Liker ikke sex

[nitty-gritty]

Jeg lurer på hva som ligger bak dette? Er de virkelig fysisk aseksuelle, eller har de bare aldri hatt muligheten til å utvikle den siden av seg (pga skamfølelse, feil partner, "feil" fil...etc). Kunne vært interessant å vite om aseksualitet er noe man er født med eller ikke...

De er like forskjellige som oss andre. Noen har alltid vært slik, andre har opplevd traumatiske opplevelser som fjerner lysten på sex (sjeldent, faktisk), andre definerer seg kun som aseksuell i perioder.

Hos noen finner man testosteronmangel, men hos de fleste kommer alle tester tilbake normale.

[Gjest togli]

De er like forskjellige som oss andre. Noen har alltid vært slik, andre har opplevd traumatiske opplevelser som fjerner lysten på sex (sjeldent, faktisk), andre definerer seg kun som aseksuell i perioder.

Hos noen finner man testosteronmangel, men hos de fleste kommer alle tester tilbake normale.

Ok! Takk for svar:) ... vil tro det er sjelden dette er medfødt iallefall.

[Gjest gomle]

Bare et spørsmål. Hadde du godtatt at mannen din fant seg en elskerinne til å tilfredsstille seg, slik at dere fortsatt var gift og familie,m en at han fikk de andre behovene dekket hos henne? Det er nemlig slik mange frustrerte menn gjør.

Sex er viktig for de fleste menn (som ikke er impotente) og en måte for de å vise følelser på. Når de ikke får det hjemme- så er det dessverre en del menn (ikke alle seff) som faller for fristelsen å finne seg en på si...

Det er jo feil å ha sex bare for hans skyld, men du bør tenke gjennom hvorfor du ikke tenker så mye på sex, er det noe i forholdet som ikke stemmer? Har dere for lite tid sammen alene? Kanskje dere burde dratt på en kjærlighetsferie sammen bare dere to, uten barn og forpliktelser.... finne tilbake til det som gjorde at dere først falt for hverandre. gjør det før det er for sent. Dessverre er ofte sexen en av grunnen til at forhold skranter.

Tja, artig spørsmål, om jeg ville godtatt en elskerinne.. Det har jeg ikke tenkt på. Jeg tror ikke jeg ville gått fra ham dersom han var utro, men om han hadde hatt et lengre forhold til ei annen, så hadde det vært noe annet. Jeg tror ikke man klarer det uten å involverer seg følelsesmessig, og han ville da endt opp med å ha to kjærester, noe jeg ikke tror ville fungert. Han er heller ikke typen som kunne klare å ha noen på si, han er velidg 100% i alt han gjør, hvis du forstår hva jeg mener.

Jeg vet at sex er viktig for de fleste menn (og også mange kvinner), og derfor har vi sex et par ganger i uken. Det er en "billig pris" å betale føler jeg, så for meg er det ikke noe alternativ at jeg må ha lyst for å ha sex, da hadde det blitt veldig lite sex, sikkert mye konflikter (han blir litt sånn gretten hvis han ikke har fått noe på mange dager), og deretter sikkert enda mindre lyst fra min side (de fleste får vel ikke akkurat mer lyst når typen er sur).

Det er sikkert mange grunner til at lysten er laber, jeg har feks. hatt tilgang på menn helt fra jeg var 17, når et forhold tok slutt så var det alltid minst en som sto på sidelinjen og ventet, jeg har vel med tiden blitt lei av å ha sex uke ut og uke inn, nå altså i snart 25 år. Min mann er veldig fysisk av seg, tar meg på puppene til alle døgnets tider f.eks, mye tungkyssing til alle døgnets tider. Jeg er ikke så glad i sånt, for meg føles sånt litt privat, mens for ham er det ikke noe som er privat. Jeg tror jeg føler meg litt "invadert", at han "tar seg til rette". Han vet godt at jeg ikke liker at han tar meg på puppene annet enn når vi har sex. Så jeg har tenkt at jeg på en måte blir litt oppbrukt i løpet av dagen, og så orker jeg ikke tanken på sex når kvelden kommer. Men for all del, det hender jeg har lyst, og han er en sexy kar, flott i kroppen, og så er han utrolig morsom, så vi ler masse sammen. Lilvet med barn og jobb er jo også hektisk, så jeg tenker at jeg kanskje vil få mer lyst når ungene flytter hjemmefra, og livet blir litt roligere. Å reise bort er ikke noe alternativ, da vi ikke har noen til å passe barna.

[nitty-gritty]

Ok! Takk for svar:) ... vil tro det er sjelden dette er medfødt iallefall.

''vil tro det er sjelden dette er medfødt iallefall.''

