A og B mennesker

[Gjest bitte litt frustrert...]

Jeg er et typisk A menneske, min kjære er et skikkel B. Hvor lenge skal han sove hver lørdag og søndag? Hva mener dere er greit, vanlig, lurt å si til hverandre, gjøre. Hva slags kompromiss skal vi enes om?

[meg__123!]

Tror ikke man kan få et B menneske til å bli et A menneske.

Men man kan vel føye seg innimellom, hvertfall om man har planer.

[Gjest segunda]

Jeg var gift med et typisk A menneske og det var et mareritt. Han kunne aldri forstå at jeg trengte å sove lenge i helgene for å hvile, og kom gang på gang til å få meg ut av senga i alle år som vi var gift (over tyve år). Han kom for å spørre om elementære ting som om hva hun skulle gjøre av klærne som bare skulle legges inn i skapet osv., og det når jeg var syk og trengte å sove.

Han hadde aldri noen forståelse for at jeg ikke var som han. Alle som ikke sto opp om morgenen var late osv. Jeg sto som regel opp hvis det var noe vi skulle, og hvis familien trengte meg. Han kunne bare overhodet ikke unne meg å sove lenge innimellom, og aldri satt han oppe om kvelden sammen med meg selvom jeg ønsket det i alle årene.

A mennesker er ikke hevet over oss B mennesker. Vi er bare forskjellige.

[Gjest ellers]

Du sover og er våken i forhold til dine behov i form av å være A og du lar han gjøre det samme som B-menneske.

[Kolesjanka]

Spør ham om hva som er viktig for ham. Det kan f.eks. være å få sove ut i helgene (han må kanskje mye tidligere opp på ukedagene enn hans indre klokke tilsier), eller å få være oppe lenge når han ikke må tidlig opp. Kanskje ønsker han at du er våken sent sammen med ham noen kvelder.

Fortell ham hva som er viktig for deg. F.eks. at han en gang i blant står opp tidlig, eller legger seg tidlig sammen med deg.

Legg en plan sammen for når du skal få det slik du ønsker og vice versa. Det kan f.eks. være lettere å stå opp tidlig om man er forberedt på det på forhånd.

Pass sammen på at det blir balanse slik at begge føler at dere gir og får omtrent like mye.

[Dorthe]

Til han våkner selvfølgelig. Jeg blir kjempesur dersom noen vekker meg før klokka 11 i helga.

[Dorthe]

Du sover og er våken i forhold til dine behov i form av å være A og du lar han gjøre det samme som B-menneske.

Det var jammen et bra svar. Hvorfor tror A-mennesker at de er hevet over B-mennesker. Jeg sover gjerne fra 3-11 og det passer meg utmerket.

[Gjest luftslott]

Min samboer jobber skift, noe som gjør at han hver 3.uka må legge seg tidlig og stå opp grisetidlig. Jeg står opp med ham, men legger meg igjen når han har dratt. Dermed er jeg ikke like trøtt som ham når det blir leggetid. Men vi legger oss likevel samtidig, så vi ikke mister nærheten og kosen når vi legger oss. Jeg ligger ofte lenge(dvs en time +) og spiller spill på ipod'en før jeg sovner, men ville savnet ham om jeg bare satt oppe. Jeg syns det gjør noe med intimiteten oss imellom, at vi kan ligge inntil hverandre og småsnakke og at jeg kan holde rundt ham når han sovner. Han syns det er vanskelig å sovne uten meg.

Men det er kanskje lettere for oss siden vi i utgangspunktet er B-mennesker begge to, og dermed har noenlunde samme rytme...

[Gjest togli]

Jeg er A-menneske, men nyyyyter helgemorgenene i senga med laptopen på fanget....så det blir sjelden frokost før klokka 11.00

Kanskje det er mulig å tenke litt sånn for dere også?

[Gjest ellers]

Det var jammen et bra svar. Hvorfor tror A-mennesker at de er hevet over B-mennesker. Jeg sover gjerne fra 3-11 og det passer meg utmerket.

Jeg tror ikke de føler seg hevet over oss, men de mangler helt klart forståelse for at b-mennesker fra man-fred nesten hele livet faktisk tilpasser seg noe som er perfekt for dem og en plage for oss I mangel av forståelse for at behovet for å kunne være seg selv i hvertfall i helgene, vil de at vi også da skal tilpasse oss det som passer dem perfekt.

[Gjest Shira :o)]

Jeg er B, han er A. I ukedagene legger vi oss sånn ca samtidig, kommer av når vi skal opp, hverdagen krever jo sitt.

Helgene står han opp når han vil, jeg står opp når jeg vil, vi legger oss når vi vil. Ellers hadde det jo bare blitt frustrasjon, spesielt fra min side, jeg ønsker så sterkt å sove. (sover ikke til 14 da, men kan glatt ligge til både 11 og 12).

[Gjest Elextra]

Jeg skjønner deg godt. Jeg spretter ikke opp kl 8 i helgene, men tror ikke jeg kunne leve med en som liker å sove store deler av dagen. For meg er det viktig å få noe ut av dagen i helgene, og kanskje særlig om vinteren, når jeg kronisk har manko på dagslys, og en heller ikke bare kan sette seg på verandaen mens man "venter" på selskap til evt. tur.

Så helt enig i at dere bør finne gode kompromisser, derunder selvfølgelig også at han får sove så lenge han vil i mellom, når dere ikke har noen planer.

[Lillemus]

Jeg skjønner deg godt. Jeg spretter ikke opp kl 8 i helgene, men tror ikke jeg kunne leve med en som liker å sove store deler av dagen. For meg er det viktig å få noe ut av dagen i helgene, og kanskje særlig om vinteren, når jeg kronisk har manko på dagslys, og en heller ikke bare kan sette seg på verandaen mens man "venter" på selskap til evt. tur.

