Liker ikke sex

[Kim78]

Jeg skrev ikke egentlig fordi jeg trengte så mange tilbakemeldinger, det var mer sånn "sukk, nå trengte jeg å si det", etter en lengre periode uten lyst. Hadde jeg hatt en dagbok kunne jeg skrevet det i den isteden :-) Jeg hadde igrunnen ventet mer svar av typen "her kjenner jeg meg igjen", men ved nærmere ettertanke postet jeg jo på feil forum til å forvente den type kommentarer, så det var litt korttenkt av meg, hehe :-)

Jeg tror ikke du får så mange slike svar (med mindre du henvender deg på geriatriforum ;-) ), fordi de aller fleste vil nok se på manglende sexlyst som et problem, og forsøke å gjøre noe med det (i stedet for å godta det).

[Madelenemie]

Jeg hadde ventet mer "dette kjenner jeg meg igjen i", men jeg har kommet på at isåfall postet jeg på helt feil forum, hehe :-) Men kanskje noe mer som "dette høres ikke noe særlig ut, synes litt synd på deg", eller også, som noen sa "har du tenkt på hvorfor du føler det sånn". Men ellers postet jeg bare et hjertesukk etter lengre tid uten lyst, så det var bare sånn "måtte bare få sagt det", og jeg tenkte ikke egentlig over at det skulle engasjere så mye. Jeg burde skaffe meg en dagbok, så kan jeg skrive i den neste gang jeg skal sukke litt :-)

Hei!

Jeg leste innlegget ditt.

Men så tenkte jeg, jeg skal ikke si noe for det er ikke lett å vite hva man skal si når man syns sex i seg selv er okey.

Men jeg tenkte egentlig inni meg, "Stakkars deg" også tenkte jeg, "Kanskje du har for mye sex da", ja jeg vet ikke, tror ikke jeg hadde klart å ha sex uten å ville det hvis jeg ikke opplevde at det var bra.

Jeg fant ut fordi jeg leste Dagbladet en dag at det vi har kalles "kjappis" og at dette for de fleste er best i hverdagen og mest realistisk. Jeg avskyr å bli varm og klam og for mye nærhet, det liker jeg ikke, jeg får kvelningsfornemmelser. Men det er et veldig savn min mann har der, som jeg ikke greier dekke. Jeg tror han mer liker dette enn selve sex og orgasme. Jeg håper litt på at jeg får det lettere, jeg kan fortsatt synes det er pinlig å være naken i samme rom som min mann feks, dette syns han er hårreisende og merkelig etter fødsler og alt han har vært med på.

Slik har vi vel møttes litt på halvveien.

Kan man ikke leve i et greit forhold uten sex da? Kan du ikke bare si til din mann at "nå orker jeg ikke mer".

Jeg tenker på for deg som ikke liker det, hvordan klarer du da å ha sex så ofte?

Jeg lurte på en periode om jeg ikke likte sex selv, men det var nærhet og kyssing jeg ikke liker og det minnet min mann meg om, ja så slik fant jeg ut at sex er greit, men nærhet er komplisert.

Hadde det ikke vært for orgasme så hadde jeg ikke hatt sex, det hadde blitt alt for mye.

Jeg vet ikke hva du skal gjøre jeg, men jeg tror ikke du bør ha sex mer. Det tror jeg man kan avtale, din mann kan vel finne måter å ordne opp.

Jeg svarte fordi jeg liker deg, dette er ganske vanskelig tema for meg.

[tjohei]

Jeg ser jo ikke poenget i det hele tatt med å trene det opp? For at mannen min skal bli mer fornøyd i senga? Jeg savner det jo ikke selv, så da blir opptreningen bare for hans skyld, og jeg synes jeg strekker meg mer enn langt nok for både mann og barn, og har nok annet å fylle tiden med, og vel så det.

Problemet er jo at vi som ikke har så stor sexlyst kan ende opp ensomme for det hører jo med til et forhold. En annen grunn til å trene det opp er jo at man kan føle gleder over det etterhvert.

[trollemor;o)]

Jeg lurer på hva som ligger bak dette? Er de virkelig fysisk aseksuelle, eller har de bare aldri hatt muligheten til å utvikle den siden av seg (pga skamfølelse, feil partner, "feil" fil...etc). Kunne vært interessant å vite om aseksualitet er noe man er født med eller ikke...