En del kan tyde på at sexlyst til en viss grad er medfødt eller i alle tilfeller utvikles tidlig. Mange med lav sexlyst og/eller lav interesse for sex sammen med andre beskriver en manglende seksuell oppvåkning i barne- og ungdomsårene.

[Gjest togli]

''vil tro det er sjelden dette er medfødt iallefall.''

En del kan tyde på at sexlyst til en viss grad er medfødt eller i alle tilfeller utvikles tidlig. Mange med lav sexlyst og/eller lav interesse for sex sammen med andre beskriver en manglende seksuell oppvåkning i barne- og ungdomsårene.

Det kan sikkert stemme!

[Mary Poppins]

''Men andre bør da også ha forståelse for at det faktisk finnes folk som verdsetter sex såpass høyt at det ville være vanskelig å leve uten, eller leve sammen med en person som ikke likte å ha sex med enselv''

Selvsagt, toleransen må gå begge veier. Har du tolket meg slik? I så fall må jeg ha uttrykt meg uklart.

Jeg tolker Gomle slik utifra det hun har skrevet i denne tråden, og siden du støttet henne så antok jeg at du mente det samme :-)

[Gjest gomle]

Fordi du ikke har følt den helt spesielle magiske kjemien med noen kanskje?

Jeg kunne vært deg for et år siden..., men hvis forholdet ellers er bra og du kjenner at det er følelser der, så må du prøve å jobbe for å finne sexlysten alene -så kommer den lettere fram også sammen med ham.

Jeg var stormforelsket den gang vi ble sammen, så magien har jeg kjent. Det første året av et forhold har jeg sexlyst, før det gradvis dabber av, og nå har vi vært sammen i 17 år. Jeg kan ha lyst når jeg er alene innimellom, men ikke så ofte det heller, og lysten er da mer på orgasme, ikke på å ha sex med noen. Om jeg ville hatt mer lyst på noen andre enn min mann har jeg ikke tenkt å utforske, det er ham jeg vil leve med :-) Jeg savner ikke å ha sexlyst altså, ikke i det hele tatt, jeg har et flott liv :-)

[Gjest gomle]

Las tidligere i dag om at det er 2 % av jordens befolkning som er aseksuelle. Det betyr at de ikke bryr seg om sex.

Jeg har nok et hint av det der ja, og har flere venninner som sier omtrent det samme som meg, så jeg vet at jeg ikke er alene. Min mann har kamerater som faktisk lever uten sex, fordi kona aldri har lyst. Men jeg er ikke helt aseksuell, for jeg har lyst i den fasen jeg er nyforelsket, men så synker sex gradvis langt ned på listen over ting jeg liker å drive med :-)

[Gjest gomle]

Ikke helt enig i at man ikke savner sex når man ikke kribler noe sted. Her kan også lysten være nede i perioder, men da savner jeg kriblingen :-).

Hehe, det er et poeng ja :-) Jeg gjør ikke det da, er bare glad til at jeg slipper å bruke tid på å krible, hehe :-)

[Gjest togli]

Jeg var stormforelsket den gang vi ble sammen, så magien har jeg kjent. Det første året av et forhold har jeg sexlyst, før det gradvis dabber av, og nå har vi vært sammen i 17 år. Jeg kan ha lyst når jeg er alene innimellom, men ikke så ofte det heller, og lysten er da mer på orgasme, ikke på å ha sex med noen. Om jeg ville hatt mer lyst på noen andre enn min mann har jeg ikke tenkt å utforske, det er ham jeg vil leve med :-) Jeg savner ikke å ha sexlyst altså, ikke i det hele tatt, jeg har et flott liv :-)

Manglende sexlyst trenger ikke være noe problem så lenge begge to har det på samme måten;) Det er vel helst når den ene føler seg "pressa" til å være med på noe h*n ikke egentlig har lyst til, og den andre føler h*n har sex med en som ikke vil, at det kan bli problemer. Håper det vil gå bra for dere:)

[Gjest gomle]

Du føler det slik fordi du rett og slett ikke vet hva du går glipp av.... Jeg tror det kan være lurt å gjøre dette for din egen del, for sex er tross alt en viktig del av livet (som sagt..jeg hadde aldri trodd det for et par år siden når jeg fortsatt var i ekteskapet mitt). Gjør dette for deg selv, så drypper det nok etterhvert på mannen din også

Jeg var stormforelsket da vi ble sammen, så da var sexlysten helt på topp, og jeg kunne ikke få nok av ham. Så det er ikke sånn at jeg "ikke vet hva jeg går glipp av". Jeg savner det helt ærlig ikke likevel, synes det er bare deilig å slippe å bruke tanker og tid på å tenke på sex :-)

[Gjest gomle]

Det som sjokkerer meg mest er ikke at en kvinne i din alder mangler sexlyst, men holdningene du har til dette. De er sjokkerende egosentriske.

