Har ikke jeg det bra, har ikke barna det bra?

[Gjest]

Hvas har dette med lov eller ikke lov å gjøre? Selvsgat er det lovlig. Men kom ikke her og frotell meg at dette alltid er til det beste for barna, for det nekter jeg plent å tro. En kan velge å leve sammen på en måte så barna har det bra. Det er du som bestemmer om du vil buse ut at mannen din er en idiot som barna hører på osv. Du har et valg også at du kan tenke mindre på deg selv og mer på barna og barna tar absolutt ingen skade av det. Det skal mer til som dårlig oppdragelse og psykiske lidelser til før barnet virkelig skades av det.

Dette var ment som et eksmepel og ikke deg men det skjønte du sikkert ssiden du ikke har sagt noe negativt om ditt forhold.

[Mammantil3]

Hvas har dette med lov eller ikke lov å gjøre? Selvsgat er det lovlig. Men kom ikke her og frotell meg at dette alltid er til det beste for barna, for det nekter jeg plent å tro. En kan velge å leve sammen på en måte så barna har det bra. Det er du som bestemmer om du vil buse ut at mannen din er en idiot som barna hører på osv. Du har et valg også at du kan tenke mindre på deg selv og mer på barna og barna tar absolutt ingen skade av det. Det skal mer til som dårlig oppdragelse og psykiske lidelser til før barnet virkelig skades av det.

Sukk, det er da ingen som snakker om lovlig i form av juridisk lovlig...

Nei, det er ikke alltid til barnas beste at foreldrene skilles, men det er slett ikke alltid til barnas beste at foreldrene holder sammen heller når ekteskapet ikke er godt.

Det er mye større sjans for at man er en god aleneforelder enn at man er en god forelder når man er ulykkelig og har det vondt.

[Gjest]

Sukk, det er da ingen som snakker om lovlig i form av juridisk lovlig...

Nei, det er ikke alltid til barnas beste at foreldrene skilles, men det er slett ikke alltid til barnas beste at foreldrene holder sammen heller når ekteskapet ikke er godt.

Det er mye større sjans for at man er en god aleneforelder enn at man er en god forelder når man er ulykkelig og har det vondt.

Jeg støtter mennekser som vil skille seg når de har grunn for å ha det vondt i forholdet. Men når de sutrer over manglende følelser og ønsker å sjekke opp andr emenn fordi gubben er blitt for kjedelig så greier jeg ikke syns synd på de. Beklager.

[Mandolaika]

Jeg støtter mennekser som vil skille seg når de har grunn for å ha det vondt i forholdet. Men når de sutrer over manglende følelser og ønsker å sjekke opp andr emenn fordi gubben er blitt for kjedelig så greier jeg ikke syns synd på de. Beklager.

''Men når de sutrer over manglende følelser og ønsker å sjekke opp andr emenn fordi gubben er blitt for kjedelig så greier jeg ikke syns synd på de.''

Det er neppe noen som skiller seg KUN av denne grunnen.

[Gjest togli]

*knise*

You go girl!

Tror det er best å ikke kommentere det

[Dark-Angel 82]

Tror det er best å ikke kommentere det

[Gjest satsnede]

Sukk, det er da ingen som snakker om lovlig i form av juridisk lovlig...

Nei, det er ikke alltid til barnas beste at foreldrene skilles, men det er slett ikke alltid til barnas beste at foreldrene holder sammen heller når ekteskapet ikke er godt.

Det er mye større sjans for at man er en god aleneforelder enn at man er en god forelder når man er ulykkelig og har det vondt.

Pobelemet er at mange forventer at parteneren nærmest skal være perfekt for de hele livet. Er han/hun ikke det så mener de at de har god grunn for å skile seg selv om det egentlig er problemer en burde tåle. De høye kravene til partneren og de utrolig svakhetene for å tåle den andres feil bør en kanskje tenke litt over å gjøre noe med. Det betry selvsagt ikke at en skal tåle hva som helst og visse krav om hva som er akseptabelt i forholdet og ikke bør alle ha. Det bør også snakke om før en velger å satse på hverandre og få barn sammen synes jeg.

Får man barn så bør en prioritere barnet før seg selv. Hvis ikke bør en kanskje heller ikke få barn.

[laban]

Pobelemet er at mange forventer at parteneren nærmest skal være perfekt for de hele livet. Er han/hun ikke det så mener de at de har god grunn for å skile seg selv om det egentlig er problemer en burde tåle. De høye kravene til partneren og de utrolig svakhetene for å tåle den andres feil bør en kanskje tenke litt over å gjøre noe med. Det betry selvsagt ikke at en skal tåle hva som helst og visse krav om hva som er akseptabelt i forholdet og ikke bør alle ha. Det bør også snakke om før en velger å satse på hverandre og få barn sammen synes jeg.

Får man barn så bør en prioritere barnet før seg selv. Hvis ikke bør en kanskje heller ikke få barn.

''Det bør man også snakke om før en velger å satse på hverandre og få barn sammen synes jeg. Får man barn så bør en prioritere barnet før seg selv. ''

Det er mange som har teoriene, idealene og hensikten i orden før de får barn. Det er ikke gitt at alle som fint klarer å snakke med partneren om hvor fint alt skal bli, er innstilt på å "prioritere familien" likevel, når hverdagen er der med gjeld, skittentøy, bleier og barn som er våkne halve natten.

[illuminatum]

Fordi de kanskje ikke synes det er så stas og se på faren mekke eller noe sånt. Og fordi at fredag-og lørdagskvelden gjerne jo er kveldene for litt ekstra familiehygge. Kanskje??

Så familiehygge er å sitte å se sammen på den samme TV'en?

[Gjest sjøstjerna]

''Går det ann å ta en prat og lage en "aktivitets-kalender" til hverandre? En måneds kalender, hvor hver av parter plasserer en lapp pr uke på kalenderen. På lappen skal det stå forslag til aktivitet. Enten for kjæreste-paret- eller for familien. Dette vil gi to aktiviteter pr uke....''

Helt ærlig: Tror du virkelig noe slikt vil fungere på et menneske som ikke eier tiltak? Som i utgangspunktet ikke orker finne på noe?

Det må være i forbindelse med "kniven på strupen". At kona/mannen sier at nå MÅ vi gjøre noe for forhold- om vi ønsker fortsette forholdet.

Jeg har venner som har gjort dette med hell. Jeg kunne vært fristet til å foreslå det i eget forhold- for å styrke kjæresteforholdet- som investering mht helst livslangt forhold.

[Mammantil3]

Det må være i forbindelse med "kniven på strupen". At kona/mannen sier at nå MÅ vi gjøre noe for forhold- om vi ønsker fortsette forholdet.

Jeg har venner som har gjort dette med hell. Jeg kunne vært fristet til å foreslå det i eget forhold- for å styrke kjæresteforholdet- som investering mht helst livslangt forhold.

Ja, jeg tror nok det virker som botsøvelse, en engangsøvelse når kniven snitter strupehodet, men på sikt har jeg ikke noe tro på slike ultimatum.