Damen jeg leste om hadde aldri hatt noen interesse for sex, men følte heller ingen avsky ved tanken på det..

Det finnes da så mye, så ingenting forbauser meg.

[Gjest gomle]

Hei!

Jeg leste innlegget ditt.

Men så tenkte jeg, jeg skal ikke si noe for det er ikke lett å vite hva man skal si når man syns sex i seg selv er okey.

Men jeg tenkte egentlig inni meg, "Stakkars deg" også tenkte jeg, "Kanskje du har for mye sex da", ja jeg vet ikke, tror ikke jeg hadde klart å ha sex uten å ville det hvis jeg ikke opplevde at det var bra.

Jeg fant ut fordi jeg leste Dagbladet en dag at det vi har kalles "kjappis" og at dette for de fleste er best i hverdagen og mest realistisk. Jeg avskyr å bli varm og klam og for mye nærhet, det liker jeg ikke, jeg får kvelningsfornemmelser. Men det er et veldig savn min mann har der, som jeg ikke greier dekke. Jeg tror han mer liker dette enn selve sex og orgasme. Jeg håper litt på at jeg får det lettere, jeg kan fortsatt synes det er pinlig å være naken i samme rom som min mann feks, dette syns han er hårreisende og merkelig etter fødsler og alt han har vært med på.

Slik har vi vel møttes litt på halvveien.

Kan man ikke leve i et greit forhold uten sex da? Kan du ikke bare si til din mann at "nå orker jeg ikke mer".

Jeg tenker på for deg som ikke liker det, hvordan klarer du da å ha sex så ofte?

Jeg lurte på en periode om jeg ikke likte sex selv, men det var nærhet og kyssing jeg ikke liker og det minnet min mann meg om, ja så slik fant jeg ut at sex er greit, men nærhet er komplisert.

Hadde det ikke vært for orgasme så hadde jeg ikke hatt sex, det hadde blitt alt for mye.

Jeg vet ikke hva du skal gjøre jeg, men jeg tror ikke du bør ha sex mer. Det tror jeg man kan avtale, din mann kan vel finne måter å ordne opp.

Jeg svarte fordi jeg liker deg, dette er ganske vanskelig tema for meg.

Tusen takk, det var et fint innlegg! Jeg kan kjenne meg igjen i at jeg ikke liker så godt "det rundt" sex, med at man blir svett, men også det at det blir klissete på en måte. Jeg liker derfor godt når det går litt raskt, og ikke krever stort av meg annet enn at jeg må se sexy ut, hehe :-)

Jeg ønsker ikke å droppe sex, en grunn er at jeg føler min mann trenger å ha sex med meg, for ellers blir han rett og slett ikke særlig trivelig å ha i hus, noe som går ut over ikke bare meg, men barna også (ikke at han gjør oss noe, han blir bare generelt sur og oppfarende), og når han er sånn kjenner jeg at jeg ikke liker ham så godt, så dette ville nok prege mine følelser for ham minste like mye som hans følelser for meg. Jeg tenker også at dersom jeg slutter med sex, så ville jeg iallfall aldri orke å starte på igjen, mens slik det er nå så holder jeg det liksom vedlike.

Det høres ut som du også trøbler litt med sex, og jeg føler med deg, men det høres ut som dere har funnet en løsning som fungerer for dere.Lykke til! :-)

[Gjest gomle]

Men herregud kvinne, Du har jo ikke LYST til å ha LYST.

Om du likevel "bidrar" som du sier, kan jeg ikke skjønne at du vil anstrenge deg litt for at det faktisk skal bli godt for deg også.

For meg ER du den stygge ulven her... Ikke fordi du ikke har lyst, men fordi du ikke har lyst å gjøre noe med manglende lyst.

Hadde jeg visst at mannen min kun hadde sex med meg for min del, hadde jeg nok følt meg temmelig verdiløs. Hadde nok til slutt mista lysten jeg også.

Men så lenge han ikke vet noe er det jo ikke så farlig, høres det ut som du tenker.Så lenge man ikke vet partneren er utro, er kanskje ikke det heller så farlig for deg?

Men lykke til!