''Jeg ser jo ikke poenget i det hele tatt med å trene det opp? For at mannen min skal bli mer fornøyd i senga? Jeg savner det jo ikke selv, så da blir opptreningen bare for hans skyld''

Hvorfor ønsker du ikke å gi mannen du elsker denne gleden da? Hvorfor tenker du at så lenge Du har det greit, er det samme for deg om han har det greit?

''Hadde det plaget meg kunne jeg sikkert søkt hjelp og råd, men livet mitt er helt fint uten dette sexgreiene :-)''

Har du noen gang tatt deg tid til i spørre deg selv om hvordan det manglende sex- livet er for mannen du sier du elsker og ikke bare hvordan det er for deg?

Dette er bare noe jeg stusser over. At noen menn kan finne på å være utro, kan jeg faktisk forstå om de har kvinner med dine holdninger hjemme. Sorry.

Hvis jeg var ego så hadde jeg droppet å ha sex, og det gjør jeg ikke, jeg har faktisk sex to ganger i uken, uten å ha lyst, fordi jeg føler min mann fortjener det. Jeg gir ham blow-jobs, også uten å ha lyst, for at han skal bli blid og fornøyd, så her må jeg si at jeg er helt uenig med deg. Det er jeg som ikke har lyst, og med full jobb, stort hus og flere barn, så er mine dager fulle av "å strekke seg litt lenger". Mitt innlegg var et hjertesukk over at jeg til tider blir lei, og at jeg antagelig må holde på med dette til jeg er 90, og så vrir du det til at jeg er den stygge ulven her. Min mann har det utmerket, han har fri tilgang på sex når ham måtte ønske, og jeg er pen, trent, søt og blid, og strekker meg som sagt langt for alle rundt meg. Skulle han velge å finne seg en ny, så føler jeg helt ærlig at det ville være et tap for ham, og det er heller ikke noe jeg engster meg for at skal skje.

[Gjest gomle]

Manglende sexlyst trenger ikke være noe problem så lenge begge to har det på samme måten;) Det er vel helst når den ene føler seg "pressa" til å være med på noe h*n ikke egentlig har lyst til, og den andre føler h*n har sex med en som ikke vil, at det kan bli problemer. Håper det vil gå bra for dere:)

Det er nok et størst problem for meg, og jeg har vært på vei ut av forholdet en gang, men heldigvis reddet jeg det inn igjen. Det kan føles litt som overgrep, at han har sex med meg når han vet jeg ikke har lyst, og også at han ikke liksom prøver å være litt god mot meg, for at jeg skal få litt mer lyst. At han heller blir sur, slik at jeg føler meg enda mer presset, og da kan jeg få et snev av hat mot ham. Men samtidig vil jeg jo at han skal ha det bra, og som oftest tenker jeg at "det er jo bare sex, det er ingen "big deal" :-) Helt enig med deg, man må finne sin form som fungerer :-) Jeg tenker det vil ta seg opp litt når ungene flytter om noen år, og livet blir roligere hos oss, det hender jeg kan ha lyst sånn utpå ettermiddagen nemlig, men innen alle er i seng, så er lysten forsvunnet for lenge siden :-)

[Gjest togli]

Det er nok et størst problem for meg, og jeg har vært på vei ut av forholdet en gang, men heldigvis reddet jeg det inn igjen. Det kan føles litt som overgrep, at han har sex med meg når han vet jeg ikke har lyst, og også at han ikke liksom prøver å være litt god mot meg, for at jeg skal få litt mer lyst. At han heller blir sur, slik at jeg føler meg enda mer presset, og da kan jeg få et snev av hat mot ham. Men samtidig vil jeg jo at han skal ha det bra, og som oftest tenker jeg at "det er jo bare sex, det er ingen "big deal" :-) Helt enig med deg, man må finne sin form som fungerer :-) Jeg tenker det vil ta seg opp litt når ungene flytter om noen år, og livet blir roligere hos oss, det hender jeg kan ha lyst sånn utpå ettermiddagen nemlig, men innen alle er i seng, så er lysten forsvunnet for lenge siden :-)

Vet du... jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver... gidder ikke bry meg med å være mer anonym enn jeg er her inne, for tror nok ikke dette er så uvanlig...

For min del var det selvsagt ikke bare dette som gjorde at jeg valgte å bryte ut av ekteskapet, men idag skjønner jeg at jeg burde gjort det for lenge siden...

