som ikke likte å ha sex med enselv.

[Babette]

''Kommer det bare an å hvor viktig man synes sex er? Kommer det ikke også an på hvor viktig og tungtveiende andre sider ved forholdet er?''

Jo? Men det blir vel det samme? Altså for å presisere siden du ikke forstod, så må man veie graden av viktighet når det gjelder sex mot graden av viktighet i andre aspekter i forholdet.

Jeg synes jeg svarer generelt. Jeg prøver bare å forklare at for mange så er faktisk sex såpass viktig, selv om gomle ikke synes det (ref kommentarer som at orgasme er da ikke SÅ gøy osv), og da bruker jeg megselv som et eksempel.

Så for å konkludere har jeg all mulig forståelse for at andre ikke liker sex, og jeg har også forståelse for at noen velger å bli sammen med partneren sin selv om h*n ikke liker eller vil ha sex. Men andre bør da også ha forståelse for at det faktisk finnes folk som verdsetter sex såpass høyt at det ville være vanskelig å leve uten, eller leve sammen med en person som ikke likte å ha sex med enselv.

''Men andre bør da også ha forståelse for at det faktisk finnes folk som verdsetter sex såpass høyt at det ville være vanskelig å leve uten, eller leve sammen med en person som ikke likte å ha sex med enselv''

Selvsagt, toleransen må gå begge veier. Har du tolket meg slik? I så fall må jeg ha uttrykt meg uklart.

[nitty-gritty]

Men hvis mannen din elsker DEG, så hadde han likevel vært rask til å bytte deg ut dersom du skulle miste lysten på sex? (eller omvendt, du ville kastet ut ham ) Det høres veldig rart ut i mine ører. Hvor dypt stikker den kjærligheten da? Du kan jo si at du ville savnet det, men du elsker ham jo tross alt likevel, eller?

Det er da ikke snakk om å kaste noen ut etter noen uker uten sex.

Hvorfor er det uansett noe som må rettferdiggjøres for deg? Er det så vanskelig å si; det trenger du, men det trenger ikke jeg?

[Babette]

Men jeg må få si at vi HAR sex altså, vi lever ikke i sølibat, det ville jeg selvsagt ikke kreve av mannen min :-) Men for meg er ikke sex noen viktig del av forholdt.

Jeg tror det er bra du ikke lever sammen med min mann.

Han mister tenninga hvis han ikke føler skikkelig respons. Så dette med sex for mannens skyld finnes ikke i vårt forhold.

Jeg må ha lyst for at han skal ha det. Og han sier at det er jeg som må ta initiativet. Han tenner ekstremt lett og har latent lyst bestandig. Slik er ikke jeg. Men det er jo greit å vite at jeg alltid kan regne med ham.