Han vet at jeg ikke har lyst, han gjør heller ikke noe for at jeg skal få mer lyst. Ca en gang i mnd har jeg lyst, så det er ikke sånn at jeg er helt død, eller ikke vet hva jeg går glipp av. Ok, vi kunne hatt sex en gang i mnd, da jeg har lyst, men jeg synes det ville være en mye dårligere løsning. Og jeg er virkelig ikke ineteressert i å drive å onanerer på badet for å prøve å øke lysten for hans del, det ville plage meg og føles pinlig, og jeg ville antagelig hate hele typen som fikk meg til å gjøre ting som ikke føles rett for meg.

Med greit, vi er uenige, for deg er sex med full innlevelse en rett du føler du har, og har man ikke lyst må man jobbe for å få det, slik at man kan gjøre partnereren enda mer fornøyd.

Vi har mye nærhet i hverdagen, og det er ikke sånn at vi er bare venner fordi jeg har dårlig sexlyst, det er noe vi begge vet om, som vi snakker om innimellom, og som vi godtar på lik linje med andre forskjeller mellom oss.

Og så lenge han får nærhet og kjærlighet fra meg på mange andre måter, så er det jo ærlig talt bare sex. Det er ikke det som gjør at vi er glade i hverandre, det er ikke en dyp sjelelig opplevelse (selv når jeg har lyst), det er sex.

[Gjest gomle]

Jeg lurer på hva som ligger bak dette? Er de virkelig fysisk aseksuelle, eller har de bare aldri hatt muligheten til å utvikle den siden av seg (pga skamfølelse, feil partner, "feil" fil...etc). Kunne vært interessant å vite om aseksualitet er noe man er født med eller ikke...

Noen har nok opplevd ting, men det er jo kjempestor forskjell på sexlysten hos folk, fra de som omtrent tenker på sex hele døgnet, til altså de som aldri tenker på sex, og så har man alle grader imellom her. Jeg tror dette i de fleste tilfeller er medfødt, på lik linje med at noen er hissige og andre er tålmodige.

[Lillemus]

Noen har nok opplevd ting, men det er jo kjempestor forskjell på sexlysten hos folk, fra de som omtrent tenker på sex hele døgnet, til altså de som aldri tenker på sex, og så har man alle grader imellom her. Jeg tror dette i de fleste tilfeller er medfødt, på lik linje med at noen er hissige og andre er tålmodige.

''men det er jo kjempestor forskjell på sexlysten hos folk, fra de som omtrent tenker på sex hele døgnet, til altså de som aldri tenker på sex, og så har man alle grader imellom her. Jeg tror dette i de fleste tilfeller er medfødt''

Det tror ikke jeg. At det er medfødt altså. ) For mange tenner jo overhodet ikke på partneren sin, men tenner som bare fy på en annen f.eks.

[Gjest EIIi]

Han vet at jeg ikke har lyst, han gjør heller ikke noe for at jeg skal få mer lyst. Ca en gang i mnd har jeg lyst, så det er ikke sånn at jeg er helt død, eller ikke vet hva jeg går glipp av. Ok, vi kunne hatt sex en gang i mnd, da jeg har lyst, men jeg synes det ville være en mye dårligere løsning. Og jeg er virkelig ikke ineteressert i å drive å onanerer på badet for å prøve å øke lysten for hans del, det ville plage meg og føles pinlig, og jeg ville antagelig hate hele typen som fikk meg til å gjøre ting som ikke føles rett for meg.

Med greit, vi er uenige, for deg er sex med full innlevelse en rett du føler du har, og har man ikke lyst må man jobbe for å få det, slik at man kan gjøre partnereren enda mer fornøyd.

Vi har mye nærhet i hverdagen, og det er ikke sånn at vi er bare venner fordi jeg har dårlig sexlyst, det er noe vi begge vet om, som vi snakker om innimellom, og som vi godtar på lik linje med andre forskjeller mellom oss.

Og så lenge han får nærhet og kjærlighet fra meg på mange andre måter, så er det jo ærlig talt bare sex. Det er ikke det som gjør at vi er glade i hverandre, det er ikke en dyp sjelelig opplevelse (selv når jeg har lyst), det er sex.

''Med greit, vi er uenige, for deg er sex med full innlevelse en rett du føler du har, og har man ikke lyst må man jobbe for å få det, slik at man kan gjøre partnereren enda mer fornøyd.''

Det er her vi snakker forbi hverandre. Det er jo ikke partneren din du skal gjøre enda mer fornøyd, det er DEG SELV!! Du må gjøre noe med dine egne tanker rundt sex, bryte noen mønster. Både god og dårlg sex sitter jo i hode, og sånn som ditt hode er stilt inn nå, skjønner jeg jo det er umulig å oppnå nytelse for deg.