Idag vet jeg også at jeg ikke visste hva jeg egentlig gikk glipp av seksuelt sett... uten å avsløre for mye her inne

[Babette]

Det høres jo forsåvidt greit ut da, da kan dere droppe å ha sex i lange tider dersom du ikke føler for det, ettersom heller ikke han går rundt og har lyst til å "spise deg opp", hehe :-) Min mann vil også gjerne at jeg skal ta initiativ, men siden jeg har lyst omtrnet en gang i mnd, og han vil ha sex to ganger i uka, så blir ikke det noen suksess. Det er vanskeli gå ta initiativ når man ikke har lyst, da føler jeg meg skikkelig prostituert på en vond måte. (Ikke at man kan føle seg prostituert på en god måte da, men, hehe :-)) Noen har sex to ganger om dagen, og liker det, mens andre har sex en gang i mnd og liker det, det vitkigste er vel at man finner noe som fungere for akkurat dere :-)

Etter hvert som du forteller mere, tror jeg problemet er at du føler deg "invadert" av at han tar så mye på deg. Altså at du aldri rekker å få lyst sånn helt av deg selv. Dermed låser det seg.

[nysgjerrig på hvorfor]

Jeg var stormforelsket da vi ble sammen, så da var sexlysten helt på topp, og jeg kunne ikke få nok av ham. Så det er ikke sånn at jeg "ikke vet hva jeg går glipp av". Jeg savner det helt ærlig ikke likevel, synes det er bare deilig å slippe å bruke tanker og tid på å tenke på sex :-)

Jeg sitter litt undrende og leser denne tråden....?

Hvordan er det mulig å si at man ikke gidder tenke på sex, ikke orker tanken på å engasjere seg skesuelt eller engang tenke på det...

... og ofre sååååå mye tid på å lage og besvare denne tråden om hvor deilig det er å slippe å tenke på det?

Men jeg tror jeg velger å tenke mitt :-)

[Gjest gomle]

Jeg tror mye av problemet ligger i at hun definerer seg først og fremst som mor. Mange kvinner får mindre sexlyst når de ammer, puppene blir bare matfat og ikke lenger sexobjekt.

Så rådet ditt om å ride nort og bare ære kjærester, tor jeg er veldig godt. Bare det ikke er for sent.

Jeg er mor til store barn, så det er lenge siden det var snakk om amming :-) For meg er morsrollen viktigere enn mannen min, men det er plass til dem alle i livet mitt, så det er jo ikke sånn at jeg må velge enten-eller :-) Vi gikk igjennom en krise for noen år siden, da jeg var nær ved å gå fram ham, men det kom vi oss igjennom, og nå har vi det veldig fint sammen, sånn utenom dette at jeg til tider blir lei av all denne sexen jeg må drive på med hele tiden :-)

[Gjest gomle]

Ride nort høres ut som et godt råd :-).

Men er redd det skal mer enn en langhelg til...

Ja, her må jeg si meg enig, jeg tror ikke en langhelg kan gjøre stort for sexlysten min, hehe :-) Men jeg er enig i at det er viktig at man har litt tid sammen, og det passer vi på å ha :-) Men ellers er jeg nesten mest glad i mannen min når vi har det gøy som familie, når han er morsom med ungene, og alle ler, da kjenner jeg at jeg elsker ham kjempehøyt :-)

[Gjest gomle]

Jeg sitter litt undrende og leser denne tråden....?

Hvordan er det mulig å si at man ikke gidder tenke på sex, ikke orker tanken på å engasjere seg skesuelt eller engang tenke på det...

... og ofre sååååå mye tid på å lage og besvare denne tråden om hvor deilig det er å slippe å tenke på det?

Men jeg tror jeg velger å tenke mitt :-)

Det tenkte jeg på i dag tidlig ja, at nå har jeg skrevet utrolig mye om sex til å være så lite interessert, hehe :-) Men det er jo litt artig å svare dere alle, og nå i påskedagene er det litt stille på jobb :-) Men innlegget mitt er ærlig ment altså, det må jeg få understreke, og jeg tror ikke jeg er alene, selv om det er mange her som fordømmer meg veldig.

[Gjest gomle]

Helt riktig. Jeg syns det virker veldig trist å bare være mamma, ikke ha noen interesser eller gleder i tillegg. Et sånt selvbilde blir veldig skjørt. Jeg kunne aldri vært sammen med en mann som bare var far, uten å være mann og elsker i tillegg.

Nå sa jeg ikke at jeg ikke har noen interesser eller gleder utenom å være mamma da, hehe :-) Jeg har en lang liste over alt jeg er, men mamma er det viktigste for meg, så jeg savner ikke noe annet når jeg får være mamma, det var sånn ment. Ellers er jeg venninne, datter, kjæreste, søster, elskerinne (om enn litt lunken), you name it, og livet mitt er fullt av gleder, jeg er rett og slett født glad (sier mamma, jeg smilte og lo fra jeg var bitteliten, og siden har jeg fortsatt med det), så livet mitt er overhode ikke trist :-) Jeg er nok en omsorgsperson, jeg liker å ha omsorg for de rundt meg, både mann og barn :-)