Så helt enig i at dere bør finne gode kompromisser, derunder selvfølgelig også at han får sove så lenge han vil i mellom, når dere ikke har noen planer.

'' Jeg spretter ikke opp kl 8 i helgene, men tror ikke jeg kunne leve med en som liker å sove store deler av dagen.''

Samme her. ) Selv om kjæresten faktisk våkner i tidligste laget for meg innimellom... Ikke alltid jeg setter like stor pris på at han slår på radioen på soverommet kl. 6:30 lørdag morgen fordi han ikke får sove lenger!

[Axcia]

'' Jeg spretter ikke opp kl 8 i helgene, men tror ikke jeg kunne leve med en som liker å sove store deler av dagen.''

Samme her. ) Selv om kjæresten faktisk våkner i tidligste laget for meg innimellom... Ikke alltid jeg setter like stor pris på at han slår på radioen på soverommet kl. 6:30 lørdag morgen fordi han ikke får sove lenger!

Hvis han skal høre radio før hanen driter, må han da skjønne at han ikke skal gjøre det på soverommet?!?

Jeg hadde blitt møkkasur om det hadde skjedd hos oss.

[Lillemus]

Hvis han skal høre radio før hanen driter, må han da skjønne at han ikke skal gjøre det på soverommet?!?

Jeg hadde blitt møkkasur om det hadde skjedd hos oss.

*hehe* Jeg våkner om han prøver å stå opp uansett, samme hvor tungt jeg sover så våkner jeg om han reiser seg fra sengen, så det spiller egentlig ingen rolle. )

En lørdag her hadde han ligget musestille en time til jeg våknet av meg selv kl. 8:30 for jeg hadde sagt kvelden før at jeg var så trøtt etter å ha sovet dårlig et par netter så han ville la meg sove til jeg våknet av meg selv. )

[Axcia]

*hehe* Jeg våkner om han prøver å stå opp uansett, samme hvor tungt jeg sover så våkner jeg om han reiser seg fra sengen, så det spiller egentlig ingen rolle. )

En lørdag her hadde han ligget musestille en time til jeg våknet av meg selv kl. 8:30 for jeg hadde sagt kvelden før at jeg var så trøtt etter å ha sovet dårlig et par netter så han ville la meg sove til jeg våknet av meg selv. )

Jeg sover glatt videre, så kan han vekke meg når han har vaska gulv, bretta klær og laga frokost :-D

[-ssi]

Jeg står opp mellom 7.30 og 8.30 i helgene og lar gubben få sove så lenge han vil hvis vi ikke skal noe spesielt. Vil heller ha et mannfolk som er uthvilt og opplagt enn en drittsur og trøtt gubbe. Jeg lager meg frokost, setter på en klesvask, rydder litt, går kanskje en liten morgentur med bikkjedyret før gubben står opp. Jeg lister meg ikke rundt i huset, men begynner heller ikke å støvsuge rett utenfor soverommet.

[mah-jong]

Jeg syntes dette var vanskelig i min tid som samboer med en B-person.. Jeg prøvde lenge å følge hans døgnrytme, men når jeg hadde dratt meg til både 9 og 10 var jeg jo bare lei og ukomfortabel, mens han sov videre.. Det var jo bare usosialt og kjedelig.. Det endte med at jeg stod opp i helgene og gikk tur i skogen eller traff venner over kaffe - og kom hjem til en mann som holdt på å krype ut av senga rundt 12-14-tida. Jeg hadde allerede hatt en fin og givende formiddag - men denne kvalitetstiden ble altså tilbragt alene eller med andre enn ham. Om kvelden satt han med PC-en til langt på natt, mens jeg la meg i 23-tida. Aldri tid sammen i senga der man kunne pludre og prate og holde rundt hverandre. Vi gled rett og slett fra hverandre, og spør du meg så var den store forskjellen i døgnrytme medvirkende til dette.

Så for at dette skal fungere: dere må respektere hverandres forskjellige oppfattelse av hva som er god utnyttelse av en lørdags formiddag. Men dere må av og til kompromisse! Etter min mening kjempeviktig: dere må av og til ligge sammen og bare holde rundt hverandre og døse og prate og være SAMMEN om innsovning eller oppvåkning. Min eneste måte å oppleve dette på var at jeg kom hjem fra mine tokter i 11-12-tida på formiddagen , og la meg tilbake i senga med ham. :-) Men han la seg ALDRI sammen med meg, om så for å stå opp igjen og surfe videre når jeg hadde sovnet..

[meg__123!]

*hehe* Jeg våkner om han prøver å stå opp uansett, samme hvor tungt jeg sover så våkner jeg om han reiser seg fra sengen, så det spiller egentlig ingen rolle. )

En lørdag her hadde han ligget musestille en time til jeg våknet av meg selv kl. 8:30 for jeg hadde sagt kvelden før at jeg var så trøtt etter å ha sovet dårlig et par netter så han ville la meg sove til jeg våknet av meg selv. )

For en pus

[tonie]

'' Jeg spretter ikke opp kl 8 i helgene, men tror ikke jeg kunne leve med en som liker å sove store deler av dagen.''

Samme her. ) Selv om kjæresten faktisk våkner i tidligste laget for meg innimellom... Ikke alltid jeg setter like stor pris på at han slår på radioen på soverommet kl. 6:30 lørdag morgen fordi han ikke får sove lenger!

Det er ganske slemt gjort, synes jeg. Er han så våken kan han vel bare stå opp og høre på radio et annet sted? Du er jammen grei hvis du godtar det der.