Jeg skjønner jo du går på akord med deg selv, og å leve sånn som du gjør nå, blir jo som et overgrep på deg selv. Men jeg tenker at det i første omgang er du som kan gjøre noe med INNSTILLINGEN din til sex. Og selvsagt må du ta partneren din med i dialogen rundt dette.

Du forandrer litt på hvordan du beskriver situasjonen, men i starten fikk jeg inntrykk av at han ante fred og ingen fare, og rett og slett "tok for seg" i god tro. Og du pratet om et sexliv bedre en gjennomsnittet. Nå sier du han ikke gjør noe for at du skal oppleve nytelse. Her har dere litt å prate om. Du må jo komme på banen og si litt om hva som skal til for at du skal tenne og hvordan du ønkser at sexlivet skal være for at det skal blir godt for dere begge.

[nitty-gritty]

''Med greit, vi er uenige, for deg er sex med full innlevelse en rett du føler du har, og har man ikke lyst må man jobbe for å få det, slik at man kan gjøre partnereren enda mer fornøyd.''

Det er her vi snakker forbi hverandre. Det er jo ikke partneren din du skal gjøre enda mer fornøyd, det er DEG SELV!! Du må gjøre noe med dine egne tanker rundt sex, bryte noen mønster. Både god og dårlg sex sitter jo i hode, og sånn som ditt hode er stilt inn nå, skjønner jeg jo det er umulig å oppnå nytelse for deg.

Jeg skjønner jo du går på akord med deg selv, og å leve sånn som du gjør nå, blir jo som et overgrep på deg selv. Men jeg tenker at det i første omgang er du som kan gjøre noe med INNSTILLINGEN din til sex. Og selvsagt må du ta partneren din med i dialogen rundt dette.

Du forandrer litt på hvordan du beskriver situasjonen, men i starten fikk jeg inntrykk av at han ante fred og ingen fare, og rett og slett "tok for seg" i god tro. Og du pratet om et sexliv bedre en gjennomsnittet. Nå sier du han ikke gjør noe for at du skal oppleve nytelse. Her har dere litt å prate om. Du må jo komme på banen og si litt om hva som skal til for at du skal tenne og hvordan du ønkser at sexlivet skal være for at det skal blir godt for dere begge.

''Det er jo ikke partneren din du skal gjøre enda mer fornøyd, det er DEG SELV!! Du må gjøre noe med dine egne tanker rundt sex, bryte noen mønster. Både god og dårlg sex sitter jo i hode, og sånn som ditt hode er stilt inn nå, skjønner jeg jo det er umulig å oppnå nytelse for deg.''

En ting er å jobbe mot et punkt hvor man ser på sex som en kjærlig handling og som man kan nyte psykisk, om ikke fysisk. En annen ting er å snakke som om at alle har en iboende sexlyst som hopper fram bare de JOBBER nok med saken. Det er ikke slik.

Vi må lære å akseptere at mennesker er svært forskjellige. Jeg er ikke enig i trådstarters karakteristikker og bagatellisering av sex ovenfor de som synes sex er fantastisk både følelsesmessig og fysisk, men det er mange i denne tråden som sitter på andre siden og fordømmer også.

Det må gå an å lytte til hverandre og ta det den andre sier som en sannhet for den som snakker. Det er ikke farlig å tenke/føle annerledes i forhold til dette temaet.

Akkurat slik jeg aldri vil tilbringe livet med en mann som er religiøs, så vil jeg ikke tilbringe livet med noen som har generelt lav sexlyst. Trådstarter føler det annerledes og det gjør helt klart mannen hennes også. Ikke definer deres problemer for dem, det klarer de helt sikkert best selv.

[nitty-gritty]

''men det er jo kjempestor forskjell på sexlysten hos folk, fra de som omtrent tenker på sex hele døgnet, til altså de som aldri tenker på sex, og så har man alle grader imellom her. Jeg tror dette i de fleste tilfeller er medfødt''

Det tror ikke jeg. At det er medfødt altså. ) For mange tenner jo overhodet ikke på partneren sin, men tenner som bare fy på en annen f.eks.

''Det tror ikke jeg. At det er medfødt altså. ) For mange tenner jo overhodet ikke på partneren sin, men tenner som bare fy på en annen f.eks.''

Og noen tenner aldri som fy, uansett hvem de er naken sammen med.

Det er vel ikke noe å tro eller ikke tro på? Det finnes da mange beviser for at mennesker har det slik også.

[Gjest gomle]

''Med greit, vi er uenige, for deg er sex med full innlevelse en rett du føler du har, og har man ikke lyst må man jobbe for å få det, slik at man kan gjøre partnereren enda mer fornøyd.''

Det er her vi snakker forbi hverandre. Det er jo ikke partneren din du skal gjøre enda mer fornøyd, det er DEG SELV!! Du må gjøre noe med dine egne tanker rundt sex, bryte noen mønster. Både god og dårlg sex sitter jo i hode, og sånn som ditt hode er stilt inn nå, skjønner jeg jo det er umulig å oppnå nytelse for deg.

Jeg skjønner jo du går på akord med deg selv, og å leve sånn som du gjør nå, blir jo som et overgrep på deg selv. Men jeg tenker at det i første omgang er du som kan gjøre noe med INNSTILLINGEN din til sex. Og selvsagt må du ta partneren din med i dialogen rundt dette.

Du forandrer litt på hvordan du beskriver situasjonen, men i starten fikk jeg inntrykk av at han ante fred og ingen fare, og rett og slett "tok for seg" i god tro. Og du pratet om et sexliv bedre en gjennomsnittet. Nå sier du han ikke gjør noe for at du skal oppleve nytelse. Her har dere litt å prate om. Du må jo komme på banen og si litt om hva som skal til for at du skal tenne og hvordan du ønkser at sexlivet skal være for at det skal blir godt for dere begge.

Ok, da snakket vi nok litt fordi hverandre, men du sier likevel at jeg er den stygge ulven her, og jeg er jo ingen stygg ulv fordi jeg har lite glede av sex, det må jeg jo være fordi du føler min mann fortjener noe bedre enn det jeg kan tilby.

Hvis sexlyst var et savn for meg så ville jeg selvsagt jobbet med dette. Men som jeg sier, jeg savner det ikke, det har aldri vært noen stor del av livet mitt. I den første fasen av et forhold har jeg hatt mer sexlyst, og det har sjelden vært noe jeg har sett tilbake på med glede, fordi dettte ikke føles som meg, jeg kjenner ikke igjen meg selv, og liker det ikke. Jeg har som sagt lyst en gang i mnd, jeg får orgasme, noen ganger også de gangene jeg igrunnen ikke har lyst, hvis jeg "orker å styre med det". Jeg kan med andre ord oppnå orgasme når jeg måtte ønske det, noe jeg altså sjelden har ønske om. Jeg er rett og slett ikke så glad i sex, selv om jeg altså kan oppnå orgasme og har hatt sex i utallige variasjoner i årene løp.

[Gjest gomle]

''men det er jo kjempestor forskjell på sexlysten hos folk, fra de som omtrent tenker på sex hele døgnet, til altså de som aldri tenker på sex, og så har man alle grader imellom her. Jeg tror dette i de fleste tilfeller er medfødt''

Det tror ikke jeg. At det er medfødt altså. ) For mange tenner jo overhodet ikke på partneren sin, men tenner som bare fy på en annen f.eks.

Da har de ikke lav sexlyst, da har de bare feil partner. Noen kan jo også miste lysten over kortere eller lengre tid som følge av sykdom f.eks. Jeg mente ikke dette, jeg mente den grunnleggende sexlysten man har fra naturens side.

[petter smart]

Jeg har så mye annet fint i livet mitt :-) Og når det ikke kribler noe sted, så savner man jo ikke sex. Som med sjokolade, noen elsker det, men har man ikke noe særlig sukkersug, så er jo ikke sjokolade det helt store, da savner man det jo ikke, selv om man likte sjokolade da man var 20 :-) Jeg er heller ingen såkalt livsnyter, er ikke glad i mat, og heller ikke særlig glad i rus. På den annen side elsker jeg godteri, så jeg tar det igjen der, hehe :-)

Jeg har aldri tent på en flott kar, og blir ikke tent av nakne menn i det hele tatt. Det jeg kan tenne på er tanken på at noen tenner på meg, at jeg er sexy på en måte, men det må nok være andre enn mannen min, og det utforsker jeg jo ikke :-)

Men nå er jeg først og fremst mamma, og det er jeg god på :-) I forhold til det er ikke sex viktig i det hele tatt for meg :-)

Dette med sjokolade er et godt eksempel. De fleste som slutter med sjokolade savner det veldig mye, men kun i en kort periode. Etter en stund vil suget forsvinne. Og det er bra for de som vil slanke seg. Det er bra fordi et stort forbruk av sjokolade ikke er bra.

Men et godt sexliv (der begge får noe ut av det) er bra og noe man burde strebe etter. Du savner ikke sex fordi det er for lenge siden du har hatt lyst.

Jeg forstår heller ikke hvorfor du ikke prøver å finne tilbake til sexlysten når du likevel har sex. Det må da være bedre å få et utbytte av sexen enn å kun føle det nærmest som et overgrep?

[Gjest gomle]

Dette med sjokolade er et godt eksempel. De fleste som slutter med sjokolade savner det veldig mye, men kun i en kort periode. Etter en stund vil suget forsvinne. Og det er bra for de som vil slanke seg. Det er bra fordi et stort forbruk av sjokolade ikke er bra.

Men et godt sexliv (der begge får noe ut av det) er bra og noe man burde strebe etter. Du savner ikke sex fordi det er for lenge siden du har hatt lyst.

Jeg forstår heller ikke hvorfor du ikke prøver å finne tilbake til sexlysten når du likevel har sex. Det må da være bedre å få et utbytte av sexen enn å kun føle det nærmest som et overgrep?

Jeg har lyst ca en gang i mnd, min mann har lyst ca 2 ganger i uken, så det er litt misforhold her. Jeg har aldri hatt mye lyst, det er slik kroppen min er, sex opptar meg ikke, selv om jeg får orgasme hvis jeg vil, så det er altså ikke sånn at jeg må vekkes eller lære hva sex kan være osv. Alternativet for oss er å ha sex den ene gangen i mnd da jeg har lyst, eller at vi har sex et par ganger i uken selv om jeg ikke har særlig lyst, pluss altså den ene gangen i mnd da jeg har lyst. Vi har valgt det siste.

[Angustia]

''Det er jo ikke partneren din du skal gjøre enda mer fornøyd, det er DEG SELV!! Du må gjøre noe med dine egne tanker rundt sex, bryte noen mønster. Både god og dårlg sex sitter jo i hode, og sånn som ditt hode er stilt inn nå, skjønner jeg jo det er umulig å oppnå nytelse for deg.''

En ting er å jobbe mot et punkt hvor man ser på sex som en kjærlig handling og som man kan nyte psykisk, om ikke fysisk. En annen ting er å snakke som om at alle har en iboende sexlyst som hopper fram bare de JOBBER nok med saken. Det er ikke slik.

Vi må lære å akseptere at mennesker er svært forskjellige. Jeg er ikke enig i trådstarters karakteristikker og bagatellisering av sex ovenfor de som synes sex er fantastisk både følelsesmessig og fysisk, men det er mange i denne tråden som sitter på andre siden og fordømmer også.

Det må gå an å lytte til hverandre og ta det den andre sier som en sannhet for den som snakker. Det er ikke farlig å tenke/føle annerledes i forhold til dette temaet.

Akkurat slik jeg aldri vil tilbringe livet med en mann som er religiøs, så vil jeg ikke tilbringe livet med noen som har generelt lav sexlyst. Trådstarter føler det annerledes og det gjør helt klart mannen hennes også. Ikke definer deres problemer for dem, det klarer de helt sikkert best selv.

Nok et meget klokt innlegg fra deg :-)

[Gjest gomle]

''Det er jo ikke partneren din du skal gjøre enda mer fornøyd, det er DEG SELV!! Du må gjøre noe med dine egne tanker rundt sex, bryte noen mønster. Både god og dårlg sex sitter jo i hode, og sånn som ditt hode er stilt inn nå, skjønner jeg jo det er umulig å oppnå nytelse for deg.''

En ting er å jobbe mot et punkt hvor man ser på sex som en kjærlig handling og som man kan nyte psykisk, om ikke fysisk. En annen ting er å snakke som om at alle har en iboende sexlyst som hopper fram bare de JOBBER nok med saken. Det er ikke slik.

Vi må lære å akseptere at mennesker er svært forskjellige. Jeg er ikke enig i trådstarters karakteristikker og bagatellisering av sex ovenfor de som synes sex er fantastisk både følelsesmessig og fysisk, men det er mange i denne tråden som sitter på andre siden og fordømmer også.

Det må gå an å lytte til hverandre og ta det den andre sier som en sannhet for den som snakker. Det er ikke farlig å tenke/føle annerledes i forhold til dette temaet.

Akkurat slik jeg aldri vil tilbringe livet med en mann som er religiøs, så vil jeg ikke tilbringe livet med noen som har generelt lav sexlyst. Trådstarter føler det annerledes og det gjør helt klart mannen hennes også. Ikke definer deres problemer for dem, det klarer de helt sikkert best selv.

Så sant som det er sagt :-)

Må bare si at mitt inntrykk er at menn generelt ikke har det samme åndelige forholdet til sex som det ser ut til at damene har her. Jeg har i tidligere forhold fått høre at jeg er drømmedama, de slipper lange forspill (da begynner jeg fort å gjespe), de kan bare ha sex, og ferdig med det, jeg er pen og sexy og sier ikke nei, og jeg har vært glad i dem, de fleste menn er godt fornøyd med dette, og jeg har faktisk aldri opplevd å bli dumpet, det har alltid vært jeg som har gjort det slutt Jeg har heller ikke noe behov for å småprate etterpå, slik mange jenter har, men som gutta stort sett ikke har, noe jeg også har fått høre at er fint. (Småpratingen tar vi andre ganger :-))

[nitty-gritty]

Så sant som det er sagt :-)

Må bare si at mitt inntrykk er at menn generelt ikke har det samme åndelige forholdet til sex som det ser ut til at damene har her. Jeg har i tidligere forhold fått høre at jeg er drømmedama, de slipper lange forspill (da begynner jeg fort å gjespe), de kan bare ha sex, og ferdig med det, jeg er pen og sexy og sier ikke nei, og jeg har vært glad i dem, de fleste menn er godt fornøyd med dette, og jeg har faktisk aldri opplevd å bli dumpet, det har alltid vært jeg som har gjort det slutt Jeg har heller ikke noe behov for å småprate etterpå, slik mange jenter har, men som gutta stort sett ikke har, noe jeg også har fått høre at er fint. (Småpratingen tar vi andre ganger :-))

Nå generaliserer du masse. Igjen.

Men det får nå være. Jeg ville i alle tilfeller bare understreke at folk må få definere sine egne problemer og manglende sexlyst er ikke et problem for alle mennesker, i alle forhold.

[Mary Poppins]

Så sant som det er sagt :-)

Må bare si at mitt inntrykk er at menn generelt ikke har det samme åndelige forholdet til sex som det ser ut til at damene har her. Jeg har i tidligere forhold fått høre at jeg er drømmedama, de slipper lange forspill (da begynner jeg fort å gjespe), de kan bare ha sex, og ferdig med det, jeg er pen og sexy og sier ikke nei, og jeg har vært glad i dem, de fleste menn er godt fornøyd med dette, og jeg har faktisk aldri opplevd å bli dumpet, det har alltid vært jeg som har gjort det slutt Jeg har heller ikke noe behov for å småprate etterpå, slik mange jenter har, men som gutta stort sett ikke har, noe jeg også har fått høre at er fint. (Småpratingen tar vi andre ganger :-))

Jøss hvis dette er det som defineres som drømmedame så lurer jeg på hva jeg selv er da;-)

Jeg er heller ikke så opptatt av foreplay, eller masse skravling etter sex. Jeg er vel også utseendemessig over gjennomsnittet (det skurrer veldig for meg å si at en selv er pen så det vil jeg ikke da det er øye som ser). Men i tillegg til dette, og i motsetning til deg, så ligger jeg ikke stille og venter på at han skal tømme seg, jeg er MED i sengen, ja faktisk vill i sengen og elsker å utforske nye ting.

Så da må jo jeg være ULTRA drømmedame da utifra din definisjon? Så godt å vite da! hehe;)

[Gjest togli]

Noen har nok opplevd ting, men det er jo kjempestor forskjell på sexlysten hos folk, fra de som omtrent tenker på sex hele døgnet, til altså de som aldri tenker på sex, og så har man alle grader imellom her. Jeg tror dette i de fleste tilfeller er medfødt, på lik linje med at noen er hissige og andre er tålmodige.

Det er sikkert noe i det, ja...